For bare noen få timer siden lanserte Google sin nyeste tjeneste, Google Blog Search, en egen søkemotor for å finne blogger. Google lover at alle blogger skal være tilgjengelig fra deres Blog Search, og ikke bare de som bruker Googles egen blogg-tjeneste, Blogger. For at din blogg skal bli indeksert av Google Blog Search trenger du bare å pulisere en RSS- eller Atom-feed, og pinge en ping-tjeneste, for eksempel via Ping-o-Matic.

Med Blog Search innfører Google fire nye søkeparametere for å hjelpe deg å lettere finne det du leter etter, og i tillegg er dette den første søkemotoren fra Google som har den lenge etterlengtede muligheten til å abonnere på søkeresultater via feeds.

Jeg har ikke hatt tid til å teste ut Blog Search skikklig enda, men jeg har tatt en kjapp søk etter mitt eget navn. Resultatet var ikke veldig lovende. Riktig nok fant den mange av mine poster, men alle resultatene på første side, utenom ett, var fra juli. Men da jeg forsøkte å søke etter navnet på mitt nyeste innlegg som jeg har pinget, så dukket det opp.

En annen merkelig ting var at første gang jeg søkte etter navnet mitt ble det øverst på siden listet opp tre blogger med "børge" i navnet sitt, inkludert min, men da jeg noe senere søkte etter det samme var det bare én blogg på lista.

Det vil bli spennende å følge utviklingen til denne nye blogg-søke-tjenesten og se om den etterhvert kan bli en verdig konkurrent til Technorati.

Skrevet av Børge

Aller siste runde av bloggbloggs valgekstra er på vingene. Her spør vi om bloggingen har forandret valgkampopplevelsen, om forventninger er innfridd, hvem som er vinnere og tapere, og ikke minst så kommer vårt velduftende og velinformerte panel med noen siste råd på veien til valglokalet. Etter dette er det ihvertfall ingen grunn til å ikke gjøre seg opp en mening om hvem man skal stemme på.

Disse er med:

Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

Jeg vil anta at dette, for de fleste av dere ihvertfall, har vært den første valgkampen dere har vært igjennom som bloggere. Har det påvirket eller forandret måten dere har opplevd valgkampen på? I såfall, på hvilken måte?

Øyvind: Ikke i noen særlig grad. Jeg har selvsagt lest litt blogger i valgkampen også, og det gjorde jeg i mindre grad ved forrige valg. Da leste jeg til gjengjeld en god del i leserbrevspalter. Som regel er forskjellen mellom de to ikke så stor, tross i alskens RSS-feeds og kommentarfelt. 

Pleym: Blogger er alternative nyhetskilder – og kilder for annerledes vinklinker enn de tabloide media som jager i flokk. Noe mer fordummende enn norsk presse er det vanskelig å tenke seg – selv om de skryter av å være kritiske til makten. Med mindre valget gir store overraskelser tyder likevel mye på at det er tradisjonelle mediekanaler (og internett må nå regnes som tradisjonelt) som fortsatt avgjør valget. Lokale variasjoner kan forekomme – men dog.

Brigt Dale: Jeg har sett mindre tv under denne valgkampen enn noen annen, og er svært fornøyd med det. Jeg vet at det er slik at de fleste og viktigste debattene tas på tv, men jeg er også overbevist om at tv-underholdningsaspektet ved valgkamp er med på å fjerne fokus fra sakene.

Både valgkampen og bloggbloggs valgekstra går mot slutten nå. Her er nest siste runde, hvor panelet er rørende enige i sitt forsvar for ytringsfriheten, samt at de snakker litt om velferdsstaten og hvordan den vil se ut etter fire nye år med borgerlig styre. Vi kjører i gang:

Disse er med:

Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

I desember 2002 vedtok landets øverste dommere - i plenum - at det ikke er i strid med Straffelovens paragraf 135a å hevde at «innvandrere hver dag raner, voldtar og dreper nordmenn» og at «vårt land og vårt folk hver dag blir plyndret og ødelagt av jødene».

Slapp av folkens, vi er ferdig med innvandringsspørsmålene, dette handler om ytringsfrihet. Denne beslutningen av høyesterett vakte en god del debatt, og de mosaiske trossamfunnene i Oslo og Trondheim, samt Antirasistisk senter tok saken videre til FNs antirasismekomite, hvor de hevdet at avgjørelsen er i strid med deninternasjonale konvensjonen mot rasediskriminering.

FN var enige, og har bedt Norge sørge for at slike ytringer som dette ikke lenger skal vernes av ytringsfriheten i Norges lovverk. Hvem er det som har rett her? Er det vår høyesterett, eller er det FNs antirasismekomite? Bør vi gjøre som FN sier?

VamPus: *grøss* Slike uttalelser gir VamPus vondt i magen. Umiddelbar reaksjon er å forby dem, men på en annen side; VamPus er en sterk tilhenger av ytringsfrihet nettopp fordi det gir oss en mulighet til å bekjempe denne type holdninger. De forsvinner jo ikke bare fordi vi forbyr folk å si det offentlig. Vern om ytringsfriheten, ikke FN!

Knut Stian: Nei, jeg synes ikke at vi bør gjøre som FN sier. Ytringsfriheten er en så fundametal og vel innarbeidet rett i vårt lille demokrati her i nord at vi ikke bør bøye oss for litt småfurtne trossamfunn. Disse trossamfunnene predikerer jo omtrent hva det skal være fra sine prekestoler, men tåler altså ikke kritikk (velbegrunnet eller ei).

Det gjelder forøvrig også Antirasistisk senter, som gjør en meget god innsats mot rasisme her i landet. Men om man skal begynne å lovregulere hva som er lov av ytringer og påstander (uansett hvor gale eller riktige de måtte være) så slår det bare tilbake på dem selv og kan være med på faktisk å skape mer rasisme enn det var ment å forhindre.

October: Vi bør gjøre som høyesterett sier. Vi skal ofte høre på FN, men et sterkt vern for menneskerettigheten "ytringsfrihet", skal vi ikke kompromisse på. Det er ille nok med de begrensningene rasismeparagrafen gir. Det skal mye til før jeg forsvarer et forbud mot ytringer som rettet seg mot grupper, og ikke enkeltpersoner. Både fordi ytringsfriheten er en sterk verdi for meg, og fordi meninger man er uenig i bør bli, og er best, bekjempet i det offentlige rom. Jeg tror antirasistene, og innvandrerne, skyter sin kamp for baugen, ved å angripe ytringsfriheten.

norvegia: Vel, for det første snakker vi her om to ytterst udemokratiske organer: Hverken høyesterett eller FN-komiteen står med føttene plantet i noe mandat fra folket. Det er med andre ord ingen grunn til å lytte for mye til noen av dem.

I England kan nå justisministeren personlig — i egen høye person — utvise deg fra landet dersom du ytrer deg kritisk til England eller Vesten. Det blir omtrent som å få grisebank for å heie på feil lag under en cupfinale. Staten er altså blitt en bande voldelige fotballpøbler.

Folk må få si hva de vil. Så kan de aller lureste få velge hvem de vil lytte til, mens resten roper på politi og mamma.

Brigt Dale: Spørsmålet om ytringsfrihet kontra diskriminerende og/ eller støtende ytringer er komplisert, og dreier seg ikke om svart/ hvitt-tolkninger av lovverk som stort sett alltid fremstår som stivbeinte i denne sammenhengen. I den grad Shabana føler behov for å vise rumpa på scenen, er det muligens noe vi bør akseptere (men ikke nødvendigvis like). Når hun starter stuntet med å si at hun nå skal gjøre noe det blir bråk av i det pakistanske miljøet, så er hun ute etter å provosere, og vet at det vil virke støtende. Men bør hun av den grunn nektes å ytre seg? Venstreeliten synes å mene det.

En tilsvarende situasjon - men en der venstreeliten i større grad støttet kunstneren - dukket opp for et par år siden i Sverige, der en kunstner opplevde at hans kunstverk ble forsøkt ødelagt og deretter krevd fjernet av den israelske ambassadøren. Årsaken var at kunstverket sammenlignet den israelske behandlingen av palestinerne med den tyske behandlingen av jøder under 2. verdenskrig. Kontroversielt på et helt annet nivå en Shabanas rumpe, men de fleste var enige i at ambassadøren hadde gått altfor langt i å kreve kunstnerens stillhet i denne saken.

Bør vi så gjøre som FN sier når små, marginale grupper ønsker å ytre seg på en måte som de fleste ser på som latterlig, forenklet og prematur? Ikke nødvendigvis, selv om det selvfølgelig må gås opp grenser her. En forsker påpekte herom dagen (i db.no's artikkel om innvandringsfientlighet i bloggosfæren) at høyreekstremistiske miljø som forties ofte vokser seg både større og farligere enn dem som må vise sitt sanne ansikt utad. Da kan de avkles og avkreves logiske resonnementer. Slik kan svineriet bekjempes.

For andre gang har Deutsche Welle gått i gang med å kåre verdens beste blogger. I motsetning til andre prisutdelinger er denne virkelig internasjonal. Fjorårets resultat viste bredden i den verdensomspennende bloggosfæren.

Skrevet av Tor Andre

Kristelig Folkeparti har gjort en god valgkamp så langt, ihvertfall hvis man skal tro på meningsmålingene. Er det "verdian" som gjør susen igjen? Hvis KrF holder  koken helt inn og Venstre kommer seg over sperregrensen kan det ende med fire nye år for Bondevik og co, men Bondevik er jo faktisk ikke på valg i år. Er det helt greit? Vårt panel greier ut.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)

For noen år siden hadde komikere og kommentatorer det mye morsomt med Kristelig Folkeparti, Bondeviks "verdian" og den famøse verdikommisjonen. I år ser vi imidlertid at det er flere partier, og kanskje da særlig SV, som forsøker å ta opp kampen med KrF i såkalte verdispørsmål. Uten særlig hell ser det ut til, for KrF ser ut til å ha gjort en god valgkamp. Høybråtens mål om 10% oppslutning er plutselig innen rekkevidde, etter at partiet i noen  meningsmålinger var nede og luktet på sperregrensen for ikke så mange månedene siden. Hva er årsaken til dette comebacket? Har all fokuseringen på Høybråten som intolerant mørkemann gitt en slags boomerangeffekt? Er KrF det partiet med størst troverdighet i verdispørsmål?

Pleym: Liberaleren er som liberalister flest tilhenger av verdiliberale standpunkter; bort med statskirken, kristen formålsparagraf, ekteskapets særstilling, sensur, pornosladd osv osv. KrF har troverdighet på illiberale verdistandpunkter. Det kan knapt kalles troverdighet. Som jeg skrev på Liberaleren for en stund siden, er det tvilsomt om vi i valgkampen får se oppslaget ”Hard kamp om hedningene”. Det foregår en voldsom mobilisering i kristne menigheter, til fordel for KrF og FrP. På den verdiliberale siden prøver SV å frata Venstre og deler av Høyre troverdighet på liberale verdier. Snakk om å skyte seg selv i foten!

En valgkamp uten fokus på skole og utdanning er vel nesten utenkelig? Vi slipper nok ikke unna temaet her på bloggblogg heller. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre, og er debatten om friskolene bare en avsporing? Panelet har svar.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Så til Skole/Utdanning. Dette er jo den evig tilbakevendende valgkampsak hvor alle er enige om at norsk skole burde være best i verden, og at det for en stor del er alle de andre partienes skyld at den ikke en gang er best i skandinavia. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre?




October: Jeg kan ikke se hvorfor akkurat kristne privatskoler er noe bedre enn andre privatskoler. En skole med et spesielt tilbud som det offentlige ikke har er da like mye fornuftig, eller ikke, om den er kristen eller ikke. Det er noe hyklerisk over at en privat kristen idrettskole er helt greit, mens en privat idrettskole er forferdelig og ødeleggende. Friskoleloven har også strammet inn regelverket på dette med å drive med overskudd, innhold, siling av elever og at det ikke skal gå ut over det offentlige tilbudet. Siden man ikke må være kristen for å drive privatskoler, så åpner det for flere privatskoler. Men egentlig innenfor strengere rammer. De private skolene er et nyttig supplement.

Øyvind: Det kan diskuteres om Sverige er ferdig med denne debatten, men la gå. Hadde det ikke vært for friskoleloven hadde neppe så radikale løsninger som skolen jeg nevnte ovenfor vært en realitet. Loven har vært en måte å rive bort litt av åreforkalkningen i hvordan man tenker om skole i dette landet, og regjeringen fortjener litt av æren for det.

Brigt: Jeg tror politikerne gjør klokt i å fokusere på hvordan de kan gjøre enhetsskolen bedre og mer tilgjengelig for folk. Rundt byen der jeg bor har man sett flere eksempler på at privatskoler med alternativ pedagogikk eller religiøst fundament har dukket opp; ikke fordi det har vært etterspurt, men fordi grende- eller lokalskolen er lagt ned. De nye skolene etableres i enhetsskolens gamle lokaler, og blir som oftest lite tilfredsstillende kopier av det som engang var. Så skal man selvfølgelig monitorere og påse at disse skolene faktisk følger det lovverket de erhjemlet under; å avvise å lære bort evolusjonistisk teori på grunn av religiøs overbevisning burde umidellbart diskvalifisere.

Andreas: Friskoler (eller privatskoler), er i høyestegrad et relevant spørsmål i den norske skoledebatten Privatskoler vil gjøre at de rikeste foreldrene kan kjøpe barna sine ut av den offentlige skolen gi de en bedre utdanning slik at de igjen får de best betalte jobbene, mens barna til fattige foreldre får dårligere utdanning. Som igjen gjør at de får dårligere jobber. Privateskoler med høy foreldrebetaling vil ha vesentlig bedre økonomi slik at de kan ansette de beste lærerene og kjøpe det beste utstyret, slik blir undervisningen der bedre.

Morten: Venstrepartiene ønsker å beholde kontrollen over hva slags mennesker skoleverket former. De ønsker nyttige samfunnsborgere indoktrinert med de samme verdier de selv holder høyest (som toleranse, multikulturalisme og åpenhet). Å lese ”Si ;D”-spalten i Aftenposten er en studie i den politiske korrektheten ungdom oppdras i. Et sunt samfunn trenger gode kår for friskoler. Jeg er derimot skeptisk til at friskoler skal få tjene penger.

Vam Pus: Forhåpentligvis ER dette døden for enhetsskolen, og det kom ikke en dag for tidlig! Friskolene er kanskje et sidespor, men et nødvendig skritt på veien for å få opp alternativer. Selvsagt burde også eierne få ta ut utbytte fra skoledriften. VamPus håper Høyre her lider av et midlertidig ideologisk kollaps, og at de tar til vettet snart.

Øyvind: Samtidig er friskolene et blindspor i debatten, skoler er noe samfunnet som helhet burde være engasjert i å drive. I motsetning til likhetsskolen er enhetsskolen ingen dårlig ide, og det hadde vært fantastisk om offentlig skole kunne forandre til en skole der det sosiale ble viktigere, en demokratisk skole, en skole der barn selv kunne velge mer hva de vil lære, og når de vil lære det. Høyre vil gi en liten dose frihet - "de flinke" skal iallfall få sjanse til å lære mer - tilsynelatende kombinert med en strengere og mer autoritær skole på andre områder. Vi trenger en langt større dose frihet enn som så for å kvitte oss med "samfunnets moralske syfilis".

October: Skoledebatten er på blindspor. Privatskoler er ett område, men vi har også dette fokuset på skolebygninger, på toaletter, svømmebasseng og skolemat. Men det er jo innholdet man burde tatt tak i.

Forrige: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs redaksjonsmedlem Raymond Kristiansen er omtalt på The World BBC. Du finner innslaget nederst på siden for programmet (Video blogger in Norway). Vi omtalte tidligere Raymonds intervju av journalisten som laget programmet.

Skrevet av Tor Andre

Vi slipper til nok en innsender med et spørsmål til panelet. Klarer politikerene og samfunnet forøvrig å finne frem til de sakene som virkelig betyr noe, eller går mesteparten av debatten med til mer eller mindre uvesentlige ting? Ikke vet jeg, men det gjør panelet.

De som er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Et annet innspill jeg har fått formulerer følgende spørsmål: Klarer samfunnet å identifisere dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Klarer samfunnet å gjøre noe med dagens største og viktigste problemer og utfordringer? og Hvordan kan samfunnet finne  frem til dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Innsender mener at en reklame og mediestyrt offentlighet ikke klarer disse oppgavene i dag. Hva mener panelet? Hva er vår tids største og viktigste utfordringer?

Vam Pus: Litt forvirret her. Hva er spørsmålet? JA, samfunnet klarer å identifisere problemstillinger, JA, samfunnet kan og vil håndtere dem dersom man ikke legger store begrensninger på innovasjon og utvikling. Hva menes med en reklame og mediestyrt offentlighet? Fordi vi har aktører som selger varer og tjenester i markedet så klarer ikke enkeltmennesker å reflektere over tingenes tilstand? Sosialistisk vås. Vår tids største utfordringer lokalt er grensegangen mellom individ og stat – en utfordring som man i liten grad klarer å adressere i et land som har gjort sine borgere avhengig av statlige overføringer. Utlendinger sjokkeres ofte av hvor villige nordmenn er til å ofre frihet for den falske tryggheten staten gir. Globalt er utfordringen helt klart å utbre demokrati og frihet – en forutsetning for å redusere fattigdom, adressere miljøproblemer og bekjempe sykdom. VamPus er fremtidsoptimist – det er mindre krig, sult og nød i verden i dag enn det var for 100 år siden – og utviklingen går raskere enn noen gang.

Brigt: En åpenbar utfordring er hvordan man kan fortsette å la Shabana vise rumpa (eller gjøre andre, smakløse, meningsløse, provokative stunts) uten å støte noen.

October: En mediestyrt offentlighet vil fokusere på det som jo har blitt kalt "den velfødde middelklassen" sine problem. I media skal man ha konfliktvinklinger mer enn å finne samarbeid og kompromisser. I media får spesielle, litt rare, saker større oppmerksomhet enn grunnleggende viktige saker. I media favoriseres de som har store grupper bak seg, som roper høyest og gir flest lesere, mens de som faller utenfor i samfunnet også ofte faller utenfor mediebildet. Media er en dårlig forvalter at sin fjerde statsmakt. Men det er jo på sin side leserenes skyld i stor grad også.

Øyvind: Uten å ha sett svaret til Norvegia, tipper jeg det handler om hvor slemme USA er. Andre vil snakke om innvandring eller om økonomisk politikk. Men den viktigste utfordringen er som den alltid har vært, politikk handler om å skape et samfunn som gir flest mulig mennesker mest mulig lykke.

Drusilla: Jeg tenker at den største utfordringen vi står overfor er å bli en skikkelig kraftfull og ansvarlig nasjon som ligger langt fremme innenfor kunnskap. Samtidig som vi legger forholdene til rette for, og noen ganger hjelper til med, at den enkelte mobiliserer det hun har av styrke, engasjement og kreativitet. Politikerne kan ikke skape dette samfunnet for oss, selv om de later som det. De kan gjøre sitt innenfor de rammene de opererer under, og de må gjerne inspirere oss til handling. Men det er vi  som må  delta i samfunnsutviklingen og kjempe for det vi tror på. Vekk med stakkarsliggjøring, sutring, grådighet og cellulittkrem!


Andreas: Vår tids største utfordring er kapitalismen, som fungerer slik at man bare skal gjøre det som lønner seg. Når kapitalister brenner matvarelagre sammtidig som folk dør av sult. Og sammtidig så sulter folk seg for å bli så slanke at de passer inni reklameindustriens fotomanipulerte skjønnhetsideal. Kapitalismen gjør at man bygger forrurensende gasskraftverk sammtidig og smelter nordpolen istedefor miljøvennlige kraftverk. Og det er kapitalister som tjener seg rik på at verdens tre største handelsobjekter er våpen, sex/porno og narkotika. 
Og kapitalismen gjør at fordelingen av verdensressurser blir skjevere og skjevere fordelt hvor de rikeste blir rikere og de fattige fattigere.

October: Vår tids største og viktigste utfordringer er å finne ut hvordan vi skal ha det fremover på en del svært sentrale områder. Hvordan skal vi fortsette velferdssamfunnet der de generelle universalordningene eser ut enormt kostnadsmessig, mens noen faller utenfor. Hvordan skal vi håndtere miljøproblematikken, skal vi håpe den går over av seg selv? Og vi står midt i et kryssningspunkt innenfor næringsutviklingen - hvor vi trenger nye strategier for å møte en globalisert verden.

Om det er en av våre største utfordringer kan nok diskuteres, men man kommer ikke unna skole og utdanning i noen valgkamp. Ei heller her i bloggbloggs valgekstra. Heng med videre!

Forrige: Hvor går skillelinjene?

Neste: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valg-ekstra ruller inn i sin nest siste uke. Har du ikke bestemt deg for hva du skal stemme ennå? La deg veilede av vårt velinformerte og velformulerte panel av kjente og ukjente bloggere. Denne ukas første spørsmål er inspirert av et svar Drusilla leverte tidligere i diskusjonen, og er innsendt fra en av våre lesere. Her handler det om skillelinjer i dagens politikk.

De som snakker denne gangen er:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

En av våre lesere har tatt utgangspunkt i ett av Drusillas tidligere svar på spørsmålet om hvorfor innvandrere, og særlig unge innvandrere, ikke stemmer. Hun sa: "Generelt er det vel et problem at unge ikke stemmer. Dette har kanskje noe med at skillelinjene i norsk politikk  ble satt for mange, mange år siden. De oppleves kanskje ikke som relevant for denne gruppen." Det vi da lurer på er følgende: Hvor går de store norske skillelinjene i norsk politikk? Er dette relevante skillelinjer i dag eller er det en etterlevning fra tidligere tider? Hva ville være de mest relevante skillelinjene i dag?


Forrige: Sosialisme og personangrep

Neste: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Det er ting som tyder på at Høyres politikere nå om dagen er ute av stand til å ytre så mye som en eneste liten setning uten at ordet "sosialistene" dukker opp. Dette begynner å irritere undertegnede mer og mer, og jeg spurte derfor panelet om hvor sosialistisk det rød-grønne alternativet egentlig er. Dessuten så tok vi en liten runde med emnet personangrep, siden dette har vært et meget omtalt tema i denne valgkampen. Her er sjette runde av paneldiskusjonen vår, husk at det ikke er anledning til å stemme ut den deltageren du synes er dummest. Fortell oss heller hvem du er uenig med i kommentarfeltet. Vi biter ikke.

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

- Høyre har åpenbart funnet ut at det kan være lurt å bruke ordet "sosialistene" mest mulig i sin omtale av Stoltenbergs regjeringsalternativ. Men Stoltenbergs forrige regjering var vel trygt plassert i sentrum av politikken, Senterpartiet har jo inntil nylig vært regnet som et borgerlig parti, og da står man igjen med SV, som ihvertfall har Sosialismen i navnet. Hvor sosialistisk er egentlig det
rød-grønne alternativet? Er det ikke slik at vi alle fortsatt egentlig er sosialdemokrater?

Øyvind: Hadde det bare vært så vel.

October: Nei. Det blir et tåpelig spill hvor betegnelser som sosialister og markedsliberalister, som begge passer dårlig, kastes rundt omkring for å skape billige poenger. Det nye, vel ikke helt nye rett nok, er at AP skal samarbeide til venstre for seg, med en betydelig partner. Senterpartiet er verre å bli klok på. Når man hører Haga, Arnstad og Meltveit-Kleppe, så kunne det ofte like gjerne vært ivrige SV-damer.

Bjørn Stærk: Ord som "sosialister" og "usosialt" er meningsløse i dette valget.  Å snakke om sosialister er en taktisk misforståelse, for hvor mange i Norge er det egentlig som går rundt og snerrer når de tenker på sosialisme?  Ikke så mange andre enn høyre-ideologer.  Og "usosialt" vet jeg ikke engang hva betyr, men det ser ut til å være en eufemisme for "slemt".  Norsk politikk har uansett tyngden i sentrum, og det er en god ting.

norvegia: Et rødgrønt alternativ som hverken er rødt, grønt eller alternativt, føyer seg inn i rekken av humanitære bombetokt, militærkupp for demokratiet, sikkerhetsagenter som dreper folk på T-banen og andre fantastiske Orwell-inspirerte nyskapninger som nå løper rundt i gatene som gale brunskjorter. Og selv om det ikke utgjør noe alternativ er det nok til å skremme krigskameratene til å slippe Fremskrittspartiet inn i varmen, og man kan spørre seg om det kanskje var hele hensikten? Hensikten var jo i alle fall ikke å føre en annen politikk.

Pleym: Liberalerens redaksjon er i hvert fall ikke sosialdemokrater! Stoltenbergs forrige regjering vil i likhet med Gros siste gå inn i historien som de mer lyseblå i norsk politikk. SV og et rødmalt SP er noe nytt i regjering. Disse partiene er konservative og vil bevare sosialdemokratiet mest mulig uendret. De vil skru tiden tilbake til før 1981. At Kristin Halvorsen kom ut med RV som 2.valg i Aftenpostens valgomat sier sitt om hvor rødt dette regjeringsalternativet er. Det er grunn til å frykte fortsettelsen..

Vam Pus: Stoltenberg har snudd seg betydelig mot venstre, og det hjelper ikke at eks-kommunisten Gerd-Liv Valla sitter i sentralstyret. Haga har også tatt en venstre om på vegne av Sp. Nasjonalsosialistisk Arbeiderparti er et begrep VamPus finner mer passende enn "rød grønt-alternativ", men dere kan jo selv sjekke hvilken farge man får om man blander rødt og grønt..

Knut Stian: -Hvis man hører på retorikken til Høyre er sosialistene noe av det farligste som kan skje det norske samfunnet, men det er nok en smule overdrevet for å si det sånn. Det er nok ikke sånn at SV vil innføre kommunist/sosialistisk styre og stell her til lands selv om de borgerlige skremmer med det.
Jeg tror det alternativet ikke vil skille seg så veldig fra den forrige Stoltenbergregjeringa. Selv om SV vil kjøpe tilbake alle aksjene bl.a Statoil og hindre videre privatisering vil nok Ap sette foten ned på en del av disse spørsmålene. Det blir nok en regjering i "god sosialdemokratisk ånd."

Jens Stoltenberg lokker oss med muligheten for en flertallsregjering, mens den sittende regjeringen prøver å skape utrygghet omkring hvilken utenrikspolitikk en ny regjering vil føre. Hva mener bloggbloggpanelet om disse sakene?

I panelet:
Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

Kåre Willoch har vel en gang sagt noe om at det norske politiske systemet har for mange småpartier, at det gjør det vanskelig å stable på beina en flertallsregjering, og at dette er uheldig for landets styringsdyktighet. Jens Stoltenberg bruker da også muligheten for at den rød-grønne konstellasjonen han representerer har gode muligheter til å få et flertall i stortinget som et av sine beste kort i valgkampen. At det er lettere å regjere med et flertall i stortinget er naturligvis udiskutabelt, men er det så sikkert at en flertallsregjering vil være til landets og velgernes beste? Sagt med andre ord; Er flertallsargumentet til Stoltenberg noe vi bør ta innover oss?

Brigt: Ja, fordi det vil kunne bety en mer stabil politisk konstellasjon som på sikt kanskje fører til klarere skillelinjer mellom maktkonstellasjonene. Hva gjelder flerpartisystemet, så vil fraksjoneringskaper i større partier arte seg som minst like forvirrende og uklart. Jeg heller derfor mot å se fordelen av at partiene fremstår som selvsstendige organisasjoner som stiller helt frem til valget, og som ikke forties eller presses til absoluttt lydighet til en flertallsbestemmelse innenfor en partiorganisasjon.

Drusilla: Ja det er det. Et system der et miniparti kan få statsministerposten er verken i demokratiets eller velgernes interesser.

October: Nei. Jeg tror flertallsargumentet er meget oppskrytt om dagen. Dette har jo også tidligere statsråder sagt. Det kan illustreres med et eksempel. Ta dagens regjering, og utvid den med FrP for å få en flertallsregjering. I dag er det slik at det er tre partier som skal bli enige om felles politikk, og så må de ut å kompromisse. Der kan de velge mellom flere partier for å få flertall. De har brukt SV i for eksempel miljøpolitikken. De har brukt AP i større saker hvor den ansvarlige akse fra AP til H normalt tar ansvar. Og de har samarbeidet med FrP på en rekke andre saker. Jeg tror dette er mer styringsdykting enn om de hadde tatt med FrP i regjering. Den politiske bredden ville blitt svært mye større når man tenker over det, og det er noe helt annet å stå bak en felles politikk enn å inngå det som åpenbart er kompromisser på stortinget hvor man også kan velge mellom flere partnere som står seg nærmest. Når man ser på hvordan FrP helt meldte seg ut når det gjaldt den største reformen i perioden, pensjonsreformen, så er jeg overbevist om at styringsdyktigheten ville blitt betydelig mindre i flertall sammen med FrP i regjering. Rett og slett fordi man hadde blitt enig om mindre enn dagens tre partier har klart og få kompromiss med i regjering.
I regjeringsdebatten skal man jo også huske på at dette ville flyttet tyngdepunktet i betydelig grad. Og når det klages over at det er udemokratisk at et så stort parti som FrP ikke kommer med i regjering, så skal man jo huske på at i en slik flertallsregjering ville tyngdepunktet bli flyttet lengre fra sentrum i norsk politikk.
Dessuten er det jo definitive demokratiske utfordringer å hanskes med om man legger opp til å utelukke betydelige velgergrupper. Uten at jeg ser veldig store gevinster med å gjøre det.

Andreas: Nei jeg er ikke sikker på at det er til landets beste, det har heller ikke vært så mange flertalsregjeringer etter krigen heller.

Øyvind: Vi har en mindretallsregjering nå. De ser ut til å ha styringsdyktighet nok. Kanskje litt vel mye styringsdyktighet, til og med.

Knut Stian: Flertall på stortinget er selvsagt viktig, men ikke for enhver pris. Stoltenberg har et poeng når han argumenterer for en flertallsregjering, men den sittende regjeringen (og mange andre regjeringer etter krigen) har vist at landet fint kan styres av en mindretallskonstellasjon.
Jeg er litt redd for at det blir kun to reelle alternativer med tiden. At det etterhvert vil ligne på USA der man kun har to reelle valgmuligheter. Jeg mener at flere mindre partier viser litt mer av nyansene og
valgmulighetene vi har.

Bjørn Stærk: Et av demokratiets viktigste oppgaver er å hindre politikerne i å gjøre for mye.  Paradokset er at du ikke kan oppnå store endringer utenom via politikerne, så selv gode liberalere som i prinsippet er
skeptisk til politikere lar seg friste til å bli politikerdyrkere. "Jada, det er farlig med makt, men vi skal ikke gå i den fellen."  Jeg stemmer på et parti, FrP, som på noen områder er ganske radikalt og uforutsigbart, men jeg vil ikke at de eller noen andre sånn plutselig skal få all makten de drømmer om.  Det er ikke sikkert at en flertallsregjering basert på en bred koalisjon er så farlig, for der må man inngå en del kompromisser, men en regjering som ikke får til noe bekymrer meg mindre enn en som kan gjøre hva den vil.

Vam Pus: Det er mer "checks & balances" for en mindretallsregjering som ikke kan herje fritt med makta, så det vil jo komme an på hva det flertallet pønsker på. På en annen side, skal man gjennomføre reformer
må man kunne ta valg som ikke vipper en av pinnen dersom det oppstår noe ubalanse. Man bør stemme etter samvittighet, ikke det man tror kan være taktisk hvis-om-atte... Dessuten - det pleier å virke avskrekkende på nordmenn at Bush har flertallsposisjon i Kongressen..dersom det hjelper på spørsmålet.

norvegia: Hvis USA er Sovjetunionen, er Norge Litauen. Og her skal det altså avholdes «frie valg»? Joda, vi må kalle det det, alt annet blir for bedrøvelig, men vi må samtidig huske der bak et sted at Bush, da den karen var innom, spurte Bondevik om hvordan det gikk med Carl I. Hagen og budsjettforhandlingene. Bush bryr seg. Og at Litauen gang på gang «valgte» kommunismen og troskapet til den allierte Sovjetunionen.

Pleym: Stoltenbergs museumsalternativ er i hvert fall ikke noe alternativ å trakte efter, flertall eller ikke! Den nåværende regjeringen har 3 mulige flertall for sin politikk i Stortinget - med hvert av de 3 store opposisjonspartiene. Problemet er at disse 3 kan slå seg sammen mot regjeringen. Nettopp dette har vært regjeringens hodepine. Ikke siden 1961 har noe parti hatt flertall bak seg. Derfor er sentrumsregjeringer som spiller på vekslende flertall mer regelen enn unntaket. Problemet oppstår naturligvis når notorisk upålitelige partier som FrP skal være samarbeidspartner. Det har Bondevik, Solberg, Høybråten og Sponheim fått merke. Regjeringspartiene burde naturligvis hver dag frem til valget poengtere at det beste utgangspunkt for en stabil ikkesosialistisk regjering er at velgere som ikke ønsker Jens og damene stemmer på H, KrF eller Venstre. Det vil ta brodden av Jens’ kritikk mot manglende flertall på B-siden, og samtidig gi Carl I. Hagen lang nese.

Uten at vi skal verken selge skinn eller skyte bjørner riktig ennå så er det vel mye som tyder på at det blir nettopp Stoltenberg og rød-grønn regjering etter valget. Mange har forsøkt å så tvil om hva slags utenrikspolitikk vi vil få med en slik regjering, naturlig nok. Er det noen grunn til uro, eller eventuelt optimisme? Hvilke endringer, om noen, vil vi få i utenrikspolitikken med en AP/SV/SP-regjering? Trenger vi en kursendring i utenrikspolitikken?

Drusilla: Drusilla er vel svakt optimist i forhold til at vi kan få en utenriksminister som er tydeligere hva forholdet til USA gjelder. Der trenger vi etter min mening en kursendring, som i at norske soldater som jobber under USA setter kursen hjemover. Har en følelse av at mye vil være ganske personavhening alt etter som hvem som får posten i den endelige kabalen.

Vam Pus: Hvis Norge skal hive seg med på "Blame America First"-koalisjonen til Jaques Chirac og følger hans visjon om Kina som en verdig motpol til Store Satan, så kan det jo bli riktig interessant. VamPus forsøkte å oppdatere seg på SVs utenrikspolitikk og finner lite. Prinsipprogrammet deres er ikke tilgjengelig for tiden. Er det urimelig å anta at det har noe med regjeringssamarbeidet å gjøre? Det er vel mulig å flytte fra landet selv om Erik Solheim er utenriksminister...

Bjørn Stærk: Utenrikspolitikken vår betyr egentlig ganske lite for tiden.  Det ene store spørsmålet som er viktig for oss er EU, men der er heldigvis alle potensielle koalisjoner for splittet til å gjøre noe dumt.  Det er synd hvis en rød utenriksminister oppfostret på anti-amerikanisme og pasifisme skal hindre oss i å hjelpe til i steder som Afghanistan, men utover den konkrete effekten av noen hundre folk her og der har
utenrikspolitikken vår mest symbolverdi.  Det er f.eks. lite en utenriksminister kan gjøre som øker eller reduserer sannsynligheten for et terrorangrep i Norge.  Det vil riktignok være ganske flaut med en utenriksminister fra SV, men tenk så mye billig materiale vi bloggere vil få.

Knut Stian: Jeg tror ikke det er noen særlig grunn til  uro med de rød/grønnes utenrikspolitikk. Endringene vil antakelig bli minimale i forhold til dagens politikk. Selv SV har forstått at vi ikke kommer utenom NATO og Sp har tydligvis lagt EØS-striden på hylla og innsett at den avtalen er kommet for å bli og at de ikke hadde kommet i en eventuell regjering med det mål for øyet å melde Norge ut av EØS. Kanskje blir de 12 stabsoffiserene vi har i Irak kalt hjem, men Afghanistan-operasjonene tror jeg vil holde frem.

Andreas: Jeg tror ikke det vil bli så mange endringer, alle tre partiene var for bombinga av jugoslavia (1999) innvasjonen av Afghanistan (2001) og irak-krigen (2003), de var også enige i at Norge skal hjelpe til med å trene opp irakiske quislingstyrker (selv om SV etter store diskusjoner innad byttet mening). Vi trenger en endring i utenrikspolitikken, vi trenger en politikk som ikke stiller vårt "forsvar" til disposisjon for
stormakter som USA (og kansje EU i fremtiden).

Øyvind: Trenger vi en kursendring? Vel, mitt drømme-Norge er selvsagt et Norge som støtter de i verdens skoleklasse som alltid har blitt mobbet av en eller annen bølle i syvende klasse, et Norge som kjemper for omfattende miljøvernavtaler internasjonalt og et Norge som presser for en langt mer omfattende ulandsgjeldsslette enn hva som er tilfelle i dag. Men hvilken kursendring er det man venter seg? Hva var det som var så annerledes forrige gang Stoltenberg var sjef? Hvis Jon Michelet ble utenriksminister - da kunne vi kanskje begynne å snakke om kursendring. Slik det er nå hører Norge pent hjemme i Den Rike Aksen, uavhengig av om det ledende partiets logo er en rose eller en slags blå vimpel.

Brigt: Jeg tror ikke vi vil se noen dramatiske endringer i utenriks- og sikkerhetspolitikk umiddelbart. Til det er Ap's preferanser for like den nåværende regjeringens og SVs muligheter til å virkelig påvirke for små. Et SV med erfaring med å lede vil på sikt kunne påvirke de strategiske valg regjeringen tar på sikt, noe som for eksempel vil kunne ha betydning i forhold til norsk deltakelse i krigshandlinger i utlandet. Hva gjelder NATO-medlemskap og EØS-avtalen, så har SV klokelig signalisert at de ikke vil gå inn for å trekke Norge ut av disse forpliktende avtalene i løpet av neste stortingsperiode. En hvilkensomhelst annen holdning ville forkludre deres sjanser til å regjere. Jeg tror allikevel det vil bli et problem for SV kun å skulle kjempe for full  barnehagedekning og fjerning av kontaktstøtten; et SV som nisjeparti for disse forholdsvis små sakene vil ikke opparbeide seg den erfaring man bør ha for å tenke langsiktig og helhetlig styring.

October: Jeg tror ikke vi trenger en kursendring i utenrikspolitikken, og jeg tror den viktigste forskjellen vi vil kunne se med en rødgrønn regjering vil bli endring på retorikk, mer enn endring på politikk. Det er etter mitt skjønn lite å bekymre seg for i utgangspunktet. SV vil lempe seg på sikkerhetspolitikk. AP vil holde EU i bakgrunnen. Eneste som kan skape litt spenning på den fronten er dersom selve utenriksministeren kommer fra SV.

Pleym:  Mest mulig tilknytning til EU (økonomisk)har det vært bred enighet om helt siden 1972. Her blir det ingen endringer. Enigheten om NATO har vært like bred. Hvis SP og SV skulle forsøke å rote det til, har Ap alltids H og FrP i bakhånd. At det blir forskjeller, er åpenbart. Hvorfor skulle SV gå inn i regjering uten å få en hånd på rattet i det som lenge var partiets mest åpenbare eksistensberettigelse; sikkerhets- og forsvarspolitikken? At SP har gått i en bue utenom Ap og lagt seg vel til rette i SVs favn vil nok overraske partiets mer konservative velgere. Det blir nok noen endringer – men det er de harde drakampene efter en eventuell valgseier som avgjør. Erik Solheim vil ikke være noen ulykke som utenriksminister. Men fri å bevare oss for Åslaug Haga og Hallgeir ”Castro” Langeland!

norvegia: Med en «rødgrønn» regjering vil Norge støtte USA/UKs krig mot Iran, i tillegg til de tre forrige krigene som vi fortsatt vil støtte, med tropper og utstyr.
Patetiske menskene som går på limpinnen enda en gang! Og tror på krigspropagandaen om at Iran har masseødeleggelsesvåpen, akkurat som Irak liksom hadde det og kunne bombe London i løpet av 45 minutter.
Det avskyelige og motbydelige ved all partipolitikk er nettopp det vi har vært vitne til i forbindelse med det siste årets samling av opposisjonspartiene. SV som er grunnlagt på NATO-motstand syntes plutselig både Irak- og Afghanistan-krigen var grei, så lenge de norske Østfront-soldatene er under NATO-kommando, formelt sett, og ikke USAs. As if you can tell the difference. (Hei Kristin, psst, USA er sjefen i NATO.) Så det virker teit, og det føles som du bøyer deg for å hviske noe alle har forstått til den teiteste jenta i klassen, men det er selvsagt en teithet og keitethet som skal sjarmere og kamuflere det mye verre: At Norge ikke har stort mer valg og demokrati enn Det Nye-Irak eller Afghanistan.

Øyvind: En forskjell kan jeg håpe på. At vi får en statsminister som tør å kalle det krig neste gang Norge går til krig.

Neste gang på bloggbloggs valg-ekstra: Er vi alle sosialdemokrater, og Klassekampen hevder at Høyre er verst på personangrep. Er paneldeltagerene enige? Følg med følg med!

Forrige: Innvandring, kriminalitet og FrP

Neste: Sosialisme og personangrep

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs evigvarende paneldiskusjon ruller videre etter gårsdagens gode start. Vi er takknemlige for innspill og forslag til kommende spørsmål på hjortheblogg@gmail.com.

I panelet denne gangen:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Arne Borge (fra Arnes Anarki.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Halvor Sevatdal (fra Hablog)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)

Da fortsetter vi vel bare der vi slapp i går. Dagens første spørsmål lyder slik:

Alle forpostfektninger og posisosjoneringer til tross, det er en måned igjen til valget og det er nå det virkelig begynner. Hvilke saker blir de viktigste i år, og hvem er det i såfall som kommer til å profitere mest på det?

Brigt Dale: Eldreomsorg, skole, barn/oppvekst/kontantstøtte/barnehager, innvandring/kriminalitet.

Bjørn Stærk: Den viktigste saken blir spørsmålet om hvem som kan komme med de beste personangrepene uten å framstå som en drittsekk.  Der er de alle veldig flinke, så jeg tør ikke spå noe om utfallet.

Morten: Terrorhandlingene i London, og Storbritannias økende mobilisering mot terror vil nok påvirke også vår valgkamp. Spørsmål som fremmedkulturell innvandring, sanksjoner mot demokratiets fiender og statens bruk av pisk og gulrot i integrering/assimilering kan bli viktige spørsmål. I så fall profiterer nok SV og FrP, som er profilerte og polariserte i disse sakene.

norvegia: Vi må huske at terrorangrepet 11. september kom dagen etter valget i 2001, og selv om mange nå vet at dette var syntetisk terror, har ikke dette blitt kommunisert godt nok til velgerne. Mange tror derfor fortsatt at bakmennene var muslimer, derfor vil muslimspørsmålet for første gang være en viktig faktor ved
stortingsvalget i 2005. De like syntetiske G8-bombene i London i juli vil bare styrke kravet om en løsning på muslimspørsmålet. Forbryterne bak 11/9 og 7/7 går fri, mens skytset rettes mot muslimer i Vesten og sivilbefolkningen i Midtøsten.
Det vi heller ikke må glemme er at det såkalt «rødgrønne» «alternativet», som altså hverken er rødt, grønt eller alternativt, fant sammen og lanserte seg selv vel et år før høstens valg. Dette tas selvsagt som en trussel mot høyresiden, og Fremskrittspartiet bruker det «rødgrønne» initiativet for alt det er verdt for å komme med i regjeringen.
Svaret er altså at muslimspørsmålet og regjeringsspørsmålet blir viktigst for folks stemmegivning, samt at de blåbrune nok vil tjene mest på dem begge.

Øyvind: Jeg tror ikke på noen store overraskelser i denne valgkampen. Det kommer til å handle mye om de samme tingene som det har handlet om de siste årene. Det er mulig sikkerhetspolitikk kommer til å komme hakket høyere på agendaen, på grunn av terrorangrepene i London, men jeg tviler egentlig på det. Det blir nok aller mest skole og helse.

Andreas: Skattlette, bedre skole, eldreomsorg og hvordan av regjeringsalternativa som vinner kommer til å ta mesteparten av mediebildet den kommende måneden, Hvem som kommer til å tjene på det er litt usikkert, men tror SV og FrP er de som kommer til å tjene mest, fordi de er de mest populistiske partiene.

Vam Pus: Skulle man dømme etter avisenes forsider så er de tre viktigste sakene finger'n, fotball og fedme. Heldigvis ligger de fleste av politikerne et lite hakk over desken til avisene. Omsorg blir den viktigste saken, med mindre en innvandrergjeng velger å ta et oppgjør i siste uka før valget for å sikre valgseier til FrP. La oss håpe ikke det skjer.

Arne Borge: Velferd og sosiale ordninger får nok mye plass til venstresidens fordel. Det har vist seg i flere undersøkelser at skatt ikke er viktigst for folk flest. (Kanksje litt misvisende med begrepet "folk flest", ettersom FrP visstnok er for "folk flest", og der handler jo det meste om å kutte ned skattene.) Jeg anntar at boligpolitikken vil få litt plass ettersom boligene stadig går opp i pris. Barnehagedekning og makspris vil nok også bli nevnt. Kanskje vi også får mer sikkerhetspolitikk i fokus enn vanlig pga London.

October: Jeg tror dessverre det blir et regjeringsvalg. Svartmaling vs god økonomi kommer til å prege det. Vi har sett lenge at dette blir vridd mot en debatt for styrking av offentlig sektor og mot privatisering. Uten at man egentlig har så mye å vise til. Man har ikke bygget ned offentlig sektor, skattelettene er finansiert med oljepenger - og noe stort privatiseringsprosjekt har det egentlig ikke vært. Konkurranseutsettingsdebatten hører da også mer hjemme i lokalvalg.

Drusilla: Skole seiler opp som hovedsaken, og SV kommer til å profitere på det. Ufortjent, kan man legge til.

October: Skolepolitikken blir nok også viktig, spesielt for Høyre og regjeringen - som sårt trenger å vise til et prosjekt som rettferdiggjør dem.

- Hvilke saker skulle dere ønske ble de viktigste?

Arne Borge: Bistand, utenrikspolitikk og miljøpolitikk.

Drusilla: Jeg skulle gjerne sett flere store politiske visjoner, og mer grunnleggende diskusjoner om hva slags samfunn vi skal skape sammen.

Øyvind: Jeg skulle ønske verden utenfor Norge fikk mer oppmerksomhet. Samtidig ønsker jeg, kanskje er det lettere ironisk, mer debatt rundt lokaldemokrati.

Vam Pus: Hvor går grensene for staten? Eller kanskje heller; hvorfor vil politikerne begrense mine muligheter?  70% av alt vi som vanlige lønnsmottakere tjener går inn til staten og refordeles. Derfor er det bare de rike som har råd til å kjøpe andre eller flere tjenester enn det min kommune kan gi meg. Hvorfor mener politikerne at de er så mye smartere en folk flest?

Bjørn Stærk: Jeg har ikke noen ønsker for politikerne, men jeg har ett for mediene:
Slå ned på løgn, overdrivelser og drittkasting.  Sjekk påstandene de kommer med.  Og når du finner deg selv i midten av en flokk, stopp opp et sekund og spør deg selv hva du driver med.

Morten: Avtroppende FrP'er John Alvheim står for meg som en tragisk skikkelse. Han har hatt et stort hjerte og et genuint engasjement for samfunnets svakeste, men jeg stiller spørsmål ved om summen av tiltakene hans har vært til det beste for Norge. Han avslutter sitt virke med initiativet til en ny, liberal bioteknologilov, med en bakenforliggende etikk som, hvis den får gjennomsyre samfunnet, gjør Norge til et utrivelig land. Jeg skulle ønske denne saken ville bli tatt opp i sin fulle bredde i valgkampen, sammen med abortsaken. Her er tiden inne for tiltak på alle fronter for å få ned aborttallene. Det politikerne kan bidra med er støttetiltak for ufrivillig gravide og foreldre, samt en lovendring.

October: Sosialpolitikken. Venstresiden messer om mer penger og kamp for de generelle store ordningene. Høyresiden svarer med økonomi. Ingen ser ut til å bry seg med å vise hvordan de kan finne løsninger for de egentlig ganske få som faller utenfor her i Norge. De trenger man ikke gigantiske generelle ordninger for å hjelpe - og de trenger heller ikke koste så enormt mye. Hvordan håndtere de problemene man har i helsesektoren med eksploderende kostnader der. Skal man la det fortsette mans man stadig roper på mer? Jeg skulle også likt å hørt en prioriteringsdebatt. Man har diskutert fornuften av skatteletter. Men hva med alt det andre? Finnes det en evne til å prioritere mellom eksisterende ting?

Brigt Dale: Utenrikspolitikk/Norges rolle i Irak/Afghanistan/sikkerhetspolitikk, hvordan tappe inn i innvandringsressursen vi går glipp av, forskning og høyere utdanning ( se denne ukens Morgenbladet), regionalpolitikk, miljø, sløseriet i helsevesenet

Andreas: Norges imperalistiske utenrikspolitikk, at forskjellene i Norge bare øker, kommuneøknomien og EU saken.

October: Forsvaret. Er det et vernepliktsbasert invasjonsforsvar vi trenger, eller er en annen organisering mest fornuftig i dagens verden hvor deltagelse i NATO er forsvaret vårt og terror den største trusselen?

Vam Pus: Dessuten; Karitas kjoler er uinteressant, det sko som er tingen!  Kule sko eller ikke kule sko - det er det som er spørsmålet...

norvegia: I stedet for at våre egne hemmelige tjenester med deres nettverk skal bombe norske byer for å vinne gehør for en viss politikk basert på skrekk og militarisme, har jeg i sommer tatt til orde for en mer demokratisk prosedyre, nemlig en bindende folkeavstemning med forutgående debatt: «Ønsker du et kaldere og mer brutalt samfunn med enorme forskjeller og fokus på hysterisk overforbruk der du når som helst kan sperres inne på ubestemt tid uten tiltale eller rett til advokat?» Våre makthavere burde altså spille med åpne kort og ta folket med på råd nå og da. Det er vel det viktigste.

Ordstyrer for denne gjengen er Hjorthen, fra bloggblogg og Hjorthens blogg. Som vanlig håper vi på ytterligere diskusjon i kommentarfeltet. Vi er tilbake fredag med siste spørsmålsrunde i denne sesjonen. Neste spørsmål lyder som følger:

Norge har den laveste valgdeltakelsen i Skandinavia, for fire år siden var den på 75,5 prosent. Er det en borgerplikt å stemme, slik mange hevder? Bør man stemme selv om man ikke helt har satt seg inn i politikken og vet hva man stemmer på?

Forrige: Ledelse og snubling i langspurten

Neste: Valgdeltakelse og interessen for politikk

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Kinesiske myndigheter så seg mektig lei på at millioner leste bloggen til den 28-årige jenta Lille Lotus, melder  The Telegraph. Til og med stateide medier hausset opp internettsiden som hadde lite å melde foruten pågangsmot og stor selvtillit.

I Norge står vi hjelpeløse ovenfor reality-kjendiser og glamour-modeller som invaderer hvert hjørne av offentligheten. I Kina vet de råd. Myndighetene sperret bloggen til Lille Lotus og forbød alle å omtale henne.

Skrevet av Tor Andre

Vi i bloggblogg redaksjonen er herved stolte av å presentere første utgave av vår nye serie med paneldiskusjoner i forbindelse med det forestående valget. Vi håper at panelet vårt kan stimulere til ytterligere debatt både i kommentarfelt og på andre blogger.

Vær velkomne til å fyre løs både på politikere og panel hvis dere føler for det.

I panelet denne gangen:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Arne Borge (fra Arnes Anarki.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Halvor Sevatdal (fra Hablog)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)

Velkommen skal dere være alle sammen, vi kjører vel bare rett på første spørsmål:

- Det faktum at det er valgår har vel satt sitt preg på det politiske liv de siste månedene. Det har vært mange utspill, mye rart, noe klokt og sikkert en hel masse midt i mellom. Hvilket parti og/eller hvilken politiker synes dere har kommet best ut av opptakten til valgkampen?

Arne Borge: Jeg syns det rødgrønne alternativet har kommet brukbart ut foreløbig, og deres styrke er nok at de er et klart alternativ. Stemmer man SV/Ap/Sp så vil man få en rødgrønn regjering. Kranglingen mellom partiene har også vært ganske liten, og de har styrt unna mange av motsetningene i utenriks- og sikkerhetspolitikken osv. Dette hindrer selvsagt ikke enkeltpersoner i å komme med fatale utsagn, som at Snille-Jens kunne blitt en rik forretningsmann hvis han ville, men tenkte på folket.
Høyre har vel også klart seg ganske bra, men sliter litt med samarbeidspartiene og særlig upålitelige FrP som kompliserer situasjonen litt på høyresiden.

Øyvind: Jeg synes egentlig ikke noen av partiene kommer spesielt godt ut. Det er for mye kakling, for mye syting, for mange dumme angrep på andre og for lite snakk om hvilken politikk man selv ønsker seg.
Politikere oppfører seg i grunnen mye som bloggere, og det gjelder både de jeg er enig med og de jeg er uenig med. Som venstreradikaler må jeg selvsagt legge til ett eller annet meningsløst om at Høyre stort sett prater piss her.

Drusilla: Jeg er definitivt ingen Høyre-dame, men jeg liker at de avstår fra de mest populistiske utspillene.

Brigt Dale: Høyre fremstår som den stabiliserende faktor i det blågule alternativet. Selv om Erna Solbergs kroppsfasong og klessmak har vært vel mye i fokus for min smak

October: Jeg vil egentlig mene at AP har kommet best ut av det. Ikke fordi de har hatt så mye politikk å melde, men fordi de på sett og vis har hevet seg over resten av valgampen og samtidig fått sin del oppmerksomhet. Stoltenberg gjør gode figurer, og har vært meget god på å hakke på høyresiden - både på politikk og på regjeringsalternativ.

Vam Pus: Håkon Lie. Det beste presseutspillet så langt om resultatet av sin egen politikk.

Brigt Dale: Ap får Hagen til å diskutere Haakon Lie med Stoltenberg, en debatt han taper så det må svi like mye som å måtte be om unnskyldning for å kaste søppel vilt rundt seg. I tillegg har Moder Gro vært innom på gjestevisitt, og Giske har klokelig tidd stilt enn så lenge. Ap har klart seg bra så langt.

Andreas: Mange av politikerne har begynt å kjefte på hverandre allerede, Carl I Hagen kjefter som alltid på alle og en hver som ikke vil ha Hagen selv som statsminister, Kristin Halvorsen har fått kjeft fordi SV ikke kan regne.
Kort sagt alle partier har fått kjeft, untatt RV som til nå bare har hatt positiv medieomtale, blant annet når de parkerte en park i Oslo. RV har kommet best ut av starten av valgkampen.

norvegia: Den viktigste saken så langt i valgkampen har jo vært muslimspørsmålet, så jeg vil si den rasistiske høyresiden har kommet best ut. Jerntrioen George, Tony og Ariel er på vei opp igjen.

October: Jeg hadde igrunn sett for meg større velgerbevegelser når vi nå nærmet oss valgkampen. Men det ser ut som man har posisjonert seg for lang tid siden. Bondevik-regjeringens upopularitet kom tidlig, og oppslutningen har vært temmelig stabil over tid. Og så langt ser det ikke ut som om det er noe som kan endre de forutsetningene man gikk inn i valget med, så der vel grunn til å forvente at det holder seg
fremover også.

Bjørn Stærk: For å være ærlig så er jeg egentlig ikke veldig interessert i valgkampen.  Jeg vet at den kommer, og at jeg ikke slipper unna å følge med, men jeg synes all fokusen på hvordan politikere begår "lure" og "dumme" utspill er irriterende.  Mulig det er kynisme etter å blitt overeksponert for den amerikanske valgkampen i fjor som henger igjen, men jeg mener at bildet av en valgkamp som en slags julekveld for de politisk interesserte er feil.  Valgkamp er noe partiene holder for å vinne over alle de som ikke følger godt nok med til vanlig til å vite hva de skal stemme på.  Valgkampen er et spill, hvor overfladiskhet, løgn, og retorisk dyktighet står i sentrum.  Så kommer noen med et lurt "utspill".  Hurra.  Men vi som følger med på hva politikerne gjør til vanlig vet jo allerede hva de står for.  Så hva har det å si om de sier noe "lurt" en måned før valget?

- Er det noen som har dummet seg ut mer enn andre?

norvegia: Ja, vi som har insistert på en skikkelig granskning av forbrytelsene muslimene anklages for, har som vanlig dummet oss ut i flertallets øyne. Og flertallet har som vi husker alltid rett

Brigt Dale: Thomas André/Harald Eia. Platt. Dumt. Ja, hun tåler det, men tåler norsk politisk debatt det?.

Vam Pus: Carl Ivar pleier å score høyt her, Ole Paus kalte han for "mannen som har gitt hjernerystelsen et ansikt i Norge." Men valgkampen begynner først nå å få momentum. VamPus ser frem til å få Lundteigen tilbake i mediebildet, og har stor tro på han som en kilde til mye interessant medieomtale fremover.

Morten: Overbudspartienes forslag om gratis skolemåltid er etter min mening det dårligste utspillet hittil. Det minner om, men er ikke så skadelig som de samme partiers makspris-reform for barnehagene for noen år tilbake. Poenget må være å prioritere fellesskapets ressurser på de formål der behovet er størst, og gjøre reformene i rett rekkefølge. I barnehagesaken var det klart skadelig å innføre et tak på maksimalprisen, og slik øke etterspørselen, før vi hadde full barnehagedekning. Tilsvarende er det innen dagens skole riktig å prioritere innholdet høyere enn de strukturelle forholdene.

Bjørn Stærk: Her kunne jeg jo svare SV med sitt forslag om gratis mobiltelefon til barna, men da blir jeg en del av spillet, (vi vet jo alle at dette ikke kommer til å skje, så hvorfor late som det er viktig hva SV's førstekandidat i Troms finner på å love?)  Jeg vil heller si at det dummeste er de mange utspillene som har kommet og vil komme, hvor regjeringen tar æren eller får skylden for et eller annet som har skjedd de siste fire årene.  For så enkel er ikke verden.  Den gode/dårlige effekten av en regjering er ofte subtil, vanskelig å oppdage, og for langsiktig til å analysere umiddelbart.  Det er bare i et diktatur at man kan tillegge ledelsen alt godt eller ondt som skjer, i et demokrati har politikerne sjelden mer enn indirekte makt til å gjøre ting bedre/værre.  Og det er jo viktig nok, men det aller meste av "Bondevik har skylda/æren for X"-retorikken vi kommer til å høre framover er bogus.

October: Regjeringen har slitt voldsomt med å rettferdiggjøre sin eksistens. Lav rente, som de bare i meget begrenset grad kan ta æren for, og god økonomisk vekst biter ikke så voldsomt mot det inntrykket som skapes av elendighet i alle sammenhenger. Klarer ikke regjeringen nå frem med seirene de har fått til, så taper de valget.

Arne Borge: Demokratene tells kanskje ikke? Carl I. Hagen er en større klovn enn vanlig, men har ennå til gode å dele noen visdomsord med det norske folket fra solstolen i Spania. Syns SV dummet seg litt ut nå, da de plutselig fant ut at skolemat var veldig dyrt allikevel. Gir inntrykk av et uproft, naivt parti, og det inntrykket har mange nok av SV allerede.

Brigt Dale: Kristin Halvorsen som hevder Nederland og Tyskland har antislaktelover som ville ha reddet Union. Alt tyder på at dette i det minste er en grov overforenkling, - og svaret hun gir er av det irriterende slaget; hun blånekter. Heller burde hun gjort som partikollegene (Djupedal og partisekretæren) og beklaget feilen, og heller argumentert for at man skulle ha slike lover hertil lands, hvis hun mener det, uten å nødvendigvis skule til utlandet.

Andreas: Carl I Hagen som kastet søppla si på feil sted.

October: SV har jo fått gjennomgå. Særlig på økonomi har de fått gjennomgå, og Kristin Halvorsen gjorde en meget dårlig figur da dette ble tatt opp på NRK-nyhetene. Dagbladets artikkel om SVs tvilsomme påstand om "anti-slakte lover", gir jo også en sprekk i regningen. På den annen side er de neppe de eneste som har vridd litt på tallene.
Utfallet fra Kristin Halvorsen mot Dagfinn Høybråthen på person - skapte vel heller ikke gode vibber. Personmessig er det nok Carl I Hagen som har hatt en meget dårlig sommer. Og det er en gavepakke til
de rødgrønne partiene.

Halvor Sevatdal: Det er synd å si det (for meg da), men jeg synes Carl I Hagen har gjort en elendig figur så langt. Da tenker jeg ikke på malingspannet i feil søppelkasse, men den bitterheten han utstråler, og det inntrykket av taktikkeri fremfor innhold. Kanskje er det urettferdig, men jeg tror dette er inntrykket mange sitter med nå.

Drusilla: Carl I. Hagens sutring er alltid tragisk. Kristin Halvorsen tar allikevel kaka med sitt "jeg har et bilde av KrF-lederen på skapdøra mi for å venne meg til trynet hans" - intervju i Dagbladet. Så platt, så gjennomsiktig.

Brigt Dale: Hagen kaster Bondevik i april. Og sørger for at alle som ikke skjønner hvordan de skal forholde seg til partiet hans trygt kan lene seg tilbake, vel beroliget med at det rett og slett er umulig å forholde seg til tullballet. Carl I vil ikke ha Bondevik som statsminister. Han vil dog gjerne selv bli stasminister. Og han kan i hvert fall ikke tenke seg Jens som stasminister. Alle andre partier har gjort det klart at det er uaktuelt å støtte Carl I som statsminister.
Hvis (sannsynligvis) det største partiet på borgelig side sier de ikke vil komme til å støtte den regjeringskonstellasjon alle de andre borgelige partiene går til valg på, ja da har enten Carl I bestemt seg for å regjere alene uansett (hvilket er en uhyrlig absurditet - helse-og dyrevenn-minister Margaret Eckbo, liksom.

Halvor Sevatdal: Kristins intolerante og hatefulle angrep på Høybråten stilte henne i et dårlig lys. Men dette ordner mediene kjapt opp i. Dagen etter hadde NRK sauset utspillet hennes sammen med likt og ulikt til en debatt om hvorfor alle politikere var blitt verre til å karakterisere hverandre.På samme måte er Bondevik dømt til stort sett alltid å gjøre en dårlig figur, simpelthen fordi hans budskap må filtrert gjennom folk som forakter KrF enda mer enn det Kristin H gjør. Merkelig i grunnen at en statsminister i et land som går så det suser på alle måter kan være så upopulær...

Brigt Dale:  Dagfinn Høybråten inviterer Kristin Halvorsen på kaffe. KrF-lederen er "trist" og ikke så lite indignert over at Halvorsen karakteriserer hans livssyn som "trangt". Som jeg har kommentert i min egen blogg minner dette om en manglende vilje til å diskutere de verdier både partiet KrF med Høybråten i spissen forfekter og privatpersonen Høybråten tror på. Hvis Halvorsen mener dette er et "trangt" livssyn, ja så bør Høybråten forsøke å imøtegå disse uttalelsene. Problemet er vel rett og slett at han vet han vil komme til kort; frihetspreiket fra den kanten er strengt bevoktet av grumsete moralske rammer de færreste av oss verken ønsker eller er i stand til å holde oss innafor.

Ordstyrer for denne brokete forsamlingen har vært bloggbloggs egen Hjorth. Vi er tilbake med flere spørsmål og svar i morgen, og det første spørsmålet lyder da som følger: 

Alle forpostfektninger og posisosjoneringer til tross, det er en måned igjen til valget og det er nå det virkelig begynner. Hvilke saker blir de viktigste i år, og hvem er det i såfall som kommer til å profitere mest på det?

Neste artikkel: Hvem tjener på valgets sentrale saker?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Darren Rowse på ProBlogger bruker august for å bygge opp et nyttig bibliotek med artikler om hvordan du kan forbedre bloggen din.

Som navnet sier fokuserer han på folk som regner med å tjene penger på nettstedet sitt, men her er det tips å hente for amatører også. Hvem har ikke behov for å bekjempe bloggeapati en gang i blant? Med litt ambisjoner kan det være nyttig å vite hvordan du skal gjøre det bra i søkemotorene.

I et hovedkvarter utvides stadig listen med lenker til tips. Klarer du å komme deg gjennom alle artiklene og få satt idéene ut i livet vil det gå deg gått og du vil leve lenge i bloggosfæren.

Skrevet av Tor Andre

Aftenposten omtaler i dag en ny svensk portal for bloggere.

Etter å ha tatt en titt er jeg imponert. Utseendet og brukergrensesnitt er effektivt. Innholdet dekker et vidt spekter: Katalog over blogger, artikler, intervjuer og anbefalinger av portalens brukere.

Svakheten er at den gir et dårlig nå-bilde av bloggosfæren. Søkefunksjoner av Technorati-typen mangler og en så omfattende tjeneste burde også ha en måte å vise frem bra artikler på, av typen Daou-rapport på Salon. Nå finnes det andre svenske tjenester som fokuserer på innlegg allerede, men det hadde vært fint å finne alt et sted.

Journalisten som intervjuet meg i Østlandssendingen poengterte sterkt at bloggosfæren var svært uoversiktlig for de som ikke allerede var på innsiden. Gode portaler og søketjenester er kritisk for å få flere til å lese blogger.

Skrevet av Tor Andre

Tell: ett tusen, to tusen, tre tusen ... ooops, tre nye blogger skapt. I slutten av juli registrerte Technorati 80.000 nye blogger i døgnet. Det tilsvarer en ny blogg hvert 1,08 sekund.

Tjenesten holder styr på 14,2 millioner blogger og 1,3 milliarder pekere, ifølge Dave Sifrys rapport  "State of the Blogosphere".

- Tilfeldigvis er det dobbelt så mange som da vi telte i mars i år, noterer Sifry seg.

I mars var det 7,8 millioner blogger.

Bloggene lever også, for det meste hvertfall. 55% av dem har hatt aktivitet de siste tre månedene, noe som regnes som et klart livstegn, sett fra Technoratis ståsted. I 13% av bloggene postes nye innlegg ukentlig eller hyppigere.

Skal du lese alle innleggene som postes hver dag, må du være en riktig så kjapp leser. I følge en utvidet rapport  fra samme sted postes det daglig 900.000 innlegg. Du måtte lest elleve innlegg i sekundet døgnet rundt for å følge med i alt som skjer.

Hva som engasjerer bloggosfæren sterkest? Glem tsunamier, bomber i London og sultne barn i Afrika. For majoriteten av bloggerne er presidentvalget i USA, Terri Schiavos død, Deep Throath, Live 8 og en ledig stilling i amerikansk høyesterett det mest interessante, skal vi tro Technoratis statistikk.

Skrevet av Paal

"Bloggmandag: Er nok en uavhengig motkultur i ferd med å suges opp av definisjonsmakten?"

Spørsmålet stilles av Morgenbladet i dag fredag i forbindelse med at de etablerte mediene (VG, Dagbladet og Expressen) forsøker å hekte seg på bloggbølgen. Saken ligger til og med ute på nettet, som en av få Morgenbladsaker fra den første blekka i juli.

Papirutgaven inneholder også en notis om Raymonds artikkel om eksperimentet med wiki i Los Angels Times.

Skrevet av norvegia og Tor Andre

Verdens desidert råeste forskningsinstitutt noen sinne, MIT, sist kjent for å ha skapt en helt ny form for materie, gjennomfører i disse dager en spørreundersøkelse rettet mot bloggskribenter. De spør om alt fra lette ting som hvor mye du ringer, og hvor ofte du blogger i uka, til litt verre ting som omtrentlig hvor mange blogger du har kommentert på det siste året. Hvis du vil bidra til forskningen så ta deg femten minutter til å svare på spørreundersøkelsen.

Skrevet av Børge

L.A. Times begynte siste fredag et eksperiment hvor deres lederartikler ville bli skrevet av folket gjennom en wiki. Prosjektet gikk død allerede natt til mandag etter at vandaler hadde fylt wiki-siden med pornografiske bilder.

Jeff Jarvis fra Buzzmachine.com har en god analyse av situasjonen her:

Well now the LA Times has given wikis cooties. The New York Times and other media outlets have covered the collapse of its wikitorial project and I've heard more than one old-media person say, well, I see LA tried wikis and it's dangerous.

But no. This is like hearing Kathy Lee Gifford try to rap and then, upon hearing the results, declaring hip hop dead.

Her er også noen andre linker hvor forskjellige bloggere diskuterer utviklingen.

Hva kan vi lære av denne fadesen? Først og fremst: Hvis du som midtstrømsmedium lanserer et prosjekt, enten det er en blogg eller en wiki eller på andre måter åpner dørene for horden av mennskesker, så er det viktig at du følger med, og er klar over at det eksisterer vandaler der ute. Når LA Times på denne måten i panikk tok ned sitt eksperiment så er det et tegn på manglende forståelse for hvordan en wiki fungerer. Wikipedia blir daglig angrepet av hundrevis av vandaler som søker å ødelegge artikler eller legge ut pornobilder på artikler om for eksempel Bush. Men som Jon Udell viser i denne demonstrasjonen av Wikipedia så blir slike vandaler som regel nedkjempet av flertallet.

Jeg er enig med Robert Scoble i dette:

Wikis are better for projects, not for opinions. A wiki would be an excellent way to report on a single topic, though, not for opinions. Imagine a city council meeting where all the participants were able to build notes on a wiki? That would be a good use of wikis.

Mens medier over hele verden prøver å finne ut av hvordan de kan videreutvikle sine nettsteder, er det av altoverveiende betydning at man ikke gjør ting overilet og dermed kanskje, som LA Times, får panikk så snart det begynner å brenne.

Skrevet av Raymond

For en tid tilbake fortalte vi om superbloggen til Arianna Huffington her på bloggblogg, en gruppeblogg bestående av kjendiser, kommentatorer og andre høyt profilerte mennesker med meninger om så mangt. Nå har The Huffington Post, som bloggen altså heter, fått en uekte baby.

 

Huffington's Toast er en blogg som er en reinspikka parodi på The Huffington Post, med tilsvarende layout og en tilsynelatende lang rekke av deltagende kjendiser. Bortsett fra at det står "not really by" foran navnet på forfatteren av de enkelte poster.

 

Morsomt? Sjekk selv da vel.

 

Skrevet av Hjorthen

Et alvorlig sikkerhetshull har blitt oppdaget i den utrolig populære bilde-tjenesten Flickr. Flickr har blitt veldig populært blant mange bloggere, og bloggblogg kommer til å ha en grundigere presentasjon av tjenesten senere.

 

Et problem med tjenestens API gjør det mulig for ondsindete nettsider å endre eller slette dine bilder hvis du er innom nettsiden mens du fremdeles er logget inn hos Flickr. Derfor anbefaler de på det sterkeste at du logger ut før du surfer videre på nettet. For mer informasjon se denne tråden i en av Flickrs diskusjonsforumer.

 

Skrevet av Børge

Konkurranse virker skjerpende sies det, så nå er det bare å vente på at de etablerte stedene for å fortelle folket at bloggen din er oppdatert begynner å skjerpe seg. Nylig ble det nemlig lansert et nytt alternativ, kalt for "Ett eller annet", og dere kan sjekke den ut her.

 

Den er fortsatt på betastadiet, men det er vel gmail også så det er bare å begynne å pinge. Det er  Kyrre Baker som med dette har satt seg fore å lage den ultimate pingetjenesten for norske bloggere, etter å ha sett seg lei på at de eksisterende alternativene som Imperfektum, Nettdagbok og Bloggrevyen er så tungvinte å bruke.

 

Et initiativ vi naturligvis ser med velvilje på.

 

Skrevet av Hjorthen

BlogPulse har nylig identifisert 10 millioner blogger i sitt bloggosfæren, og i den forbindelse har de publisert en liste over det de mener er de ti nyhetskildene som blir mest referert til av bloggere. De har også laget en liste over de 10 nyhetssakene som ble linket mest til i løpet av en seksukersperiode fra 1. mars og utover.

 

The Webby Awards omtales gjerne som nettsidenes Oscar-utdeling, og har blitt delt ut siden 1996, altså en gang i internetts spede begynnelse.

 

En jury, bestående av blant annet musikerene Beck og David Bowie, og mannen bak "The Simpsons" Matt Groening, ønsker å ære den som æres bør, og vektlegger design, kreativitet, brukervennlighet og funksjonalitet på nettsidene

 

Men juryen var ikke enerådende: 175 000 stemmer fra internettbrukere verden over la grunnlaget for People's Choise Award. Det er altså to vinnere i hver kategori.

 

Mer enn 300 nettsider var nominert, i over 60 kategorier. Som lovet tidligere har Bloggblogg fulgt med på kåringen av The Webby Awards 2005. Og nå er altså vinnerene annonsert!

 

Det var den ikke helt ukjente bloggen Boing Boing vant blogg-kategorien. Dette var også bloggen folket likte best. Den utkonkurrerte bla. hicksdesign, The Snowsuit Effort og WorldChanging.

 

Blant kjendisnettstedene vant Jamie Olivers nettside, med bloggen Jamie's Diary. Folket derimot, likte Eddie Izzards side best. Adam Sandler, Bruce Willis, og ikke minst de kjente og kjære muppetene, måtte se seg slått.

 

Words at play vant for beste velkomstside, og rathergood.com ble beste humorside. Den beste hjemmesiden mener juryen tilhører 18-år gamle Robert Tyler Morgan.

 

Alle de andre vinnerene, og oversikten over hvem som var nominert, finner du her!

 

Den 6. juni samles alle vinnerene i New York, og prisene mottas med heder og ære, pomp og prakt.

 

Skrevet av Kirsebæret

The Guardian skrev tidligere i uken at Arianna Huffington, kommentator, tidligere republikaner og kandidat til guvernørjobben i California, har rekruttert et knippe på drøyt 250 personer som skal bidra til en superblogg på http://www.huffingtonpost.com.

 

Blant bidragsyterene vil man finne kjente navn som Norman Mailer, David Mamet, Warren Beatty, Diane Keaton, Walter Cronkite, Gwyneth Paltrow, Harold Evans, Nora Ephron og Tina Brown. Ingen hvem som helst med andre ord.

 

Huffington sier at bloggen ikke vil være høyre eller venstrevridd, men vil slå huller i denne fastlåste måten å se verden på.

 

Noen vil kanskje hevde at dette bryter med bloggernes "ånd", at bloggen er en mulighet for dem som mangler en stemme i samfunnsdebatten til å bli hørt, og at Norman Mailer og Gwyneth Paltrow ikke akkurat lider under dette. Andre igjen vil kanskje se dette som bloggingens definitive gjennombrudd?

 

Skrevet av Hjorthen

"Blogs will change your business", påstår Business Week. De skriver at selv om du nå allerede er drittlei ordet "Blogg" så har du ikke råd til å la være å skaffe deg en, rett og slett fordi fremveksten av blogging er den mest eksplosive epidemien i informasjonsverdenen siden internettet selv begynte å bre om seg. Så nå er det "catch up, or catch you later" for bedriftene.

 

De tar seg selv på ordet også og starter opp sin egen blogg i samme åndedrag, Blogspotting.net er navnet, og den startet opp den 22. April i år. Nå gjenstår det bare at noen her i landet ser verdien av dette og tilbyr meg en god årslønn for å blogge på heltid...

 

Skrevet av Hjorthen

Da jeg startet opp Typisk Tor Andre hadde jeg følelse av å snakke med meg selv. Skal det være noen vits i blogge om politikk må det bli lest og diskutert. USA har blitt brukt som eksempel på hvilken makt bloggere kan få, men nå har håpet om en større rolle fått støtte fra mer lokalt hold.

 

Svensk Observer (internasjonalt firma som jobber med media-analyse) uttaler i en rapport [pdf] at blogging sannsynligvis vil spille en stor rolle i den neste svenske valgkampen om halvannet år:

 

“[B]loggarna har förutsettningar att bli ett helt nytt och viktigt inslag i valrörelsen. Den eller de partier som mest effektivt utnyttjar detta nya verktyg och arena för opinionsbildning kan mycket väl bli valets vinnere.”

 

Norge ligger muligens et halvt skritt etter Sverige og valget kommer et år tidligere. Likevel er det flere tegn som tyder på at blogging kan komme til å spille en større rolle enn jeg trodde for bare få måneder siden.

 

Dagbladet har laget en politikkblogg med basis i det eksisterende miljøet. Dermed er en av forutsetningene i rapporten lagt, en lenke mellom bloggere og tradisjonelle massemedia.

 

Utfra bloggere jeg har snakket med og egen erfaring ser det ut til at trafikken har øket mye de siste månedene. Lesere som bruker dette mediet ser ut til å øke (basert på anekdotisk materiale).

 

Diskusjoner som dukker opp på dagbok-bloggene (som normalt ikke skriver om politikk) når valgkampen starter, bør heller ikke undervurderes. Som personlig og uavhengige stemmer har de høy troverdighet. Politikere som blir diskutert her, utenfor de tradisjonelle kanalene, vil sannsynligvis få drahjelp som er vel så viktig som tradisjonelle kampanjegrep som stands på gaten og partiprogram i postkassen.

 

Effekten i denne valgkampen vil imidlertid bare være traileren for hva som vil skje med blogging i kommunevalgkampen om to år.

 

Skrevet av Tor Andre

Over 600 journalister og redaktører fra det ganske land var 15 - 17 april samlet på Gardermoen for den årlige SKUP-konferansen, i regi av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Med rekordoppmøte i år og et selvrosende fokus på sin egen bransje og stand, har de mange journalistene slått seg på brystet hele tiden siden, i sine egne spalter.

 

Men gravejournalistikken er først og fremst inne i en markant nedgang, noe som fremgår av journalistenes egne fagorganer. 

 

Like fullt besøker altså stadig flere journalister SKUP-konferansen, så mest sannsynlig bidrar SKUP effektivt til å få ned graden av graving i de ulike redaksjonene, gjennom å invitere og trekke inn skrekkeksempler på oppsagte journalister fra inn- og utland, og slik vise hvilke graverende konsekvenser graving kan føre til.

 

Årets voldsomme fokus på gravevinnerne i Brennpunkt-redaksjonens egne økonomiske misligheter er en indikator på at dette er det egentlige rasjonale for denne årlige rølpefesten i gravesportens tegn.

 

Den garvede Kristiansand-journalisten Kåre Stoveland uttrykker det selvmotsigende i journalistbransjens «Oscar»-sirkus i en debattartikkel i Journalisten 22. april 2005:

 

«Derfor lyder det hult når enkelte sjefredaktører og nyhetsredaktører nå begynner å snakke om seriøsitet, dybdeartikler, kommentarer og innsikt. De har selv avskaffet dem, og de har sørget for at de medarbeiderne og de miljøene som sto for slike verdier, nå langt på vei er satt på sidelinjen i norsk dagspresse. Dersom den seriøse journalistikken igjen skulle komme til heder og verdighet, vil de samme redaktørene - hvis de mot formodning ikke er skiftet ut - måtte lete med lys og lykte for å finne journalister som kan utføre den kvalitetshevingen leserne etterlyser. Så hard har de siste tiårenes massakre mot de tilpasningsudyktige, endringsmotvillige og gammeldagse seriøse journalistene vært, at de enten har funnet seg ny jobb eller førtidspensjonert seg. Takket være de få som er tilbake kan sjefredaktørene trøste seg med at leserflukten så langt er forholdsvis moderat. Samtidig som de samme sjefredaktører ennå har noen håndfaste symboler og alibier å skryte av i tabloiddebatter og festtaler.»

 

Stort klarere går det vel nesten ikke an å si dette at SKUP-sirkuset er et foreløpig høydepunkt i Orwellsk nytale i den hjemlige andedam.

 

Dermed ser det ut til at den grundige, granskende gravejournalistikken i vår tid ikke passer inn i moderne redaktører og journalisters time-managere, da Idol og tippeligaen jo er så utrolig mye viktigere, for ikke å snakke om kozeoppslagene på førstesidene, som skal sørge for aksjonærenes bottom line. Det å grave krever nemlig både guts og ryggrad, samt en viss grad av selvstendighet. Og i våre dager er det vel her bloggerne kommer inn?

 

Skrevet av norvegia

For to uker siden holdt aviskongen Rupert Murdoch en tale der han så for seg mer samarbeid i framtiden mellom tradisjonelle medier og bloggere. Det må sies at Dagbladet er meget tidlig ute med å oppfylle spådommen her i Norge!

 

Nå har de nemlig startet en Politikkblogg der flere sentrale norske bloggere er invitert som bidragsytere, inkludert bloggbloggs Tor Andre, Tonje og Hjorthen. Kanskje ikke så dumt, med tanke på den enorme påvirkningskraften amerikanske bloggere oppnådde ved deres valgkamp i fjor?

 

Vi gleder oss stort til å følge med på utviklingen der!

 

Skrevet av Elise

Husker du Dancing Baby, har du noen gang sagt (eller mer sansynlig, skrevet) "All your base are belong to us", eller lastet ned et filmklipp med Star Wars Kid? Dette er alle eksempler på fenomener som har tatt store deler av internett med storm, og de fleste som bruker nettet til mer enn bare e-post og jobboppgaver har ihvertfall hørt om én av disse.

 

Hvis du har en god idé som du tror kan bli den neste Dancing Baby har du nå sjansen, ikke bare til å bli verdensberømt, men også tjene en god slump penger. I Contagious Media Showdown utlover The Contagious Media Project pengepremier på til sammen 5000 dollar til de som klarer å lage "The next big thing" på nettet. Hvis du er riktig flink, eller heldig, kan du faktisk vinne alt sammen.

 

Reglene er enkle: Du må først si ifra at du vil være med på konkuransen. Det kan du godt gjøre før bidraget ditt er ferdig. Ditt bidrag til konkuransen går ut på nettet den 19. mai. Det bidraget som gjør det best på nettet i løpet av en tre-ukers periode vinner.

 

Så fyr opp hjernecellene og sett i gang!

 

Skrevet av Børge

Noen teknofrelst radikaler kan neppe aviskongen Rupert Murdoch sies å være, men nå har han forstått at ungdommen ikke hektes på nyheter trykt på papir:

 

"Vi må innse at neste generasjon nyhetskonsumenter har et annet sett forventninger til nyhetene de vil få, inkludert hvor og hvordan de skal få dem, hvor de får dem fra, og hvem de får dem fra."

 

Også i Norge er det meldt at ungdom svikter avisene. Norske redaktører bør nok finne ut hva de kan gjøre for å ikke går glipp av et par generasjoner med lesere.

 

Paal Leveraas referer Murdochs tale og kommentarer til den på Kladdeboken.

 

Skrevet av Tor Andre

Noen ser på blogging som et opprør mot midtstrømsmediene, en måte å ta rotta på journalistene på. Imidlertid så kan kanskje blogging være vel så interessant som en måte for journalistene og mediene til å komme nærmere sine lesere og seere.

 

Kevin Sites er en bloggende fotojournalist som jobber freelance for NBC i Irak. Om du ikke har hørt om ham før så er ihvertfall sjansen stor for at du fikk med deg den saken som har gjort ham fortjent til årets Payne Award. Kevin Sites var nemlig mannen som filmet den amerikanske soldaten som skjøt og drepte en såret og ubevæpnet iraker i en moske i Fallujah i November ifjor.

 

Målet med Payne-prisene er å fremme etisk journalistikk og belønne prestasjoner som øker folkets tiltro til journalistene. Sites får prisen for å ha vist "courage, deliberate thinking and outreach". Etter hendelsen kontaktet han militæret og viste filmen for dem, deretter jobbet han med NBC for å lage et nyansert innslag som gikk på lufta 48 timer etter hendelsen.

 

Sites jobbet i en såkalt journalist-pool hvor man deler på materialet sitt, og han gjorde som man skulle og lot også andre journalister få tilgang til filmen. Når han så møtte kritikk både for sin historie og for at andre medier viste filmen uten kontekst så brukte han bloggen sin til å svare på kritikken og forklare bakgrunnen for sine valg. Juryen mener at bloggen og reaksjonene på den plusset en dimensjon på historien.

 

Skrevet av Hjorthen

Føler du at du menger deg litt for mye med den gemene hop når du blogger? Syns du blogging egentlig litt for lite eksklusivt for deg? Fortvil ikke, du er egentlig i celebert selskap: Også Pamela Anderson blogger!

 

Skrevet av Børge

Tre av personene* på Time Magazins liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer, Time 100, er bloggere:

• Craig Newmark, eier og grunnlegger av Craig's List, et berømt nettsted for å finne seg jobb, bolig, o.a. i San Francisco-området.
• New York State Attorney General Elliot Spitzer.
• Mitchell Baker, sjef i Mozilla Stiftelsen. Mozilla er stiftelsen som står bak den ekstremt populære nettleseren Firefox.

 

*Regner vi med, men bloggblogg kan ikke garantere at ikke flere av personene på lista har sin egne blogg.

 

Kilder:
Micro Persuasion
blakeross.com

 

Skrevet av Børge

BlogSoft, innholdsleverandør til de populære bloggetjenestene weblogg.no, SprayBlogg og vår egen ABCblogg, har i år blitt nominert til Rosings kreativitetspris for sin BlogSoft bloggpublisering og bloggportal.

 

Rosingprisen blir av Nettavisen omtalt som IT-bransjens svar på Oscar, og er altså en svært anerkjent og ettertraktet pris. Hvert år deler dataforeningen Rosing ut en pris i 10 forskjellige kategorier, og det er tre eller fire finalister i hver kategori. BlogSofts konkurenter i kreativitetskategorien er Cardiac AS og IntraHouse as.

 

I begrunnelsen for hvorfor BlogSoft er tatt ut som en av finalistene kan vi lese følgende:

 

Et eksplosivt fenomen det siste året var weblogging, populært forkortet blogging. Juryen mener at BlogSoft AS har skapt et produkt innen denne sfære som er så enkelt å bruke at det gir vanlige brukere muligheten til å skape egne blogger på kort tid og med et minimum av kunnskap om emnet. Produktet er laget av et lite selskap, men er like enkelt, brukervennlig og funksjonsrikt som man forventer å finne store internasjonale aktørers produkter. Likeledes ligger BlogSoft AS i forkant av utviklingen når det gjelder å ta i bruk nye publiseringsformer i bloggingen. Et eksempel er såkalt mobilblogging, et annet er videoblogging.

 

Rosingprisen vil bli delt ut på Rosingdagen 25. april. Bloggblogg vil ønske BlogSoft lykke til.

 

Skrevet av Børge

Hatt problemer med å blogge på din Blogger-baserte blogg i det siste? Du er ikke den eneste! Deler av redaksjonen har selv vært frustert over problemer på sine blogger. Selv w.bloggar som mange ganger har vært til god hjelp når Blogger har hatt vanskligheter, har ikke klart å komme i gjennom.

 

7. april skrev Wired om at mange har opplevd og irritert seg over nedetid hos Blogger den siste tiden. De siterer blant annet mediakonsulent Susan Mernit som, på en ikke-Blogger side, skriver:

 

Blogger har klart å ødelegge bloggen min helt de siste 24 timene, så jeg poster hit inntil jeg får ordnet det - eller flytter til en annen plattform som jeg har truet med lenge. Dette er muligens den lengste tiden jeg har gått uten å blogg - ufrivillig - og det suger... Jeg savner dosen min.

 

Hva vil skje, spør Wired til slutt, hvis noe enormt viktig hender, som et terroristangrep, et mord, krig, eller politisk uro, og bloggerne blir urolige, men Blogger er nede? De peker på hvilke ting bloggere har fått til før og sier at Google bør passe seg for å "påføre seg blogosfærens vrede".

 

I slutten av uken introduserte Blogger en knapp som skulle redde innlegg som gikk tapt hvis du mistet kontakt med serveren ved lagring. Dessverre ser det ut til at løsningen medførte nye problemer, melder Blogger News Network.

 

Blogger lagrer innlegget med jevne mellomrom til en cookie, men bivirkningen er at Blogger-siden ikke blir gjenkjent. Dermed får man ikke kontakt med verktøyet overhodet.

 

Tor Andre opplevde problemet på torsdag, men det ordnet seg i løpet av fredagen. En nyhetsmelding på Blogger postet i går forteller at lenken for å få tilbake et tapt innlegg er deaktivert inntil problemet er fikset.

 

Hvis du vil følge med på Bloggers til enhver tid gjeldende problemer er Blogger Status stedet å gå. Offisielle Blogger-relaterte nyheter finner du på Blogger Buzz.

 

Skrevet av Børge og Tor Andre

På The Annotated New York Times kan du følge med på hvilke diskusjoner The New York Times skaper i blogosfæren. "Annotated" sporer blogposter som refererer til artikkler i NYT og sorterer dem etter hvilke saker de diskuterer. På BlogRunner samles alle mulige bloggposter på samme måte under kategoriene Politics, Media, Law, Economy, Books, og Philosophy.

 

Skrevet av Børge

En undersøkelse  fra amerikanske Gallup viser at det ikke er så lett å få innflytelse som politisk blogger i USA. Amerikanere flest aner ikke hva en blogg er for noe!

 

Undersøkelsen, som ble publisert i mars, forteller at 75% av amerikanerene bruker internett daglig, men at bare 25% kjenner godt, eller delvis, til blogger. Mer enn halvparten, 56%, har ingen kjennskap til blogging. Videre fortelles det at 15% leser blogger regelmessig (dvs. minst et par ganger i måneden)  Bare 3% leser blogger hver dag, og 2% av disse leser politiske blogger.

 

På den positive siden kan undersøkelsen fortelle at bloggleserne stort sett er i alderen 18-29, den aldersgruppen som ellers er minst opptatt av å følge med på nyhetene.

 

Gallup påpeker at selv blant internettbrukerne er det bare 32% som er kjenner godt, eller delvis til blogger og blogging. Dermed konkluderer Gallup med at blogging som medium enda ikke er særlig utbredt.

 

Det er mulig at politiske bloggers gullalder fremdeles lar vente på seg, men Scott Rosenberg på salon.com tolker ikke tallene på denne måten. Han snur tallene rundt til sin fordel, og sier:

 

"Selv om internett har eksistert i nesten 40 år er det bare ¾ av befolkningen som bruker det. Blogger, som har eksistert i 6-7 år, er allerede et fenomen nesten halve USAs befolkning kjenner til. Og en tredjedel av alle amerikanere som bruker internett, eller en ¼ av hele befolkningen sier de er godt kjent, eller noe kjent, med blogger og blogging. Det er et imponerende høyt tall, med tanke på hvor kort fartstid fenomenet blogging har."

 

Rosenberg mener tallene bekrefter at blogger har gått fra være for de helt spesielt intereserte til å bli "mainstream". Blogger er på god vei til å masse-kultur.

 

Innehaveren av underholdnings- og sladderbloggen Jossip, David Hauslaib, fortalte The Washington Times  at mange amerikanere kan ha lest en blogg, uten å være klar over at det faktisk var en blogg de leste. Dermed kan de reelle tallene være høyere.

 

Skrevet av Kirsebæret

I følge Technorati er et overveldende flertall av de 100 mest besøkte blogger i bloggosfæren drevet av hvite menn. Dette er temaet Steven Levy tar for seg i en kontroversiell spalte publisert i Newsweek den 21.03 der han spør: “Da hvem som helst kan skrive en blogg, hvorfor er bloggosfæren dominert av hvite menn?”

 

Selv foreslår han at det kan ha noe med klikk-mentaliteten å gjøre: Hvite menn har en tendense til å lenke til andre hvite menn, som lenker tilbake til dem og videre til andre hvite menn, ad infinitum. Løsningen? Et slags selv-regulert kvotering system der alle bloggere bevisst forsøker å lenke til 10 ikke-hvite-menn bloggere.

 

Tull, mener Heather MacDonald fra Manhattan Institute for Policy Research. I Diversity Mongers Target the Web (publisert i National Review den 30.03) viser hun hvor absurd et slik kvotering system hadde vært i praksis. Hvordan, for eksempel, kan man vite hvem som er hvit og hvem som er mann? Innebærer det at man må undersøke hver eneste blogg for personlige opplysninger hun selv mener bør være irrelevante?

 

MacDonald setter faktisk spørsmålstegn ved at det finnes noe form for diskriminering i bloggosfæren i det hele tatt. Hun foreslår enkelt og greit at “bloggosfæren er dominert av hvite menn fordi det er de som produserer det beste produktet.”

 

Litt mindre kontroversiell er Rebecca Blood, som lurer på om det faktisk stemmer at hvite menn dominerer bloggosfæren. Hun refererer til flere undersøkelser fra de siste årene som viser at det er omtrent like mange kvinnelige som mannlige bloggere og mener derfor at det er helt feil av Levy å spørre hvorfor “bloggosfæren er dominert av hvite menn.”

 

Følgende foreslår hun som bedre spørsmål:

 

“Hvorfor peker media nesten eksklusivt til blogger drevet av menn?” og “Hvorfor refererer de mannlige bloggere som er mest referert til av media primært til blogger drevet av andre menn?”

 

Det er mulig at spørsmålene hennes ikke er så altfor ulike det stilt av Levy (kanskje han burde ha vært litt mer nyansert?) men svarene deres er svært forskjellige. Blood mener nemlig at det ligger i selve Internetts natur å usynliggjøre mye informasjon, og at problemet er altfor komplisert til å kunne skylde på diskriminasjon.

 

Amy Gahran (som vi har referert til mange ganger her på bloggblogg) forsøker å svare Levy fra en litt annen vinkel. Hun påpeker at det finnes store forskjeller på måtene menn og kvinner kommuniserer. “Det er mulig,” foreslår hun, “at det å publisere selv er et vesentlig mer mannlig tilnærming til media på nettet. Men like mye (hvis ikke mer) av innholdet på nettet består av samtaler og diskusjoner,” noe som hun ser flere og flere kvinner delta i. Det er derfor viktig “å utvide vår idé om media for å omfatte-- og sette pris på-- mindre formelle og mer samtaleaktige typer innhold. Diskusjonen teller minst like mye som det som startet diskusjonen.”

 

I Norge er muligens bloggosfæren for ung til å kunne utnevne de 100 viktigste norske bloggere. Hittil er bare én kurant norsk blogger blitt pekt ut av medier, nemlig Bjørn Stærk for sin utmerket avsløring av Dagsavisens bruk av eksperter. Er det interessant å få med seg at Bjørn Stærk lenker nesten eksklusivt til andre hvite menn i den norske bloggosfæren?

 

Skrevet av Elise

Tidligere i dag la ITavisen ut en artikkel om noe de påsto dreide seg om overvåkning av amerikanske bloggere. Etter noen fortørnede kommentarer om dobbeltmoral i USA, dukket det raskt opp noen som påpekte at journalisten tydelig hadde misforstått saken. Nå er artikkelen fjernet fra siden deres.

 

Å fjerne en artikkel med feil i er meget tvilsom redaksjonspraksis på internett. God skikk og bruk tilsier at du skal stå for tabbene dine. Som blogger er det umulig å bruke websider som benytter denne praksisen som kilde.

 

Noen insisterer til og med på at skrivefeil skal være synlig strøket over før de rettes. Det synes jeg er å gå for langt, men å fjerne en artikkel helt fra sidene svekker ITavisens integritet.

 

Tabben skyldes sannsynligvis at journalisten har festet for stor tillit til vinklingen i en artikkel postet på Slashdot. Det virker ikke som om skribenten hadde fulgt lenkene og lest dem grundig nok. En mer balansert vurdering av saken finnes på en lenke i artikkelen. En rask google bringer også frem faglig tyngre artikler som burde vært sjekket ut.

 

Uten bakgrunnsinformasjon om diskusjonen rundt finansiering av politiske kampanjer i USA er det lett å misforstå. Men da må man kreve desto større grundighet før man poster.

 

Saken burde være til skrekk og advarsel til bloggere også. Med mindre man kjenner en sak svært godt bør man være forsiktig med å skrive om den uten å ha gjort en grundig sjekk av kildene. Ellers kan man ende opp med å skrive en fortørnet kommentar til en aprilspøk.

 

Mest alvorlig i denne saken er likevel ITavisens sletting av artikkelen.

 

Skrevet av Tor Andre

Å få en CNN-sjef sparket var ikke i Rony Abovitz tanker. Det var imidlertid resultatet etter at han blogget om Easton Jordans uttalelser om USAs skudd mot journalister i Irak. Flere andre plukket historien opp og resultatet var en CNN-sjef uten jobb. Klassekampen omtalte saken på torsdag.

 

Begrunnelsen Rony Abovitz gir i en artikkel i American Journalism Review for å ta opp saken er ganske interessant:  “[H]e didn't decide to post anything on the forum blog until it became clear to him that journalists in attendance weren't going to write about the episode.”

 

Han hadde tydeligvis ventet at media skulle plukke opp saken. Dimensjonene saken fikk tyder på at den hadde nyhetsverdi, men av en eller annen grunn fant ingen profesjonelle media-folk grunn til å dekke den. Da var den tilfeldige bloggeren, som ikke en gang hadde sin egen side på det tidspunktet, på pletten.

 

Skrevet av Tor Andre

Yahoo har nå lansert sitt svar på Microsofts MSN Spaces. Tjenesten har fått det sirkelklingende navnet Yahoo! 360° og er i likhet med Spaces en utvidet bloggtjeneste. Foreløpig er 360° i betautgave og kun for inviterte brukere. Tjenesten reklamerer med utveksling av bilder, plass til anbefalinger av musikk, bøker, film osv. hvilket minner veldig om Microsofts variant.

 

360° er en personlig presentasjonsside som er relativt enkel å administrere. Alle opplysninger legges inn med utgangspunkt i en "My Page"-side, og de ulike delene kan gjøres tilgjengelig for alle eller ingen etter ditt eget velbefinnende. Jeg har laget et eksempel som viser noe av funksjonene i 360°.

 

Gjennom det omfattende pek-og-klikk-grensesnittet kan Yahoobrukeren også benytte og presentere informasjon som vedkommende allerede måtte ha i Yahoos øvrige tjenester. Eksempelvis kan elementer fra fotoalbum, grupper og LAUNCHcast benyttes i 360°. Idéen med å benytte elementer fra andre tjenester er god, men det fordrer at man ønsker å benytte Yahoos tjenester fremfor konkurrentenes også på dette. Samtidig må også "vennene" dine benytte samme tjenester om utvekslingen skal fungere optimalt.

 

Yahoo 360° er en tjeneste for den som ikke gidder å lage sin egen hjemmeside. Mulighetene til endring av utseende og funksjonalitet er altfor begrenset for den som vil ha full kontroll. Det kan selvsagt bli endringer på dette når beta-perioden er over, men pr dags dato er det ikke godt nok. Tilpasningsmulighetene for tilgang til de ulike delene er derimot en god ting, da man kan gi en bestevenninne tilgang til mer enn det hvem-som-helst har tilgang til.

 

Det er forresten en grunn til at jeg sier "bestevenninne". Målgruppen er utvilsomt blant den yngre garde. For den voksne bloggeren er dette en tjeneste for de som skriver mest om seg selv og sitt. Ellers er den neppe aktuell.

 

Skrevet av Håvard

"Densha "Trainman" Otoko er en 22 år gammel japaner som fikk millioner av lesere hektet på innlegg i et japansk web-forum der han skrev om sine forsøk på å gjøre kur til en ukjent kvinne ("Miss Hermes") som han traff på et tog. Lesere av forumet kunne legge igjen tips og råd til ham--med tilsynelatende ingen hell.

Nylig ble hele prosjektet utgitt som bok og den er nå en bestselger i Japan. Hele historien kan du lese her.

 

Skrevet av Elise.

Dagbladet var som kjent den første norske avisen som åpnet egen blogg. Etter at den åpnet har de også startet flere blogger om forskjellige temaer. Sist ute er en fotballblogg som ble startet i uken før påske. I går, 1. april, annonserte de at denne bloggen nå vil bli åpnet for menigmann. Den første ikke-Dagbladet-ansatte som har fått tilgang til å legge ut innlegg er Andreas Hesselberg. Hvis du føler at du også burde få komme med jevnlige utspill om ditt favorittlag på Dagbladet.no så er det bare å gjøre følgende:

 

"Send en mail til John Rasmussen - vår sjefsblogger. I den skriver du litt om deg selv, litt om din tilhørighet til den klubben du vil skrive om - og en skriveprøve. Ta en kopp varm toddy og vent på svar. Følg videre instruksjoner!"

 

Skrevet av Børge.

WordPress er et meget populært bloggsystem med åpen kildekode. Derfor er det mange som lenker til WordPress sine hjemmesider, noe som igjen gjør at WordPress får høy status hos Google. (På grunn av deres PageRank-system.)

 

Nå melder Slashdot at WordPress har utnyttet denne situasjonen. WordPress har, ettersom bloggblogg forstår, tatt i mot penger for å legge inn rene spam-sider under wordpress.org med usynlige lenker fra førstesiden. På denne måten har de spammet Google sitt reklamesystem AdSense. Matt Mullenweg, skaperen av WordPress hevder at han gjorde dette for å holde prosjektet igang. Waxy.org har mer om saken.

 

Skrevet av Børge

Microsoft kjøper Blogger fra Google! Også på en dag som denne!

Hver torsdag leverer Paul Bjerke sine pauli ord i Klassekampen, og denne uken er det bloggermakt som er temaet. Bloggblogg følger naturligvis nøye med.

 

Bjerke tar for seg sakene med Dan Rather og Eason Jordan, som jo begge måtte trekke seg fra sine posisjoner i henholdsvis CBS og CNN som følge av hardt press fra bloggere, samt Bjørn Stærks store øyeblikk der han ble hovedoppslag i Dagbladets nettutgave etter å ha avslørt hvilke metoder Dagsavisen bruker for å få de svarene de er ute etter.

 

Bjerke skriver at disse tre sakene har en ting felles, de heltemodige "bloggerne" som kjemper mot medias "løgner" er reaksjonære Bush-tilhengere. Riktignok skriver Bjerke at Rony Abovitz, som var mannen bak avsløringen som førte til Jordans sorti, blir svært fornærmet over å bli karakterisert som høyrevridd, men saken ble kjørt videre av andre høyre-bloggere som anklaget Jordan for å spre anti-amerikansk møkk.

 

Bjerke konkluderer korrekt nok med at at venstreorienterte journalister gjerne avfeier bloggerne som en reaksjonær mobb, men at det naturligvis blir for enkelt: "Bloggerne sprer sine budskap raskt og effektivt gjennom utbredt linking til hverandre, og kombinasjonen av seriøs mediakritikk og mobbekampanjer er en alvorlig utfordring når journalister gjør feil."

 

På den annen side påpeker Bjerke at når Rather og Eason blir tvunget til å gå planken så er det fordi bloggerne i disse tilfellene opptrer som den amerikanske presidentmaktas forlengede arm. Rather og Eason var begge to kritiske til Bush, og representanter for det forhatte "liberale" media. Samtidig så kan Fox News tillate seg det aller meste uten at noen pisker opp en bloggstorm. Bjerke runder derfor av med å hevde at det er en illusjon å tro at bloggerne bedriver moderne grasrotjournalistikk som kan utfordre mediekapitalens makt.

 

Skrevet av Hjorthen

Bloggere og rappere, har de så mye til felles? I en artikkel av Josh Levin (fra Slate) sammenlignes fenomenet blogging med fenomenet rapping, og det kan virke som om de er mye likere enn man først skulle tro. I tillegg til de rare navnene bloggere og rappere bruker, sammenligner han lenking og sampling og diskuterer dissingen som finnes i begge miljøene.

 

Word.

 

Skrevet av Elise

Håper dere tilgir meg denne lett tabloide overskriften. Blogging har naturligvis vært en del av akademia helt siden den spede starten. Studenter blogger i hopetall. Lærerne og professorene også, fra Juan Cole til Torill Mortensen. Universitetet i Warwick har imidlertid tatt dette enda et skritt videre og opprettet sin egen bloggeplatform eksklusivt for stab og studenter. Dette låter jo umiddelbart som et spennende tiltak, og studentene har åpenbart kastet seg over dette. I skrivende stund så er det 3115 registrerte Warwick-blogger. 25288 bloggposter og 53674 kommentarer. Spennende!

 

Dette byr imidlertid på noen utfordringer også. Universitetet har laget seg et sett med regler for hva som godtas på en Warwick-blogg. Man godtar for eksempel ikke pornografisk, rasistisk eller støtende materale, og selv om det i utgangspunktet høres ut som greie regler så er slikt alltid vanskelig å administrere. Warwickstudentenes egen avis The Warwick Boar har mer om dette.
Utfordringer til tross, dette kan kanskje være noe for norske læresteder også?

 

Hjorthen har uttalt seg...

Pradyuman Maheshwari er mediakritiker og forfatter av den nylig nedlagte indiske bloggen Mediaah!. Han opprettet bloggen i juli 2003 for å kunne kaste et kritisk blikk over blant annet den tabloide Times of India. Avisen svarte med å gi ham en trussel om injuriesøksmål der han ble bedt om å fjerne 19 innlegg fra bloggen sin. Maheshwari valgte å legge ned Mediaah! grunnet manglende ressurser til å klare å ta opp kampen mot avis-giganten.

 

Den Indiske bloggosfæren er preget av indignasjon over undertrykkelsen. En anonym blogger opprettet nylig Mediaha! der Maheshwaris 19 kontroversielle innlegg blir vist i sin helhet, samt den lovlige varselen fra Times of India.

 

Skrevet av Elise

I løpet av påsken skjedde det et lite opprør blant bloggerne i Norge. Etter at Nettdagbok ikke godtok bloggen ’Hvis jeg var Beathe’, kastet Marielle og 7rond seg raskt rundt for å lage alternativet Imperfektum.net.

 

Idéen bak begge sidene er å være en portal for aktive dagbøker og blogger. Lesere som er nysgjerrig kan forsyne seg av en buffet av forskjellige innfallsvinkler til mediet. Skribenter kan informere leserne sine om oppdateringer. Når du har funnet noe interessant fungerer nok webfeed bedre for å holde seg oppdatert, men Imperfektum.net og Nettdagbok.no er et effektivt torv hvor bloggere kan fallby varene sine og nysgjerrige kan shoppe dagbøker.

 

Lexidh (med teknisk hjelp fra Solis) overtok skuta på Nettdagbok tidligere i år etter at de forrige drifterne av siden kastet inn håndkleet. Fokuset er som navnet tilsier, på nettdagbøker, men de ønsker å utvikle seg videre.

 

”Meningen med nettdagbok.no var å få samlet nettdagbøker så det var lettere å finne nye og ha oversikten over når yndlingsdagbøkene blir oppdatert,” forteller Lexidh. ”Derfor har vi tjenester også for folk som ikke skriver selv, bare følger med på nettdagbøker.

 

”I bunn og grunn er nettdagbok laget for både de som skriver og leser dagbøker på norsk. I fremtiden håper vi på å få med oss hjelp til videreutvikling av tjenesten slik at vi også åpner for temablogger.”

 

Rett før påske ble bloggen ’Hvis jeg var Beathe’ ikke godkjent på Nettdagbok fordi den var fiktiv, ikke skrevet av en virkelig person. Dette utløste mye diskusjon og den alternative tjenesten Imperfektum.net ble opprettet.

 

”Vi laget siden for alle som ville ha et alternativ til nettdagbok.no”, forteller Marielle. ”Vi har dog merket oss at vi har fått en del av de ’voksne’ brukerne, altså de brukerne som ikke kun skriver om trivielle ting (for eksempel hva de spiste til middag).

 

”Jeg er litt usikker på hvilken rolle den spiller i det hele tatt, men det virker som om den har fått en del oppmerksomhet allerede (siden har ikke eksistert i mer enn en knapp uke). Vi håper at den vil bety noe for blogge-Norge i fremtiden, og at den vil fortsette å være et godt alternativ for dem som vil vise frem bloggen sin. Siden kommer nok til å bli utviklet videre etterhvert, og vi håper at den kan bli enda bedre.”

 

Miljøet for dagbøker og blogger er ikke så veldig stort enda, men Lexidh har stor tro på mediet: ”Om ett år har vi forhåpentligvis ett større miljø, med flere bloggere/dagbokskrivere i alle sjangre. Om fem år, hvem vet. Se tilbake for fem år siden, hvor mange av oss hadde dagbok/blogg da?”

 

Splittelsen av portaler er litt synd med et så lite miljø, men det er også godt å ha alternativer. Bloggblogg vil følge utviklingen av begge tjenesten nærmere i tiden fremover.

 

Skrevet av Tor Andre

Det hersker vel liten tvil om at blogging blir sett på som et viktig supplement til amerikanske medier når CNN vier en time hver dag til et program som diskuterer nyheter fra bloggosfæren? Inside the Blog ble lansert 14 februar i år og er foreløpig ikke plukket opp av CNN International.

 

Skrevet av Elise

Sist tirsdag (22/3) ble det avholdt en konferanse ved The Brookings Institution (en uavhengig amerikansk idé-bank som tar for seg samfunnsforskning) for å diskutere forholdet mellom blogging og tradisjonell media.

 

Panelet, som bestod av Andrew Sullivan, Jodie T. Allen, Ellen Ratner, Ana Marie Cox og Jack Shafer, svarte på spørsmål fra ordstyrer E.J. Dionne, Jr og publikummet om sine opplevelser som bloggere og om sine betraktninger om rollen blogging spiller i media. Blant annet diskuterte de forskjellene mellom liberale og konservative bloggere og påvirkningen disse har hatt på det amerikanske samfunnet, tradisjonell blogging i forhold til v-blogging, faktasjekking, fordelene og ulempene ved kommentarer og fremtiden for media generelt.

 

Møtet, som varte i ca to timer, ble filmet og kan sees i sin helhet her.

 

Skrevet av Elise

Nylig kom Olaug Nilssen ut med boken 'Hybrideleg sjølvgransking'. I den forbindelsen blir hun intervjuet av Morgenbladet. De spør blant annet om forholdet mellom bloggen hennes (Eit eige rom med utsikt) og resten av forfatterskapet:

 

"-Anser du bloggen som en del av forfatterskapet?

 

- Nja... Det som blir publisert på bloggen er stort sett nokså skisseaktige tekster. Men det har hendt at jeg har plukket opp blogg-poster og integrert dem i større skriveprosjekter. Slik sett foregår det en viss utveksling.

 

- Hvordan ville du ha reagert hvis bloggen ble lest opp mot bøkene dine - eller omvendt?

 

- Det ville nok ha vært litt ubehagelig. Av og til blir jeg kvalm ved tanken på hvor mye jeg utleverer meg i bloggen. Andre ganger føles det helt prima og bare gøy. Men det er vanskelig å vite hvor 'privat' jeg kan tillate meg å være. Jeg har sluttet å legge ut bilder av meg selv og vennene mine, for eksempel. Det kom til et punkt hvor kjæresten min ble stoppet av ukjente på gaten fordi jeg hadde publisert bilder av ham på bloggen. Det ble litt for drøyt.

 

- Men det hjelper vel mot ensomheten på skrivekammerset å at du får så mye direkte respons?

 

- Absolutt. Selv om jeg hater å få negativ kritikk; bloggen er en god skole i så måte. Det skumle er at man gjør seg så avhengig av blogg-leserne. Jeg blir helt ute av meg hvis ingen kommenterer det jeg skriver. Da tenker jeg automatisk at jeg er blitt slapp, at jeg er ute av form, at jeg må ta meg sammen og prestere noe skikkelig."

 

Skrevet av Tor Andre