Bloggbloggs valgekstra 10: KrF, Høybråten og Bondevik

06.sep.2005@ 21:51:46
Kristelig Folkeparti har gjort en god valgkamp så langt, ihvertfall hvis man skal tro på meningsmålingene. Er det "verdian" som gjør susen igjen? Hvis KrF holder  koken helt inn og Venstre kommer seg over sperregrensen kan det ende med fire nye år for Bondevik og co, men Bondevik er jo faktisk ikke på valg i år. Er det helt greit? Vårt panel greier ut.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)

For noen år siden hadde komikere og kommentatorer det mye morsomt med Kristelig Folkeparti, Bondeviks "verdian" og den famøse verdikommisjonen. I år ser vi imidlertid at det er flere partier, og kanskje da særlig SV, som forsøker å ta opp kampen med KrF i såkalte verdispørsmål. Uten særlig hell ser det ut til, for KrF ser ut til å ha gjort en god valgkamp. Høybråtens mål om 10% oppslutning er plutselig innen rekkevidde, etter at partiet i noen  meningsmålinger var nede og luktet på sperregrensen for ikke så mange månedene siden. Hva er årsaken til dette comebacket? Har all fokuseringen på Høybråten som intolerant mørkemann gitt en slags boomerangeffekt? Er KrF det partiet med størst troverdighet i verdispørsmål?

Pleym: Liberaleren er som liberalister flest tilhenger av verdiliberale standpunkter; bort med statskirken, kristen formålsparagraf, ekteskapets særstilling, sensur, pornosladd osv osv. KrF har troverdighet på illiberale verdistandpunkter. Det kan knapt kalles troverdighet. Som jeg skrev på Liberaleren for en stund siden, er det tvilsomt om vi i valgkampen får se oppslaget ”Hard kamp om hedningene”. Det foregår en voldsom mobilisering i kristne menigheter, til fordel for KrF og FrP. På den verdiliberale siden prøver SV å frata Venstre og deler av Høyre troverdighet på liberale verdier. Snakk om å skyte seg selv i foten!

Morten: Problemet med begrepet ”verdier” er at det har en innebygd relativisme: Jeg har mine verdier, du har dine. Underforstått, verdiene våre er like bra, og vi må respektere hverandres verdivalg. Derfor blir det meningstomt når KrF hevder å være opptatt av ”verdier”. Det er jo hvilke verdier de er opptatt av som er det interessante, og som gjør dem til det mest menneskevennlige av partiene. Jeg håper de fleste velgere gjennomskuer Høybråtens ”mørkemannsstempel” som en grov forvrengning. Ser man på hvilken politikk han står for, og hva han sier i debatter, blir denne merkelappen bare feilaktig og ondsinnet. Det er godt mulig at kampanjen mot Høybråten derfor har gitt KrF mer sympati.

Drusilla: Grøss og gru, det er godt mulig. Jeg tror ikke man skal undervurdere folks ønske om å identifisere seg med sine politikere og deres syn på mus og menn. Skatt, pensjon, renter og sånt = komplisert. Liker ikke homoer=enkelt. Drusilla for eksempel, ble drevet rett i armene på Sponheim etter å ha bivånet Aps Martin Kolberg i debatt.

norvegia: Her er det gjerne viktig hvem som først starter gnålet om «verdian». Hvis KrF er de som har dratt ordet verdi og «verdispørsmål» inn i den politiske gjørma, så kan det være dem som tjener på det. De kan da få definisjonsmakt. Deres verdier er verdier, mens alle andres verdier ikke er det. SVs tidligere krigsmotstand og nei til Vietnamkrig, napalmdusjing av barn og andre NATO-verdier er plutselig ikke verdier, men «noe litt ekstremt».
Politikk er et spill der de rikeste eier arenaen, trekker i trådene og stadig reviderer spillereglene. Politikken har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, bortsett fra at den narrer så mange til å tro at den er en farbar vei for nødvendig forandring, slik at disse som narres til å tro dette avstår fra å sette alle kluter til på andre arenaer.

October: KrF liker verdidebatt. De tar kanskje ikke velgere fra SV så mye på disse spørsmålene, men når verdidebatten kommer opp har KrF en mulighet til å hente tilbake velgere som vurderer KrF og som hadde "glemt" dem litt. Trygghet har vært sentralt i valgkampen. Trygghet blir ofte å handle om det konservative, å motvirke endringsprosesser. Kanskje KrF treffer noen der?

Øyvind: For meg fremstår KrF mer som et moralistisk parti enn som et moralsk parti. Det er mulig moralisme gir troverdighet i enkelte kretser, og at et ønske om å trykke sin egne verdier nedover hodet på andre gir troverdighet i verdispørsmål.

Brigt: Dette kommer selvfølgelig an på øyet som ser; dette øyet (eller retter: begge mine lyseblå) ser mest dobbeltmoral, stivbeinthet og reaksjonisme i Krf's verdisyn. Kyss en komiker med en politiker, og bannlys følgene av den type kyssing med en annen, liksom.

Vam Pus: Tror verken KrFs oppgang eller SVs nedgang har med verdispørsmål å gjøre. Når SVs politikk har kommer mer frem i lyset hjelper det ikke at Halvorsen er "ei morsom dame". De taper på å måtte være ansvarlige. SV gikk tilbake på at de skulle fjerne all fattigdom innen 2009 og Halvorsen sa selv at det ikke var mulig. Som om ikke vi visste det. KrF vinner på å bli frontet som partiet med statsministerkandidaten, ikke på sine verdispørsmål. Tvert i mot stupte meningsmålingene da de sa de ville satse på verdier i årets valgkamp rett etter landsmøtet sitt.

Etter valget kan vi komme i den litt merkelige situasjonen at vi får en statsminister som ikke er valgt inn på Stortinget. Kjell Magne Bondevik stiller jo ikke til valg rent formelt sett,og er bare aktuell som en eventuell statsminister. Statsrettslig så er det ingenting i veien for dette, men er det ikke egentlig litt tvilsomt sånn rent politisk? Rett og slett litt udemokratisk det hele?

Brigt: Rett og slett, ja. Men nå er hele forretningsministeriet til stasministeren tuftet på politisk tivilsomt grunnlag.

Øyvind: Hvorfor det? Det er ikke mer udemokratisk enn parlamentarismen i seg selv. Vi velger folk til å gjøre valg for oss og dersom de velger å ha en statsminister som ikke er blant dem, så er det ikke det særlig mer udemokratisk enn at de velger å gi oss høyere eller lavere skatter. Selvsagt ville mer direkte demokrati kunne være mer demokratisk. Vi kunne lære av amerikanerne og ha direkte valg av president, men da må vi kanskje sparke kongen ut av slottet først? Da ville iallfall det norske statsoverhodet ha hatt flertallet av de som stemte i et valg bak seg - og det blir vel neppe realiteten om Bondevik får sitte i stolen i enda noen år?

norvegia: Hehehehe. Ja, og var det ikke annet som var tvilsomt ved dette «folkestyret», så kunne vi laget en stor gele av hele Mjøsa og hatt vaniljesaus på og spist og veltet oss i geleen til vårflommen kom. Bombis har gjort en stor historisk innsats ved å gjenreise det borgerlige regjeringsalternativet og vitne om Jesus som toppolitiker, skriver Norge Idags leder for 26. august. Men det blir regjeringsskifte uansett valgutfall, da hverken Jens eller Carl vil støtte en mindretallsregjering med Bombis som hærfører.

Vam Pus: Kjell Magne Bondevik ER tvilsom sånn rent politisk. Det hadde dog vært verre om partiene ble enig om en utenforstående statsminister etter valget. Så lenge kandidaten har vært kjent før valget så er ikke dette svært problematisk.

Pleym: Det er ingenting iveien for å ha en statsminister som ikke er folkevalgt. Men jeg tror folk er lei av Bondevik, bl.a pga. måten han frarøvet 2001-vinneren Høyre den posten. Han er litt for mye stats – og litt for mye sutring hver gang noen går ham inn på klingen. Høyre er kommet i skyggen i denne valgkampen, omtrent som om vi har et presidentvalg (for noen kandidater!). Hvis vi hele perioden har fått høre at vi har en høyredominert regjering, så må de jo for svingende selge gjennomslagene de har fått på sakene! Jo mer oppslutning om Høyre – jo mer høyrepolitikk! Akkurat som Venstre burde markedsført mer kraftig påstanden om at et sterkere Venstre vill gjøre Høyre mer sosiale og KrF mer liberale (det siste er vel tvilsomt).  Jeg synes regjeringspartiene har vært utrolig tafatte i valgkampen – men de kan berge seg på oppsvinget V opplever i innspurten – og på en ansvarliggjøring av velgerne.

Bjørn Stærk: Det er ikke udemokratisk når folk vet hva de stemmer på.  Folk som stemmer på KrF og Høyre vet at de stemmer på Bondevik som statsminister, om han faktisk sitter på stortinget eller ikke er mindre viktig.  Men dette er uansett en hypotetisk problemstilling. Bondevik kommer ikke til å fortsette som statsminister, det sørger FrP og venstresiden for.

October: Det er uinteressant hvem partiene velger som statsminister, eller andre ministre. Det er politikken man stemmer på, eller det burde i alle fall vært slik, ikke hvem som skal snakke for partiets vedtatte politikk. Det spiller egentlig liten rolle. Jeg forakter personfokuset mange velgere har, som media dyrker og som også partiene spiller på.

Drusilla: Tja. Kan jeg bare si at jeg ikke vil ha Bondevik. Da sier vi det. Udemokratisk. Rett og slett.

Pleym: Problemet med Bondevik og hans posisjon er at velgerne ikke forstår (og FrP ikke vil forstå) at veien til makt går via sentrum. Hvis folk ikke liker Bondevik så får de heller styrke H og V. Dessuten burde regjeringspartiene møtt argumentet fra sosialistene om troverdig flertallsalternativ at Samarbeidsregjeringen blir et flertallsalternativ hvis mange nok av ikke-sosialistiske velgere stemmer på et av regjeringspartiene. Det er ikke for sent!

Neste: Ytringsfrihet og velferdsstat

Forrige: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 9: Skole og utdanning

04.sep.2005@ 19:00:30
En valgkamp uten fokus på skole og utdanning er vel nesten utenkelig? Vi slipper nok ikke unna temaet her på bloggblogg heller. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre, og er debatten om friskolene bare en avsporing? Panelet har svar.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Så til Skole/Utdanning. Dette er jo den evig tilbakevendende valgkampsak hvor alle er enige om at norsk skole burde være best i verden, og at det for en stor del er alle de andre partienes skyld at den ikke en gang er best i skandinavia. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre?

Andreas: Fordi den norske skolen får for lite penger, det kuttes i lærerårsverk, skolebygningene holder på og falle sammen og elevene blir dårlige av den elendige innelufta. Mens det i 2003 gikk 4000 flere elever i den offentlige grunnskolen i Oslo enn i 1997 (barn nok til å fylle ti hele barneskoler), ble det 700 færre lærere (like mange som personlaet på 15 barneskoler). Dette viser tydelig hvorfor kvaliteten i skolen går ned.

Drusilla: Flere årsaker til det. Penger og lærertetthet er ikke de viktigste. Ikke svimete elever med tom mage heller. Andre land får til mer med mindre ressurser. (Drusilla har dessuten fått servert hest på skole i utlandet, og det kan ikke anbefales). Men kanskje har for mange lærere vært mer opptatt av "å jobbe med barn og unge" og mindre opptatt av læring og kunnskap? Kanskje er vi litt for redde for å sette krav og gi de små håpefulle sår på sjelen med brysom rettskriving og slemme tall. Kanskje har man ønsket seg så mye av skolen og prøvd å få den til å gjøre så mange gode og fine ting at kunnskapen har forsvunnet i grauten av gode intensjoner og velmenende tiltak.

Morten: Skolens oppgave er å foredle mennesket. For å kunne det, er det grunnleggende med et syn på hvordan det gode menneske skal være. Jeg tror partiene generelt har undervurdert betydningen av kunnskap som sentralt for det gode menneske. Man har i stedet en overtro på betydningen av nymotens pedagogiske metoder. Men hva man lærer er altså langt viktigere enn måten man lærer det på. Den canadiske legen og college-direktøren John Patricks enkle filosofi er at alt en lærer trenger er kjærlighet til sitt fag og til sine elever.

Brigt: For det første: Ideen om at lille Norge skal ha verdens beste skilag, fotballag, helsevesen og utdanningssystem er på grensen til megalomani. Ikke dermed sagt at vi bør nøye oss med middelmådighet. Men vi er nok kanskje litt for redd for å slippe til enere, samtidig som at mangt og mye kan sies om hvordan lærernes innsats nedvurderes av den sittende regjering.

Øyvind: Fordi den er basert på feil prinsipper. Skolen vår er fremdeles bygget opp etter den prøyssiske modellen, med litt tall- og målingspedagogikk slengt inn annensteds fra. Her kommer kunnskapen ovenfra og alskens reformer handler stort sett om hvordan man best mulig skal presse kunnskap inn i de stakkars små hodene. En slik skole fungerte dårlig i et samfunn der folk fremdeles fryktet autoritetene, men enda dårligere i et samfunn der mye av frykten har forsvunnet. Det vi trenger er en mer demokratisk skole, en skole som Nyskolen i Oslo.

October: Jeg mistenker det for å være at fokuset har vært for mye på andre ting enn læring. Det har vært fokus på den ikke-eksisterende gjennomsnittseleven, og på de stakkarene som ikke har klart å følge med de andre i utviklingen. Det har vært for mye fokus på det jeg vil kalle "dill" i skolen. Tross høy ressursbruk, høy lærertetthet og alle slike ressursmessige spørsmål, så lærer elevene for lite. Det viktigste i skoleprogrammet burde jo derfor å fokusere på innhold, hvordan lære mer. Kanskje må man faktisk stille litt krav til elevene også.

norvegia: Nå er det ikke én fløy som vil ha skolen bedre, og en annen som vil ha den dårligere. Altså ligger konflikten et annet sted. Høyresiden vil privatisere og markedstilpasse både skolen og universitetene, uansett konsekvenser for fx elever og studenter. Utdanning er nemlig en gryende vekstnæring med enormt profittpotensiale. Erfaring fra utlandet viser at elevene og studentene ikke forbedrer resultatene sine ved private skoler, men at direktørene og aksjonærene selvsagt velter seg i sine resultater.
Skolene er også en viktig symbolsak for høyresiden. For prinsippet om at ingenting er for hellig for samfunnet til å overlates til profittjagende selskap.

Vam Pus: Enhetsskolen til Arbeiderpartiet har ødelagt mye, det er ingen kultur i skolen for å gjøre det bra eller lykkes. Enhver reform er fokusert på å ivareta de med spesielle behov, ansvar forvitres i at man har "lærevansker" – enten dette skyldes dårlig hjem, dårlig luft, dårlig skolemat – man fokuserer på alt annet enn å få ungene til å stå på og jobbe med fagene. Vi trenger litt færre unnskyldninger og litt mer ansvarliggjøring. Det må da gå an å få til det uten å ta frem spanskrør og gå tilbake til 50-tallet?

Veldig mye av debatten om skolene den siste tiden har omhandlet de såkalte friskolene. Skal man tro på retorikken så er AP og SVs syn på friskolene at dette er døden for den norske enhetsskolen og noe man må sky som pesten, de vil kun ha friskoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, eller religion.I Sverige derimot så har man gjort seg ferdig med denne debatten for ti år siden. Der har ikke
sosialdemokratene lenger noen større problemer med friskolene. Til tross for at eierene der, i motsetning til i Norge, har muligheten til å ta ut utbytte fra skoledriften. Uansett så er friskolene noe som bare vil berøre noen få prosent av elevene i den norske skolen i dag. Er friskolene et blindspor i skoledebatten, og kommer dette spørsmålet i veien for problemer i den norske skolen som vi heller burde fokusere på?

Drusilla: Ja, så lenge lovgivningen er som den er,  er det et blindspor.

norvegia: Vel, Hjorthen, la oss si du har barn på et lite sted ute i havgapet, som Florø eller noe enda mer eksotisk. Du har hørt om Jahve & Jesus, men har ikke bilde av dem på kjøleskapet. Nesten alle de andre foreldrene på stedet er gladkristne, lavkristne, indre- og ytrekristne, så alle barna går på en såkalt kristen «friskole». Det er ingen offentlig skole der, pga «manglende behov». «Friheten» til barna dine vil da bestå i å enten gå eller sykle til friskolen.

October: Jeg kan ikke se hvorfor akkurat kristne privatskoler er noe bedre enn andre privatskoler. En skole med et spesielt tilbud som det offentlige ikke har er da like mye fornuftig, eller ikke, om den er kristen eller ikke. Det er noe hyklerisk over at en privat kristen idrettskole er helt greit, mens en privat idrettskole er forferdelig og ødeleggende. Friskoleloven har også strammet inn regelverket på dette med å drive med overskudd, innhold, siling av elever og at det ikke skal gå ut over det offentlige tilbudet. Siden man ikke må være kristen for å drive privatskoler, så åpner det for flere privatskoler. Men egentlig innenfor strengere rammer. De private skolene er et nyttig supplement.

Øyvind: Det kan diskuteres om Sverige er ferdig med denne debatten, men la gå. Hadde det ikke vært for friskoleloven hadde neppe så radikale løsninger som skolen jeg nevnte ovenfor vært en realitet. Loven har vært en måte å rive bort litt av åreforkalkningen i hvordan man tenker om skole i dette landet, og regjeringen fortjener litt av æren for det.

Brigt: Jeg tror politikerne gjør klokt i å fokusere på hvordan de kan gjøre enhetsskolen bedre og mer tilgjengelig for folk. Rundt byen der jeg bor har man sett flere eksempler på at privatskoler med alternativ pedagogikk eller religiøst fundament har dukket opp; ikke fordi det har vært etterspurt, men fordi grende- eller lokalskolen er lagt ned. De nye skolene etableres i enhetsskolens gamle lokaler, og blir som oftest lite tilfredsstillende kopier av det som engang var. Så skal man selvfølgelig monitorere og påse at disse skolene faktisk følger det lovverket de erhjemlet under; å avvise å lære bort evolusjonistisk teori på grunn av religiøs overbevisning burde umidellbart diskvalifisere.

Andreas: Friskoler (eller privatskoler), er i høyestegrad et relevant spørsmål i den norske skoledebatten Privatskoler vil gjøre at de rikeste foreldrene kan kjøpe barna sine ut av den offentlige skolen gi de en bedre utdanning slik at de igjen får de best betalte jobbene, mens barna til fattige foreldre får dårligere utdanning. Som igjen gjør at de får dårligere jobber. Privateskoler med høy foreldrebetaling vil ha vesentlig bedre økonomi slik at de kan ansette de beste lærerene og kjøpe det beste utstyret, slik blir undervisningen der bedre.

Morten: Venstrepartiene ønsker å beholde kontrollen over hva slags mennesker skoleverket former. De ønsker nyttige samfunnsborgere indoktrinert med de samme verdier de selv holder høyest (som toleranse, multikulturalisme og åpenhet). Å lese ”Si ;D”-spalten i Aftenposten er en studie i den politiske korrektheten ungdom oppdras i. Et sunt samfunn trenger gode kår for friskoler. Jeg er derimot skeptisk til at friskoler skal få tjene penger.

Vam Pus: Forhåpentligvis ER dette døden for enhetsskolen, og det kom ikke en dag for tidlig! Friskolene er kanskje et sidespor, men et nødvendig skritt på veien for å få opp alternativer. Selvsagt burde også eierne få ta ut utbytte fra skoledriften. VamPus håper Høyre her lider av et midlertidig ideologisk kollaps, og at de tar til vettet snart.

Øyvind: Samtidig er friskolene et blindspor i debatten, skoler er noe samfunnet som helhet burde være engasjert i å drive. I motsetning til likhetsskolen er enhetsskolen ingen dårlig ide, og det hadde vært fantastisk om offentlig skole kunne forandre til en skole der det sosiale ble viktigere, en demokratisk skole, en skole der barn selv kunne velge mer hva de vil lære, og når de vil lære det. Høyre vil gi en liten dose frihet - "de flinke" skal iallfall få sjanse til å lære mer - tilsynelatende kombinert med en strengere og mer autoritær skole på andre områder. Vi trenger en langt større dose frihet enn som så for å kvitte oss med "samfunnets moralske syfilis".

October: Skoledebatten er på blindspor. Privatskoler er ett område, men vi har også dette fokuset på skolebygninger, på toaletter, svømmebasseng og skolemat. Men det er jo innholdet man burde tatt tak i.

Forrige: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 8: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

02.sep.2005@ 15:09:42
Vi slipper til nok en innsender med et spørsmål til panelet. Klarer politikerene og samfunnet forøvrig å finne frem til de sakene som virkelig betyr noe, eller går mesteparten av debatten med til mer eller mindre uvesentlige ting? Ikke vet jeg, men det gjør panelet.

De som er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Et annet innspill jeg har fått formulerer følgende spørsmål: Klarer samfunnet å identifisere dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Klarer samfunnet å gjøre noe med dagens største og viktigste problemer og utfordringer? og Hvordan kan samfunnet finne  frem til dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Innsender mener at en reklame og mediestyrt offentlighet ikke klarer disse oppgavene i dag. Hva mener panelet? Hva er vår tids største og viktigste utfordringer?

Vam Pus: Litt forvirret her. Hva er spørsmålet? JA, samfunnet klarer å identifisere problemstillinger, JA, samfunnet kan og vil håndtere dem dersom man ikke legger store begrensninger på innovasjon og utvikling. Hva menes med en reklame og mediestyrt offentlighet? Fordi vi har aktører som selger varer og tjenester i markedet så klarer ikke enkeltmennesker å reflektere over tingenes tilstand? Sosialistisk vås. Vår tids største utfordringer lokalt er grensegangen mellom individ og stat – en utfordring som man i liten grad klarer å adressere i et land som har gjort sine borgere avhengig av statlige overføringer. Utlendinger sjokkeres ofte av hvor villige nordmenn er til å ofre frihet for den falske tryggheten staten gir. Globalt er utfordringen helt klart å utbre demokrati og frihet – en forutsetning for å redusere fattigdom, adressere miljøproblemer og bekjempe sykdom. VamPus er fremtidsoptimist – det er mindre krig, sult og nød i verden i dag enn det var for 100 år siden – og utviklingen går raskere enn noen gang.

Brigt: En åpenbar utfordring er hvordan man kan fortsette å la Shabana vise rumpa (eller gjøre andre, smakløse, meningsløse, provokative stunts) uten å støte noen.

October: En mediestyrt offentlighet vil fokusere på det som jo har blitt kalt "den velfødde middelklassen" sine problem. I media skal man ha konfliktvinklinger mer enn å finne samarbeid og kompromisser. I media får spesielle, litt rare, saker større oppmerksomhet enn grunnleggende viktige saker. I media favoriseres de som har store grupper bak seg, som roper høyest og gir flest lesere, mens de som faller utenfor i samfunnet også ofte faller utenfor mediebildet. Media er en dårlig forvalter at sin fjerde statsmakt. Men det er jo på sin side leserenes skyld i stor grad også.

Øyvind: Uten å ha sett svaret til Norvegia, tipper jeg det handler om hvor slemme USA er. Andre vil snakke om innvandring eller om økonomisk politikk. Men den viktigste utfordringen er som den alltid har vært, politikk handler om å skape et samfunn som gir flest mulig mennesker mest mulig lykke.

Drusilla: Jeg tenker at den største utfordringen vi står overfor er å bli en skikkelig kraftfull og ansvarlig nasjon som ligger langt fremme innenfor kunnskap. Samtidig som vi legger forholdene til rette for, og noen ganger hjelper til med, at den enkelte mobiliserer det hun har av styrke, engasjement og kreativitet. Politikerne kan ikke skape dette samfunnet for oss, selv om de later som det. De kan gjøre sitt innenfor de rammene de opererer under, og de må gjerne inspirere oss til handling. Men det er vi  som må  delta i samfunnsutviklingen og kjempe for det vi tror på. Vekk med stakkarsliggjøring, sutring, grådighet og cellulittkrem!

Norvegia: Her vil jeg ta utgangspunkt i ordet «folkestyre». Hvilken del av dette ordet er det som er så ubegripelig for politikerne, for mediene og næringslivet? Eller hva med «folkemøte»?
For å finne ut hvilke problemer som er de største og viktigste, kunne NRKs distriktskontorer, som jo er eid av folket og skal stå i folkets tjeneste, arrangert reelle folkemøter. Altså møter der også folket fikk lov å si noe, og ikke bare Knut Olsen.
Tenk deg at alle på folkemøtet fikk nevne sin prioriterte sak i løpet av sendingen. Gjennom de lokale NRK-nettsidene kunne alle seerne i distriktet så stemme for å prioritere mellom alle utfordringene. Stemmetellesystemet måtte selvsagt ha åpen kildekode og overses av eksperter fra flere fløyer av politikken. Et nytt folkemøte med de 50 heteste problemene fra avstemningen kunne belyse disse enda mer, før man gikk over til å finne talsmenn (og –kvinner) som kunne målbære disse bekymringene og søke løsninger på problemene.
Folkestyre er ikke rocket science. Første steg er å innse at folket ikke styrer idag.

Andreas: Vår tids største utfordring er kapitalismen, som fungerer slik at man bare skal gjøre det som lønner seg. Når kapitalister brenner matvarelagre sammtidig som folk dør av sult. Og sammtidig så sulter folk seg for å bli så slanke at de passer inni reklameindustriens fotomanipulerte skjønnhetsideal. Kapitalismen gjør at man bygger forrurensende gasskraftverk sammtidig og smelter nordpolen istedefor miljøvennlige kraftverk. Og det er kapitalister som tjener seg rik på at verdens tre største handelsobjekter er våpen, sex/porno og narkotika. 
Og kapitalismen gjør at fordelingen av verdensressurser blir skjevere og skjevere fordelt hvor de rikeste blir rikere og de fattige fattigere.

October: Vår tids største og viktigste utfordringer er å finne ut hvordan vi skal ha det fremover på en del svært sentrale områder. Hvordan skal vi fortsette velferdssamfunnet der de generelle universalordningene eser ut enormt kostnadsmessig, mens noen faller utenfor. Hvordan skal vi håndtere miljøproblematikken, skal vi håpe den går over av seg selv? Og vi står midt i et kryssningspunkt innenfor næringsutviklingen - hvor vi trenger nye strategier for å møte en globalisert verden.

Om det er en av våre største utfordringer kan nok diskuteres, men man kommer ikke unna skole og utdanning i noen valgkamp. Ei heller her i bloggbloggs valgekstra. Heng med videre!

Forrige: Hvor går skillelinjene?

Neste: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 7: Hvor går skillelinjene?

31.aug.2005@ 21:21:19
Bloggbloggs valg-ekstra ruller inn i sin nest siste uke. Har du ikke bestemt deg for hva du skal stemme ennå? La deg veilede av vårt velinformerte og velformulerte panel av kjente og ukjente bloggere. Denne ukas første spørsmål er inspirert av et svar Drusilla leverte tidligere i diskusjonen, og er innsendt fra en av våre lesere. Her handler det om skillelinjer i dagens politikk.

De som snakker denne gangen er:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

En av våre lesere har tatt utgangspunkt i ett av Drusillas tidligere svar på spørsmålet om hvorfor innvandrere, og særlig unge innvandrere, ikke stemmer. Hun sa: "Generelt er det vel et problem at unge ikke stemmer. Dette har kanskje noe med at skillelinjene i norsk politikk  ble satt for mange, mange år siden. De oppleves kanskje ikke som relevant for denne gruppen." Det vi da lurer på er følgende: Hvor går de store norske skillelinjene i norsk politikk? Er dette relevante skillelinjer i dag eller er det en etterlevning fra tidligere tider? Hva ville være de mest relevante skillelinjene i dag?

norvegia: Vel, Hjorth, og Drusilla, dere spør jo litt vanskelig. Men tanken var vel at pengefolk skulle stemme på Høyre, kristenfolk på KrF, arbeidsfolk på AP, bønder på SP og krigs- og NATO-motstandere på SV. Anders Langes Parti For Varige Overføringer Til Høyrefolk (Frp) slang seg rundt leggen på Høyre. Skillelinjene idag går vel mellom folk som er samfunnsengasjert, på den ene siden, og folk som er opptatt av makt & ære & karriere, på den andre. Skal du fx slå deg opp som SVer på tinget, må du først legge fra deg alle prinsipper og hjertesaker ved foten av Løvebakken. "Den som her trer inn, lar alt håp fare."

Morten: Jeg ser ingen soleklare skillelinjer i dag, men jeg frykter at det følgende kan komme til å utkrystallisere seg i framtida: På den ene siden partier som ser på mennesket som en avansert ape, og som med overtro på politikkens plass og muligheter vil ta kontroll over alle samfunnsområder, under det fromme forsett å bedre menneskenes kår – og med den interessante bieffekt at politikernes makt øker betraktelig. På den andre siden partier som klarer å holde fingrene fra fatet, og forstår at individuelle valg er det som i størst grad påvirker hvordan vi har det i Norge.

Andreas: De fleste partiene prøver jo å sette denne skillelinjen slik at arbeiderpartiet, senterpartiet, SV og Rv (samt en del småpartier på venstresiden), er på den ene siden og er "sosialistene", mens resten av partiene er borgelige. Dette stemte nok en gang i tiden og henger med "fra gammelt av". Men jeg mener den er feil, et sosialistisk parti skal ikke gi skatteletter til de rikeste og privatisere selskaper slik arbeiderpartiet har gjort. Skillelinjer i dag er nok mer slik:
Populistiske partier som stort sett er enige i de  siste gallupene (her vil jeg plassere SV og FrP), så har du de "ansvarlige" partiene, som alle i realiteten er blå, som går inn for privatisering, krigsdeltagelse, eu og skattelettelser til de rikeste. Utenfor disse skillelinjene er RV og NKP, som ønsker seg et helt annet sammfunn enn det kapitalistiske.

Drusilla: Vanskelig. Et interessant eksempel på en ny skillelinje kan være kvinner og menn. De stemmer allerede nokså ulikt, har ulike jobber og opplever ulike utfordringer. I Sverige ser det imidlertid ut til at det feministiske initiativet strander på høyre-venstre-linja. Det er også mulig at det ligger en linje mellom by og land som blir visket ut av stortingets distriktsvennlige profil. (Distriktspolitikk, ass, det er døden for Norge som kunnskapsnasjon). Og det kan hende at den yngste generasjonen opplever en verden som er så radikalt forskjellig fra det jeg gjorde som fjortis, at det ligger en ny virkelighet der som vil utfordre den politiske verdenen helt grunnleggende. Jeg vet ikke.

Bjørn Stærk: Skillelinjen i dag går mellom de som vil ha en velferdsstat som drives etter tradisjonelle sosialdemokratiske prinsipper, og de som vil ha en velferdsstat som bygger på konkurranseutsetting og privatisering.  Det er få med reell innflytelse som stiller spørsmål ved om vi egentlig er tjent med en velferdsstat, eller, fra venstre, om vi egentlig er tjent med et fritt marked.  Og det er jo ikke noen krise, for samfunnet vårt fungerer, men jeg skulle selvsagt ønske at vi fikk inn en del liberale impulser i norsk politikk, og ikke bare tenker på effektivisering av det offentliges ansvarsområder, selv om det er viktig det og.

Vam Pus: Rødt og blått er borte, vi står igjen med nyanser av beige – "alle er sosialdemokrater". Dødskjedelig. De store spørsmålene handler om stat vs. individ, hvor går grensene for staten? Så lenge ingen – og da tenker jeg spesielt på Høyre – utfordrer det hegemoniet Ap har fått som "moralsk" bærer av begreper som rettferdighet og solidaritet, så kommer vi ingen vei. Dernest går det et stort og markert skille i utenrikspolitikken – globalisering; u-hjelp vs. frihandel, reduksjon av fattigdom og demokratisering. Her kommer virkelig de ideologiske forskjellene til syne. Merk mine ord; ideologi vil bli mer og mer viktig i politikken fremover!

October: Skillelinjene er i sannhet utydelige. Ideologiske verdilinjer går for eksempel på tvers av regjeringsalternativene, med verdiliberale- og konservative på begge sider av gjerdet. De økonomiske skillelinjene er fortsatt gjeldende. Men forskjellene er mer i nyanser enn de store dogmatiske endringene som politikerne prøver å tegne ved å løpe rundt og kalle hverandre for den røde fare eller nyliberalister. Mange skillelinjer går altså på tvers av den gammelmodige høyre/venstre aksen, men i politikk er økonomi ganske grunnleggende - slik at man har valgt å allierere seg etter den aksen.

Øyvind: Før trodde jeg at skillelinjene mellom de fleste partiene i Norge ikke var så store, og at de skillelinjene som eksisterte stort sett gikk midt i SV og midt i FRP et sted. Jeg tok feil, og det er to ting som har fått meg til å forstå det.
For det første en regjering der Høyre har klart å dra med seg både KrF og sukkersøte Venstre på en utvikling som er alt annet enn konservativ. Her skal det sies at den nye regjeringen bare har fortsatt prosjektet Ap begynte på, nemlig å rive ned sosialdemokratiets suksesser, men den nye regjeringen har tatt det enda lenger og virker langt stoltere over å gjøre det. Historiene om dårlig kommuneøkonomi blir ofte regnet som skrekkpropaganda fra venstresiden.
Jeg kommer fra en liten vestlandskommune og vet at propaganda i blant er basert på sannheten. Det er ikke bare den nåværende regjeringens skyld, men i motsetning til vår meget hyggelige KrF-ordfører så er Bondevik blant dem jeg klandrer.
Jeg vokste opp i en kommune med svømmebasseng, det har vært stengt i mange år nå, men nå er kommunen i gang med å oppruste det gamle igjen etter å ha skrapt sammen noen kroner jeg ikke egentlig vet hvor de har funnet. Kommunen hadde egen ambulansetjeneste, som statlige Helse Bergen flyttet til nabokommunen uten å en gang spørre innbyggerne i min kommune hva vi mente, så mye for helsereformen - la folk vente en ekstra halvtime. Jeg skal ikke en gang begynne med postkontorene, men kan nevne at det er en smule irriterende å måtte kjøre tre mil for å kunne sende en pakke til utlandet, når jeg tidligere kunne gå i fem minutter.
Det andre som har lært meg om skillelinjer er å bo i et land der Arbeiderpartiet aldri har vært så stort og sterkt som i Norge. Den norske velferdsstaten er fantastisk! Og mange av de beste tingene i den har blitt vedtatt mot Høyres stemmer.
Så joda, det finnes skillelinjer mellom høyre- og venstreside, selv om det også finnes andre viktige skillelinjer i norsk politikk, f.eks. i EU-saken.

Brigt: I den grad det finnes store skillelinjer i norsk politisk virkelighet, så går de i mindre grad mellom partier enn de går mellom grupperinger og strømninger i samfunnet forøvrig. Det tidligere avbalanserte forholdet (gjennom avtalen om moderasjonslinjen på 90-tallet) mellom LO og NHO er avløst av et forhold der det synes som om de begge har gått i skyttergravene; LO virker mer aggressivt enn på lenge, mens NHO syter over umulige arbeidsforhold i landet nesten uansett; er det ikke renta det er noe i veien med, så er det lønnsnivåene, eller arbeidsmoralen, eller investeringslysten, eller...(gjesp)
Jeg er langt på vei enig med Tor Andre som i sin egen blogg ber om mer visjoner, mindre detaljer. Man kan neppe kalle ønsket om barnehageplass eller kontantstøtte for et relevant ideologisk skille, selv om det kan være et uttrykk for et ideologisk skille. Problemet er at det ikke er den moralske eller ideologisk bakgrunnen for partienes veivalg som diskuteres; man ender som oftest opp med å diskutere hva som lønner seg for denne eller disse.
Uansett; det er i utenriks- og sikkerhetspolitikk og finanspolitikk de viktigste skillelinjer vil kunne manifestere seg; det er bare det at det synes som om disse går på tvers av de mulige regjeringskonstellasjonene. Dermed diskuteres detaljer i stedet.

Der overlater vi diskusjonen til leserne og kommentarfeltet. Vi er snart tilbake med nok et spørsmål fra en av våre lesere. Følg med!

Forrige: Sosialisme og personangrep

Neste: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Dårlig valgblogger fra avisene

30.aug.2005@ 23:57:20
Tre aviser gir leserne et nytt tilbud i år som burde interessere leserne på denne siden: VGs Partilederblogg, Aftenpostens Tankesmie blogg og Dagens Næringsliv Valgblogg. Tor Andre gir innsatsen terningkast etter 7 kriterier.

Nye stemmer - I hvilken grad er dette mennesker som ikke kommer til orde andre steder?
VG - 1 på terningen. De som skriver er nøyaktig de samme trynene vi allerede er lei av fra TV.
Aftenposten - 4 på terningen. Tankesmiene har interessante folk hvor de færreste har rukket å bli utbrukt i media enda. På den annen side burde de klart å markedsføre seg gjennom egne blogger.
Dagen Næringsliv - 4 på terningen. Folkene er ganske interessante, selv om næringslivsledere også burde skaffe seg lesere gjennom egne kanaler.

Personlig tone
- etablerer bloggen en egen stemme?
VG - 2 på terningen. Det hjelper at det blir skrevet flere innlegg, så vi rekker å bli kjent med noen av skribentene. Torstein Dahle fra RV ser ut til å forstå formen best. Erna Solbergs innlegg er fokuserte, men å bruke ordet jeg mye gjør ikke automatisk artiklene personlig. Åslaug Hagas og Jens Stoltenbergs oppramsinger er smertefulle å lese. Hovedinntryket er forkastede leserinnlegg.
Aftenposten - 4 på terningen. Tatt i betraktning at dette er tankesmier som skal bringe nye idéer til valget, virker artiklene litt lunkne. Likevel synes jeg bloggerne virker langt mer engasjert i det de skriver om enn partilederne på VG. Kanskje er det færre ghostwriters her? Artiklene er fokuserte og antall deltagere er slik at vi rekker å bli kjent med dem.
Dagens Næringsliv - 1 på terningen. Næringslivsledere bør snarest gå på skrivekurs eller ansatte bedre kommunikasjonsrådgivere. Kun ett innlegg fra hver og sprikende tema gjør at bloggen aldri finner en stemme.

Lenker - Peker artikkelen til mer informasjon på internett?
VG - 2 på terningen. Igjen er kvaliteten variabel, og igjen går Torsten Dahle av med en suveren seier. Tatt i betraktning hvor mange bra bloggere det er i Unge Venstre er Lars Sponheim skuffende dårlig.
Aftenposten - 4 på terningen. De fleste artiklene har noen få, men gode lenker.
Dagens Næringsliv - 1 på terningen. Nada.

Antall kommentarer - Kaster leserne seg på diskusjonen
VG - 6 på terningen. Det hjelper å ha bloggen på Norges største avis. Alle innleggene er godt kommentert, opptil flere hundre på en artikkel.
Aftenposten - 4 på terningen. De fleste artiklene har kommentarer, 17 er maks. En stor avis burde hatt flere kommentarer. Dette er ikke mer enn en vanlig, populær norsk blogg.
Dagens Næringsliv - 3 på terningen. Antall kommentarer er noe færre enn hos Aftenposten, men de fleste har noen.

Kvaliteten på samtalen - Blir det noen interessant diskusjon?
VG - 2 på terningen. Noen få interessante kommentarer er det, men mesteparten er støy. Å lese diskusjonen er som å være i et barneselskap: Løping, hyling og tramping. Store aviser må finne et bedre kommentarsystem for å få bloggvirksomheten til å fungere med et stort antall deltakere.
Aftenposten - 5 på terningen. Nærmest alle kommentarene tilfører noe og har interessant innhold. Litt mer deltakelse fra bloggeren hadde innkassert en sekser.
Dagens Næringsliv - 4 på terningen. Kommentarene har stort sett høy kvalitet, men formatet på bloggen gjør at de svever litt i sin egen verden i forhold til artikkelen.

Dialogen med leserne - Har bloggen toveiskommunikasjon?
VG - 1 på terningen. Såvidt jeg kan se har ingen partiledere deltatt i diskusjonene.
Aftenposten - 1 på terningen. Virkelig tragisk at ingen av bloggerne selv deltar mer aktivt på denne bloggen.
Dagens Næringsliv - 1 på terningen. Ingen toveiskommunikasjon.

Bloggsystemer
- Har bloggen gjenkjennbare kjennetegn som feeds, trackback og brukergrensesnitt?
VG - 5 på terningen. Alt nødvendig er på plass og fungerer bra. Mer helhet, personlig design for siden og fleksibilitet på feeds hadde gitt full uttelling.
Aftenposten - 4 på terningen. Trackback mangler. Den korte presentasjonen av deltakerne er et pluss.
Dagens Næringsliv - 2 på terningen. Blogg kun i navnet og fordi man har et kommentarfelt.

Samlet poengsum
VG - Terningkast 3
Aftenposten - Terningkast 4
Dagens Næringsliv - Terningkast 2

Har dere noen synspunkter på kategorier og vurderinger?

Blogging i skolen

28.aug.2005@ 18:27:12
Det svenske tidsskriftet Dator i utbildingen har en artikkel om hvordan læreren Ruth Grüters-Eiken bruker blogging i skriveundervisningen. I tillegg til å skrive selv har hun krav til at kommentarer for å få elevene til å kommentere hverandres tekster. Læreren føler at elevene blir utfordret på en mer aktiv måte gjennom å blogge.

Skrevet av Tor Andre


Pulsen på bloggebyen: Bondevik

27.aug.2005@ 21:07:43
Bloggebyen er i stadig vekst, flere og flere starter en blogg, og mediene er fortsatt med på kjøret. Det er fint, uten blogger, ingen bloggblogg. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men til tross for de mange nye husene rundt om i bloggebyens forskjellige strøk så blir det som regel til at jeg helst går på besøk til de gamle kjenningene i nabolaget. Hyggelig det, for all del, men tenk om det finnes en hel haug med andre bloggehus der ute som er vel så spennende? Flotte hus med innovative skribenteiere som kanskje hadde fortjent en mengde med lesere, hvis bare noen kunne oppdage dem?

Vel, håpet med bloggbloggs nye spalte, hvor vi tar pulsen på bloggebyen, er at det kan dukke opp noen slike ukjente godbiter innimellom. Ihvertfall ikke bare oss gamle travere. Vi får se. Her er ihvertfall konseptet jeg kommer til å prøve ut i noen fredager fremover:

Som de fleste av dere sikkert allerede vet så er Technorati en søkemotor for blogger. Den sorterer søkene etter tidspunkt for posting. Nyest først med andre ord. Hver fredag kommer vi her i bloggblogg til å bruke Technorati til å søke på et mer eller mindre tilfeldig valgt ord, aller helst et ord som er litt i vinden akkurat den uka, da får vi opp de nyeste postene med akkurat det ordet, så rapporterer vi hva vi finner. Spennende? Jeg håper det...

Det ordet som vi har valgt å starte dette eksperimentet med er "Bondevik", og her er det vi fant:

Først på lista dukker vår ærede redaktør opp med sin post: Teater i valgkamptider. En post som oppsummerer det politiske spillet mellom Carl I Hagen og Kjell Magne Bondevik i form av et teaterstykke i tre akter. Hvorvidt det ender opp som tragedie eller komedie gjenstår fortsatt å se.

Men vi vil ikke bare ha gamle travere, så vi ser videre til neste post på lista. Der møter vi heldigvis et nytt bekjentskap. Lille Nille lurer på om Bondevik er full siden han har vært ute og lovet lavere avgifter på sprit. Under visse forutsetninger. Lille Nille er 22 år, fra Oslo, singel og glad i sol sommer og deilige kvelder. Hun blogger ellers litt om SVs nye spill som ble lansert og trukket tilbake samme dag, om et kjedelig møte med a-Ha i Aftenposten, LO, Vidar Kleppe og hvorvidt Valgerd Svarstad Haugland kanskje kan være bittelittegranne bifil.

Neste på lista er Arves Tenkebox. Arve er fra Møre og Romsdal, og i disclaimeren på bloggen hans låter slik: " Jeg er for NATO og et sterkt FN men er mot EU og for et kongehus. Jeg er ikke brun, grønn, rød,lilla eller blå eller politisk aktiv for noe parti eller organisasjon. Men jeg mener at alle skal ha det bra i rike Norge!" I "Bondevikposten" skriver han om hvordan barnefattigdommen øker i Norge til tross for at Høybråten skulle "se på saken" for to år siden. Ellers så skriver han om ytringsfrihet, Rehman og Wikan. FrP og Innvandring, Inkluderende arbeidsliv og politikere som ikke forstår grasrota. Denne karen kan med andre ord være aktuell hvis vi noen gang finner på å gjenta valg-ekstra stuntet vårt her på bloggblogg?

Vi tar med et par treff til før vi gir oss. AstridAnker har blogget siden mai, og navnet på bloggen lover ihvertfall godt: Institutt for bedrevitenskap. Her funderer Astrid på hvorfor i all verden hun fant på at hun ville bli akademiker. Skulle hun ikke like gjerne droppe ut og forfølge drømmen om å bli fruktansvarlig på Meny? Hun skriver om GHB i Kebabkø, fylleangst og valgforvirring. Og altså Bondevik. Bondevikposten hennes er rett og slett en gåte, og jeg vil gjerne ha svaret på den. Nå!
Sånn går den:

"Du har det, jeg har det, Bondevik ER det, det er Hagen og! Paven har det, men bruker det ikke. Kongen har det ikke... Hva er det?"

Den siste bloggen vi omtaler i dagens gjennomgang går under navnet Dyben. Her handler det om kjønnsnøytrale ekteskap og bloggeren stiller et spørsmål til Bondevik og KrF:  Hva sier dere til et ungt homopar  som vil vente med å ha sex til ekteskapet, men ikke får lov til å gifte seg. Spør du meg så spør jeg deg. Andre poster på Dyben handler om plastposeforbud i India,  stor mangel på lærlingeplasser, forslag til et bilfritt Trondheim sentrum, og  et ønske om dyrere flybilletter.

Ja, fangsten ble altså fire blogger, som før dette var ukjente for meg, og en gammel traver. Det må jeg si meg fornøyd med. Om en uke slenger vi ut snøret igjen, hvem vet hva vi får da, i mellomtiden kan dere jo lese disse bloggene til øyet blir stort og vått?

Skrevet av Hjorthen

Neste: Bensinprisen

Bloggbloggs valgekstra 6: Sosialisme og personangrep

26.aug.2005@ 23:01:59
Det er ting som tyder på at Høyres politikere nå om dagen er ute av stand til å ytre så mye som en eneste liten setning uten at ordet "sosialistene" dukker opp. Dette begynner å irritere undertegnede mer og mer, og jeg spurte derfor panelet om hvor sosialistisk det rød-grønne alternativet egentlig er. Dessuten så tok vi en liten runde med emnet personangrep, siden dette har vært et meget omtalt tema i denne valgkampen. Her er sjette runde av paneldiskusjonen vår, husk at det ikke er anledning til å stemme ut den deltageren du synes er dummest. Fortell oss heller hvem du er uenig med i kommentarfeltet. Vi biter ikke.

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

- Høyre har åpenbart funnet ut at det kan være lurt å bruke ordet "sosialistene" mest mulig i sin omtale av Stoltenbergs regjeringsalternativ. Men Stoltenbergs forrige regjering var vel trygt plassert i sentrum av politikken, Senterpartiet har jo inntil nylig vært regnet som et borgerlig parti, og da står man igjen med SV, som ihvertfall har Sosialismen i navnet. Hvor sosialistisk er egentlig det
rød-grønne alternativet? Er det ikke slik at vi alle fortsatt egentlig er sosialdemokrater?

Øyvind: Hadde det bare vært så vel.

October: Nei. Det blir et tåpelig spill hvor betegnelser som sosialister og markedsliberalister, som begge passer dårlig, kastes rundt omkring for å skape billige poenger. Det nye, vel ikke helt nye rett nok, er at AP skal samarbeide til venstre for seg, med en betydelig partner. Senterpartiet er verre å bli klok på. Når man hører Haga, Arnstad og Meltveit-Kleppe, så kunne det ofte like gjerne vært ivrige SV-damer.

Bjørn Stærk: Ord som "sosialister" og "usosialt" er meningsløse i dette valget.  Å snakke om sosialister er en taktisk misforståelse, for hvor mange i Norge er det egentlig som går rundt og snerrer når de tenker på sosialisme?  Ikke så mange andre enn høyre-ideologer.  Og "usosialt" vet jeg ikke engang hva betyr, men det ser ut til å være en eufemisme for "slemt".  Norsk politikk har uansett tyngden i sentrum, og det er en god ting.

norvegia: Et rødgrønt alternativ som hverken er rødt, grønt eller alternativt, føyer seg inn i rekken av humanitære bombetokt, militærkupp for demokratiet, sikkerhetsagenter som dreper folk på T-banen og andre fantastiske Orwell-inspirerte nyskapninger som nå løper rundt i gatene som gale brunskjorter. Og selv om det ikke utgjør noe alternativ er det nok til å skremme krigskameratene til å slippe Fremskrittspartiet inn i varmen, og man kan spørre seg om det kanskje var hele hensikten? Hensikten var jo i alle fall ikke å føre en annen politikk.

Pleym: Liberalerens redaksjon er i hvert fall ikke sosialdemokrater! Stoltenbergs forrige regjering vil i likhet med Gros siste gå inn i historien som de mer lyseblå i norsk politikk. SV og et rødmalt SP er noe nytt i regjering. Disse partiene er konservative og vil bevare sosialdemokratiet mest mulig uendret. De vil skru tiden tilbake til før 1981. At Kristin Halvorsen kom ut med RV som 2.valg i Aftenpostens valgomat sier sitt om hvor rødt dette regjeringsalternativet er. Det er grunn til å frykte fortsettelsen..

Vam Pus: Stoltenberg har snudd seg betydelig mot venstre, og det hjelper ikke at eks-kommunisten Gerd-Liv Valla sitter i sentralstyret. Haga har også tatt en venstre om på vegne av Sp. Nasjonalsosialistisk Arbeiderparti er et begrep VamPus finner mer passende enn "rød grønt-alternativ", men dere kan jo selv sjekke hvilken farge man får om man blander rødt og grønt..

Knut Stian: -Hvis man hører på retorikken til Høyre er sosialistene noe av det farligste som kan skje det norske samfunnet, men det er nok en smule overdrevet for å si det sånn. Det er nok ikke sånn at SV vil innføre kommunist/sosialistisk styre og stell her til lands selv om de borgerlige skremmer med det.
Jeg tror det alternativet ikke vil skille seg så veldig fra den forrige Stoltenbergregjeringa. Selv om SV vil kjøpe tilbake alle aksjene bl.a Statoil og hindre videre privatisering vil nok Ap sette foten ned på en del av disse spørsmålene. Det blir nok en regjering i "god sosialdemokratisk ånd."

Brigt: Jeg tror du har rett, Hjorten - vil bør kalle alternativet for hva det er, nemlig sosialdemokratisk. Ingen av de virkelig radikale sosialistiske kampsakene er en del av dette regjeringsalternativets mål.

Drusilla:
Jeg har iallefall aldri møtt noen, politiker eller sivil, som man ikke kan skrelle ned til en myk liten kjerne av sosialdemokratiskhet.

Vam Pus: Å inkludere VamPus i "Vi er alle sosialdemokrater" er vel en mild overdrivelse.

Andreas: Arbeiderpartiet, er et blått parti, det var de som satt med regjeringsmakta når statoil og telenor ble privatisert, de som gjenomførte helsereformen som gjør det lettere å privatisere helsetjenester. SV har i flere kommuner vært med på og selge busselskaper og kraftselskaper, og senterpartiet er i alle fall ikke et grønt parti om det kommer distriktene til gode (f.eks. oljeborring i barentshavet). Nei vi snakker egentlig om et borgelig alternativ til som ligger littegrann til venstre for det vi har nå.

- Personangrep i politikken har vært et yndet tema i det siste, og Klassekampen kunne berette at Høyre var det partiet som var mest aktive med slikt. Dette var basert på forsker Anne Krogstads gjennomgang av samtlige TV-debatter i valgkampen i 2001 og var en påstand de vel bare hadde delvis belegg for. Hvilke partier/politikere synes dere er de verste i klassen i så henseende? Er det noen som skiller seg ut som mer redelige enn andre?

Vam Pus: VamPus elsker personangrep og synes vi skulle hatt mye mer av det. Det hadde vært bra mange tamme blogger der ute om vi ikke kunne ha boltret oss vilt i ondskapsfulle personkarakteristikker. Det er ikke det å bli angrepet som viser hvem du er, men hvordan du svarer. Bondevik la virkelig en ny standard for sart en politiker kan være da han ba om spalteplass for å avkrefte at han var "et lobotimert insekt". Hjelp. Carl Ivar innehar vel også et bredt spekter av ansiktsuttrykk som strekker seg helt fra "indignert" til "rettferdig harme", samtidig som han ikke har noe problemer med å skjelle ut hele folkeslag. Høyre kommer egentlig ganske bra ut på håndtering av både feite Høyre og Homse-Høyre kommentarene. Kristin Halvorsens bilde av Høybråthen er foreløpig valgkampens lavmål av  personangrep, og når VamPus "forsvarer" Høybråthen er det alvorlig..

Pleym: De er like ille hele hurven! Om man skal si at personangrep er ille. For med personangrep personifiserer man en sak og et standpunkt man vil angripe. Og hvis den angrepne personen ikke befinner seg vel med sitt standpunkt må man si ifra. Hvis man derimot er stolt, må man klare å vise det offentlig. Den er sterkest som står alene! Jeg blir oppgitt når folk ”surner” over å bli angrepet personlig for sine standpunkter. Hvorfor er de med i politikken, egentlig? Norske journalister er nok typiske sosialdemokrater. Hvis ikke, ville de turt å spørre politikerne det spørsmålet liberalister alltid stiller seg: Hvorfor skal noen bare fordi innvelges i storting, kommunestyrer eller fylkesting ta mine valg for meg, og gjøre det så mye bedre enn jeg gjør det selv? For det er denne retten til å styre andres liv i detalj som er det mest kvalmende med norsk politikk!

Andreas: Dette er en del av valgkampen, hvor jeg ser overskrifta i avisen også ikke gidder å lese mer, men jeg har vel et inntrykk av at carl i. hagen har vært ekstrem som vanlig.

Knut Stian: Hittil i valgkampen så er det klart at det er to partier/partiledere som skiller seg ekstra ut med personangrep. Det ene er SV's Kristin Halvorsen og hennes angrep på Krf's Dagfinn Høybråten og det andre er Frp's Carl I Hagen sine angrep på statsminister Bondevik.
Ellers i denne valgkampen har jeg ikke merket meg noen andre spesiellt grove personangrep. Noe småtteri har det vært, men ikke mer enn man kunne forvente når debattene blir hete i en spennende valgkamp.

Brigt: Jeg synes sutringen om personangrep har gått for langt. Når Halvorsen angriper Høybråten  for hans verdisyn, bør han møte henne i denne debatten, ikke syte over at hun tar i for hardt. Dessuten kan det tyde på at Krf får mobilisert velgerne sine gjennom å innta offerrollen.

Bjørn Stærk: Personangrep kan være mye rart, og det er bare de mest klønete som hoder seg til "x er y"-type angrep.  Hvis du inkluderer alle utsagn som flytter fokus fra sak til person/parti blir det vanskelig å frikjenne et eneste partipolitisk argument noensinne.  "Dere gjorde", "dere mente", "dere har skylden for" .. vs "det er riktig å gjøre", "vi mener at vi bør", "et slikt tiltak kan bidra til".  Personangrep er en naturlig følge av det å ha partier og politikere, så vi bør ikke være for sjokkerte, men det er ingen grunn til at vi som ikke investerer karrieren vår i dette valget skal ta dette spillet seriøst.

October: Jeg irriterer meg igrunn like mye over politikere som løper ut til pressen på å score billige poeng på å ta avstand fra andres personangrep. Jeg syns ikke noe parti utpreger seg spesielt. Enkeltpersoner som Hagen, Foss og Kolberg har jeg litt i vrangstrupen. Redelige folk finnes det flere av. Det er større forskjeller innad i partiene enn mellom dem.

norvegia: De verste når det gjelder personangrep må da være Bush og Blair, og Bondevik her i Norge, etter bombingen av Serbia, Afghanistan og Irak, med mange hundre tusen drepte personer. Selvsagt må han dele noe av æren med Solberg og Petersen, Dørum og Sponheim, men når det kommer til personangrep står Bondevik med sine 3 kriger på 4 år i en soleklar særstilling.
Dette sier litt om mannens kvinnepolitikk også, for ikke å snakke om småbarns- og familiepolitikken. Det å bombe kvinner, barn og hele familier fra gård og grunn kan kanskje virke unødvendig brutalt og ubarmhjertig, men det er like fullt en del av dagens dont for en kristen-visjonær pillepoppende USA-underbruksadministrator.

Drusilla: Her må jeg melde pass. Jeg klarer ikke å følge med på dette ping-pong-spillet. De fleste klorer fra seg som best de kan, og midt i kattekampen slår jeg av tv'en.

Øyvind: Miljøpartiet de Grønne (http://www.gronne.no) driver med heller lite drittslengning.

Forrige: Flertallsregjering og utenrikspolitikk

Neste: Hvor går skillelinjene?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 5: Flertallsregjering og utenrikspolitikk

25.aug.2005@ 00:53:15
Jens Stoltenberg lokker oss med muligheten for en flertallsregjering, mens den sittende regjeringen prøver å skape utrygghet omkring hvilken utenrikspolitikk en ny regjering vil føre. Hva mener bloggbloggpanelet om disse sakene?

I panelet:
Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

Kåre Willoch har vel en gang sagt noe om at det norske politiske systemet har for mange småpartier, at det gjør det vanskelig å stable på beina en flertallsregjering, og at dette er uheldig for landets styringsdyktighet. Jens Stoltenberg bruker da også muligheten for at den rød-grønne konstellasjonen han representerer har gode muligheter til å få et flertall i stortinget som et av sine beste kort i valgkampen. At det er lettere å regjere med et flertall i stortinget er naturligvis udiskutabelt, men er det så sikkert at en flertallsregjering vil være til landets og velgernes beste? Sagt med andre ord; Er flertallsargumentet til Stoltenberg noe vi bør ta innover oss?

Brigt:
Ja, fordi det vil kunne bety en mer stabil politisk konstellasjon som på sikt kanskje fører til klarere skillelinjer mellom maktkonstellasjonene. Hva gjelder flerpartisystemet, så vil fraksjoneringskaper i større partier arte seg som minst like forvirrende og uklart. Jeg heller derfor mot å se fordelen av at partiene fremstår som selvsstendige organisasjoner som stiller helt frem til valget, og som ikke forties eller presses til absoluttt lydighet til en flertallsbestemmelse innenfor en partiorganisasjon.

Drusilla: Ja det er det. Et system der et miniparti kan få statsministerposten er verken i demokratiets eller velgernes interesser.

October: Nei. Jeg tror flertallsargumentet er meget oppskrytt om dagen. Dette har jo også tidligere statsråder sagt. Det kan illustreres med et eksempel. Ta dagens regjering, og utvid den med FrP for å få en flertallsregjering. I dag er det slik at det er tre partier som skal bli enige om felles politikk, og så må de ut å kompromisse. Der kan de velge mellom flere partier for å få flertall. De har brukt SV i for eksempel miljøpolitikken. De har brukt AP i større saker hvor den ansvarlige akse fra AP til H normalt tar ansvar. Og de har samarbeidet med FrP på en rekke andre saker. Jeg tror dette er mer styringsdykting enn om de hadde tatt med FrP i regjering. Den politiske bredden ville blitt svært mye større når man tenker over det, og det er noe helt annet å stå bak en felles politikk enn å inngå det som åpenbart er kompromisser på stortinget hvor man også kan velge mellom flere partnere som står seg nærmest. Når man ser på hvordan FrP helt meldte seg ut når det gjaldt den største reformen i perioden, pensjonsreformen, så er jeg overbevist om at styringsdyktigheten ville blitt betydelig mindre i flertall sammen med FrP i regjering. Rett og slett fordi man hadde blitt enig om mindre enn dagens tre partier har klart og få kompromiss med i regjering.
I regjeringsdebatten skal man jo også huske på at dette ville flyttet tyngdepunktet i betydelig grad. Og når det klages over at det er udemokratisk at et så stort parti som FrP ikke kommer med i regjering, så skal man jo huske på at i en slik flertallsregjering ville tyngdepunktet bli flyttet lengre fra sentrum i norsk politikk.
Dessuten er det jo definitive demokratiske utfordringer å hanskes med om man legger opp til å utelukke betydelige velgergrupper. Uten at jeg ser veldig store gevinster med å gjøre det.

Andreas: Nei jeg er ikke sikker på at det er til landets beste, det har heller ikke vært så mange flertalsregjeringer etter krigen heller.

Øyvind: Vi har en mindretallsregjering nå. De ser ut til å ha styringsdyktighet nok. Kanskje litt vel mye styringsdyktighet, til og med.

Knut Stian: Flertall på stortinget er selvsagt viktig, men ikke for enhver pris. Stoltenberg har et poeng når han argumenterer for en flertallsregjering, men den sittende regjeringen (og mange andre regjeringer etter krigen) har vist at landet fint kan styres av en mindretallskonstellasjon.
Jeg er litt redd for at det blir kun to reelle alternativer med tiden. At det etterhvert vil ligne på USA der man kun har to reelle valgmuligheter. Jeg mener at flere mindre partier viser litt mer av nyansene og
valgmulighetene vi har.

Bjørn Stærk: Et av demokratiets viktigste oppgaver er å hindre politikerne i å gjøre for mye.  Paradokset er at du ikke kan oppnå store endringer utenom via politikerne, så selv gode liberalere som i prinsippet er
skeptisk til politikere lar seg friste til å bli politikerdyrkere. "Jada, det er farlig med makt, men vi skal ikke gå i den fellen."  Jeg stemmer på et parti, FrP, som på noen områder er ganske radikalt og uforutsigbart, men jeg vil ikke at de eller noen andre sånn plutselig skal få all makten de drømmer om.  Det er ikke sikkert at en flertallsregjering basert på en bred koalisjon er så farlig, for der må man inngå en del kompromisser, men en regjering som ikke får til noe bekymrer meg mindre enn en som kan gjøre hva den vil.

Vam Pus: Det er mer "checks & balances" for en mindretallsregjering som ikke kan herje fritt med makta, så det vil jo komme an på hva det flertallet pønsker på. På en annen side, skal man gjennomføre reformer
må man kunne ta valg som ikke vipper en av pinnen dersom det oppstår noe ubalanse. Man bør stemme etter samvittighet, ikke det man tror kan være taktisk hvis-om-atte... Dessuten - det pleier å virke avskrekkende på nordmenn at Bush har flertallsposisjon i Kongressen..dersom det hjelper på spørsmålet.

norvegia: Hvis USA er Sovjetunionen, er Norge Litauen. Og her skal det altså avholdes «frie valg»? Joda, vi må kalle det det, alt annet blir for bedrøvelig, men vi må samtidig huske der bak et sted at Bush, da den karen var innom, spurte Bondevik om hvordan det gikk med Carl I. Hagen og budsjettforhandlingene. Bush bryr seg. Og at Litauen gang på gang «valgte» kommunismen og troskapet til den allierte Sovjetunionen.

Pleym: Stoltenbergs museumsalternativ er i hvert fall ikke noe alternativ å trakte efter, flertall eller ikke! Den nåværende regjeringen har 3 mulige flertall for sin politikk i Stortinget - med hvert av de 3 store opposisjonspartiene. Problemet er at disse 3 kan slå seg sammen mot regjeringen. Nettopp dette har vært regjeringens hodepine. Ikke siden 1961 har noe parti hatt flertall bak seg. Derfor er sentrumsregjeringer som spiller på vekslende flertall mer regelen enn unntaket. Problemet oppstår naturligvis når notorisk upålitelige partier som FrP skal være samarbeidspartner. Det har Bondevik, Solberg, Høybråten og Sponheim fått merke. Regjeringspartiene burde naturligvis hver dag frem til valget poengtere at det beste utgangspunkt for en stabil ikkesosialistisk regjering er at velgere som ikke ønsker Jens og damene stemmer på H, KrF eller Venstre. Det vil ta brodden av Jens’ kritikk mot manglende flertall på B-siden, og samtidig gi Carl I. Hagen lang nese.

Uten at vi skal verken selge skinn eller skyte bjørner riktig ennå så er det vel mye som tyder på at det blir nettopp Stoltenberg og rød-grønn regjering etter valget. Mange har forsøkt å så tvil om hva slags utenrikspolitikk vi vil få med en slik regjering, naturlig nok. Er det noen grunn til uro, eller eventuelt optimisme? Hvilke endringer, om noen, vil vi få i utenrikspolitikken med en AP/SV/SP-regjering? Trenger vi en kursendring i utenrikspolitikken?

Drusilla: Drusilla er vel svakt optimist i forhold til at vi kan få en utenriksminister som er tydeligere hva forholdet til USA gjelder. Der trenger vi etter min mening en kursendring, som i at norske soldater som jobber under USA setter kursen hjemover. Har en følelse av at mye vil være ganske personavhening alt etter som hvem som får posten i den endelige kabalen.

Vam Pus: Hvis Norge skal hive seg med på "Blame America First"-koalisjonen til Jaques Chirac og følger hans visjon om Kina som en verdig motpol til Store Satan, så kan det jo bli riktig interessant. VamPus forsøkte å oppdatere seg på SVs utenrikspolitikk og finner lite. Prinsipprogrammet deres er ikke tilgjengelig for tiden. Er det urimelig å anta at det har noe med regjeringssamarbeidet å gjøre? Det er vel mulig å flytte fra landet selv om Erik Solheim er utenriksminister...

Bjørn Stærk: Utenrikspolitikken vår betyr egentlig ganske lite for tiden.  Det ene store spørsmålet som er viktig for oss er EU, men der er heldigvis alle potensielle koalisjoner for splittet til å gjøre noe dumt.  Det er synd hvis en rød utenriksminister oppfostret på anti-amerikanisme og pasifisme skal hindre oss i å hjelpe til i steder som Afghanistan, men utover den konkrete effekten av noen hundre folk her og der har
utenrikspolitikken vår mest symbolverdi.  Det er f.eks. lite en utenriksminister kan gjøre som øker eller reduserer sannsynligheten for et terrorangrep i Norge.  Det vil riktignok være ganske flaut med en utenriksminister fra SV, men tenk så mye billig materiale vi bloggere vil få.

Knut Stian: Jeg tror ikke det er noen særlig grunn til  uro med de rød/grønnes utenrikspolitikk. Endringene vil antakelig bli minimale i forhold til dagens politikk. Selv SV har forstått at vi ikke kommer utenom NATO og Sp har tydligvis lagt EØS-striden på hylla og innsett at den avtalen er kommet for å bli og at de ikke hadde kommet i en eventuell regjering med det mål for øyet å melde Norge ut av EØS. Kanskje blir de 12 stabsoffiserene vi har i Irak kalt hjem, men Afghanistan-operasjonene tror jeg vil holde frem.

Andreas: Jeg tror ikke det vil bli så mange endringer, alle tre partiene var for bombinga av jugoslavia (1999) innvasjonen av Afghanistan (2001) og irak-krigen (2003), de var også enige i at Norge skal hjelpe til med å trene opp irakiske quislingstyrker (selv om SV etter store diskusjoner innad byttet mening). Vi trenger en endring i utenrikspolitikken, vi trenger en politikk som ikke stiller vårt "forsvar" til disposisjon for
stormakter som USA (og kansje EU i fremtiden).

Øyvind: Trenger vi en kursendring? Vel, mitt drømme-Norge er selvsagt et Norge som støtter de i verdens skoleklasse som alltid har blitt mobbet av en eller annen bølle i syvende klasse, et Norge som kjemper for omfattende miljøvernavtaler internasjonalt og et Norge som presser for en langt mer omfattende ulandsgjeldsslette enn hva som er tilfelle i dag. Men hvilken kursendring er det man venter seg? Hva var det som var så annerledes forrige gang Stoltenberg var sjef? Hvis Jon Michelet ble utenriksminister - da kunne vi kanskje begynne å snakke om kursendring. Slik det er nå hører Norge pent hjemme i Den Rike Aksen, uavhengig av om det ledende partiets logo er en rose eller en slags blå vimpel.

Brigt: Jeg tror ikke vi vil se noen dramatiske endringer i utenriks- og sikkerhetspolitikk umiddelbart. Til det er Ap's preferanser for like den nåværende regjeringens og SVs muligheter til å virkelig påvirke for små. Et SV med erfaring med å lede vil på sikt kunne påvirke de strategiske valg regjeringen tar på sikt, noe som for eksempel vil kunne ha betydning i forhold til norsk deltakelse i krigshandlinger i utlandet. Hva gjelder NATO-medlemskap og EØS-avtalen, så har SV klokelig signalisert at de ikke vil gå inn for å trekke Norge ut av disse forpliktende avtalene i løpet av neste stortingsperiode. En hvilkensomhelst annen holdning ville forkludre deres sjanser til å regjere. Jeg tror allikevel det vil bli et problem for SV kun å skulle kjempe for full  barnehagedekning og fjerning av kontaktstøtten; et SV som nisjeparti for disse forholdsvis små sakene vil ikke opparbeide seg den erfaring man bør ha for å tenke langsiktig og helhetlig styring.

October: Jeg tror ikke vi trenger en kursendring i utenrikspolitikken, og jeg tror den viktigste forskjellen vi vil kunne se med en rødgrønn regjering vil bli endring på retorikk, mer enn endring på politikk. Det er etter mitt skjønn lite å bekymre seg for i utgangspunktet. SV vil lempe seg på sikkerhetspolitikk. AP vil holde EU i bakgrunnen. Eneste som kan skape litt spenning på den fronten er dersom selve utenriksministeren kommer fra SV.

Pleym:  Mest mulig tilknytning til EU (økonomisk)har det vært bred enighet om helt siden 1972. Her blir det ingen endringer. Enigheten om NATO har vært like bred. Hvis SP og SV skulle forsøke å rote det til, har Ap alltids H og FrP i bakhånd. At det blir forskjeller, er åpenbart. Hvorfor skulle SV gå inn i regjering uten å få en hånd på rattet i det som lenge var partiets mest åpenbare eksistensberettigelse; sikkerhets- og forsvarspolitikken? At SP har gått i en bue utenom Ap og lagt seg vel til rette i SVs favn vil nok overraske partiets mer konservative velgere. Det blir nok noen endringer – men det er de harde drakampene efter en eventuell valgseier som avgjør. Erik Solheim vil ikke være noen ulykke som utenriksminister. Men fri å bevare oss for Åslaug Haga og Hallgeir ”Castro” Langeland!

norvegia: Med en «rødgrønn» regjering vil Norge støtte USA/UKs krig mot Iran, i tillegg til de tre forrige krigene som vi fortsatt vil støtte, med tropper og utstyr.
Patetiske menskene som går på limpinnen enda en gang! Og tror på krigspropagandaen om at Iran har masseødeleggelsesvåpen, akkurat som Irak liksom hadde det og kunne bombe London i løpet av 45 minutter.
Det avskyelige og motbydelige ved all partipolitikk er nettopp det vi har vært vitne til i forbindelse med det siste årets samling av opposisjonspartiene. SV som er grunnlagt på NATO-motstand syntes plutselig både Irak- og Afghanistan-krigen var grei, så lenge de norske Østfront-soldatene er under NATO-kommando, formelt sett, og ikke USAs. As if you can tell the difference. (Hei Kristin, psst, USA er sjefen i NATO.) Så det virker teit, og det føles som du bøyer deg for å hviske noe alle har forstått til den teiteste jenta i klassen, men det er selvsagt en teithet og keitethet som skal sjarmere og kamuflere det mye verre: At Norge ikke har stort mer valg og demokrati enn Det Nye-Irak eller Afghanistan.

Øyvind: En forskjell kan jeg håpe på. At vi får en statsminister som tør å kalle det krig neste gang Norge går til krig.

Neste gang på bloggbloggs valg-ekstra: Er vi alle sosialdemokrater, og Klassekampen hevder at Høyre er verst på personangrep. Er paneldeltagerene enige? Følg med følg med!

Forrige: Innvandring, kriminalitet og FrP

Neste: Sosialisme og personangrep

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 4: Innvandring, kriminalitet og Frp

23.aug.2005@ 19:03:24
Første uken med spørsmål og svar må vel kunne karakteriseres som en moderat suksess, med omtale både på Dagbladets weblogg og på Startsidens Neste Klikk. Får vi bare enda flere til å hive seg inn i debatten i kommentarene nå så er vi veldig fornøyde. Her kommer første runde i bloggbloggs rullende valgshow, og denne gangen begynner vi med Fremskrittspartiets mye omtalte brosjyre om gjerningsmenn av utenlandsk opprinnelse. Panelet som skal uttale seg om dette består av følgende bloggere:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.

Det er kanskje ikke spesielt overraskende at FrP ønsker å gjøre innvandring og kriminalitet til et av valgkampens hovedtemaer? Hva synes dere om brosjyren deres som har blitt så mye omtalt i det siste, jeg tenker på den med teksten "gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse" og illustrerende forside i samme stil?

Andreas: Den er helt klart med på å bygge opp under hverdagsrassimen, og bidrar til å skape kjipe holdninger ovenfor innvandrere. Men slike kampanjer er jo helt vanlig fra FrP og det er jo paradkoks at de ikke vil skrive under på opprop om at de ikke skal gi næring til rassisme i valgkampen sin. Jeg er ikke overasket over den brosyren, det er helt typisk fra FrP og de vet godt at de bygger opp under rassisme med slike brosyrer. 

Knut Stian: Jeg synes den brosjyren er direkte usmakelig, men desverre hverken overraskende eller uventet. Det er typisk Frp i valgkamp å sette innvandrere opp mot etniske nordmenn. Det er uheldig av et parti som liker å kalle seg seriøse.
Det er selvsagt et stort problem at innvandrere ser ut til å være overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, men å henge ut en hel gruppe på denne måten er ikke veien å gå for å løse problemet.

Pleym: Det finnes tre former for løgn; hvit, sort – og statistikk. Det er klart at statistikk kan brukes på den måten FrP gjør – selv om man da bare formidler et utsnitt av virkeligheten. Jeg tror ikke FrP vinner så mange nye velgere på dette – men de understreker sin troverdighet i dette velgersegmentet. Et segment som både er opptatt av innvandring, kriminalitet og økonomisk trygghet (i betydningen ”å ta jobbene” etc.). Brosjyren var vel ingen overraskelse. FrP vil alltid spille innvandringskortet – men vet samtidig at de kan støte fra seg noen velgere. Derfor har de spilt kortet veldig tidlig denne valgkampen. Dermed øker usikkerheten om virkningen blir spesielt stor.

Brigt: Annet var ikke å vente fra den kanten, det overrasker meg heller mer at det kan se ut som om Frp ikke har vunnet på debatten som fulgte. Meningsmålinger tyder på at de opplever en nedgang i oppslutning, skjønt det vel også har vist seg før at Frp er et av de partier som øker mest nærmest valgnatten.
Plakaten er generaliserende, den griser til debatten men minner oss i det minste på hvilket Frp det er som går for regjeringsmakt i år. Slipp dem til, og vi vil dumme oss ut for en hel verden. Forøvrig er valgkamplakater vanskelige greier, kan det se ut som, noe som eksemplifiseres i denne kommentaren.

norvegia: Helt åpenlyst rasistiske grupperinger som Fremskrittspartiet tar selvsagt imot teorien om «sivilisasjonsklasket» mellom kristen-jødedom og islam med åpne armer. Nå får de enda mer vann på mølla, og både «nyhetene» og TV-underholdningen bobler over med brun (altså høyreekstrem) gørr. Men like selvsagt har også alle vi andre tatt imot «sivilisasjonsklasket», som er det budskapet falsk flagg-operasjonen 11/9 hele tiden var ment å formidle. Dette falske budskapet som nå tyter ut av samtlige vestlige medier og «eksperter» og «tenkere». Dette våset om at en giktisk, nyreoperert (og trolig død) geitebukk av en araber i en hule i Afghanistan nå liksom satser på å opprette et «verdensomspennende kalifat».
Jommen sa jeg smør! Fremskrittspartiet seiler inn i regjeringen etter valget, og vettet vårt må ha seilt ut av pannebrasken og inn i TV-apparatene, sammen med FRK-lisensen...
Folk som leser bøker og blogger ser litt mer av det som skjer.

October: Man kan jo litt på siden forundre seg over et parti som i alle fall innimellom påstår de sogner til liberalistisk ideologi er så til de grader gruppefokusert. Men til saken. Brosjyren kan umulig overraske noen, da den er en helt naturlig illustrasjon for retorikken FrP i lang tid har brukt. Det er derfor ikke noe nytt, og i alle fall ikke noe å bry seg stort med. Man vet allerede hvor man har FrP i dette spørsmålet.

Bjørn Stærk: FrP er flinke til å trolle sentrum og venstresiden.  Jeg ser på dette som en godt designet propagandapakke.  Den har en slående og provoserende presentasjon som narrer motstanderne til å rette all sin skyts mot en solid faktapåstand, at kriminalitet blant innvandrere er et problem.  Temperaturen på reaksjonene framstår som teit ovenfor FrP's potensielle velgere, som ikke er kjent for å la seg skremme av "huffda sånt må du ikke si"-retorikk.  Og mange vil la seg friste til å besøke FrP's websider for å finne ut hva denne "kontroversielle" brosjyren egentlig sier. Muligens forventer de å finne et intervju med Siv Jensen hvor hun utdyper sitt hat mot mørkhudete, men får i stedet servert et ganske rett fram lov-og-orden-budskap.  Ikke et budskap jeg er enig i, men langt i fra rasistisk eller ekstremt.  Terningkast 11 til FrP for memetisk ingeniørkunst, og stryk til mediene og motstanderne for forutsigbart spill.

Drusilla: Jeg synes FrP burde gå grundigere til verks, og foreslår herved teksten "gjerningsmannen var en mann" med et passende bilde. Vi vet jo at menn er overrepresentert blant kriminelle. Dette bør vi ha en åpen og fordomsfri debatt om. Man kan eventuelt vurdere å legge til at de fleste menn er skikkelige borgere som betaler skatt.


Øyvind: Siden jeg er i Belgia har jeg ikke sett brosjyren fra FrP. Men etter å ha tatt en tur innom de fancy valgsidene til FrP (http://valgweb.frp.no/master_content.html) viser det seg raskt at dette er akkurat det samme pjattet som FrP har kommet med i årevis. Innvandrerne er slemme (det funker best om en innvandrer sier dette), sosialistene liker ikke å snakke om det, og "farlige afrikanere" får bli. Men jeg ventet aldri nyanser fra FrP i alle tilfeller. Er det noe folk flest vet er det at nyanser bare er noe kjedelig og politisk
korrekt noe.

Vam Pus: HVA?! Mener FrP at innvandring og kriminalitet er knyttet sammen? Hvorfor har ingen fortalt dette til VamPus tidligere?
Ærlig talt - er ikke alle lei av innvandringsmaset til FrP? Å plukke opp hansken her vil bare gi FrP flere velgere...

Øyvind: FrP har selvfølgelig helt rett når de snakker om mislykket integreringspolitikk, men det snarere fordi de andre partiene - inklusiv de dumme sosialistene - har ført en politikk som er for lik FrPs enn fordi de har ført en politikk som er grunnleggende forskjellig.

Hvilket bringer oss elegant over til neste spørsmål:  Alle partiene til venstre for FrP er som oftest veldig nøye med å markere avstand til Hagen  & Co i spørsmål om innvandring og asylpolitikk, og flere av dem var da også kjapt ute med å fordømme den omtalte brosjyre. Er virkelig forskjellen mellom FrP og de andre partiene så stor i dette spørsmålet som retorikken vil ha det til?

Øyvind: Nei. Til syvende og sist hører vi alle til på Verdens Holmenkollås, og partipolitikken reflekterer også dette. Trøsten oppe i det hele er selvsagt at FrP, Vlaams Belang og alle de andre mørkeblå innvandrerskeptiske partiene rundt om kring kommer til å tape. Innvandringen lar seg ikke stoppe, dette er globaliseringen som har vokst seg stor og sterk og banker på døren hjemme hos høyresiden og den kommer til å fortsette å banke så lenge gapet i Middelhavet er økonomisk og ikke bare fysisk. Det er en fattig trøst. De neste tiårene tror jeg Europa kommer til å stå ovenfor massiv innvandring, legal om vi godtar den, illegal hvis ikke. Dette kommer naturligvis ikke til å gå problemfritt for seg, men håper om en debatt om de reelle utfordringene har jeg for lengst mistet. FrP foretrekker billig retorikk. Demokratene foretrekker pur rasisme. Høyre foretrekker å kle rasismen i dress og kalle den noe annet, SV foretrekker å overse alle problemer.

norvegia: Det sier seg selv at forskjellene er små, når selv «snille» SV fremmer forslag i Stortinget om leir-internering av muslimer og svartinger som ikke har gjort noe galt utover det å være muslimer og svartinger. Fremskrittspartiet skal derfor ha cred for sin åpenhet rundt rasismen og menneskeforakten, selv om vi selvsagt vet at de kjører denne åpenheten utelukkende for å trekke til seg de mest rasistiske segmentene av det norske folk.

Pleym: De fleste partiene støtter opp om innvandringsstoppen. De støtter også opp om internasjonale konvensjoner på området. Høyres politikk de fire siste årene viser at partiet ikke er redd for å pådra seg FNs kritikk. Det smerter nok mer for KrF og Venstre. I praktisk politikk er det små forskjeller – men i retorikk er forskjellene store. SV og Venstre er nok de partiene som skiller seg mest fra majoriteten (AP, H, og FrP), både i synet på internasjonale forpliktelser, hvor mange vi skal ta imot og i synet på arbeidsinnvandring. Det er når vi kommer til integreringspolitikk at det virkelig blir vanskelig.

Andreas:  Nei, det er ikke så store forskjeller, SV foreslo f.eks. nylig å utvide politiets mulighet til å internere flyktninger fra 24 til 72 timer uten lov og dom, kommunalminister Erna fra Høyre har stått bak en rekke innstraminger i asylpolitikken, vi har fått europas strengeste lovverk med den sittende regjering. Alt dette er med på å bygge opp hverdagsrasismen og gir mer ytterligående grupper større grobunn.
 

Brigt: Skillelinjene i innvandringspolitikken er vanskelige å finne, særlig fordi man til stadighet opplever at partifraksjoner kan ha avvikende mennger fra partiorganisasjonenes. I tillegg forvirrer særlig Venstres veivalg, idet de er med i en av de mest fremmedfientlige regjeringer landet har hatt, samtidig som de målbærer en mer liberal innvandrings- og flyktningepolitikk (dog synes det som om Hr. Tommesen er mer opptatt av å snakke om ressurssterke innvandrede enn flyktninger med behov for hjelp).

Knut Stian: Forskjellene er nok så store som retorikken vil ha det til, kanskje til og med større. Det eneste partiet som er i nærheten av Frp i innvandrerspørsmålet er Høyre (men også de er milevis unna Frp). Fremskrittspartiet ekskluderer seg selv fra enhver borgerlig regjering med slike utspill.

Bjørn Stærk: Forskjellen består i at FrP går foran og tar den retoriske støyten, samtidig som mildere varianter av deres beste ideer gradvis ender opp hos de andre partiene.  Hyklersk, hvis du tar retorikken at face value, men egentlig en ganske sunn prosess, hvor samfunnet gradvis endrer oppfatning om spørsmål det tidligere har vært mye ensretting på.  Retorikken som brukes mellom partiene har uansett svært lite å gjøre med virkeligheten.  I tillegg til at taktiske hensyn veier tyngre enn ideologiske forskjeller framstår kranglingen mellom Høyre/Venstre og FrP som en gammel familiefeide, vond og innbitt og
opphengt i uviktige detaljer.

Drusilla: Vel, det er kanskje ingen stor forskjell mellom FrP og Høyre. Men hva slags retorikk man legger seg på betyr også noe. Men vi har også sett eksempler på denne type FrP-retorikk fra Høyre. Det var for eksempel veldig lite trivelig da Erna Solberg omtalte Trondheim som Somalias nest største by.

October: I praktisk politikk vet vi jo ikke. Men med sin retorikk så markeres det jo en veldig sentral motstand. For de andre partier ser ikke ut til å ville innse at en god del mennesker i dette landet ser på innvandring og flerkultur som noe problematisk. På det feltet fyller FrP et behov der resten tier.

Vam Pus: Siden det bare er RV som vil ha fri innvandring, så sier det seg selv at de andre partiene både håndterer FrP dårlig og er uærlige. AP/LO bruker begreper som "solidaritet" og "sosial dumping" for å opptre like rasistisk som FrP. Olaf Thommesen skrev en veldig bra artikkel i Minerva om viktigheten av å verne asylinstituttet slik regjeringen har gjort, men samtidig at vi må åpne en ærlig dør til Norge. Det partiet som hadde gått inn for en fri arbeidsinnvandring fra hele verden hadde fått VamPus' stemme - men foreløpig er hun like forvirret over partiene som vanlig.

Knut Stian: Jeg tror at Frp kommer til å moderere seg en del i dette spørsmålet til neste stortingsvalg da Hagen er blitt pensjonist. Det er bra for Frp tror jeg. Hagen har vært med lenge og det er på tide med litt friskt blod i det partiet.

 Og der runder vi av denne omgangen. Vi er snart tilbake med mer, og da er spørsmålet om vi bør ta innover oss Stoltenbergs argument om at hans alternativ vil kunne gi norge en flertallsregjering for første gang på veldig lenge. Inntil da så står kommentarfeltet til deres disposisjon. Ordstyrer har som forrige gang vært Hjorthen. Innspill og søknader om å delta kan fortsatt sendes til hjortheblogg@gmail.com

Forrige: Valgdeltakelse og interessen for politikk

Neste: Flertallsregjering og utenrikspolitikk

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggetikk: Beskytt journalisten

22.aug.2005@ 20:11:19

Nå som hypen er i ferd med å ta av og bloggere blir kontaktet av media, kan det være grunn til å diskutere hvilken plikt vi har til å beskytte journalister. Foreløpig gjelder det når media er interessert i fenomenet i seg selv, men i fremtiden vil det i stadig større grad også gjelde kilder som tilfeldigvis er bloggere uten at man vet det.

Tre raske eksempler:

  • Mark Cuban har postet all kommunikasjon han har hatt med en journalist som har sitert han, for å vise hvordan avisen var på leting etter sitater som passet til en vinkling.
  • BBC-journalisten Clark Boyd som laget en sak på videblogger Raymond Kristiansen og oppdager plutselig at det er han som blir intervjuet.
  • Amy Gahran diskuterer i hvilken grad en blogger kan gå ut i fra at journalisten er klar over at han er 'on the record' dersom ikke annet blir sagt.

Et ferskt dilemma for bloggblogg-redaksjonen var om vi skulle bruke informasjonen noen av oss hadde som kilder til å fortelle om Observer-undersøkelsen som ble offentliggjort i dag.

Så i hvilken grad har en blogger plikt til å gjøre en journalist oppmerksom på at han risikerer å bli blogget?

Skrevet av Tor Andre


Skribent og lesere jobber sammen

21.aug.2005@ 09:39:26

Samtiden kjører et svært interessant blogg-inspirert prosjekt i høst. Jan Arild Snoen skriver jevnlig artikler som vurderer hvordan USA blir fremstilt i norske medier. Her blir det ført en løpende analyse av et spekter amerikanske og norske kilder. Bloggere inviteres til å komme med kommentarer. I årets siste nummer av Samtiden skal det skrives en oppsummerende analyse.

Foreløpig har hovedsaklig USA-venner kommentert artiklene til Snoen. Kritikere burde være vel så interessert i å gjøre oppmerksom på perspektiver skribenten ikke har tenkt på. Norske blogger bør kaste seg over denne muligheten til å delta i diskusjonen. Jeg tror den kan bidra til å få stemmer på internett frem i den større offentlighetens søkelys.

Skrevet av Tor Andre


Bloggerne mer opptatt av substans i valgkampen

20.aug.2005@ 22:05:55

Ukebrevet Mandag Morgen har i samarbeid med Observer Norge holdt oppsikt over 16 av de mest populære personlig bloggene i Norge med et politisk interessefelt, den første undersøkelsen i sitt slag, og det kan se ut som om bloggerne har en litt annen tilnærming til det politiske spillet enn det de etablerte mediene har. Valgkampspillet engasjerer ikke bloggerne i særlig grad, men er mer opptatt av substans skrives det.

Seniormedieanalytiker ved Observer Norge, Henrik Høidahl, sier til Mandag Morgen at undersøkelen tydelig viser  "at bloggerne er mer tematisk strukturert og opptatt av substans, mens de etablerte mediene i sommerukene har lagt vekt på det politiske spillet, regjeringsspørsmålet og alternativene".

For bloggerne så er det barn og familie som er det viktigste saksområdet, hele 39 prosent av alle sakene har falt under denne kategorien i undersøkelsesperioden, med skatter/avgifter, skole/utdanning og miljø på de nærmeste plassene. derimot så er de lite opptatt av helse, eldre og omsorg.

Undersøkelsen viser også at blogging virkelig har kommet inn på midtstrømsmedienes radar den siste tiden, men samtidig så har de norske bloggene fått liten oppmerksomhet og lite gjennomslag så langt. Det er først og fremst fra USA mediene henter sine eksempler når de snakker om bloggernes rolle som opinionsdannende, mediekritiske arenaer for debatt og kontroll.

Stipendiat Rune Karlsen ved institutt for samfunnsforskning sier til Mandag Morgen at "blogging er ennå på et tidlig stadium i Norge, og vi kan ikke allerede nå avgjøre om det kommer til å få stor betydning eller ikke. Fordi det er et nytt fenomen får blogging ganske mye oppmerksomhet i de tradisjonelle mediene. På den annen side bør man ikke gå i den fellen at man ignorerer norske bloggere. Da kan man miste muligheten til å forstå hvordan blogging kan være i ferd med å endre måten folk danner seg politiske meninger,"

I skrivende stund er artikkelen enda ikke lagt ut på Mandag Morgens nettsider. 

 Skrevet av Hjorthen


Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

20.aug.2005@ 19:26:04
Hjorthen har samlet sammen et variert panel av norske bloggere for å ta temperaturen på valgkampen. I de neste ukene vil vi publisere resultatet av mail-diskusjonen. Vi håper flest mulig lesere hiver seg ut i debatten med kommentarer og lenker/trackbacks til egne blogger.



Bloggbloggs valgekstra 3 : Valgdeltakelse og interessen for politikk

19.aug.2005@ 22:09:56
Bloggbloggs evigvarende paneldiskusjon ruller videre med sin tredje utgave. Vi er takknemlige for innspill og forslag til kommende spørsmål på hjortheblogg@gmail.com.

I panelet denne gangen:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Arne Borge (fra Arnes Anarki.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Halvor Sevatdal (fra Hablog)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)

Vi fortsetter der vi slapp i forgårs:

Norge har den laveste valgdeltakelsen i Skandinavia, for fire år siden var den på 75,5 prosent. Er det en borgerplikt å stemme, slik mange hevder? Bør man stemme selv om man ikke helt har satt seg inn i politikken og vet hva man stemmer på?

Vam Pus
: Tidligere het det "Gjør din plikt, krev din rett". Norge per 2005 har mistet den første delen av setningen. Partiene er mer opptatt av hvor mye penger de kan kaste etter ulike "svake grupper" uten å kreve at noen skal gjøre noe for pengene. Derfor er det ufint å be om at folk faktisk skal bruke av sin fritid til å gå å stemme.

October: Dette er et dilemma. At folk engasjerer seg i demokratiet er utrolig viktig for samfunnet, men på den annen side så kan man jo lett se poenget med at veldig mange kun har overfladiske kunnskaper om hva partiene står for og som stemmer på personer som gjør seg godt på TV.
Det er lett å være en "protestvelger", men har man egentlig forståelsen for hvordan ting faktisk henger sammen? Det er å håpe at media gjør en bedre jobb i å holde saklighetsnivået, nøytraliteten og fokuset i valgkampen på et fornuftig nivå enn de dessverre har hatt for vane.

Arne Borge: Så lenge man foretrekker demokratiet, mener jeg det er en plikt å stemme. Da bør man også sette seg litt inn i de grunnleggende verdiene til hvert parti og følge med noe i politikken. Samtidig er det forståelig at mange mister lysten etter gjentatte runder med tomme løfter og sirkustilstander i valgkampen.

norvegia: Det er en god skikk å ta folket med på råd. Men når samtlige partier på Tinget vil fjerne rettsstaten og folkeretten og støtte ethvert USA-felttog på Østfronten, mener jeg folk bør vise sin motstand ved å avstå fra å stemme.

Bjørn Stærk: Å stemme innebærer et ansvar for å sette seg inn i det politiske bildet.  De som ikke gidder å gjøre dette bør ikke stemme.  Ikke fordi jeg er redd for at de skal stemme på ett eller annet parti jeg ikke liker, men fordi det er anti-demokratisk å kaste terning, å stemme basert på overfladiske faktorer som ikke har noe som helst med politikk å gjøre.  Jeg mener ikke at vi skal stille krav til folk for å få lov til å stemme, bare at det er feil å oppfordre alle til å stemme uansett, fordi dette er en slags tillitserklæring til demokratiet.  Det man burde gjøre er å oppfordre så mange som mulig til å sette seg inn i politikken, og stemme hvis de føler at de har noe å bidra med.  Å ikke stemme er helt greit, og ikke en trussel mot noe som helst.

Øyvind: Jeg tror ikke på stemmeplikt, men det er klart - et fungerende demokrati er avhengig av engasjement. Og dersom man ikke stemmer, er det ikke sofaen man stemmer på. Man stemmer på dem som vinner valget. Dersom du ikke kan fordra Kristin Halvorsen, men lar være å stemme og hun ender opp som minister... vel, da blir det litt dumt å klage i etterkant.

Morten: Jeg slutter meg helt til Bjørn Stærks syn, presentert i Dagbladets Politikkblogg: "Hvis du ikke følger med, hvis du ikke egentlig foretrekker noen partier, hvis du ikke har meninger, da er det bedre at du holder deg hjemme." Det paradoksale ved demokratiets natur er at det er et styresett der de som ikke er egnet til å styre landet likevel har makt til å velge sine herskere. Dette paradokset er demokratiets svakhet.

Drusilla: Jeg  vil ikke kalle det en borgerplikt. Det er en ærlig sak å sitte på rompa og klage. Men spar meg for politikerforakt-argumentet. Hvis du ikke er fornøyd er det bare å gjøre det sjøl. Alle klarer dessuten å eliminere et par partier. Så er det bare å stemme på et av dem som er igjen. For eksempel: Ikke FrP, ikke KrF, ikke Senterpartiet. Hm. Ikke SV, ikke Høyre.

October: Man skylder jo på politikerforakt selvsagt, og det skal man ikke fornekte. For den er sterk. Men hva den skyldes er et åpnere spørsmål. Jeg vil hevde at det i det minste må finnes en skylddeling mellom politikerne, media og velgerne selv. Media forsterker det med å være konflikt- og personorientert mer enn å drive saklig opplysning, kritikk og samfunnsdebatt. Mange velgere har dårlig forståelse for de politiske prosesser. Hvorfor det tar tid å få gjennomført politikk, begrensninger for hva man kan oppnå med virkemiddelene man har, hvorfor ting ikke alltid er like enkelt som det ser ut som. Og at utviklingen i et år skyldes mer enn bare dagens politikk. Politikerne deltar jo i dette. De forenkler debatten, selv om det kanskje er nødvendig for å nå frem. De sitter på Holmgang og snakker i munnen på hverandre der de nærmest roper ut planlagte slagord de har fått fra sine rådgiverne, nesten uansett hva de får spørsmål om, de går i fella for personangrep. Og så videre. Men en skylddeling er det likefullt.

Andreas: Man skal velge selv om man vil stemme eller ei, men det at så mange lar være og stemme er mer et tegn på at folk føler at det ikke nytter uansett hvem de stemmer på, ingenting blir forandret på. Det viser rett og slett hvor like de etablerte partiene egentlig er.

- Er det noen grense for hvor lav valgdeltagelsen kan bli før det begynner å bli en fare for demokratiet?

Arne Borge: 36,9

norvegia: Nei, det viktigste her er illusjonene og hvilket inntrykk folk har av regimet. Så lenge en stor del av folket tror vi har et ekte folkestyre, kan deltagelsen være så lav den vil. Vi har også eksempler på at stemmeandelen kan justeres kunstig - opp mot 100% - dersom dette er viktig for regimet.

Andreas: Selvfølgelig er det det, men løsningen er ikke å tvinge folk til å stemme, løsningen er å få klarere skillelinjer mellom partiene og at de må stå for det de sier i valgkampen.

Øyvind:  Demokrati betyr folkestyre. Dersom folk ikke deltar - noe jeg forsåvidt ikke har noen problemer med å forstå, som den politikerforakteren jeg er - blir samfunnet overlatt til broilerne og dressmennene. Politikk er for viktig til at vi kan overlate den til politikerne.

October: Når hjemmesitterne er det største partiet, da har vi problemer. Med lav deltagelse får vi en vond spiral. Forakten for politikken forsterkes fordi flere og flere føler at politikerne opererer i en verden utenfor deres hverdag. Da blir det en selvforsterkende utvikling, er jeg redd.,

Drusilla: Deltakelsen bør ikke falle mye under 70% før det begynner å lukte fallitterklæring.

Morten: Hvis valgdeltakelsen kryper langt ned, har det skjedd ett av to: Enten er folk flest så fornøyd med tingenes tilstand og konsekvensene av politikernes styre at de ikke ser noen grunn til å engasjere seg. Eller så har Norge blitt et diktatur der "frie valg" kun er et skuespill. Jeg holder det første scenarioet som klart mest sannsynlig i Norge!

Bjørn Stærk: Det kommer an på årsaken til at folk ikke stemmer.  Hvis det er fordi de ikke bryr seg eller ikke følger med, så er det helt greit.  Litt synd, men ikke så farlig så lenge det er andre som bryr seg og følger med, og så lenge politikerne ikke bruker dette til å argumentere at demokratiet er utdatert.  Hvis ikke-velgerne derimot bryr seg men bare ikke har funnet et parti de liker så kan dette være et problem.  Hvis det er mange av disse indikerer det at politikerne har mistet bakkekontakten, at de lever i en separat verden som velgerne ikke klarer å påvirke, og det er isåfall et stort problem.  Jeg tror de fleste i Norge som ikke stemmer tilhører den første gruppen, og at det i tillegg er mange som stemmer av ren innbilt borgerplikt, så jeg blir ikke bekymret om deltakelsen synker en god del.  Men for å være på den sikre siden burde vi begynne å telle og offentliggjøre blanke stemmer.  Gi folk muligheten til å si "jeg bryr meg om politikk men jeg liker ikke noen av alternativene".

Vam Pus: De aller fleste som har vært engasjert i et politisk parti er enige om at den største faren for demokratiet er å faktisk gi vanlige folk stemmerett. Ser vi på det politiske Norge i dag, så er det liten tvil om at vi som enkeltmennesker overhodet ikke er i stand til å ta vare på oss selv gjennom for eksempel å selv prioritere sykeforsikring, pensjon og skole av lønnen vår. Dette er valg politikerne mener at de er bedre skikket til å gjøre enn oss selv. Derfor skal vi være glade for at ikke flere stemmer.
Så lenge statsministerposten allikevel går til et av de minste partiene, så er jo debatten om valgdeltakelse meningsløs.

- Mens valgdeltagelsen totalt i Norge falt med 2.8 prosentpoeng i 2001 så falt den ganske dramatisk for våre ikke-vestlige innvandrere. Fra 58 prosent i 1997 til 45 prosent i 2001. Mye av årsaken var at det blant de unge i aldersgruppen 18 til 21 var svært få som benyttet seg av stemmeretten. Kun hver tredje velger i denne gruppen gikk til urnene for å stemme. Hvorfor er det slik, og er dette noe vi burde bekymre oss over?

Bjørn Stærk: Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det burde noen forsøke å finne ut.  Helst ved å reise seg opp fra lenestolen og spørre dem.  Om vi burde bekymre oss eller ikke kommer an på hvorfor de ikke stemmer, fordi de ikke bryr seg eller fordi de ikke liker noen av alternativene.

Andreas: Sannsynligvis er det slik av samme grunn som at valgdeltagelsen generelt synker, samt at de ikke har noen tradisjon for å stemme på det ene eller andre partiet.

October: Dette bekymrer meg ikke noe spesielt. På mange måter er det bare sunt at ungdommen venter litt med å stemme. Den politiske modningstiden går raskt på dette tidspunkt, så jeg tror ikke det er noe spesielt tap for samfunnet at de venter. Så lenge de kommer med senere, selvsagt.

Drusilla: Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Generelt er det vel et problem at unge ikke stemmer. Dette har kanskje noe med at skillelinjene i norsk politikk ble satt for mange, mange år siden. De oppleves kanskje ikke som relevant for denne gruppen.

Arne Borge: At unge ikke stemmer er et problem, og enda en grunn til at man ikke skal sette ned stemmegrensen. Kanskje man skulle vært flinkere på skolene til å involvere elevene i politikken, og i større grad åpne for små debatter. Det er vel og bra å vite hvordan det politiske systemet fungerer, men det er ikke mye vært om man ikke benytter seg av det. Det er et integreringsproblem at innvandrere ikke engasjerer seg i valget. Om man ikke føler seg inkludert i et system ser man kanskje ingen grunn til å engasjere seg i det. Tvungen norskundervisning har jeg tro på, og det vil kanskje slå ut her.

Vam Pus: Dersom dette fører til at man på lang sikt får grupper i samfunnet som ikke er representert og derfor faller utenfor i enda større grad enn i dag, så vil jo det ha konsekvenser. Men nå hører man så mye om disse godt utdanna overkvalifiserte innvandrerne som ikke får jobb i Norge. Vi mangler jo godt utdanna overkvalifiserte politikere. Kanskje de burde øyne muligheten her?

norvegia: Vi skal ikke se bort fra at våre nye landsmenn har større forståelse for maktens veier enn oss med jetski i rompa. Folk gidder ikke stemme uten tillit til systemet, det er vel kjernen her, enten man nå er svart eller blå eller gul eller hudfarget.

Der slutter denne første sesjonen med spørsmål og svar fra en bønsj med bloggere. Ordstyrer har vært Hjorthen, vi er tilbake med flere spørsmål og enda flere svar over helgen.  




Bloggblogg valgekstra 2: Hvem tjener på valgets sentrale saker?

17.aug.2005@ 23:48:42

Bloggbloggs evigvarende paneldiskusjon ruller videre etter gårsdagens gode start. Vi er takknemlige for innspill og forslag til kommende spørsmål på hjortheblogg@gmail.com.

I panelet denne gangen:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Arne Borge (fra Arnes Anarki.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Halvor Sevatdal (fra Hablog)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)

Da fortsetter vi vel bare der vi slapp i går. Dagens første spørsmål lyder slik:

Alle forpostfektninger og posisosjoneringer til tross, det er en måned igjen til valget og det er nå det virkelig begynner. Hvilke saker blir de viktigste i år, og hvem er det i såfall som kommer til å profitere mest på det?

Brigt Dale: Eldreomsorg, skole, barn/oppvekst/kontantstøtte/barnehager, innvandring/kriminalitet.

Bjørn Stærk: Den viktigste saken blir spørsmålet om hvem som kan komme med de beste personangrepene uten å framstå som en drittsekk.  Der er de alle veldig flinke, så jeg tør ikke spå noe om utfallet.

Morten: Terrorhandlingene i London, og Storbritannias økende mobilisering mot terror vil nok påvirke også vår valgkamp. Spørsmål som fremmedkulturell innvandring, sanksjoner mot demokratiets fiender og statens bruk av pisk og gulrot i integrering/assimilering kan bli viktige spørsmål. I så fall profiterer nok SV og FrP, som er profilerte og polariserte i disse sakene.

norvegia: Vi må huske at terrorangrepet 11. september kom dagen etter valget i 2001, og selv om mange nå vet at dette var syntetisk terror, har ikke dette blitt kommunisert godt nok til velgerne. Mange tror derfor fortsatt at bakmennene var muslimer, derfor vil muslimspørsmålet for første gang være en viktig faktor ved
stortingsvalget i 2005. De like syntetiske G8-bombene i London i juli vil bare styrke kravet om en løsning på muslimspørsmålet. Forbryterne bak 11/9 og 7/7 går fri, mens skytset rettes mot muslimer i Vesten og sivilbefolkningen i Midtøsten.
Det vi heller ikke må glemme er at det såkalt «rødgrønne» «alternativet», som altså hverken er rødt, grønt eller alternativt, fant sammen og lanserte seg selv vel et år før høstens valg. Dette tas selvsagt som en trussel mot høyresiden, og Fremskrittspartiet bruker det «rødgrønne» initiativet for alt det er verdt for å komme med i regjeringen.
Svaret er altså at muslimspørsmålet og regjeringsspørsmålet blir viktigst for folks stemmegivning, samt at de blåbrune nok vil tjene mest på dem begge.

Øyvind: Jeg tror ikke på noen store overraskelser i denne valgkampen. Det kommer til å handle mye om de samme tingene som det har handlet om de siste årene. Det er mulig sikkerhetspolitikk kommer til å komme hakket høyere på agendaen, på grunn av terrorangrepene i London, men jeg tviler egentlig på det. Det blir nok aller mest skole og helse.

Andreas: Skattlette, bedre skole, eldreomsorg og hvordan av regjeringsalternativa som vinner kommer til å ta mesteparten av mediebildet den kommende måneden, Hvem som kommer til å tjene på det er litt usikkert, men tror SV og FrP er de som kommer til å tjene mest, fordi de er de mest populistiske partiene.

Vam Pus: Skulle man dømme etter avisenes forsider så er de tre viktigste sakene finger'n, fotball og fedme. Heldigvis ligger de fleste av politikerne et lite hakk over desken til avisene. Omsorg blir den viktigste saken, med mindre en innvandrergjeng velger å ta et oppgjør i siste uka før valget for å sikre valgseier til FrP. La oss håpe ikke det skjer.

Arne Borge: Velferd og sosiale ordninger får nok mye plass til venstresidens fordel. Det har vist seg i flere undersøkelser at skatt ikke er viktigst for folk flest. (Kanksje litt misvisende med begrepet "folk flest", ettersom FrP visstnok er for "folk flest", og der handler jo det meste om å kutte ned skattene.) Jeg anntar at boligpolitikken vil få litt plass ettersom boligene stadig går opp i pris. Barnehagedekning og makspris vil nok også bli nevnt. Kanskje vi også får mer sikkerhetspolitikk i fokus enn vanlig pga London.

October: Jeg tror dessverre det blir et regjeringsvalg. Svartmaling vs god økonomi kommer til å prege det. Vi har sett lenge at dette blir vridd mot en debatt for styrking av offentlig sektor og mot privatisering. Uten at man egentlig har så mye å vise til. Man har ikke bygget ned offentlig sektor, skattelettene er finansiert med oljepenger - og noe stort privatiseringsprosjekt har det egentlig ikke vært. Konkurranseutsettingsdebatten hører da også mer hjemme i lokalvalg.

Drusilla: Skole seiler opp som hovedsaken, og SV kommer til å profitere på det. Ufortjent, kan man legge til.

October: Skolepolitikken blir nok også viktig, spesielt for Høyre og regjeringen - som sårt trenger å vise til et prosjekt som rettferdiggjør dem.

- Hvilke saker skulle dere ønske ble de viktigste?

Arne Borge: Bistand, utenrikspolitikk og miljøpolitikk.

Drusilla: Jeg skulle gjerne sett flere store politiske visjoner, og mer grunnleggende diskusjoner om hva slags samfunn vi skal skape sammen.

Øyvind: Jeg skulle ønske verden utenfor Norge fikk mer oppmerksomhet. Samtidig ønsker jeg, kanskje er det lettere ironisk, mer debatt rundt lokaldemokrati.

Vam Pus: Hvor går grensene for staten? Eller kanskje heller; hvorfor vil politikerne begrense mine muligheter?  70% av alt vi som vanlige lønnsmottakere tjener går inn til staten og refordeles. Derfor er det bare de rike som har råd til å kjøpe andre eller flere tjenester enn det min kommune kan gi meg. Hvorfor mener politikerne at de er så mye smartere en folk flest?

Bjørn Stærk: Jeg har ikke noen ønsker for politikerne, men jeg har ett for mediene:
Slå ned på løgn, overdrivelser og drittkasting.  Sjekk påstandene de kommer med.  Og når du finner deg selv i midten av en flokk, stopp opp et sekund og spør deg selv hva du driver med.

Morten: Avtroppende FrP'er John Alvheim står for meg som en tragisk skikkelse. Han har hatt et stort hjerte og et genuint engasjement for samfunnets svakeste, men jeg stiller spørsmål ved om summen av tiltakene hans har vært til det beste for Norge. Han avslutter sitt virke med initiativet til en ny, liberal bioteknologilov, med en bakenforliggende etikk som, hvis den får gjennomsyre samfunnet, gjør Norge til et utrivelig land. Jeg skulle ønske denne saken ville bli tatt opp i sin fulle bredde i valgkampen, sammen med abortsaken. Her er tiden inne for tiltak på alle fronter for å få ned aborttallene. Det politikerne kan bidra med er støttetiltak for ufrivillig gravide og foreldre, samt en lovendring.

October: Sosialpolitikken. Venstresiden messer om mer penger og kamp for de generelle store ordningene. Høyresiden svarer med økonomi. Ingen ser ut til å bry seg med å vise hvordan de kan finne løsninger for de egentlig ganske få som faller utenfor her i Norge. De trenger man ikke gigantiske generelle ordninger for å hjelpe - og de trenger heller ikke koste så enormt mye. Hvordan håndtere de problemene man har i helsesektoren med eksploderende kostnader der. Skal man la det fortsette mans man stadig roper på mer? Jeg skulle også likt å hørt en prioriteringsdebatt. Man har diskutert fornuften av skatteletter. Men hva med alt det andre? Finnes det en evne til å prioritere mellom eksisterende ting?

Brigt Dale: Utenrikspolitikk/Norges rolle i Irak/Afghanistan/sikkerhetspolitikk, hvordan tappe inn i innvandringsressursen vi går glipp av, forskning og høyere utdanning ( se denne ukens Morgenbladet), regionalpolitikk, miljø, sløseriet i helsevesenet

Andreas: Norges imperalistiske utenrikspolitikk, at forskjellene i Norge bare øker, kommuneøknomien og EU saken.

October: Forsvaret. Er det et vernepliktsbasert invasjonsforsvar vi trenger, eller er en annen organisering mest fornuftig i dagens verden hvor deltagelse i NATO er forsvaret vårt og terror den største trusselen?

Vam Pus: Dessuten; Karitas kjoler er uinteressant, det sko som er tingen!  Kule sko eller ikke kule sko - det er det som er spørsmålet...

norvegia: I stedet for at våre egne hemmelige tjenester med deres nettverk skal bombe norske byer for å vinne gehør for en viss politikk basert på skrekk og militarisme, har jeg i sommer tatt til orde for en mer demokratisk prosedyre, nemlig en bindende folkeavstemning med forutgående debatt: «Ønsker du et kaldere og mer brutalt samfunn med enorme forskjeller og fokus på hysterisk overforbruk der du når som helst kan sperres inne på ubestemt tid uten tiltale eller rett til advokat?» Våre makthavere burde altså spille med åpne kort og ta folket med på råd nå og da. Det er vel det viktigste.

Ordstyrer for denne gjengen er Hjorthen, fra bloggblogg og Hjorthens blogg. Som vanlig håper vi på ytterligere diskusjon i kommentarfeltet. Vi er tilbake fredag med siste spørsmålsrunde i denne sesjonen. Neste spørsmål lyder som følger:

Norge har den laveste valgdeltakelsen i Skandinavia, for fire år siden var den på 75,5 prosent. Er det en borgerplikt å stemme, slik mange hevder? Bør man stemme selv om man ikke helt har satt seg inn i politikken og vet hva man stemmer på?

Forrige: Ledelse og snubling i langspurten

Neste: Valgdeltakelse og interessen for politikk

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter


Doldis stoppet i Kina

17.aug.2005@ 22:46:48

Kinesiske myndigheter så seg mektig lei på at millioner leste bloggen til den 28-årige jenta Lille Lotus, melder  The Telegraph. Til og med stateide medier hausset opp internettsiden som hadde lite å melde foruten pågangsmot og stor selvtillit.

I Norge står vi hjelpeløse ovenfor reality-kjendiser og glamour-modeller som invaderer hvert hjørne av offentligheten. I Kina vet de råd. Myndighetene sperret bloggen til Lille Lotus og forbød alle å omtale henne.

Skrevet av Tor Andre


Bloggblogg valgekstra 1: Ledelse og snubling i langspurten

16.aug.2005@ 23:33:27

Vi i bloggblogg redaksjonen er herved stolte av å presentere første utgave av vår nye serie med paneldiskusjoner i forbindelse med det forestående valget. Vi håper at panelet vårt kan stimulere til ytterligere debatt både i kommentarfelt og på andre blogger.

Vær velkomne til å fyre løs både på politikere og panel hvis dere føler for det.

I panelet denne gangen:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Arne Borge (fra Arnes Anarki.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Halvor Sevatdal (fra Hablog)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)

Velkommen skal dere være alle sammen, vi kjører vel bare rett på første spørsmål:

- Det faktum at det er valgår har vel satt sitt preg på det politiske liv de siste månedene. Det har vært mange utspill, mye rart, noe klokt og sikkert en hel masse midt i mellom. Hvilket parti og/eller hvilken politiker synes dere har kommet best ut av opptakten til valgkampen?

Arne Borge: Jeg syns det rødgrønne alternativet har kommet brukbart ut foreløbig, og deres styrke er nok at de er et klart alternativ. Stemmer man SV/Ap/Sp så vil man få en rødgrønn regjering. Kranglingen mellom partiene har også vært ganske liten, og de har styrt unna mange av motsetningene i utenriks- og sikkerhetspolitikken osv. Dette hindrer selvsagt ikke enkeltpersoner i å komme med fatale utsagn, som at Snille-Jens kunne blitt en rik forretningsmann hvis han ville, men tenkte på folket.
Høyre har vel også klart seg ganske bra, men sliter litt med samarbeidspartiene og særlig upålitelige FrP som kompliserer situasjonen litt på høyresiden.

Øyvind: Jeg synes egentlig ikke noen av partiene kommer spesielt godt ut. Det er for mye kakling, for mye syting, for mange dumme angrep på andre og for lite snakk om hvilken politikk man selv ønsker seg.
Politikere oppfører seg i grunnen mye som bloggere, og det gjelder både de jeg er enig med og de jeg er uenig med. Som venstreradikaler må jeg selvsagt legge til ett eller annet meningsløst om at Høyre stort sett prater piss her.

Drusilla: Jeg er definitivt ingen Høyre-dame, men jeg liker at de avstår fra de mest populistiske utspillene.

Brigt Dale: Høyre fremstår som den stabiliserende faktor i det blågule alternativet. Selv om Erna Solbergs kroppsfasong og klessmak har vært vel mye i fokus for min smak

October: Jeg vil egentlig mene at AP har kommet best ut av det. Ikke fordi de har hatt så mye politikk å melde, men fordi de på sett og vis har hevet seg over resten av valgampen og samtidig fått sin del oppmerksomhet. Stoltenberg gjør gode figurer, og har vært meget god på å hakke på høyresiden - både på politikk og på regjeringsalternativ.

Vam Pus: Håkon Lie. Det beste presseutspillet så langt om resultatet av sin egen politikk.

Brigt Dale: Ap får Hagen til å diskutere Haakon Lie med Stoltenberg, en debatt han taper så det må svi like mye som å måtte be om unnskyldning for å kaste søppel vilt rundt seg. I tillegg har Moder Gro vært innom på gjestevisitt, og Giske har klokelig tidd stilt enn så lenge. Ap har klart seg bra så langt.

Andreas: Mange av politikerne har begynt å kjefte på hverandre allerede, Carl I Hagen kjefter som alltid på alle og en hver som ikke vil ha Hagen selv som statsminister, Kristin Halvorsen har fått kjeft fordi SV ikke kan regne.
Kort sagt alle partier har fått kjeft, untatt RV som til nå bare har hatt positiv medieomtale, blant annet når de parkerte en park i Oslo. RV har kommet best ut av starten av valgkampen.

norvegia: Den viktigste saken så langt i valgkampen har jo vært muslimspørsmålet, så jeg vil si den rasistiske høyresiden har kommet best ut. Jerntrioen George, Tony og Ariel er på vei opp igjen.

October: Jeg hadde igrunn sett for meg større velgerbevegelser når vi nå nærmet oss valgkampen. Men det ser ut som man har posisjonert seg for lang tid siden. Bondevik-regjeringens upopularitet kom tidlig, og oppslutningen har vært temmelig stabil over tid. Og så langt ser det ikke ut som om det er noe som kan endre de forutsetningene man gikk inn i valget med, så der vel grunn til å forvente at det holder seg
fremover også.

Bjørn Stærk: For å være ærlig så er jeg egentlig ikke veldig interessert i valgkampen.  Jeg vet at den kommer, og at jeg ikke slipper unna å følge med, men jeg synes all fokusen på hvordan politikere begår "lure" og "dumme" utspill er irriterende.  Mulig det er kynisme etter å blitt overeksponert for den amerikanske valgkampen i fjor som henger igjen, men jeg mener at bildet av en valgkamp som en slags julekveld for de politisk interesserte er feil.  Valgkamp er noe partiene holder for å vinne over alle de som ikke følger godt nok med til vanlig til å vite hva de skal stemme på.  Valgkampen er et spill, hvor overfladiskhet, løgn, og retorisk dyktighet står i sentrum.  Så kommer noen med et lurt "utspill".  Hurra.  Men vi som følger med på hva politikerne gjør til vanlig vet jo allerede hva de står for.  Så hva har det å si om de sier noe "lurt" en måned før valget?

- Er det noen som har dummet seg ut mer enn andre?

norvegia: Ja, vi som har insistert på en skikkelig granskning av forbrytelsene muslimene anklages for, har som vanlig dummet oss ut i flertallets øyne. Og flertallet har som vi husker alltid rett

Brigt Dale: Thomas André/Harald Eia. Platt. Dumt. Ja, hun tåler det, men tåler norsk politisk debatt det?.

Vam Pus: Carl Ivar pleier å score høyt her, Ole Paus kalte han for "mannen som har gitt hjernerystelsen et ansikt i Norge." Men valgkampen begynner først nå å få momentum. VamPus ser frem til å få Lundteigen tilbake i mediebildet, og har stor tro på han som en kilde til mye interessant medieomtale fremover.

Morten: Overbudspartienes forslag om gratis skolemåltid er etter min mening det dårligste utspillet hittil. Det minner om, men er ikke så skadelig som de samme partiers makspris-reform for barnehagene for noen år tilbake. Poenget må være å prioritere fellesskapets ressurser på de formål der behovet er størst, og gjøre reformene i rett rekkefølge. I barnehagesaken var det klart skadelig å innføre et tak på maksimalprisen, og slik øke etterspørselen, før vi hadde full barnehagedekning. Tilsvarende er det innen dagens skole riktig å prioritere innholdet høyere enn de strukturelle forholdene.

Bjørn Stærk: Her kunne jeg jo svare SV med sitt forslag om gratis mobiltelefon til barna, men da blir jeg en del av spillet, (vi vet jo alle at dette ikke kommer til å skje, så hvorfor late som det er viktig hva SV's førstekandidat i Troms finner på å love?)  Jeg vil heller si at det dummeste er de mange utspillene som har kommet og vil komme, hvor regjeringen tar æren eller får skylden for et eller annet som har skjedd de siste fire årene.  For så enkel er ikke verden.  Den gode/dårlige effekten av en regjering er ofte subtil, vanskelig å oppdage, og for langsiktig til å analysere umiddelbart.  Det er bare i et diktatur at man kan tillegge ledelsen alt godt eller ondt som skjer, i et demokrati har politikerne sjelden mer enn indirekte makt til å gjøre ting bedre/værre.  Og det er jo viktig nok, men det aller meste av "Bondevik har skylda/æren for X"-retorikken vi kommer til å høre framover er bogus.

October: Regjeringen har slitt voldsomt med å rettferdiggjøre sin eksistens. Lav rente, som de bare i meget begrenset grad kan ta æren for, og god økonomisk vekst biter ikke så voldsomt mot det inntrykket som skapes av elendighet i alle sammenhenger. Klarer ikke regjeringen nå frem med seirene de har fått til, så taper de valget.

Arne Borge: Demokratene tells kanskje ikke? Carl I. Hagen er en større klovn enn vanlig, men har ennå til gode å dele noen visdomsord med det norske folket fra solstolen i Spania. Syns SV dummet seg litt ut nå, da de plutselig fant ut at skolemat var veldig dyrt allikevel. Gir inntrykk av et uproft, naivt parti, og det inntrykket har mange nok av SV allerede.

Brigt Dale: Kristin Halvorsen som hevder Nederland og Tyskland har antislaktelover som ville ha reddet Union. Alt tyder på at dette i det minste er en grov overforenkling, - og svaret hun gir er av det irriterende slaget; hun blånekter. Heller burde hun gjort som partikollegene (Djupedal og partisekretæren) og beklaget feilen, og heller argumentert for at man skulle ha slike lover hertil lands, hvis hun mener det, uten å nødvendigvis skule til utlandet.

Andreas: Carl I Hagen som kastet søppla si på feil sted.

October: SV har jo fått gjennomgå. Særlig på økonomi har de fått gjennomgå, og Kristin Halvorsen gjorde en meget dårlig figur da dette ble tatt opp på NRK-nyhetene. Dagbladets artikkel om SVs tvilsomme påstand om "anti-slakte lover", gir jo også en sprekk i regningen. På den annen side er de neppe de eneste som har vridd litt på tallene.
Utfallet fra Kristin Halvorsen mot Dagfinn Høybråthen på person - skapte vel heller ikke gode vibber. Personmessig er det nok Carl I Hagen som har hatt en meget dårlig sommer. Og det er en gavepakke til
de rødgrønne partiene.

Halvor Sevatdal: Det er synd å si det (for meg da), men jeg synes Carl I Hagen har gjort en elendig figur så langt. Da tenker jeg ikke på malingspannet i feil søppelkasse, men den bitterheten han utstråler, og det inntrykket av taktikkeri fremfor innhold. Kanskje er det urettferdig, men jeg tror dette er inntrykket mange sitter med nå.

Drusilla: Carl I. Hagens sutring er alltid tragisk. Kristin Halvorsen tar allikevel kaka med sitt "jeg har et bilde av KrF-lederen på skapdøra mi for å venne meg til trynet hans" - intervju i Dagbladet. Så platt, så gjennomsiktig.

Brigt Dale: Hagen kaster Bondevik i april. Og sørger for at alle som ikke skjønner hvordan de skal forholde seg til partiet hans trygt kan lene seg tilbake, vel beroliget med at det rett og slett er umulig å forholde seg til tullballet. Carl I vil ikke ha Bondevik som statsminister. Han vil dog gjerne selv bli stasminister. Og han kan i hvert fall ikke tenke seg Jens som stasminister. Alle andre partier har gjort det klart at det er uaktuelt å støtte Carl I som statsminister.
Hvis (sannsynligvis) det største partiet på borgelig side sier de ikke vil komme til å støtte den regjeringskonstellasjon alle de andre borgelige partiene går til valg på, ja da har enten Carl I bestemt seg for å regjere alene uansett (hvilket er en uhyrlig absurditet - helse-og dyrevenn-minister Margaret Eckbo, liksom.

Halvor Sevatdal: Kristins intolerante og hatefulle angrep på Høybråten stilte henne i et dårlig lys. Men dette ordner mediene kjapt opp i. Dagen etter hadde NRK sauset utspillet hennes sammen med likt og ulikt til en debatt om hvorfor alle politikere var blitt verre til å karakterisere hverandre.På samme måte er Bondevik dømt til stort sett alltid å gjøre en dårlig figur, simpelthen fordi hans budskap må filtrert gjennom folk som forakter KrF enda mer enn det Kristin H gjør. Merkelig i grunnen at en statsminister i et land som går så det suser på alle måter kan være så upopulær...

Brigt Dale:  Dagfinn Høybråten inviterer Kristin Halvorsen på kaffe. KrF-lederen er "trist" og ikke så lite indignert over at Halvorsen karakteriserer hans livssyn som "trangt". Som jeg har kommentert i min egen blogg minner dette om en manglende vilje til å diskutere de verdier både partiet KrF med Høybråten i spissen forfekter og privatpersonen Høybråten tror på. Hvis Halvorsen mener dette er et "trangt" livssyn, ja så bør Høybråten forsøke å imøtegå disse uttalelsene. Problemet er vel rett og slett at han vet han vil komme til kort; frihetspreiket fra den kanten er strengt bevoktet av grumsete moralske rammer de færreste av oss verken ønsker eller er i stand til å holde oss innafor.

Ordstyrer for denne brokete forsamlingen har vært bloggbloggs egen Hjorth. Vi er tilbake med flere spørsmål og svar i morgen, og det første spørsmålet lyder da som følger: 

Alle forpostfektninger og posisosjoneringer til tross, det er en måned igjen til valget og det er nå det virkelig begynner. Hvilke saker blir de viktigste i år, og hvem er det i såfall som kommer til å profitere mest på det?

Neste artikkel: Hvem tjener på valgets sentrale saker?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter


31 dager for å bygge en bedre blogg

15.aug.2005@ 17:06:14

Darren Rowse på ProBlogger bruker august for å bygge opp et nyttig bibliotek med artikler om hvordan du kan forbedre bloggen din.

Som navnet sier fokuserer han på folk som regner med å tjene penger på nettstedet sitt, men her er det tips å hente for amatører også. Hvem har ikke behov for å bekjempe bloggeapati en gang i blant? Med litt ambisjoner kan det være nyttig å vite hvordan du skal gjøre det bra i søkemotorene.

I et hovedkvarter utvides stadig listen med lenker til tips. Klarer du å komme deg gjennom alle artiklene og få satt idéene ut i livet vil det gå deg gått og du vil leve lenge i bloggosfæren.

Skrevet av Tor Andre


Morten Drægni plukker frem storslegga

14.aug.2005@ 11:12:24

At valget og valgkampen kommer til å sette sitt preg på den norske delen av Blogtopia er hevet over enhver tvil, det blir spennende å se om bloggerne også kan bidra til å prege valgkampen på en eller annen måte. En av bloggerne som virkelig har plukket frem storslegga i disse dager er Morten Drægni.

Drægni er leder for Oslo SU, og kandidat til stortinget, men kan jo være en hyggelig fyr allikevel. Han har nå trommet sammen et sterkt lag av gjesteskribenter som kommer til å prege bloggen hans i tiden fremover.  Kjente folk som Audun Lysbakken, Heikki Holmås, Akthar Chaudry og Ingrid Fiskaa står på lista, og førstemann ut var Thor Egil Braadland med et innlegg om kostbar konkurransepolitikk. Det skulle med andre ord være gode grunner for å plotte inn unge herr Drægni på bloggeradaren med umiddelbar virkning. Fullstendig liste over gjesteskribenter finner dere her.

En annen blogg som tar på seg oppgaven med å følge valgkampen er den ganske så nystartede Valg2005, og kanskje dukker det opp flere etterhvert?

Skrevet av Hjorthen


Program for norsk Bloggforum

13.aug.2005@ 20:14:18
Raymond og Tor Andre har nå avsluttet arbeidet med å sette sammen et program for et bloggforum i Oslo lørdag 1. oktober.
Arrangementet vil være i Karenslyst Allé 2  i Orkla bygget  (kart på lenken).

Transport:
Buss 20, 31 og 32

Trikk 10 og 13

Lokaltog

Bil: Kjør av på Bygdøylokket, der hvor Drammensveien/Bygdøy Allé møter E-18


Bruk kommentarfeltet for å komme med innspill og synspunkter. Fri entré.

1300 Velkomst

1315 Er det noen makt i de bloggende hender?
Bloggere som samfunnsaktør, hvilken rolle spiller de nå og vil de spille i fremtiden. Oppsummering av erfaringene fra valget.

Deltakere i panelet:

Andres Giæver, mediakommentator i VG
Bente Kalsnes, community ansvarlig i Dagbladet
Rune Karlsen, statsviter som jobber med tema elektronisk demokrati
Morten Drægni, bloggende SV-politiker

1400 Pause

1430 En rikere bloggopplevelse
Hvordan du og vennene dine kan få deres eget medieimperium for en tusenlapp
Bruk et bredt utvalg av medier (tekst, bilder, lyd, video)  for å skape et nettsted som vennegjengen og (kanskje enda flere) kan bruke for å utvikle en hobby, interesse, politisk sak eller miljø.
Ansvarlig: Raymond Kristiansen som er en profilert videoblogger. Spesielt invitert gjest: Anders Brenna.

1530 Pause

1545 Spre budskapet - grunnleggende markedsføring for bloggere
Millioner er interessert i bloggen din - hvis de visste hvor den var. Hvordan holde på leserne gjennom gode samtaler.
Ansvarlig: Tor Andre Wigmostad. Spesielt invitert gjest: Bjørn Stærk

1645 Pause

1700 Blogging i Norge - Hva nå?
Rafiq Charania fra Blogsoft, vår sponsor, snakker om sin visjon.
 www.blogsoft.net

1715 Pause

1730 Avsluttende diskusjon og oppsummering

1800 Vi tar en tur ut på byen for litt mat og noe å drikke.

Skrevet av Raymond og Tor Andre

Bloggforum er sponset av Blogsoft og IKT Norge

Tanker om tenking

12.aug.2005@ 23:20:26

Psykologi er et fagområde jeg har litt svakhet for. Jeg var på nippet til å ta et grunnfag og Mind er det eneste populærvitenskapelige magasinet jeg kjøper.

Fagblogger er fremdeles en mangelvare i Norge, men nå begynner det å ta seg opp. Nysgjerrigheten min var stor når tenke.no dukket opp. Etter å ha lest den noen uker synes jeg den gir et interessant perspektiv på nyheter og aktuell forskning innen psykologi. Det meste er skrevet på et rett frem norsk som de fleste kan følge med på.

Bloggblogg ville gjerne vite mer om personene bak bloggen og hva de tenkte om den.

Navn: Marianne Skogbrott (snart Birkeland) og Mette Kvisten Steinan
URL: tenke.no
Bosted: Bergen
Alder: tjueåra (Marianne) og trettiåra (Mette)
Gjør når vi ikke blogger: Går siste semester på profesjonsstudiet i psykologi ved universitetet i Bergen. Akkurat nå skriver vi hovedoppgaver som skal leveres i november, og prøver å finne ut hva vi skal gjøre etter jul når vi er ferdige på studiet. I tillegg er Marianne opptatt med bryllupsplanlegging for tiden, hun skal gifte seg om en knapp måneds tid.
Hatt blogg hvor lenge? Startet i begynnelsen av juli i sommer.

Hva fikk dere til å begynne å blogge?
Marianne har skrevet dagbok på nett tidligere og også hatt en blogg om psykologi som hun nesten aldri oppdaterte. Mette maste på Marianne om å oppdatere oftere, Marianne syntes det var kjedelig å skrive alene og utfordret Mette til å skrive selv. Vi fant ut at i stedet for hver vår blogg, kunne vi skrive en sammen. Bloggen tenke.no oppsto rett og slett fordi det ikke fantes noen norske blogger om psykologi. Vi tok på oss å fylle hullet i bloggsfæren! ;-)

Hvilken rolle vil dere at bloggen skal spille i fagmiljøet deres?
Vi tror det å skrive blogg kan være en fin måte å ha kontakt med fagmiljøet på, og være en måte å bli kjent med andre som er interessert i samme fagområde gjennom kommentarfunksjonen eller at de tar kontakt på andre måter (Marianne har erfaring fra dette med den tidligere bloggen). Men det er viktig for oss at vi ikke skriver offisielt ”fra professorens kontor”, men kan være litt uformelle i formen selv om vi definitivt etterstreber å skrive nøyaktig og korrekt. Det hadde vært veldig kjekt hvis vi kunne være et slags samlingspunkt for diskusjoner om psykologi både blant fagfolk og andre.

Hvilken rolle tror dere blogging vil spille for læring i fremtiden?
For vår egen blogg tenker vi den skal være en slags kladdeblokk for egne tanker og spørsmål vi har omkring psykologi, så vi håper absolutt at noen kan lære ett og annet om psykologi ved å lese den. Vi håper jo også at det vil komme til flere fagblogger etter hvert; veldig gjerne flere om psykologi også. Blogger er et utmerket forum til utveksling av fakta, ideer og diskusjoner, så det kan være god ”læring gjennom deltakelse” å lese og være aktive på blogger. Dessuten er det definitivt lærerikt å skrive (fag)innlegg på blogger, fordi du må samle data, sjekke opp fakta og formulere tankene dine. 

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra fagmiljøet dere skriver om og andre på bloggingen?
Vi har ikke holdt på så veldig lenge enda, men alle tilbakemeldingene vi har fått har vært veldig positive – både fra fagmiljøet vårt og andre. Vi har hatt et par gjesteforfattere, og det er en ting vi ønsker oss mer av framover: å knytte til oss flere som mener ting om psykologi.

Hvordan fungerer det å jobbe to stykker sammen på en blogg? Hvordan deler dere arbeidet mellom dere?
Marianne: Jeg synes det fungerer meget bra. Siden vi har studert ganske tett sammen i 4,5 år kjenner vi hverandre relativt godt og vet at vi begge står for gode skriftlige arbeid både språklig og faglig. Jeg har stått for det meste av det tekniske ved bloggen (med viktige innspill fra Mette), mens Mette har vært den mest aktive skribenten hittil.

Mette: Jeg er enig i det Marianne sier, og hun skal ha all ros for den tekniske siden av ting. Selv om vi liker hverandre og kjenner hverandre godt, så tror jeg også at vi har ulike psykologiske interesser – så det kan godt hende vi kommer til å skrive om ganske ulike psykologiske tema framover. Noe jeg tror vil være en positiv ting.

Hva inspirere dere til å skrive en artikkel?
Vi blir inspirert av forskning vi leser om i avisene som gir uventede resultater eller virker snål på andre måter, vi blir inspirert av bøker vi leser eller forskning vi kommer over ulike steder. Og av andres blogginnlegg, diskusjoner med folk, alt mulig egentlig.

Hvilke blogger leser dere selv?
Marianne: Hm, jeg fant ut akkurat nå at jeg ikke er så flink til å lese andres blogger. Det er nok mest fordi jeg ikke har funnet så mange som skriver innenfor mine interessefelter. Men jeg titter innom flere på imperfektum.net og leser en del nettdagbøker fra tiden jeg skrev en ren nettdagbok for ”gamle dagers skyld”. Og selvfølgelig leser jeg bloggblogg ;).

Mette: Jeg vil gjerne nevne to andre blogger om psykologi – en engelsk og en amerikansk:
PsyBlog: Psychology Blog:  http://www.spring.org.uk & World of Psychology: http://psychcentral.com/blog/
Ellers så leser jeg en haug med blogger, både norske og engelskspråklige. Min norske favorittblogg er Dagens Onde Kvinner http://dagensondekvinner.blogspot.com/ pga sterke feministiske meninger og fordi hun (også) er en stor fan av Buffy og Veronica Mars. Jeg har forresten lyst til å slå et slag for feministiske blogger, siden det ikke finnes så mange blogger om psykologi jeg kan slå et slag for. Noen favoritter er:
Brutal Women: http://brutalwomen.blogspot.com/
Feministe: http://www.feministe.us/blog
Gendergeek: http://www.gendergeek.org/
I Blame The Patriarchy: http://twistyfaster.typepad.com/i_blame_the_patriarchy/

Skrevet av Tor Andre


Bloggblogg med valg-extra!

11.aug.2005@ 19:46:48

Her på bloggblogg så har vi jo så langt konsentrert oss om selve bloggemediet, og vi har ikke tenkt å gi oss med det. Langt i fra, men i anledning valget som jo nå snart bare er en måned unna så har vi lyst til å bevege oss litt utenfor all metabloggingen. Vi er herved stolte av å kunne annonsere at bloggblogg kommer til å presentere ukentlige paneldiskusjoner fram mot 12 september, med oppstart rett over helgen. Litt avhengig av oppslutningen så er det mulig vi kommer til å trappe opp tempoet litt de siste fjorten dagene, vi får se.

Vi er foreløpig godt i gang med å sette sammen panelet, og de som er bekymret for at dette blir en intern bloggblogg-greie kan puste rolig ut. Med unntak av undertegnede som skal koordinere debatten og stille spørsmålene så er det kun en av oss i redaksjonen som skal bidra til synsingen på fast basis. Resten må antagelig nøye seg med å jobbe i kulissene.

Paneldeltagerene vil ellers bestå av et knippe bloggere, noen velkjente, andre ikke fullt så velkjente, og det er fortsatt et par ledige plasser hvis noen har et brennende ønske om å bidra. Send i såfall gjerne en mail til meg på hjortheblogg@gmail.com enten du nå vil være med selv, eller har forslag til gode kandidater. Det er også anledning til å komme med forslag til hvilke spørsmål vi skal ta opp på samme adresse.

Så er det bare å håpe at dette kan bidra til interessante diskusjoner også i kommentarfeltet. Vel møtt skal dere være.

 Skrevet av Hjorthen


Omfattende svensk bloggportal

10.aug.2005@ 10:01:55

Aftenposten omtaler i dag en ny svensk portal for bloggere.

Etter å ha tatt en titt er jeg imponert. Utseendet og brukergrensesnitt er effektivt. Innholdet dekker et vidt spekter: Katalog over blogger, artikler, intervjuer og anbefalinger av portalens brukere.

Svakheten er at den gir et dårlig nå-bilde av bloggosfæren. Søkefunksjoner av Technorati-typen mangler og en så omfattende tjeneste burde også ha en måte å vise frem bra artikler på, av typen Daou-rapportSalon. Nå finnes det andre svenske tjenester som fokuserer på innlegg allerede, men det hadde vært fint å finne alt et sted.

Journalisten som intervjuet meg i Østlandssendingen poengterte sterkt at bloggosfæren var svært uoversiktlig for de som ikke allerede var på innsiden. Gode portaler og søketjenester er kritisk for å få flere til å lese blogger.

Skrevet av Tor Andre


1800-tallets bloggere

08.aug.2005@ 10:35:58

Kjernen i blogging ligger ikke i teknologi eller kommentarfeltet, mener W. Caleb McDaniel. Med utgangspunkt i en historisk beskrivelse av USA på 1800-tallet ønsker han å plassere de historiske røttene til fenomenet i en reaksjon på en overflod av informasjon.

Etter en periode med lav tilgang på skriftlig kultur eksploderte mengden aviser og tidsskrifter. Når folk fikk tilgang til en enorm mengde informasjon dokumenterte de sin intellektuell utvikling gjennom dagbøker og hyppige henvisninger til hva de hadde lest andre steder. Akkurat som blogger fungerte de som et personlig filter for en liten vennekrets. Forskjellen er at internett gjør det lettere å nå ut til flere mennesker.

Med utgangpunkt i Alexis de Toquevilles opptegnelser fra sine reiser i Amerika oppsummerer McDaniel hva som er fellesnevneren for 1800-tallet og dagens blogging: "I en kultur med en overflod av materiale å lese vil leseren jevnlig lete etter andre lesere, enten ved å selv bli skribenter eller ved å dele opptegnelser over hva man har lest."

I alt oppstyret rundt bloggingens revolusjonerende kan det være godt å ta et skritt tilbake for å sette fenomenet inn i en større sammenheng og få et nytt perspektiv på hvorfor det har oppstått.

Skrevet av Tor Andre


hits