Starter superblogg i California

30.apr.2005@ 14:17:40

The Guardian skrev tidligere i uken at Arianna Huffington, kommentator, tidligere republikaner og kandidat til guvernørjobben i California, har rekruttert et knippe på drøyt 250 personer som skal bidra til en superblogg på http://www.huffingtonpost.com.

 

Blant bidragsyterene vil man finne kjente navn som Norman Mailer, David Mamet, Warren Beatty, Diane Keaton, Walter Cronkite, Gwyneth Paltrow, Harold Evans, Nora Ephron og Tina Brown. Ingen hvem som helst med andre ord.

 

Huffington sier at bloggen ikke vil være høyre eller venstrevridd, men vil slå huller i denne fastlåste måten å se verden på.

 

Noen vil kanskje hevde at dette bryter med bloggernes "ånd", at bloggen er en mulighet for dem som mangler en stemme i samfunnsdebatten til å bli hørt, og at Norman Mailer og Gwyneth Paltrow ikke akkurat lider under dette. Andre igjen vil kanskje se dette som bloggingens definitive gjennombrudd?

 

Skrevet av Hjorthen


En fremtidig lærers bekjennelser

29.apr.2005@ 20:21:42

Det er tilsynelatende ikke den ting Andreas, alias ½ lærer, ikke kan skrive om i bloggen sin.  Dessuten er han istand til å skrive en interessant post om helt banale og hverdagslige ting. Slikt bli det bra personlig-blogging av. Bloggblogg vil i tiden som kommer belyse temaet personlig-blogging, eller dagbok-blogging, og den anledning er  intervjuet med Andreas først ut!

 

Navn: Andreas
Bloggurl: http://andblogg.blogspot.com/
Bosted: Bergen
Alder: 22

 

Hva gjør du når du ikke blogger?

Studerer til å bli lærer og jobber litt

 

Hvor lenge har du blogget?

Jeg har blogget siden oktober i 2003, så det er ikke lenge til det blir to år siden.

 

Hva var det som fikk deg til å begynne?

Jeg tror det var en sak på Startsiden som fikk meg interessert i det. Da var det Kristianes side som fikk meg til å få lyst til å skrive. Jeg likte det at man bare kunne skrive det som opptok en, uten å måtte få spalteplass eller kunne særlig mye koding av html og slikt.

 

Har du en plan eller et mål?

Jeg vil tro at målet mitt er litt lite gjennomtenkt. Mange vil vel si på grunn av skrivetrening, og det sier jeg meg enig i. Likevel er det koselig med tilbakemelding på det en skriver.

 

Hva er dine motiver for å blogge?

Som sagt skriver jeg mye på grunn av skrivetreningen. Likevel ser jeg at kommentarer er med på å øke lysten til å skrive mer. Det er også noe med det å kunne påvirke andre, uttrykke seg, uten å måtte skrive inn og ønske seg CD i Fredagsbilag. I tillegg er det fint å kunne skrive det som opptar en uten å måtte forholde seg til regler og krav og slikt.

 

Hva skriver du om?

Jeg skriver om alt jeg opplever. Jeg prøver selvsagt å fange noens oppmerksomhet, men det er sjelden hovedmotivet mitt. Jeg prøver ofte å være morsom, men av og til slår det feil. Morsomme hendelser blir veldig ofte søppel, merkelig nok, når det blir skrevet ned..

 

Har du et fokus eller et tema?

Jeg har bevisst prøvd å holde meg utenfor et tema, kanskje på grunn av at jeg liker å ikke ha rammer. Jeg kunne skrevet om kun lærerting, men jeg vil tro det hadde blitt gørra.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?

Jeg skriver når jeg har ting å skrive om selvsagt, og dette er ofte etter jeg har opplevd noe interessant. Enten det er morsomme hendelser, fine filmer, artige avissaker. Slike ting får meg til å skrive. Jeg vet at det finnes mange bloggere som skriver bedre enn meg om filmer, så det er sjelden jeg skriver om det. Jeg har også sett nok av blogger som handler om "fete konserter", så det er også et bord jeg prøver styre unna.

 

Hva får du ut av bloggingen?

Jeg har faktisk merket at jeg skriver bedre etter jeg begynte å skrive på en blogg. Tankene fester seg bedre til "papiret" nå enn før, og jeg vet nå hva som kan være interessant og ikke. Et problem jeg har lagt merke til at jeg har, er at jeg nærmest snakker med meg selv i bloggeform. Jeg tar meg selv i å bygge opp setninger inni hodet mitt som gjerne kan stå i et innlegg. Dette er litt plagsomt.

 

Dessuten, etter å ha skrevet ned morsomme hendelser fra jobb og privat, husker jeg dem bedre, og har dermet et bredt register av slike i hyggelig lag..

 

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?

Jeg har prøvd å anonymisere det meste jeg skriver, men av og til må jeg skrive litt mer om meg selv for å skrive om en annen ting. Det synes jeg går fint.

 

Det jeg bevisst anonymiserer er andre enn meg selv. Jeg skriver lite eller sjelden om kjæresten min, kompiser eller familie. Skal jeg gjøre det, vil jeg nok skrive at de er noen andre enn de er, hvis det er mulig.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?

Utseendet er en enkel omforming av en ferdig-stil på Blogger. Med enkle grep endret jeg farger og overskrifter og bildet øverst er et gymsalgulv, med streker, og kjegler. Jeg tenkte at lærere viser veier frem til målet. Det er også en oppfordring til andre lærere; ikke vær hinder for barns læring, men vær veivisere! Altså en fiffig liten detalj.

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?

Jeg tenker lite på det og overlater det hele, fulle ansvaret til Blogger. Jeg håper de guttene vet hva de gjør.

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?

Jeg kunne sagt at jeg bryr meg lite om det, men da ville jeg løyet. Det er koselig med høye besøkstall. Likevel er det mer koselig med tjue kommentarer enn 140 besøkende.. Og til de som leser bloggen min; gjerne kommenter til meg, det hadde vært supert!

 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?

Bortsett fra bloggene til mennesker jeg kjenner, leser jeg ofte disse:

 

- Tor Andres blogg. Det som er fint med hans blogg, er at den oppdateres nesten like ofte som jeg sjekker den. Den er dessuten velformulert og aktuell uten å være uten bredde.

 

- Kristiane sin, selv om hun oppdaterer mindre nå enn før og skriver litt lite om morsomme ting.

 

- Dagens Onde Kvinner, er også en blogg jeg leser.

 

- Lill Kristin og Ines blogg er også verd å få med seg.

 

Pluss mange, mange flere.

 

Skrevet av Kirsebæret


Ekte mannfolk blogger ikke

28.apr.2005@ 21:01:55

Å skrive innebærer ofte et større eller mindre aspekt av rollespill. Jeg slenger på litt ekstra køl i argumentasjonen eller bruker en morsomhet jeg ikke ville brukt rundt et kafébord.

 

Noen bruker blogging for å spille totalt annen person enn den de er til hverdags. Norske eksempler er Hvis jeg var Beathe og Tante Agathes skriblerier.

 

Eller man kan være anonym og legge personen nærmere en selv, slik som Dagens onde kvinner. Karakteren som skriver, Drusilla, uttrykker nok i stor grad skribentens meninger. Samtidig er rollen hennes som ‘bitch’ uthevet og (kanskje, hvem vet?) overdrevet.

 

Som stor fan av bloggen stilte jeg meg spørsmålet hva det mannlige motstykket til en bitch ville være. En macho-fyr som forlanger at folk er enig hvis de ikke vil ha juling? En superrasjonalist som tar i bruk vitenskap og beslutningsanalysemodeller for å kommer frem til standpunkter?

 

En diskusjon i påsken gjorde at jeg forsto det opplagte: En bitch er så fascinerende på grunn av innslaget av typiske maskuline trekk. En aggressiv og dominerende tone forbindes ikke vanligvis med feminitet.

 

Dermed blir kanskje sutrete guttunger som klager over matriarkat, seksuell utilstrekkelighet og barnefordelingspraksis motstykket til å være bitch. Særlig tiltalende og morsomt er det imidlertid ikke.

 

Kanskje den mest interessante mannsrollen jeg kunne innta var å fokusere 100 % på det jeg er interessert i uten å kommunisere med omverden. Ekte mannfolk blogger ikke.

 

You wish…

 

Skrevet av Tor Andre


Heng ut avisene

28.apr.2005@ 20:57:59

Bloggbare artikler som ikke fins på nettet dukker opp med jevne mellomrom. Jeg tror avisene taper på å ikke gjøre stoffet sitt mer tilgjengelig, men dem om det. Det skal ikke stoppe oss fra å kommentere gode saker, slumsete arbeid eller tvilsomme standpunkter.

 

Sleng på en parantes med (artikkelen er ikke lagt ut på internett) eller (krever betaling), så vil nok etterhvert våkne mediaorganisasjoner forstå at dette er usedvanlig dårlig reklame ovenfor aktive lesere de svært gjerne vil ha tak i.

 

Skrevet av Tor Andre


Blogs will change your business

27.apr.2005@ 23:37:56

"Blogs will change your business", påstår Business Week. De skriver at selv om du nå allerede er drittlei ordet "Blogg" så har du ikke råd til å la være å skaffe deg en, rett og slett fordi fremveksten av blogging er den mest eksplosive epidemien i informasjonsverdenen siden internettet selv begynte å bre om seg. Så nå er det "catch up, or catch you later" for bedriftene.

 

De tar seg selv på ordet også og starter opp sin egen blogg i samme åndedrag, Blogspotting.net er navnet, og den startet opp den 22. April i år. Nå gjenstår det bare at noen her i landet ser verdien av dette og tilbyr meg en god årslønn for å blogge på heltid...

 

Skrevet av Hjorthen


En hilsen fra Albia

26.apr.2005@ 22:46:07

Har du hørt om Albia?

 

Ikke det, nei. Det er du neppe alene om, men Albia er altså en gammel og ærverdig europeisk nasjon med en rik historie. The Unified Country of Greater Albia har vært en ledende makt i Europa i århundrer og kanskje særlig i det nittende århundre da landet ble en industriell og en maritim stormakt. I det tyvende århundret fikk landets storhetstid en brå slutt som en følge av at to verdenskriger, diverse mindre konflikter, forsøk på å holde gullstandarden stabil, samt å blåse ufattelige summer på å bygge en Millennium Tetrahedron i landets hovedsstad, Blizsta, tømte landet for ressurser. Landet har brukt de siste tiårene på å forsøke å bygge seg opp igjen til en moderne og fremgangsrik europeisk stat. Med den takten fremskrittet har holdt så langt ser det ut til å kunne lykkes omtrent på samme tid som solen forvandles til en rød gigant.

 

Hold an litt, dette minner da mistenkelig om Storbritannia?

 

Selvfølgelig gjør det det. Albia er som Storbritannia, bare verre, ifølge Hugo Kent. Forfatteren av bloggen "A Message from Albia". Den hittil eneste bloggen som har fått undertegnede til spontant å utbryte "Fankern, dette skulle jeg gjerne skrevet selv!"

 

A message from Albia er ren satire hvor herr Kent rapporterer om dagens nyheter fra det fiktive landet Albia. Begivenheter som tilfeldigvis minner veldig om det som er dagsorden i Storbritannias medier til samme tid. Albia er England, styrt av Kiznya Schlop, som naturligvis er Tony Blair. Labour er blitt til Krep Proti, Toryene er Nyesti Proti (Som betyr "The Nasty Party) og Liberal Demokratene heter Drid Proti.Landet er ellers styrt av Queen Dowdi og arveprinsen er Prince Yusslez. Alle navnene pluss det faktum at man ikke alltid er like oppdatert på dagsaktuell engelsk politikk gjør det til en relativt krevende blogg å følge, men har man et snev av anglofili og en forkjærlighet for ironi, sarkasmer og britisk humor så er innsatsen absolutt verdt det. For de som er interessert i en liten titt anbefaler jeg at man begynner med "Albia Factbook" for en oversikt over Albias historie m.m.

 

Bloggblogg tok seg en prat med mannen bak denne bloggen.

 

Hallo Herr Kent, flesteparten av våre norske lesere vet antagelig ikke hvem du er, men du er eieren av en blogg ved navn "A message from Albia" som befinner seg på url'en http://www.messagefromalbia.com. Hvem er du og hvor holder du til?

Mitt navn er Hugo Kent og jeg er en britisk utenrikskorrespondent bosatt i Albias hovedstad Blizsta

 

Hva gjør du når du ikke rapporterer siste nytt fra Albia?

Når jeg ikke skriver 'A message from Albia' finner du meg vanligvis med hodet hvilende på et bord i en av Blizstas mange puber, barer, gjestgiverier eller andre herberger.

 

Det norske folk er rimelig godt informert om store deler av verden, særlig de delene som kan tilby billig alkohol, billig kjøtt og flere soldager enn Bergen. Allikevel tror jeg ikke majoriteten av oss vet stort om Albia. Hva kan du fortelle oss om det, og bør vi planlegge å legge neste års ferie dit?

Mange av Albias detaljer kan finnes i the Albia Factbook. Jeg har fått forsikringer fra min assistent i alle "blogghenseender" ( Vlotar Kukolda) om at han så fort som mulig vil legge til en link til Albias Turistinformasjon (selv om han, når sant skal sies, har lovet det ved flere enn en anledning tidligere uten å gjennomføre det) For de som ønsker å besøke Albia er mitt eneste råd at man ikke spiser kjøttbaserte produkter solgt av gateselgere, drikk aldri potetbasert alkohol hvis den tidligere absorberer av alkoholen plutselig har blitt blind, og stol aldri på en drosjesjåfør når han forteller deg at han har "en ny snarvei". Kart over Albia finnes på dawnsun.net.

 

Hvor lenge har du hatt din egen blogg?

Jeg har vedlikeholdt en "blogg" (Jeg avskyr fortsatt dette nyordet) siden September 2004

 

Hva fikk deg til å begynne å blogge?

Jeg ble oppfordret til å begynne å blogge av sjefen for nyhetsavdelingen i min organisasjon hjemme i Storbritannia.

 

Er det noe spesielt fokus i det du skriver om?

Jeg skriver hovedsaklig om politiske saker. Dette er etter pålegg fra sjefen for nyhetsavdelingen. Jeg skulle gjerne skrevet mer om kulturelle nyheter, men uheldigvis, sjefen for nyhetsavdelingen (som den elskelige kvinnen hun er) tror kultur er noe du finner i youghurt.

 

Når, hvor og hvor ofte oppdaterer du bloggen?

Jeg skriver hver ukedag mellom 16.00 og 18.00 GMT.  Postene skrives vanligvis hos min venn Vlotar's cybercafe.

 

Hvor finner du inspirasjonen til rapportene dine?

Jeg finner inspirasjon til mine innlegg i de daglige politiske hendelser innen Albias politiske liv. Merkelig nok har mange av mine lesere kommentert at disse ofte er skummelt parallelle til politiske hendelser i UK.

 

Er det noen penger i dette? Hva gir det deg å blogge?

Om det er noen penger i det? Forsvinnende lite. Jeg jobber for ren elendighet og for å unngå sjefen for nyhetsavdelingens vrede.

 

Er Hugo Kent ditt virkelige navn?

Min gode mann, hvordan våger de!?
Selvfølgelig er Hugo Kent mitt virkelige navn, selv om jeg må innrømme at jeg ved mer enn en anledning har blitt forvekslet med en av forfatterene bak BBC Radio 4's the News Quiz, og også for å være forfatteren av 'Haphazard Thoughts From A Haphazard Fellow'.

 

Har du noen tanker om anonym blogging?

Jeg føler kanskje at anonym blogging kan minne om en retur til pamflettene som vokste frem i Europa som en følge av Gutenbergs oppfinnelse. Mens mye av det er vilt unøyaktig, ekstremt feilinformert og meget tendensiøst (en tradisjon som jeg føler meg merkelig alliert med) så er det mange anonyme blogger som bidrar til å gjøre sine lesere bedre informert.

 

Hva tenker du om dine lesere? Hvem skriver du for?

Jeg er overbevist om at mine lesere er skarpsindige og lærde erfarne statsmenn og statskvinner, nobelprisvinnenede intellektuelle og super-rike.

 

Siden du åpenbart er en travel reporter og med valget i Albia som snart står for døren så har du kanskje ikke all verdens tid til å lese andre blogger, men har du noen favorittblogger?

Jeg anbefaler varmt den altid informative og høyst nøyaktige 'The Beginners' Guide', den flotte guiden til hendelser i Storbritannias hovedstad 'This Isn't London' og det uvurderlige atlaset 'The Fool's World Map'. Jeg vil også nok en gang få vise til 'Haphazard Thoughts From A Haphazard Fellow '.

 

Her i Norge pågår det for tiden en debatt om hvorvidt media er balansert nok i sin dekning av politikken. Hvordan er det med deg, har du en mening i det kommende valget? Heier du på et av de tre store partiene?

Jeg er glad for å kunne si at jeg har forblitt fullstendig upartisk under valgkampen i Albia. Jeg har et sterkt og absolutt ønske om å se alle de tre partiene tape med glans.

 

Skrevet av Hjorthen


Online bokmerker Del I

25.apr.2005@ 21:11:17

OPPDATERING (26.04.05): Denne saken var egentlig ikke ferdig til publisering. For å rette på dette vil det bli publisert en Del II senere.

Har du noen gang virkelig ønsket at du hadde tilgang til bokmerkene (favorittene) dine en gang du ikke var på din egen maskin? Mange bruker internett både hjemme og på skolen og/eller på jobb. Det kan jo  hende at du sitter på skolen og får lyst til å gå inn på en side du ikke klarer å huske adressen til, men som du har bokmerket til hjemme.

 

Et alternativ som jeg har falt for er å ha alle bokmerkene enkelt tilgjengelig på internett. På den måten har du alltid enkel tilgang på dine bokmerker. Det finnes flere gratis verktøy for å lagre og behandle bokmerkene dine på internett.

 

Den mest kjente tjenesten på nettet for å samle sammen linker på nettet er del.icio.us, men dette er mer en 'social bookmarking' tjeneste (som jeg forhåpentlig vis kommer til å skrive om en annen gang) enn en 'bokmerker på nettet'-tjeneste.

 

Den første tjenesten jeg benyttet meg av for å få tilgang på bokmerkene mine uansett hvor i verden jeg måtte befinne meg var SiteBar. SiteBar er bare et "program" (eller hva det kalles) som kan legges inn på en server. Du kan hoste SiteBar på din egen server, eller, som jeg gjorde, benytte deg av en av de offentlige serverne. Den offentlige serveren jeg brukte var Onlinebookmarks, en annen mulighet er crutons.com (som utenom et finere utseendet er omtrent nøyaktig likt alle de andre offentlige SiteBar serverne).

 

Et annet alternativ jeg har vært så vidt innom er furl. Furl har omtrent de samme funksjonene som Spurl.net som jeg skal ta for meg nedenfor. Den største forskjellene er at Furl har et styggere utseende og en mye lengre og styggere kontrakt (Terms of Service) som du må akseptere som gir furl litt for mange rettigheter med dine bokmerker etter min smak.

 

Kort tid etter at jeg oppdaget furl (gjennom Tor Andre) fant jeg Spurl.net, og jeg har forelska meg helt.. :P Spurl.net har omtrent alle funksjoner du kan ønske deg, og er det noe du føler mangler er utvikleren, Hjalli, alltid veldig åpen for nye idéer på forumet!

 

Skrevet av Børge


Bloggernes rolle i valgkampen

24.apr.2005@ 23:13:32

Da jeg startet opp Typisk Tor Andre hadde jeg følelse av å snakke med meg selv. Skal det være noen vits i blogge om politikk må det bli lest og diskutert. USA har blitt brukt som eksempel på hvilken makt bloggere kan få, men nå har håpet om en større rolle fått støtte fra mer lokalt hold.

 

Svensk Observer (internasjonalt firma som jobber med media-analyse) uttaler i en rapport [pdf] at blogging sannsynligvis vil spille en stor rolle i den neste svenske valgkampen om halvannet år:

 

“[B]loggarna har förutsettningar att bli ett helt nytt och viktigt inslag i valrörelsen. Den eller de partier som mest effektivt utnyttjar detta nya verktyg och arena för opinionsbildning kan mycket väl bli valets vinnere.”

 

Norge ligger muligens et halvt skritt etter Sverige og valget kommer et år tidligere. Likevel er det flere tegn som tyder på at blogging kan komme til å spille en større rolle enn jeg trodde for bare få måneder siden.

 

Dagbladet har laget en politikkblogg med basis i det eksisterende miljøet. Dermed er en av forutsetningene i rapporten lagt, en lenke mellom bloggere og tradisjonelle massemedia.

 

Utfra bloggere jeg har snakket med og egen erfaring ser det ut til at trafikken har øket mye de siste månedene. Lesere som bruker dette mediet ser ut til å øke (basert på anekdotisk materiale).

 

Diskusjoner som dukker opp på dagbok-bloggene (som normalt ikke skriver om politikk) når valgkampen starter, bør heller ikke undervurderes. Som personlig og uavhengige stemmer har de høy troverdighet. Politikere som blir diskutert her, utenfor de tradisjonelle kanalene, vil sannsynligvis få drahjelp som er vel så viktig som tradisjonelle kampanjegrep som stands på gaten og partiprogram i postkassen.

 

Effekten i denne valgkampen vil imidlertid bare være traileren for hva som vil skje med blogging i kommunevalgkampen om to år.

 

Skrevet av Tor Andre


Forfatter og blogger

24.apr.2005@ 10:16:19

Det finnes mange forfattere i Norge, men bare et fåtall av dem blogger. Det gjør Eirik Newths blogg unik. Og slikt går selvsagt ikke bloggblogg hus forbi. Vi har bedt også ham om å svare på noen spørsmål om sitt forhold til blogging. Hvilket forhold får man til blogging, når en har skriving som jobb på heltid? Og påvirker bloggingen forfatterskapet? Eller er det kanskje omvendt?

 

Navn: Eirik Newth

Bloggurl: http://newth.net/eirik

Bosted: Oslo

Alder: 40

 

Hva gjør du når du ikke blogger?

Skriver ting som trykkes på papir, leser, reiser, lager mat, hører på musikk (er inne i en tung afropop-periode for tiden, noe som er til stor sjenanse for mine omgivelser!)

 

Hvor lenge har du blogget?

Siden januar 2003

 

Hva var det som fikk deg til å begynne?

Min kone, som også er en ihuga blogger (andedam.org)

 

Har du en plan eller et mål?

Nei. Sier som David Weinberger: "Let's just see how it goes"

 

Hva er dine motiver for å blogge?

Jeg lever av og for å skrive. Jeg er, som forfatteren Isaac Asimov sa om seg selv, "a compulsive writer". Da er bloggen en glimrende måte å få ut noe skriveoverskudd på. Og så er det selvsagt en utmerket måte dele pekere på, selvsagt.

 

Hva skriver du om?

Hva skriver jeg ikke om er vel et bedre spørsmål. Mine kategorier inkluderer alt fra Afrika til astronomi og Linux til litteratur.

 

Har du et fokus eller et tema?

Nei.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?

Temmelig nøyaktig én posting per dag i snitt.

 

Hvordan finner du inspirasjon?

Peker. Klikker. Klikker meg videre. :-)

 

Hva får du ut av bloggingen?

Det viktigste jeg får ut av bloggingen er kommentarene.

 

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?

Min blogg inneholder så lite privat stoff at dette ikke er en aktuell problemstilling.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?

Fordi jeg trengte en passende kombinasjon av en statisk forfatterside med informasjon til oppdragsgivere, samt en dynamisk blogg. Jeg har lagt den viktigste statiske informasjonen der de fleste brukere erfaringsmessig ser etter den først: øverst til venstre.

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?

Er svært opptatt av det. Jeg bruker Movable Type delvis fordi det gir meg total frihet til å lage en blogg som ser ut slik _jeg_ vil.

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?

Kommentarer er viktige. Besøkstall interesserer meg ikke.

 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?

De finnes alle på min Bloglines-konto:
http://www.bloglines.com/public/eiriknewth

 

Har en forfatter nytte/glede av bloggmediumet på en annen måte en ”vanlige” bloggere?

Jeg trodde det til å begynne med, men ser nå at det ikke stemmer. Boklesere flest gjør ikke koblingen til nettet, og derfor er det få av mine lesere som i det hele tatt vet at jeg har et nettsted, enn si en blogg.

 

Hvordan påvirker bloggen forfatterskapet, og omvendt?

De påvirker ikke hverandre nevneverdig. Men hvem vet hva som skjer i fremtiden?

 

Skrevet av Kirsebæret


SKUP mot graving

23.apr.2005@ 15:42:07

Over 600 journalister og redaktører fra det ganske land var 15 - 17 april samlet på Gardermoen for den årlige SKUP-konferansen, i regi av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Med rekordoppmøte i år og et selvrosende fokus på sin egen bransje og stand, har de mange journalistene slått seg på brystet hele tiden siden, i sine egne spalter.

 

Men gravejournalistikken er først og fremst inne i en markant nedgang, noe som fremgår av journalistenes egne fagorganer

 

Like fullt besøker altså stadig flere journalister SKUP-konferansen, så mest sannsynlig bidrar SKUP effektivt til å få ned graden av graving i de ulike redaksjonene, gjennom å invitere og trekke inn skrekkeksempler på oppsagte journalister fra inn- og utland, og slik vise hvilke graverende konsekvenser graving kan føre til.

 

Årets voldsomme fokus på gravevinnerne i Brennpunkt-redaksjonens egne økonomiske misligheter er en indikator på at dette er det egentlige rasjonale for denne årlige rølpefesten i gravesportens tegn.

 

Den garvede Kristiansand-journalisten Kåre Stoveland uttrykker det selvmotsigende i journalistbransjens «Oscar»-sirkus i en debattartikkel i Journalisten 22. april 2005:

 

«Derfor lyder det hult når enkelte sjefredaktører og nyhetsredaktører nå begynner å snakke om seriøsitet, dybdeartikler, kommentarer og innsikt. De har selv avskaffet dem, og de har sørget for at de medarbeiderne og de miljøene som sto for slike verdier, nå langt på vei er satt på sidelinjen i norsk dagspresse. Dersom den seriøse journalistikken igjen skulle komme til heder og verdighet, vil de samme redaktørene - hvis de mot formodning ikke er skiftet ut - måtte lete med lys og lykte for å finne journalister som kan utføre den kvalitetshevingen leserne etterlyser. Så hard har de siste tiårenes massakre mot de tilpasningsudyktige, endringsmotvillige og gammeldagse seriøse journalistene vært, at de enten har funnet seg ny jobb eller førtidspensjonert seg. Takket være de få som er tilbake kan sjefredaktørene trøste seg med at leserflukten så langt er forholdsvis moderat. Samtidig som de samme sjefredaktører ennå har noen håndfaste symboler og alibier å skryte av i tabloiddebatter og festtaler.»

 

Stort klarere går det vel nesten ikke an å si dette at SKUP-sirkuset er et foreløpig høydepunkt i Orwellsk nytale i den hjemlige andedam.

 

Dermed ser det ut til at den grundige, granskende gravejournalistikken i vår tid ikke passer inn i moderne redaktører og journalisters time-managere, da Idol og tippeligaen jo er så utrolig mye viktigere, for ikke å snakke om kozeoppslagene på førstesidene, som skal sørge for aksjonærenes bottom line. Det å grave krever nemlig både guts og ryggrad, samt en viss grad av selvstendighet. Og i våre dager er det vel her bloggerne kommer inn?

 

Skrevet av norvegia


Dagbladets Politikkblogg

23.apr.2005@ 10:25:56

For to uker siden holdt aviskongen Rupert Murdoch en tale der han så for seg mer samarbeid i framtiden mellom tradisjonelle medier og bloggere. Det må sies at Dagbladet er meget tidlig ute med å oppfylle spådommen her i Norge!

 

Nå har de nemlig startet en Politikkblogg der flere sentrale norske bloggere er invitert som bidragsytere, inkludert bloggbloggs Tor Andre, Tonje og Hjorthen. Kanskje ikke så dumt, med tanke på den enorme påvirkningskraften amerikanske bloggere oppnådde ved deres valgkamp i fjor?

 

Vi gleder oss stort til å følge med på utviklingen der!

 

Skrevet av Elise


Norsk eller English?

22.apr.2005@ 20:43:08

Du har bestemt deg for å starte din egen blogg og har funnet en design du liker godt... Gratulerer! Nå er det bare å finne ut hva du skal skrive om... Og så må du velge hvilket språk du skal skrive på. Jeg kan ikke hjelpe deg med å finne et tema-- mitt eneste (noe flåsete) råd er å skrive fra hodet eller fra hjertet, helst begge deler. Jeg kan, derimot, assistere deg i ditt valg av språk.

 

Det er flere norske bloggere som velger å skrive på engelsk. Den største fordelen med dette er at man da kan nå et mye større publikum. Skriver du, for eksempel, om nyheter med et fokus på Norge eller om norsk mat, så kan det hende at du fyller et behov og får en del lesere rundt omkring i verden som er interessert i akkurat disse temaer. Eller kanskje du har tenkt til å fokusere på et særområde, som for eksempel mediakommunikasjon og rollespill? Da óg kan det være nyttig å skrive på engelsk-- særlig hvis du har lyst til å kommunisere via bloggen din med andre som er interessert i særområdet ditt.

 

På den andre siden, skal du blogge om generelle emner som musikk eller film, så kan det lønne seg å skrive på norsk. Gunnar Bangsmoen fra :\\gjemmestedet//: sier det veldig godt i et innlegg om norske filmblogger:

 

Det finnes ufattelige mange gode engelskspråkelig filmsider og webblogger så hvorfor i all verden gjøre et stort og interessant tema mindre?

 

Det er nok en mye større interesse for film/musikk/kjendis blogger på norsk enn det er for nok en film/musikk/kjendis blogg på engelsk-- jo mindre, selvfølgelig, du fokuserer på norsk film/musikk/kjendiser og dermed blir av interesse for sær interesserte i utlandet.

 

Skal du skrive en dagbok-aktig blogg, så anbefaler jeg for all del at du skriver på det språket som du føler deg mest trygg på. For i slike blogger er det nettopp språket og din mestring av det som vil gjøre at du skiller deg ut fra mengden.

 

Jeg håper dette har vært noe hjelpsomt. Til syvende sist så er det viktigste det at du trives med skrivingen. Ikke velg å skrive på engelsk hvis du kommer til å slite med å finne riktig verbform og preposisjon til hvert eneste innlegg...

 

Og så var det bare å sette i gang eller get started!

 

Skrevet av Elise


Rik og berømt

22.apr.2005@ 20:33:01

Husker du Dancing Baby, har du noen gang sagt (eller mer sansynlig, skrevet) "All your base are belong to us", eller lastet ned et filmklipp med Star Wars Kid? Dette er alle eksempler på fenomener som har tatt store deler av internett med storm, og de fleste som bruker nettet til mer enn bare e-post og jobboppgaver har ihvertfall hørt om én av disse.

 

Hvis du har en god idé som du tror kan bli den neste Dancing Baby har du nå sjansen, ikke bare til å bli verdensberømt, men også tjene en god slump penger. I Contagious Media Showdown utlover The Contagious Media Project pengepremier på til sammen 5000 dollar til de som klarer å lage "The next big thing" på nettet. Hvis du er riktig flink, eller heldig, kan du faktisk vinne alt sammen.

 

Reglene er enkle: Du må først si ifra at du vil være med på konkuransen. Det kan du godt gjøre før bidraget ditt er ferdig. Ditt bidrag til konkuransen går ut på nettet den 19. mai. Det bidraget som gjør det best på nettet i løpet av en tre-ukers periode vinner.

 

Så fyr opp hjernecellene og sett i gang!

 

Skrevet av Børge


På tokt med London Ambulance Service

21.apr.2005@ 18:16:40

En av bloggene jeg følger jevnlig og har størst glede av å lese er den engelske bloggen "Random acts of reality" som skrives av en kar som kaller seg for Tom Reynolds. En temablogg med små og store historier fra hans hverdag i London Ambulance Service og et godt eksempel på en blogg med mening.

 

I likhet med her i landet så er helsevesenet utsatt for mye kritikk i media og et av motivene Reynolds har for å blogge er å kunne være en motvekt mot all den negative omtalen gjennom å formidle hvordan han opplever sin hverdag og hvilke utfordringer det kan by på å kjøre ambulanse i London. Bloggen har gitt unge Reynolds et snev av berømmelse, og bloggen hans er blant Englands best besøkte.

 

Navn: Jeg skriver under navnet "Tom Reynolds", selv om det ikke er mitt "virkelige" navn. Grunn? I starten var det for å være mest mulig anonym, men nå har "Tom" blitt en viktig del av meg.

 

URL: http://randomreality.blogware.com/

 

Hvor bor du? Øst i London, UK

 

Alder? Noenogtredve

 

Hva gjør du når du ikke blogger?

Hovedsaklig så sover og spiser jeg. De fleste av hobbyene mine er datarelaterte, onlinespill tar en god del av tiden min siden de er lette å få til å passe med skiftarbeidet mitt. Jeg er en ivrig leser og jeg pusler litt med fotografi. Når været er fint så sykler jeg.

 

Hvor lenge har du blogget?

Jeg har hatt en blogg i 21 måneder nå, selv om jeg startet i et annet format enn det den er i nå.

 

Hva var det som fikk deg til å begynne å blogge?

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for teknologi og jeg hadde lest noen blogger en stund. Til slutt tenkte jeg bare "Hvorfor ikke prøve min egen" og der startet det. Jeg hadde aldri trodd at folk faktisk ville lese det jeg skrev.

 

Har du noe mål, en plan eller noe spesielt du vil oppnå med bloggen din?

Bortsett fra å tjene et tonn med penger og pensjonere meg? Verdensberømmelse? Reise til eksotiske områder og ha seksuelle konferanser med kvinnene der?
Målet mitt er i grunnen å underholde folk samtidig som de kan lære noe om hva ambulansetjenesten egentlig driver med. Mange mennesker har en misoppfatning hva vi gjør på grunn av TV-serier som "Casualty" og "ER".
Det er også hyggelig å kunne bidra med informasjon som andre mennesker synes er nyttig.

 

Hvilke motiver har du for å blogge?

Å bli hørt? Når jeg startet var det bare for å syte om  verden, for å få problemene som jeg slet med vekk fra skuldrene og ut i verden. Nå tror jeg at jeg bidrar med litt nyttig service for den jobben som jeg liker så godt ved at min webside er god PR for LAS (London Ambulance Service). Vi får ofte stygge historier skrevet om oss og jeg tror at jeg på en måte kan være en motvekt mot det.

Men egentlig så er mitt motiv at jeg er ute etter en liten bit berømmelse, noe som får meg til å føle meg "spesiell" på en eller annen måte. Det er en glimrende måte å møte nye mennesker på. dra til steder og gjøre ting som jeg aldri ville ha fått gjort hvis jeg ikke var en blogger.

 

Har du et spesielt fokus på bloggen din?

Ambulanser og ambulansearbeid hovedsaklig. Et annet tema er "employee bloggers", folk som blogger om jobben sin. Til slutt så ser jeg også på fenomenet blogging generelt og dikuterer av og til ting som måtte ha med det å gjøre.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?

Jeg forsøker å skrive noe daglig. Noen ganger blir det oftere, men som oftest sjeldnere. Noen ganger betyr kombinasjonen skiftarbeid og blogging at jeg mister en dag eller to, men jeg prøver å aldri miste mer enn to dager av gangen.

 

Hvor finner du inspirasjon?

På jobb for det meste -Jeg finner noe interessant (eller i det minste interessant for meg) og så skriver jeg om det. Annen inspirasjon kommerfra andre bloggere, og til slutt så prøver jeg å tenke ut ting som folk vil gi meg de innkommende linkene som jeg elsker!

 

Hva gir det deg å skrive en blogg?

En sjanse til å få det jeg tenker ut på en hvit skjerm, dette lar meg eksaminere hva som skjer inne i hodet mitt noe bedre enn enn å stirre ned i en tom ølflaske.
Dessuten så har jeg møtt noen flotte mennesker, gjort noen morsomme ting og fått mye fin feedback, og det gjør meg glad.

 

Hva er dine tanker rundt anonym blogging? Hvor ærlig er du og hvor trekker du grensen mellom private og personlige saker? Hvor mye tør du å avsløre?

Vel...jeg MÅ være anonym og gi anonyme detaljer ellers ville jeg røpe detaljer om pasientene, noe som ville få ledelsen på jobben til å slå hardt ned på meg og jeg ville ende opp arbeidsløs eller med en alvorlig advarsel.
Min personlige regel er at jeg bare vil skrive om ting som jeg med glede kunne sagt til mine venner, fiender, slektninger og pasienter fra en scene. Det er en feiltagelse å tro at man kan blogge om noe personlig og forbli anonym, så du må være klar for å miste anonymiteten en gang i fremtiden.

Mine tanker om employee blogging finnes her:
http://randomreality.blogware.com/blog/_archives/2005/3/17/443453.html

 

Har du noen tanker om leserene dine?

Jeg elsker dem alle sammen.

 

Hvilke blogger leser du selv?

Diamond Geezer,
Accordion Guy,
Scary Duck,  
Real E Fun,
Memoria Technica,
A Copper’s blog,
The Law West Of Ealing Broadway,
Choc n Vodka,
Strange Attractor

 

Skrevet av Hjorthen


Spamgourmet - slutt på spam!

21.apr.2005@ 18:01:08

Spam har blitt et enormt problem for mange. Ofte kan man bli nødt til å slette store mengder søppelpost før man kommer til det som man egentlig er interesert i.

 

Den største kilden til å få spam er at man frivillig gir bort e-post adressen sin på forskjellige nettsider. Enten på sin egen blogg for at besøkende skal kunne ta kontakt, eller når man legger igjen kommentarer/beskjeder på andre blogger/nettsider.

 

Som blogger er det stor sansynlighet for at du kommer over en del tjenester som krever at du registrer deg, også med e-post, og dette er også en måte spammere kan bruke for få tak i adresser å sende søppel til.

 

Her i bloggblogg kommer vi også til å fortelle om, og anbefale, forskjellige tjenester som krever at du registrerer deg med e-post adresse. Vi kommer selvsagt bare til å anbefale tjenester som vi er sikkre på at er seriøse, men vi kan aldri gi noen garanti for at disse tjenestene ikke vil finne på å bruke, medlemsregisteret sitt til spamming.

 

Hvis du vil ungå å få din innboks overfylt med søppel er spamgourmet perfekt for deg. Spamgourmet er en enkel og effektiv tjeneste som lar deg registrere deg hvor du vil uten fare for å motta spam. Dette er en av de mest geniale tjenestene jeg har brukt på internett, og jeg har benyttet meg av den en lang stund nå uten noe å klage over. Og det fungerer på denne måten:

 

Du kan når som helst, på sekundet, lage nye e-post adresser. De første X antall e-poster som blir sendt til disse nye adressene blir automatisk videresendt til din egen innboks. Alle e-poster over det antallet du har spesifisert blir bare borte, spist opp av spamgourmet. Dermed er det umulig for noen som bare har en av dine spamgourmet-adresser å sende deg mer e-post en det du ønsker fra dem. Samtidig som du fortsatt bare trenger å sjekke din vanlige e-post.

 

Om du ikke skjønte dette helt så ikke fortvil, det er veldig enkelt, bare følg meg skritt for skritt her:

 

Du går til spamgourmet.com og skriver inn et ønsket brukernavn og e-post adressen din. (Om du vil kan du først trykke på det norske flagget på venstre side for å se siden på norsk) Deretter velger du deg et ønsket passord (vær oppmerksom på at du aldri kan få vite passordet ditt igjen hvis du glemmer det, så husk det godt). Siste nødvendige steg i registreringsprosessen er å sjekke du e-posten din og bekrefte ved å følge linken. Når du har gjort det, så er det bare å begynne å bruke spamgourmet!

 

Neste gang du kommer til et sted du må gi fra deg e-post adressen din til noen/noe du ikke er sikker på om du kan stole på kan du nå gi dem din spamgourmet-adresse som er hvasomhelst.brukernavn@spamgourmet.com (der "hvasomhelst" rett og slett er hvilket som helst ord, og "brukernavn" er ditt spamgourmet-brukernavn). Ved å gjøre dette vil de første tre e-poster sendt til hvasomhelst.brukernavn@spamgourmet.com bli videresendt til din ordinære e-post adresse, mens alle andre e-poster etter det bare forsvinner. Hvis du vil at noen skal kunne sende deg mer, eller mindre, enn 3 e-poster setter du inn et tall mellom 1 og 20 mellom det første ordet og "brukernavn", adskilt med punktum, for eksempel: noeannet.5.brukernavn@spamgourmet.com.

 

Første gang det blir sendt en e-post til en av dine spamgourmet-adresser blir den opprettet uten at du trenger å logge inn og registrere den eller noe. Det betyr at du hele tiden kan finne på nye adresser på sparket. Når du kommer til en spennende tjeneste, for eksempel Flickr, og du blir bedt om å oppgi din e-post adresse, kan du skrive inn "flickr.brukernavn@spamgourmet.com", og når de sender deg en mail kommer den rett inn i innboksen din, men når de har sendt tre e-poster så blir resten borte.

 

Når jeg sier at resten av e-postene blir borte, så mener jeg virkelig at de blir borte. Du kan ikke logge inn hos spamgourmet og finne dem igjen i en papirkurv. Men hvis du finner ut at du har lyst til å få flere enn disse tre e-postene fra en avsender kan du enkelt logge inn på spamgourmet og forandre antall e-poster som kan bli sendt. Det gjør du ved å gå inn på "advanced mode"/"avansert modus", søke etter den adressen du vil forandre antallet på, og deretter skrive inn hvor mange e-poster som kan bli sendt til den adressen.

 

Dette er også en kjekk måte å kunne legge ut en e-post adresse på din egen blogg, sånn at folk kan kontakte deg, uten å være redd for å få spam. Hvis du begynner å få spam på den adressen du har lagt ut er det jo bare å forandre den til noe annet. Du kan også sende svar tilbake til dem som skriver til deg uten at de ser den egentlige adressen din. Når du svarer (reply) på en e-post som kommer inn via spamgourmet vil den gå via spamgourmet og mottakeren ser bare spamgourmet-adressen, ikke din egentlige adresse.

 

Slutt på spam fra nå av!

 

Skrevet av Børge


The blogging chef

20.apr.2005@ 22:31:40

Hva gjør Jamie Oliver når han ikke lager mat til uttakknemlige britiske skolebarn, eller til london-fiffen på restauranten fifteen?

 

Riktig, han blogger! Og det har han gjort helt siden januar 2003. Jamie's diary oppdateres brukbart ofte, og han har også en moblog, hvor han poster mms-bilder fra mobilen sin.

 

Dette er en fin-fin anledning til å få et innblikk i kjendiskokkens liv, og det som står der er i det minste litt mer troverdig enn det som står i sladderpressen.

 

Denne bloggen er forresten også nominert til The Webby Awards, i kategorien kjendisblogger. Bloggblogg kommer tilbake med mer om denne utdelingen senere.

 

Skrevet av Kirsebæret


Aviskonge slår et slag for elektroniske nyheter

20.apr.2005@ 19:45:29

Noen teknofrelst radikaler kan neppe aviskongen Rupert Murdoch sies å være, men nå har han forstått at ungdommen ikke hektes på nyheter trykt på papir:

 

"Vi må innse at neste generasjon nyhetskonsumenter har et annet sett forventninger til nyhetene de vil få, inkludert hvor og hvordan de skal få dem, hvor de får dem fra, og hvem de får dem fra."

 

Også i Norge er det meldt at ungdom svikter avisene. Norske redaktører bør nok finne ut hva de kan gjøre for å ikke går glipp av et par generasjoner med lesere.

 

Paal Leveraas referer Murdochs tale og kommentarer til den på Kladdeboken.

 

Skrevet av Tor Andre


Leservennlighet og avsnitt

20.apr.2005@ 08:59:23

En sikker måte å tulle med lesernes hoder på, er å la avsnittene seile sin egen sjø. Leseren mettes når han møter en lang harang av tekst uten pauser og luft og orker kanskje ikke en gang å lese de første linjene for å se om resten er interessant.

 

Del opp teksten i mindre bolker. Viderekomne kan også forsøke seg på kunsten å få avsnittene til å følge naturlig på hverandre, å la den første setningen i avsnittet springe ut av den siste i det forrige. Flere tips for nettskriving finner du her.

 

Skrevet av Tonje.


Artikkel-serie (Grunnleggende format i bloggartikler, del 7)

18.apr.2005@ 20:54:38

Av Amy Gahran

 

Vær oppmerksom på at dette er siste del i en serie på 7 som beskriver hovedtypene av formater på bloggartikler. Se oversikten over serien for en innholdsfortegnelse.

 

En serie av bloggartikler er en ypperlig måte å ta tak i et hvilket som helst tema som kan bli delt opp i relativt utfyllende undertemaer på omtrent 500 - 1000 ord hver. En serie er en samling av separate bloggartikler som er organisert og lenket sammen for å utgjøre en helhet.

 

Dette artikkelformatet fungerer særlig godt for innhold det kan være nyttig å slå opp i sånn som bakgrunnsinformasjon, opplæring og andre forklaringer av et tema. Det kan også fungere godt for historiefortelling eller analyser.

 

Eksempel: Du leser en artikkelserie nå. Jeg innså at dette temaet var altfor komplisert til å bli utfyllende dekket i en enkelt artikkel (selv en lang artikkel), så jeg bestemte meg for å fordele den utover en serie.

 

FORDELER: Lesbar, kommentarvennlig, lett å hoppe inn i

 

En godt laget artikkelserie er mye enklere å følge med i enn en lang artikkel. Mindre biter publisert over separate sider er mindre skremmende og overveldende.

 

Videre vil en oppkutting av en lang artikkel i atskilte deler (sider) gjøre det enklere å kommentere spesifikke temaer. Dette vil som regel oppmuntre til flere (og mer spesifikke) leserkommentarer.

 

En bloggeserie behøver ikke å leses i rekkefølge. Det betyr at en leser kan velge å begynne på serien på et hvilket som helst sted, lese seg gjennom artiklene i valgfri rekkefølge og velge å lese enten alt eller bare noe av innholdet i serien. Dette er en stor styrke på internett siden folk kan oppdage innholdet ditt på et utall forskjellige måter.

 

For eksempel er det mulig at en artikkel i serien din tiltrekker seg lesere fra en målgruppe (eksempelvis foreldre), mens en annen artikkel i samme serie tiltrekker seg helt andre lesere (eksempelvis lærere). Ved å sette artiklene sammen i flere deler og lenke mellom dem (istedenfor hver for seg) oppmuntres leserne til å utvide horisonten sin. På denne måten kan interessene til forskjellige grupper dra nytte av hverandre.

 

Å lage en bloggserie er masse arbeid, men jeg mener det er verdt det. En artikkelserie vil øke sannsynligheten for lenker fra andre blogger og sider. Formatet blir ofte brukt for å gi gode, grunnleggende presentasjoner av et tema. (Hvis du forklarer noe godt, foretrekker bloggere å lenke til din forklaring fremfor å prøve å forklare det bedre på egen hånd).

 

ULEMPER: Leseren skjønner ikke sammenhengen, navigasjonen krever arbeid

 

Siden lesere ikke nødvendigvis klikker seg gjennom en bloggeserie i rekkefølge er det mulig at de mister sammenhengen eller poenget i serien. Det kan bety at de misforstår en enkeltstående artikkel i serien eller poenget i serien.

 

God navigasjon er også essensielt for en vellykket artikkelserie. Etter min mening er det ikke nok ganske enkelt å ha en forrige/neste lenke på slutten av hver artikkel eller å gi hver av dem tittelen Del 1, Del 2 osv. Planlegging og iverksettelse av dette arbeidet krever kunnskap og øye for detaljer. Det kan være irriterende. Likevel er det viktig.

 

TIPS

 

Skriv hele serien før du poster noe.  Dette betyr mye arbeid på forhånd, men jeg tror det er nødvendig for å lykkes. Hvis du poster noe av serien før du har avsluttet alt, vil du sannsynligvis angre på noe av det du publiserte tidlig i prosessen. Du kan gå glipp av muligheter for å strømlinjeforme disposisjonen eller å vi se viktige sammenhenger. Selvsagt kan du gå tilbake og revidere en artikkel etter at den er lagt ut, men det er mer profesjonelt å få det riktig første gang.

 

Så snart du har gjort deg ferdig med å skrive serien, legger du til navigering. Jeg anbefaler å starte med en innholdsside (som første artikkelen i serien du leser nå). Fordelen med innholdssiden er hvor enkelt det er å lese serien i ønsket rekkefølge. Samtidig gir den en logisk introduksjon til seriens tema, samt klargjør omfanget av og vinklingen i artiklene.

 

Videre bør hver artikkel i serien begynne med en kort introduksjon som forklarer at dette er en del av en serie. Introduksjonen bør inneholde en lenke til innholdssiden. Dette er nyttig fordi på internett kan du bare være sikker på en ting, innholdet vil bli presentert utenfor sammenhengen. Derfor må du legge inn så mye sammenheng som mulig for å sikre effektiv kommunikasjon.

 

Hvis du vil kan du også legge til lenker på slutten av artikkelen til forrige og neste artikkel i serien, samt innholdssiden.

 

Det er ikke helt nødvendig å ta i bruk alle disse navigasjonstriksene for å publisere en bloggeserie. Tross alt eksisterer det ikke noen blogg-regelbok å følge eller noe bloggpoliti å frykte. Det er imidlertid min erfaring at disse teknikkene gjøre en artikkelserie langt mer brukervennlig. Hvis du ikke ønsker å legge så mye arbeid i navigasjonen som jeg har anbefalt må du i hvert fall forsikre deg om konsistent bruk av lenker mellom artiklene i serien. Leserne dine vil sette pris på det.

 

MAKSIMAL OMTALE

 

Nesten alle blogger ønsker omtale. Det er ikke noe galt med det, så ikke føl deg skyldbetynget eller la noen plage deg med Jante-loven.

 

Å legge ut en artikkelserie vil ofte sette i gang en snakkis. Du introduserer serien og gir en idé om hva du planlegger å skrive om. De neste dagene eller ukene legger du ut en ny artikkel til serien er ferdig. Hvis du har planlagt godt vil folk bli nysgjerrig etter de første artiklene og se frem til resten.

 

Jeg har lagt merke til at hver gang jeg legger ut en serie på CONTENTIOUS stiger trafikken på sidene merkbart under og etter publisering. Den vil som regel legge seg på et nytt nivå som er litt høyere enn tidligere.

 

For maksimum omtale bør du legge ut serien gradvis, ikke alt på en gang. Å finne passe mellomrom mellom publisering er opp til deg - det kan være daglig, ukentlig eller hva som måtte føles riktig. Legg ut innholdssiden og 1 - 2 artikler samtidig. Etter hvert som du legger ut nye deler i serien oppdaterer du den aktuelle lenken på innholdssiden. På slutten av hver artikkel lar du leseren vite hva som blir lagt ut neste gang.

 

Overskriften på artiklene i serien er en måte å vise at de er en del av en serie (del 1, del 2 osv). Dette vil gjøre sammenhengen i serien tydelig for folk som bare leser fra en webfeed eller finner serien gjennom en søkemotor.

 

Hvis du sender ut mailvarsler er det viktig å å sende ut minst et varsel etter at du begynner å legge ut serien din, noen ganger rett etter første eller andre artikkel. Dette vil bidra til å skape forventninger hos leserne som vil fortelle dette videre til andre.

 

KONKLUSJON: Format er ikke det samme som innhold

 

Denne serien har fokusert på de vanligste formatene på bloggartikler. Jeg gjorde dette med overlegg, fordi jeg mener at bloggeres kreativitet gjør at innholdssiden har nærmest uendelige muligheter. Jeg ville ikke begrense bloggeres kreativitet gjennom altomfattende anbefalinger av typen: ”Hvis du vil kommentere nyheter, passer korte artikler best”.

 

Likevel er formatet viktig. Det er pakken du bruker for å leverer innholdet til leserne dine. En klar forståelse av styrkene og begrensningene ved forskjellige formater hjelper deg til å velge den mest effektive måten å kommunisere med leserne på i din blogg. Ville du blogge hvis du ikke var interessert i å kommunisere?

 

FORRIGE: Den lange artikkelen

 

INNHOLSFORTEGNELSE over artikkelserien

 

Publisert og oversatt med tillatelse fra Amy Gahran. Oversatt av Tor Andre.


Endringer i redaksjonen

18.apr.2005@ 20:38:44

Ida og Håvard har besluttet å tre ut av redaksjonen for å få bedre tid til å jobbe med sine egne blogger. Vi takker for innsatsen og ønsker dem lykke til videre med deres prosjekter!


Bloggende journalist belønnet med pris

17.apr.2005@ 14:00:59

Noen ser på blogging som et opprør mot midtstrømsmediene, en måte å ta rotta på journalistene på. Imidlertid så kan kanskje blogging være vel så interessant som en måte for journalistene og mediene til å komme nærmere sine lesere og seere.

 

Kevin Sites er en bloggende fotojournalist som jobber freelance for NBC i Irak. Om du ikke har hørt om ham før så er ihvertfall sjansen stor for at du fikk med deg den saken som har gjort ham fortjent til årets Payne Award. Kevin Sites var nemlig mannen som filmet den amerikanske soldaten som skjøt og drepte en såret og ubevæpnet iraker i en moske i Fallujah i November ifjor.

 

Målet med Payne-prisene er å fremme etisk journalistikk og belønne prestasjoner som øker folkets tiltro til journalistene. Sites får prisen for å ha vist "courage, deliberate thinking and outreach". Etter hendelsen kontaktet han militæret og viste filmen for dem, deretter jobbet han med NBC for å lage et nyansert innslag som gikk på lufta 48 timer etter hendelsen.

 

Sites jobbet i en såkalt journalist-pool hvor man deler på materialet sitt, og han gjorde som man skulle og lot også andre journalister få tilgang til filmen. Når han så møtte kritikk både for sin historie og for at andre medier viste filmen uten kontekst så brukte han bloggen sin til å svare på kritikken og forklare bakgrunnen for sine valg. Juryen mener at bloggen og reaksjonene på den plusset en dimensjon på historien.

 

Skrevet av Hjorthen


Frihet på farsi

17.apr.2005@ 13:49:26

Det finnes mange grunner til å blogge. Noen av oss gjør det av ren skriveglede og et behov for å utrykke oss kreativt, andre av oss for å formidle et budskap. Noen bruker blogging som en måte å kommunisere med venner og familie på, andre for å komme inn i et nytt miljø og bli kjent med nye mennesker. Noen blogger for å kunne fortelle verden om hva de spiste til frokost, andre for å kaste kritiske blikk på samfunnet. Uansett motivasjonene vi har til å blogge, dreier det seg til syvende sist om friheten til å kunne ytre oss om hva som helst

 

Det er få steder i verden hvor man er så bevisst på denne friheten knyttet til blogging som man er i Iran. Siden den første iranske bloggen ble startet i høsten 2001, finnes det nå ca 75,000 aktive blogger på farsi. (Til sammenligning finnes det under 500 aktive bloggere i Norge.) I et samfunn der aviser og tidskrifter blir regelmessig nedlagt av staten, et samfunn som 'Reporters sans Frontieres' har kallt for "det største fengselet for journalister i hele Midtøsten," utruster blogging alle Iranere med muligheten til å ytre seg om hva de vil. Til og med politikere (som for eksempel den tidligere iranske visepresident Mohammed Ali Abtahi) har begynt å benytte seg av populæriteten av blogging. Og iranske bloggere gir resten av verden et unikt innblikk i et ellers lukket samfunn, et innblikk som ofte strider imot det vi får lese i det offentlige, statseide media.

 

Ikke overraskende egentlig at Iran også er det landet der flest bloggere har blitt arrestert til nå. I November i fjor ble 5 bloggere og én internett-journalist arrestert for sin uforbeholdne kritikk av staten. I følge Committee to Protect Bloggers (CPB), en gruppe dedikert til beskyttelsen av rettighetene til bloggere verden rundt, finnes det per i dag to iranske bloggere i fengsel og tre til som er blitt truet med fengsling. Til tross for risikoen, fortsetter den iranske bloggosfæren å vokse daglig, og det kan virke som om blogging spiller en veldig stor rolle i moderniseringen og revolusjoneringen av Iran.

 

Freedom in Farsi blogs

Web gives voice to Iranian women

 

Skrevet av Elise


Blogg deg en bok

15.apr.2005@ 23:11:08

Vi er kanskje en broket forsamling vi bloggere, men et par ting vil jeg tro de aller fleste av oss har felles; uttryksbehov og en forkjærlighet for ord. Jeg vil dessuten anta at det ikke er så rent få av oss som går med en liten forfatterdrøm gjemt inne i oss.

 

Å blogge er en ting, skrive en bok er noe helt annet, og å få det du skriver mellom to permer kan være ganske uoverkommelig. Ihvertfall har det vært slik inntil nå, men fortvil ikke. For en beskjeden sum med penger kan du nå forvandle bloggen din til en fiks ferdig bok gjennom det amerikanske firmaet Blogbinders.

 

Genialt enkelt ser det ut til å være, ihvertfall så lenge du har bloggen din på en blogplatform som de støtter, og da er det jo bare fantasien som setter grenser. Roman, dikt, noveller, kokebok eller rett og slett bare bloggen din som den er, en trykket dagbok. Bloggblogg vil umiddelbart teste ut denne tjenesten og komme tilbake med nærmere rapport.

 

Skrevet av Hjorthen


Kjendisblogging

14.apr.2005@ 23:45:59

Føler du at du menger deg litt for mye med den gemene hop når du blogger? Syns du blogging egentlig litt for lite eksklusivt for deg? Fortvil ikke, du er egentlig i celebert selskap: Også Pamela Anderson blogger!

 

Skrevet av Børge


Giæver om blogosfæren

14.apr.2005@ 23:43:57

I forbindelse med debatten i etterkant av målingen som fortalte at 67 prosent av norske journalister stemmer enten SV eller AP så avslørte VGs Anders Giæver at han hadde vært ute i bloggosfæren og tatt en liten titt. I tillegg til å snakke varmt om Bjørn Stærks blogg så mente Giæver å se en klar konservativ og/eller høyreorientert tendens med særlig brodd mot den foraktede «liberale medieeliten» i den norske delen av bloggosfæren.

 

Giæver deler også ut et velrettet spark til Paul Bjerkes ord i Klassekampen om at det er en illusjon å tro at bloggerne kan utfordre mediekapitalens makt;

 

"Klassekampen startet som et alternativ til vedtatte konvensjoner og oppleste meninger - ikke en selvoppnevnt dørvakt for det borgerlige dannelsesnivået i norsk debatt."

 

Bjerke skal ha ros for at han tar bloggosfæren på alvor, selv om vi ikke nødvendigvis er helt på linje med hans konklusjoner, og at Giæver følger opp er kanskje nok et tegn på at vi er på vei inn i varmen. Men er det riktig som Giæver sier, at det er en konservativ/høyreorientert tendens i den norske bloggosfæren? Ordet er fritt...

 

Skrevet av Hjorthen


Time 100

13.apr.2005@ 22:38:23

Tre av personene* på Time Magazins liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer, Time 100, er bloggere:

 

*Regner vi med, men bloggblogg kan ikke garantere at ikke flere av personene på lista har sin egne blogg.

 

Kilder:
Micro Persuasion
blakeross.com

 

Skrevet av Børge


BlogSoft nominert til Rosingprisen

13.apr.2005@ 21:12:59

BlogSoft, innholdsleverandør til de populære bloggetjenestene weblogg.no, SprayBlogg og vår egen ABCblogg, har i år blitt nominert til Rosings kreativitetspris for sin BlogSoft bloggpublisering og bloggportal.

 

Rosingprisen blir av Nettavisen omtalt som IT-bransjens svar på Oscar, og er altså en svært anerkjent og ettertraktet pris. Hvert år deler dataforeningen Rosing ut en pris i 10 forskjellige kategorier, og det er tre eller fire finalister i hver kategori. BlogSofts konkurenter i kreativitetskategorien er Cardiac AS og IntraHouse as.

 

I begrunnelsen for hvorfor BlogSoft er tatt ut som en av finalistene kan vi lese følgende:

 

Et eksplosivt fenomen det siste året var weblogging, populært forkortet blogging. Juryen mener at BlogSoft AS har skapt et produkt innen denne sfære som er så enkelt å bruke at det gir vanlige brukere muligheten til å skape egne blogger på kort tid og med et minimum av kunnskap om emnet. Produktet er laget av et lite selskap, men er like enkelt, brukervennlig og funksjonsrikt som man forventer å finne store internasjonale aktørers produkter. Likeledes ligger BlogSoft AS i forkant av utviklingen når det gjelder å ta i bruk nye publiseringsformer i bloggingen. Et eksempel er såkalt mobilblogging, et annet er videoblogging.

 

Rosingprisen vil bli delt ut på Rosingdagen 25. april. Bloggblogg vil ønske BlogSoft lykke til.

 

Skrevet av Børge


Hvorfor blogge?

13.apr.2005@ 00:51:56

Eugene Volokh, veteranbloggeren bak The Volohk Conspiracy, har laget et lite referat fra et innlegg han har holdt om blogging, som kan være verdt å få med seg. I "Blogging and Blog-Reading -- Why and Why not" gir han tips og råd om hvordan man bør tenke på blogging (kontra andre medier). I tillegg har han en del interessante idéer om hvorfor noen mennesker blogger, mens andre kanskje burde holde seg unna.

 

Skrevet av Elise


Siste nytt fra Lexidh

13.apr.2005@ 00:46:26

Lexidh heter kvinnen bak både Enjoy Diary og nettdagbok.no. Hun har vært omstridt, senest i påsken, med utestengelsen av Beathe fra nettdagbok.no. Da var det mange av nettdagbok.nos brukerene som meldte seg ut i protest. Er dette også bare luksusproblemer, slik hun omtaler det i beskrivelsen av bloggen sin? Bloggblogg måtte selvsagt spørre hva Lexidh tenker nå i ettertid. I tillegg har hun svart på de faste spørsmålene om blogging.

 

Navn: Lexidh Solstad
Bloggurl: http://lexidh.enjoydiary.com
Bosted: Moelv, Hedmark
Alder: 24

 

Som kvinnen bak EnjoyDiary, og admin for nettdagbok.no, kan du kalles "norsk bloggosfæres mektigste kvinne." Hva syntes du om et slikt uttrykk?
Hahahaha, mektig, den var god! *klaske seg på lårene og le falskt* Det er ikke jeg som sitter med makta til å kunne legge ned både ED, nettdagbok og Imperfektum med noen få tastetrykk, ei heller jeg som har taket i ballene på han som kan det. Jeg forsøker bare å gjøre så godt jeg kan med både ED og nettdagbok, og håper at folk setter pris på det jeg gjør. Det er jo veldig tydelig at det er en god del mennesker som ikke gjør det, men det får bare være, så lenge jeg føler at jeg har støtte fra de som betyr noe for meg, de som har vært en del av livet mitt i lang tid.

 

Mange er uenige i måten du har forvaltet denne makten på.Hva tenker du om all denne makten du har fått? Angrer du på noen av avgjørelsene du har tatt?
Vel, noen dager angrer jeg virkelig på at jeg ikke bare fortsatte å irritere meg over andres tjenester og aldri satt i gang hele suppa med ED. Spesiellt de dagene hvor survemailene haggler inn om både «høy last» og den siste brukermailen med påminnelser om regler osv.

 

Og jada jada, jeg skjønner hvorfor dette spørsmålet kom. Men nei, jeg angrer ikke på de «nye» reglene på nettdagbok. Jeg synes alt har blitt mye mer rolig og fint, både på nettdagbok og i min egen dagbok. Egentlig synes jeg det hele har løst seg på en helt flott måte, hva andre mener kan ikke jeg uttale meg om. Alle kan ikke være enige. Tenk så kjedelig det ville blitt!

 

Du kritiserte i sin tid også Bloggers United, men endte etterhvert med å registrere deg som medlem likevel. Hva var bakgrunnen for dette?
Jeg har sagt SÅ klart ifra at det ikke var forumet jeg kritiserte, men forslaget om ett «elitesamfunn» jeg ikke likte. Jeg registrerte meg så fort jeg fikk vite om at det var ett forum for bloggere, ALLE bloggere.

 

Hva gjør du når du ikke blogger?
Tilbringer tid med samboeren, pusser opp huset, geocacher, tar bilder/deviantART, lager kosedyr og smykker, ser på sci-fi og plasker en del rundt i Mjøsa når den er varm nok.

 

Hvor lenge har du blogget?
11 mai 2002

 

Hva var det som fikk deg til å begynne?
Huldra sin dagbok (som ikke finnes lenger) inspirerte meg til å prøve selv.

 

Har du en plan eller et mål?
Uhm. Nei, det startet som et innfall, og har vel mer blitt en vane enn noe annet.

 

Hva er dine motiver for å blogge?
Jeg har ingen fast agenda.

 

Hva skriver du om?
Helt dagligdagse greier, hvis jeg ikke er opphissa over noe og bjeffer løs. Prøver å være flink til å legge ut bilder, for det synes jeg er morsomt å se i andres dagbøker.

 

Har du et fokus eller et tema?
Noen synes vel at jeg fokuserer veldig på kattene mine, men jeg skriver om det som skjer, og er det det som skjer, så blir det sånn. Man blir jo opptatt av det man lever med. Jeg forsøker å skrive minst mulig om smertene mine, jeg har mye vondt, men det vet jeg, og det vet de som kjenner meg godt, og jeg har egentlig ikke lyst til å bla tilbake i dagboka senere og se hvor vondt jeg har hatt det, vil MYE heller lese morsomme historier om hva kattene har gjort. Jeg skriver først og fremst for min egen skyld, for å kunne bla tilbake og se hvordan jeg har hatt det. Jeg savner å kunne bla tilbake i mine tidligere livsperioder og se hva og hvordan jeg tenkte der og da, i forhold til hvordan jeg opplever tingene nå i ettertid. Fokuset er på meg selv, rett og slett. At andre «blander seg inn» med kommentering får så være.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?
Hittil i år har jeg oppdatert hver eneste dag. Har en tendens til å skrive SMSinnlegg på bussen hvis jeg skal til Gjøvik, og når jeg er sulten, spesiellt hvis middagen inkluderer noe som må stå i ovnen en stund. Jeg skriver rett fra levra, og har til dags dato aldri gått tilbake og slettet et innlegg fordi jeg har angret på det jeg skrev. Ikke som jeg kan huske i alle fall.

 

Hvordan finner du inspirasjon?
Det bestiller jeg fra http://www.... Hallo... Nei det kommer rekandes på ei fjøl over åsen, det. Noen dager har jeg ingen ting å si, og da sier jeg nettopp det. Andre ganger blir det oppdatert 5-6 ganger i løpet av en kveld, med lange innlegg om hvadetmåttevære.

 

Hva får du ut av bloggingen?
Jeg har fått en del nye venner igjennom ED og nettdagbok, og det synes jeg jo selvfølgelig er veldig positivt, men det er for min egen del jeg skriver, så jeg kan jeg bla tilbake og se hva jeg selv har skrevet, tenkt og ment.

Dessuten er det godt å kunne kjefte på noen/noe innimellom. Det hjelper ikke til noe, men jeg får i alle fall ut litt damp der og da.

 

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?
Alle vet jo hva jeg heter, adresse og telefonnummer er enkelt å finne. Jeg gir ikke ut personnummeret mitt eller forteller om sexlivet mitt. Jeg forsøker også å holde familieting borte fra dagboka, foreldrene mine leser, så de må også regne med å bli skrevet om, men tanter og onkler og øvrig familie skal slippe å google seg frem til detaljer om seg selv. Utover det er jeg mer enn åpen nok.

Jeg skriver både privat og hemmelig dagbok, men der kommer det stort sett utblåsninger som jeg ikke har lyst til å dele med verden, eller hemmeligheter som jeg ikke greier brenne inne med. Om jeg synes at en av brukerene av ED er en stor DUST så skriver jeg ikke om det i den åpne dagboka, såpass respekt må jeg ha for brukerene.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?
For enkelhets skyld har jeg laget ett design bestående av en tabell full av ferdige elementer fra EnjoyDiary og thumbnails av mine egne bilder. Ingen stor tanke bak det, innhold er min greie.

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?
Jeg ender alltid opp med å lese teksten på sider, ikke sitte og «oooh»'e og «aaah»'e over ett pent design. Som oftest er ett spragende design ett tegn på at en side er ganske tom for innhold. Selvfølgelig finnes det unntak fra regelen, men som regel er det kompensering.

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?
«Leseren» for meg er de som klager når jeg ikke oppdaterer. En håndfull mennesker som bryr seg om hva jeg driver med og tenker på. Hadde det ikke vært for disse menneskene kunne jeg holdt dagboka mi helt privat. Men siden jeg selv er en aktiv leser i mange dagbøker velger jeg å gi andre den samme gleden som jeg får av andres dagbøker. Give some, take some.

 

Kommentarer er viktig hvis jeg bruker dagboka til å stille spørsmål. Slik som hvorfor istappene fra taket mitt bøyde seg innover, eller andre direkte uviktige ting. Men det er hyggelig med kommentarer, stort sett. Det viser at folk bryr seg, enten de vil innrømme det eller ikke.

 

Egentlig synes jeg det er ganske... ikke skummelt, men... litt ekkelt kanskje, å tenke på at jeg har rundt 500 sidevisninger i dagboka mi hver eneste dag. Hva er det alle disse menneskene gjør i min dagbok? Hvem er disse mystiske menneskene med rare mailadresser som får mail hver eneste gang jeg oppdaterer, men som aldri legger igjen en kommentar? Lesere er litt ekkelt. Kikkere! Men siden jeg er kikker selv og det er er mange dagbøker jeg leser som jeg aldri har kommentert i så blir det ikke skummelt. Bare litt ekkelt å tenke på.

 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?
Jeg leser rundt 100 blogger/dagbøker fast. Mange av de oppdaterer ikke så veldig ofte, det blir som oftest små innblikk i hverdager jeg gjerne skulle ha hørt mer om. Jeg savner Huldra sin dagbok, Solis oppdaterer ikke så ofte at det gjør noe lenger, Sollie kommer vel sterkere tilbake etter flytting og oppussing, men stort sett er det dagbøker som oppdateres et par ganger i uka eller mindre som har fanget min oppmerksomhet.

 

Hakk i plata og takk for meg!

 

Skrevet av Kirsebæret


Lang artikkel (Grunnleggende format i bloggartikler, del 6)

11.apr.2005@ 18:33:19

Av Amy Gahran

 

Vær oppmerksom på at dette er del 6 i en serie på 7 som beskriver hovedtypene av formater på bloggartikler. Se oversikten over serien for en innholdsfortegnelse.

 

Formatet for lange artikler inkluderer alle bloggartikler som strekker seg over mer enn 700 ord og som ikke er en liste.

 

Gode lange artikler er vanskelige å skrive. Dårlige lange artikler er lette å skrive - men vanskelige (til og med forferdelige) å lese. Evnen til å redigere og klare idéer utgjør forskjellen.

 

Godt eksempel: Are Useful Requirements Just A Fairy Tale? av Dan WillisBoxes and Arrows.

 

Trenger editeringsarbeid: De fleste artiklene på Jay Rosens blogg PressThink. Ikke misforstå meg nå - jeg liker virkelig Rosens idéer. Han har mange svært gode poenger og jeg referer ofte andre til artiklene hans. Han er en av de store mediakommentatorne i dag. Men (noen må si det, beklager Jay) Rosen burde nok bruke mindre tid på å skrive og mer tid på å redigere. Mange av bloggartiklene hans fortsetter flere hundre ord lenger enn nødvendig for å få frem poenget effektivt. Mangelen på underoverskrifter gjør det vanskelig for leseren å følge resonnementet og holde interessen opp. Videre snakker han ofte over seg og mister poenget i artikkelen av syne. I slike tilfeller burde han ha delt opp lengre artikler i to eller flere korte.

 

FORDELER: Går i dybden, gir godt rykte, effektivt for å fortelle historier

 

Hvis du publiserer godt skrevne og redigerte (jeg kan ikke si dette tydelig nok) bloggartikler i det lange formatet, gir du leserne dine noe å tenke på og snakke om. I tillegg vil du sannsynligvis forbedre rykte ditt som en ekspert på feltet. Knepet er å engasjere oppmerksomheten deres og holde på den gjennom hele artikkelen. Det er en stor utfordring, men ikke umulig.

 

Det lange artikkelformatet er det også plass til å utforske et tema i den dybden du synes det fortjener.

 

Hvis du forteller en historie i en bloggeartikkel, fungerer som regel en lang artikkel godt. Å fortelle historier har dyp klangbunn i den menneskelige psyken, så hvis du kan finne en måte å bruke fortellerteknikker på i det lange artikkelsformatet, vil det hjelpe å holde engasjementet hos leseren din oppe.

 

ULEMPE: Kjedelig + Ustrukturert = Tomme øyne

 

Dessverre er de fleste lange artiklene jeg har sett postet på blogger dårlig skrevet og/eller redigert. De er ustrukturerte, tar lang tid før de kommer til poenget, strekker et poeng til døde ved overforklaring og gjør flere andre redigeringssynder. Den viktigste effekten av disse problemene er at leserens øyne blir tomme. De mister interessen og klikker til noe annet.

 

Dette betyr ikke bare at all skriveinnsatsen din var forgjeves - den har faktisk en negativ effekt. Alle som leser en dårlig lang artikkel vil ha mindre grunn til å lese noe fra den samme bloggen i fremtiden.

 

TIPS

 

Hver gang du finner ut at du skriver en artikkel med mer en 700 ord, prøv å finne måter å trimme den ned til denne grensen eller del den i flere adskilte artikler. Skriv aldri en lang artikkel på en blogg med mindre du absolutt må.

 

Hvis dette er absolutt nødvendig bør du legge inn underoverskrifter etter omtrent hver gang du har skrevet 500 ord. Dette klargjør overganger mellom temaer, i tillegg til at det gir leseren en visuell og psykologisk pause.

 

Eller du kan gjøre som jeg gjorde med denne artikkelen og finne en måte å gjøre den om til en serie (se neste artikkel i serien).

 

Rediger lange artikler omhyggelig: Bestem deg for hvilke poenger du ønsker å få frem eller hvilken historie du ønsker å fortelle, underbygg den tilstrekkelig uten å trekke i langdrag og hold deg til planen. Gjør teksten presis. Ta i bruk standard redigeringsknep som å eliminere passive verb, forenkle kompliserte setninger og fjerne unødvendige ord og uttrykk.

 

Viktigst av alt er det å holde seg til nøkkelprinsippene for effektiv skriving: Gjør det engasjerende, effektivt og lettlest. Disse vurderingene bør ikke stoppe en lang artikkel, men de klargjør bredden i redigeringsansvaret ditt hvis du skriver i formatet for lange artikler.

 

NESTE: Lage en serie av bloggartikler (siste del)…

 

FORRIGE: Formatet for korte artikler

 

INNHOLDSFORTEGNELSE for serien

 

Publisert og oversatt med tillatelse fra Amy Gahran. Oversatt av Tor Andre.


Bloggers Anonymous

10.apr.2005@ 12:25:21

Vi startet friskt her på Bloggblogg med å love at vi med jevne mellomrom skulle ta opp etiske spørsmål og dilemmaer til diskusjon. Dagens tema er ikke akkurat av etisk art; anonym blogging er jo ikke et spørsmål om rett eller galt. Uansett hva du velger vil det kunne ha noen konsekvenser for bloggen din. Derfor er det vel verdt å reflektere litt rundt dette, og det håper jeg dere vil bruke kommentar eller trackbackfunksjonen til å gjøre.

 

Her i Bloggbloggredaksjonen er det ganske jevnt fordelt mellom anonyme og ikke-anonyme bloggere, og det ene er ikke noe mer problematisk enn det andre. Det er kan hende både fordeler og ulemper ved begge alternativer.

 

I den norske bloggosfæren er det de personlige dagbøkene i en eller annen form som er i overvekt, og hvis det er en slik blogg du har så står valget grovt sett mellom følgende to alternativer:

  • Du kan enten opptre under ditt eget navn, og dermed måtte forholde deg til det faktum at venner, familie, kolleger og arbeidsgivere sannsynligvis kommer til å lese hva du skriver.
  • Du kan skrive anonymt og dermed tvinge deg selv til å skrive på en slik måte at du ikke vil bli avslørt om noen som kjenner deg skulle slumpe til å dumpe innom siden din.

 

Det finnes mange gode grunner til å være anonym, men mitt råd blir allikevel: Husk at Norge er et lite land og at internett ikke er så stort som du tror. Selv om du skriver anonymt så bør du ikke skrive ting som vil skape ubehageligheter for deg hvis du blir avslørt. Husk at sjefen ikke er en pedofil nazistsatanist, og svigermor er ikke en hornøgle fra hekle-og-nipshelvete! Det skal bare en liten glipp til så sitter du i saksa med skamrødmen brennende i kinna og alle planer om forfremmelse skutt veldig langt frem i tid.Sunn fornuft kan med fordel brukes også når du blogger.

 

Hva så med dem som har en politisk blogg? En agenda for bloggingen sin? Er det da fortsatt like uproblematisk å være anonym? Etter min mening er svaret som vanlig...tja? Det finnes mange gode grunner til å være anonym, grunner til at man ikke ønsker oppmerksomhet rundt sin person.

 

Det er en kjensgjerning at du ikke trenger å befinne deg langt ute på de politiske flankene før du fort kan ende opp som et offer for både trusler, hets og det som verre er, ihvertfall hvis du berører enkelte ømfintlige temaer som f.eks innvandring og kriminalitet. Du kan ha en jobb eller en posisjon som gjør at det ikke passer seg å markere sine politiske standpunkt for all verden. Årsakene kan være mange og det er ikke noe i veien med å være anonym. Mange av mine favorittblogger, også av de politiske, er anonyme.

 

Allikevel, bloggosfærens viktigste valuta er troverdighet. Troverdighet og åpenhet. En anonym blogg mister ikke nødvendigvis sin troverdighet, men det er min påstand at en ytring levert under eget navn der man kan kontrollere hvem som snakker, hvilken bakgrunn vedkommende har og hvilken agenda man måtte ha vil veie tyngre enn en ytring levert av en som du ikke vet hvem er.

 

Så finnes det virkemidler som kan oppveie dette for de anonyme. Vær åpen og nøye på kildebruk, mindre synsing og mer fakta, vær konsistent og skriv bra så vil du få lesere som føler at de kjenner deg selv om de ikke vet hvem du er. No worries mate, ingen problemer. Men det er klart at hvis bloggosfæren skal kunne være et alternativ og et korrektiv til midtstrømsmedia så går det ikke hvis alle skal være anonyme.

 

Min konklusjon blir derfor: Vær anonym hvis du må, la vær hvis du kan, men vær deg selv uansett. Slik vil det gå deg vel og du vil leve lenge i bloggosfæren...

 

Hjorthen har uttalt seg


Blogger sliter med tekniske problemer

09.apr.2005@ 14:20:12

Hatt problemer med å blogge på din Blogger-baserte blogg i det siste? Du er ikke den eneste! Deler av redaksjonen har selv vært frustert over problemer på sine blogger. Selv w.bloggar som mange ganger har vært til god hjelp når Blogger har hatt vanskligheter, har ikke klart å komme i gjennom.

 

7. april skrev Wired om at mange har opplevd og irritert seg over nedetid hos Blogger den siste tiden. De siterer blant annet mediakonsulent Susan Mernit som, på en ikke-Blogger side, skriver:

 

Blogger har klart å ødelegge bloggen min helt de siste 24 timene, så jeg poster hit inntil jeg får ordnet det - eller flytter til en annen plattform som jeg har truet med lenge. Dette er muligens den lengste tiden jeg har gått uten å blogg - ufrivillig - og det suger... Jeg savner dosen min.

 

Hva vil skje, spør Wired til slutt, hvis noe enormt viktig hender, som et terroristangrep, et mord, krig, eller politisk uro, og bloggerne blir urolige, men Blogger er nede? De peker på hvilke ting bloggere har fått til før og sier at Google bør passe seg for å "påføre seg blogosfærens vrede".

 

I slutten av uken introduserte Blogger en knapp som skulle redde innlegg som gikk tapt hvis du mistet kontakt med serveren ved lagring. Dessverre ser det ut til at løsningen medførte nye problemer, melder Blogger News Network.

 

Blogger lagrer innlegget med jevne mellomrom til en cookie, men bivirkningen er at Blogger-siden ikke blir gjenkjent. Dermed får man ikke kontakt med verktøyet overhodet.

 

Tor Andre opplevde problemet på torsdag, men det ordnet seg i løpet av fredagen. En nyhetsmelding på Blogger postet i går forteller at lenken for å få tilbake et tapt innlegg er deaktivert inntil problemet er fikset.

 

Hvis du vil følge med på Bloggers til enhver tid gjeldende problemer er Blogger Status stedet å gå. Offisielle Blogger-relaterte nyheter finner du på Blogger Buzz.

 

Skrevet av Børge og Tor Andre


Diskusjoner rundt New York Times

09.apr.2005@ 00:32:50

The Annotated New York Times kan du følge med på hvilke diskusjoner The New York Times skaper i blogosfæren. "Annotated" sporer blogposter som refererer til artikkler i NYT og sorterer dem etter hvilke saker de diskuterer. På BlogRunner samles alle mulige bloggposter på samme måte under kategoriene Politics, Media, Law, Economy, Books, og Philosophy.

 

Skrevet av Børge


Blogglesing i USA

08.apr.2005@ 23:58:07

En undersøkelse  fra amerikanske Gallup viser at det ikke er så lett å få innflytelse som politisk blogger i USA. Amerikanere flest aner ikke hva en blogg er for noe!

 

Undersøkelsen, som ble publisert i mars, forteller at 75% av amerikanerene bruker internett daglig, men at bare 25% kjenner godt, eller delvis, til blogger. Mer enn halvparten, 56%, har ingen kjennskap til blogging. Videre fortelles det at 15% leser blogger regelmessig (dvs. minst et par ganger i måneden)  Bare 3% leser blogger hver dag, og 2% av disse leser politiske blogger.

 

På den positive siden kan undersøkelsen fortelle at bloggleserne stort sett er i alderen 18-29, den aldersgruppen som ellers er minst opptatt av å følge med på nyhetene.

 

Gallup påpeker at selv blant internettbrukerne er det bare 32% som er kjenner godt, eller delvis til blogger og blogging. Dermed konkluderer Gallup med at blogging som medium enda ikke er særlig utbredt.

 

Det er mulig at politiske bloggers gullalder fremdeles lar vente på seg, men Scott Rosenberg på salon.com tolker ikke tallene på denne måten. Han snur tallene rundt til sin fordel, og sier:

 

"Selv om internett har eksistert i nesten 40 år er det bare ¾ av befolkningen som bruker det. Blogger, som har eksistert i 6-7 år, er allerede et fenomen nesten halve USAs befolkning kjenner til. Og en tredjedel av alle amerikanere som bruker internett, eller en ¼ av hele befolkningen sier de er godt kjent, eller noe kjent, med blogger og blogging. Det er et imponerende høyt tall, med tanke på hvor kort fartstid fenomenet blogging har."

 

Rosenberg mener tallene bekrefter at blogger har gått fra være for de helt spesielt intereserte til å bli "mainstream". Blogger er på god vei til å masse-kultur.

 

Innehaveren av underholdnings- og sladderbloggen Jossip, David Hauslaib, fortalte The Washington Times  at mange amerikanere kan ha lest en blogg, uten å være klar over at det faktisk var en blogg de leste. Dermed kan de reelle tallene være høyere.

 

Skrevet av Kirsebæret


Irrelevante aviser

07.apr.2005@ 23:34:31

Verdens beste avis, men uinteressant å lese. Flere bloggere har de siste månedene gitt uttrykk for dette synet på The Wall Street Journal. Sistemann ut er Adam L. Penenberg i Wired. Selv om de har tilgang til papirutgaven er det ikke så interessant å lese en artikkel det er umulig å dele med leserne på internett.

 

Grunnen til frustrasjonen er at avisen forlanger betaling for de fleste artiklene sine. Dermed blir det meningsløst å lenke til dem. Flere norske aviser følger samme praksis:

 

Å dele ut artikler er penger tapt, vil noen påstå. I et annonsemarked som i stadig større grad trekker mot nye medier, kan det faktisk være god økonomi i gratispassasjerer. Men la oss la det ligge.

 

Viktigere er det at blogging skaper omtale og trafikk for avisen. Det er som en radio eller TV-melding som nevner avisen som kilde.

 

Kun åpne artikler det blir lenket mye til kommer opp på søkelistene til Google. Hvilken avis ville du bruke til å spre budskapet ditt, særlig til yngre lesere? Den som kommer opp i søkemotorer eller den som kun er trykt på papir?

 

I dag leser jeg Dagens Næringsliv, betalt av jobben på hverdager og av meg selv i helgene. Men jeg vet ikke hvor interessant det blir i fremtiden å bruke lesetid på stoff som ikke kan brukes på bloggen min. Samme gjelder Morgenbladet. Det blir som om en journalist skulle bruke mesteparten av tiden sin på off-record kilder som ikke vil bli sitert.

 

En mer positiv vinkling på saken vil være at noen aviser overlater det internettlesende publikum til bloggere og entusiaster. Jeg har imidlertid følelse av at avisene nevnt over ønsker å være pensjonistaviser fremfor å være relevante for moderne mediabrukere.

 

Skrevet av Tor Andre


Tid for bloggrevy

07.apr.2005@ 22:53:29

Sliter du med lave lesertall? Står kommentarfeltet skrikende tomt? Her er løsningen for deg: Bloggrevyen gir oversikt over nylig oppdaterte weblogger. Du pinger postene etter kategori og et utdrag av teksten kommer opp på forsiden. Tjenesten er åpen for alle.

 

Skal du utnytte bloggrevyens pr-potensiale til fulle, bør du legge litt ekstra arbeid i overskriften og de første førti ordene i innleggene dine. Men det bør du jo uansett gjøre når du blogger, intet nytt under solen her. 

 

Vi sees i bloggrevyen! 

 

Skrevet av Tonje.


Hvite Menn i Bloggosfæren

07.apr.2005@ 19:07:32

I følge Technorati er et overveldende flertall av de 100 mest besøkte blogger i bloggosfæren drevet av hvite menn. Dette er temaet Steven Levy tar for seg i en kontroversiell spalte publisert i Newsweek den 21.03 der han spør: “Da hvem som helst kan skrive en blogg, hvorfor er bloggosfæren dominert av hvite menn?”

 

Selv foreslår han at det kan ha noe med klikk-mentaliteten å gjøre: Hvite menn har en tendense til å lenke til andre hvite menn, som lenker tilbake til dem og videre til andre hvite menn, ad infinitum. Løsningen? Et slags selv-regulert kvotering system der alle bloggere bevisst forsøker å lenke til 10 ikke-hvite-menn bloggere.

 

Tull, mener Heather MacDonald fra Manhattan Institute for Policy Research. I Diversity Mongers Target the Web (publisert i National Review den 30.03) viser hun hvor absurd et slik kvotering system hadde vært i praksis. Hvordan, for eksempel, kan man vite hvem som er hvit og hvem som er mann? Innebærer det at man må undersøke hver eneste blogg for personlige opplysninger hun selv mener bør være irrelevante?

 

MacDonald setter faktisk spørsmålstegn ved at det finnes noe form for diskriminering i bloggosfæren i det hele tatt. Hun foreslår enkelt og greit at “bloggosfæren er dominert av hvite menn fordi det er de som produserer det beste produktet.”

 

Litt mindre kontroversiell er Rebecca Blood, som lurer på om det faktisk stemmer at hvite menn dominerer bloggosfæren. Hun refererer til flere undersøkelser fra de siste årene som viser at det er omtrent like mange kvinnelige som mannlige bloggere og mener derfor at det er helt feil av Levy å spørre hvorfor “bloggosfæren er dominert av hvite menn.”

 

Følgende foreslår hun som bedre spørsmål:

 

“Hvorfor peker media nesten eksklusivt til blogger drevet av menn?” og “Hvorfor refererer de mannlige bloggere som er mest referert til av media primært til blogger drevet av andre menn?”

 

Det er mulig at spørsmålene hennes ikke er så altfor ulike det stilt av Levy (kanskje han burde ha vært litt mer nyansert?) men svarene deres er svært forskjellige. Blood mener nemlig at det ligger i selve Internetts natur å usynliggjøre mye informasjon, og at problemet er altfor komplisert til å kunne skylde på diskriminasjon.

 

Amy Gahran (som vi har referert til mange ganger her på bloggblogg) forsøker å svare Levy fra en litt annen vinkel. Hun påpeker at det finnes store forskjeller på måtene menn og kvinner kommuniserer. “Det er mulig,” foreslår hun, “at det å publisere selv er et vesentlig mer mannlig tilnærming til media på nettet. Men like mye (hvis ikke mer) av innholdet på nettet består av samtaler og diskusjoner,” noe som hun ser flere og flere kvinner delta i. Det er derfor viktig “å utvide vår idé om media for å omfatte-- og sette pris på-- mindre formelle og mer samtaleaktige typer innhold. Diskusjonen teller minst like mye som det som startet diskusjonen.”

 

I Norge er muligens bloggosfæren for ung til å kunne utnevne de 100 viktigste norske bloggere. Hittil er bare én kurant norsk blogger blitt pekt ut av medier, nemlig Bjørn Stærk for sin utmerket avsløring av Dagsavisens bruk av eksperter. Er det interessant å få med seg at Bjørn Stærk lenker nesten eksklusivt til andre hvite menn i den norske bloggosfæren?

 

Skrevet av Elise


Det som ikke filtreres bort

06.apr.2005@ 09:30:14

Gjennom sitt filter serverer Ida oss tanker omkring de store og de små tingene her i verden. Jenta ikke bare skriver godt, hun er også en kløpper på design, det kan en bla. se på bloggen hennes. Som redaksjonsmedlem i bloggblogg må hun til pers om sitt forhold til blogging. Og jammen kommer hun ikke innom temaet design her også:

 

Navn: Ida
Bloggurl: http://androida.net/filter
Bosted: Oslo
Alder: 27

 

Hva gjør du når du ikke blogger?

 

Sitter på plener i Osloparker eller ved Akerselva og drikker øl med mindre det er vinter, jeg må jobbe, gå på skole eller befinner meg i ett øvingslokale. Jeg driver med design (grafiskdesign og klesdesign).


Hvor lenge har du blogget?

 

Denne bloggen som jeg har kalt filter ble opprettet i mai 2003

 

Hva var det som fikk deg til å begynne?

 

Jeg hadde lyst til å skrive. Jeg hadde i grunn ikke sett en eneste norsk blogg før jeg tilfeldigvis opprettet min egen som er mer eller mindre en dagbok.

 

Har du en plan eller et mål?

 

 Jeg vil bli flink til å skrive, jeg fant ut at jeg helt hadde glemt hvordan det var.

 

Hva er dine motiver for å blogge?

 

For å bli flink?

 

Hva skriver du om?


Det er et sammensurium. Jeg skildrer små og store episoder, egne og andres opplevelser, på den måten prøver jeg også og fortelle hva jeg mener og hvordan jeg resonnerer.

 

Har du et fokus eller et tema?

 

 Da jeg startet hadde jeg et klart bilde, det flyter utover, så får vi se om jeg klarer og ta det opp igjen.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?

 

Det går opp og ned, gjerne daglig, men noen ganger sjeldnere. Jeg har ikke så mye fritid, tar meg tid til det jeg vil, blogging er min "dødtid" det hender det går på bekostning av andre ting, men hvem trenger søvn?

 

Hvordan finner du inspirasjon?

 

Jeg er veldig entusiastisk og blir lett revet med, så jeg får si det meste.

 

Hva får du ut av bloggingen?

 

Nå ble jeg litt usikker... noe som ligner paranoia og fylleangst?

 

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?

 

Jeg flyter frem og tilbake i tid, noe som skjedde for flere år siden kan ha skjedd i går eller omvendt, men det finner jeg uvesentlig. Mennesker omplasseres og jeg må endre personer, jeg vil ikke blande min omgangskrets opp i dette. Det kan skli ut, men historiene er ekte og jeg er stort sett veldig ærlig. Jeg vil gjerne være personlig, jeg vil kunne ha mulighet til å skrive om ubehagelige ting uten at det blir pinlig. Men grensen er hårfin, det er lett å bli for privat og det vil jeg helst unngå.


Jeg er langt i fra anonym, jeg ville at det skulle være mest mulig troverdig, så jeg viser ansiktet mitt og får heller ta konsekvensen av det om jeg flåser for mye eller sier noe jeg helst ikke skulle sagt. Jeg synes ytringer står sterkere når de ikke er anonyme.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?

 

Jeg har tegna den helt selv. Hvorfor? Fordi jeg kan, jeg vil gjerne gjøre det personlig.

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?

 

Designet skal ikke forstyrre teksten, det er greit med et oppsett folk kjenner igjen, eksperimentering kan jeg gjøre andre steder.

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?

 

Kommentarer er bare hyggelig. Jeg følger litt med om noen har linket til meg fra forumer og lignende, det er greit å vite hva som blir sagt, ellers prøver jeg og ta det med ro.

 


Skrevet av Kirsebæret


Dårlig redigering i ITavisen

05.apr.2005@ 23:38:18

Tidligere i dag la ITavisen ut en artikkel om noe de påsto dreide seg om overvåkning av amerikanske bloggere. Etter noen fortørnede kommentarer om dobbeltmoral i USA, dukket det raskt opp noen som påpekte at journalisten tydelig hadde misforstått saken. Nå er artikkelen fjernet fra siden deres.

 

Å fjerne en artikkel med feil i er meget tvilsom redaksjonspraksis på internett. God skikk og bruk tilsier at du skal stå for tabbene dine. Som blogger er det umulig å bruke websider som benytter denne praksisen som kilde.

 

Noen insisterer til og med på at skrivefeil skal være synlig strøket over før de rettes. Det synes jeg er å gå for langt, men å fjerne en artikkel helt fra sidene svekker ITavisens integritet.

 

Tabben skyldes sannsynligvis at journalisten har festet for stor tillit til vinklingen i en artikkel postet på Slashdot. Det virker ikke som om skribenten hadde fulgt lenkene og lest dem grundig nok. En mer balansert vurdering av saken finnes på en lenke i artikkelen. En rask google bringer også frem faglig tyngre artikler som burde vært sjekket ut.

 

Uten bakgrunnsinformasjon om diskusjonen rundt finansiering av politiske kampanjer i USA er det lett å misforstå. Men da må man kreve desto større grundighet før man poster.

 

Saken burde være til skrekk og advarsel til bloggere også. Med mindre man kjenner en sak svært godt bør man være forsiktig med å skrive om den uten å ha gjort en grundig sjekk av kildene. Ellers kan man ende opp med å skrive en fortørnet kommentar til en aprilspøk.

 

Mest alvorlig i denne saken er likevel ITavisens sletting av artikkelen.

 

Skrevet av Tor Andre


Tilfeldig CNN-dødar

05.apr.2005@ 18:29:04

Å få en CNN-sjef sparket var ikke i Rony Abovitz tanker. Det var imidlertid resultatet etter at han blogget om Easton Jordans uttalelser om USAs skudd mot journalister i Irak. Flere andre plukket historien opp og resultatet var en CNN-sjef uten jobb. Klassekampen omtalte saken på torsdag.

 

Begrunnelsen Rony Abovitz gir i en artikkel i American Journalism Review for å ta opp saken er ganske interessant:  “[H]e didn't decide to post anything on the forum blog until it became clear to him that journalists in attendance weren't going to write about the episode.”

 

Han hadde tydeligvis ventet at media skulle plukke opp saken. Dimensjonene saken fikk tyder på at den hadde nyhetsverdi, men av en eller annen grunn fant ingen profesjonelle media-folk grunn til å dekke den. Da var den tilfeldige bloggeren, som ikke en gang hadde sin egen side på det tidspunktet, på pletten.

 

Skrevet av Tor Andre


Spaltet, men sikker i sin sak

05.apr.2005@ 18:24:31

Tonje, tidligere kjent som Sandy og Sandycowgirl, vet å provosere. Det får man stadig bekrefet i bloggen hennes, og det reflekteres i det faktum at det har blitt opprettet hat-blogger til hennes ære. Selv kaller hun det "å øve til rikssynser-sertifikat":

 

Navn: Tonje Brustuen
Bloggurl: http://www.spaltet.net/
Kontakt: tonje@spaltet.net
Bosted: Lesja
Alder: 28
Blogget siden: 17. april 2004.

 

Hvorfor begynte du å blogge?

Jeg var en arbeidsledig døgenikt som trengte en hobby. Første post ble framprovosert samme kveld som Maria ble stemt ut av Idol. Jeg har ikke tenkt så mye på Maria siden, men jeg fortsatte å blogge selv om jeg ikke visste hva det var. Jeg har ikke helt funnet det ut enda, det er et prosjekt under utvikling. 

 

Har du en plan eller et mål for bloggen?

Jeg vil gjerne gjøre mitt beste med hver post, lære å skrive bedre, vedlikeholde en blogg som er oversiktlig og ryddig. Jeg håper å poste stabilt og ikke la dette gå i skuffen som enda et halvveisprosjekt.

 

Hva er dine motiver for å blogge?

For det første er blogging er en fin måte å få skrivetrening på. For det andre tenker jeg at hvis jeg klarer å organisere tankene mine skriftlig, kan det kanskje hende at det drypper tilbake på meg personlig. Motivet er først og fremst å klargjøre budskapet for meg selv, men om det påvirker en og annen leser, er det selvfølgelig et bonuspoeng.

 

Hva skriver du om?

Delvis om ting jeg har opplevd som jeg i ettertid har skjønt har vært viktig for hvordan jeg har blitt, milepæler, veiskiller, bagateller som har dyttet meg hit eller dit. Andre ganger prøver jeg å gi stillbilder av rare ting som foregår rundt meg. Ellers trener jeg til rikssynser-sertifikatet, når jeg ikke bare prøver desperat å være morsom.

 

Hvordan finner du inspirasjon?

En overhørt samtale, en tilfeldighet, en bok jeg leser, en sang, en film, en nyhet. En idiotsikker metode er å utsette meg for noe jeg syns er riktig dumt, da taster jeg virkelig illsint i vei. For tiden er Shopaholic, programmet til Pia Haraldsen, en uutømmelig kilde til inspirasjon. Den jenta får virkelig hjulene mine i sving.

 

Har du en favorittblogg?

Bitchphd er rasende festlig når hun vil. Den nystartede enemyme er også et lovende tilskudd. Av norske holder jeg fremdeles en knapp på Gong selv om han begynner å bli litt sløv. Også håper jeg Drusilla på Dagens Onde Kvinner  vokser seg enda større og sterkere.

 

Skrevet av Kirsebæret


Make a 360° and head home

04.apr.2005@ 19:26:08

Yahoo har nå lansert sitt svar på Microsofts MSN Spaces. Tjenesten har fått det sirkelklingende navnet Yahoo! 360° og er i likhet med Spaces en utvidet bloggtjeneste. Foreløpig er 360° i betautgave og kun for inviterte brukere. Tjenesten reklamerer med utveksling av bilder, plass til anbefalinger av musikk, bøker, film osv. hvilket minner veldig om Microsofts variant.

 

360° er en personlig presentasjonsside som er relativt enkel å administrere. Alle opplysninger legges inn med utgangspunkt i en "My Page"-side, og de ulike delene kan gjøres tilgjengelig for alle eller ingen etter ditt eget velbefinnende. Jeg har laget et eksempel som viser noe av funksjonene i 360°.

 

Gjennom det omfattende pek-og-klikk-grensesnittet kan Yahoobrukeren også benytte og presentere informasjon som vedkommende allerede måtte ha i Yahoos øvrige tjenester. Eksempelvis kan elementer fra fotoalbum, grupper og LAUNCHcast benyttes i 360°. Idéen med å benytte elementer fra andre tjenester er god, men det fordrer at man ønsker å benytte Yahoos tjenester fremfor konkurrentenes også på dette. Samtidig må også "vennene" dine benytte samme tjenester om utvekslingen skal fungere optimalt.

 

Yahoo 360° er en tjeneste for den som ikke gidder å lage sin egen hjemmeside. Mulighetene til endring av utseende og funksjonalitet er altfor begrenset for den som vil ha full kontroll. Det kan selvsagt bli endringer på dette når beta-perioden er over, men pr dags dato er det ikke godt nok. Tilpasningsmulighetene for tilgang til de ulike delene er derimot en god ting, da man kan gi en bestevenninne tilgang til mer enn det hvem-som-helst har tilgang til.

 

Det er forresten en grunn til at jeg sier "bestevenninne". Målgruppen er utvilsomt blant den yngre garde. For den voksne bloggeren er dette en tjeneste for de som skriver mest om seg selv og sitt. Ellers er den neppe aktuell.

 

Skrevet av Håvard


Beathe Intrigemaker

04.apr.2005@ 19:10:26

Da "Beathe" begynnte å skrive blogg fortalte han med en gang at planen var å skrive bloggen som om han var en jente. Dette falt administratoren av Nettdagbok tungt for hjertet, og hun nektet Beathe å registrere seg, hvilket igjen resulterte i splittelse i miljøet for dagbok-portaler,  som omtalt av bloggblogg tidligere.

 

Men hva har Beathe selv å si om det som hendte i påsken? Bloggblogg spurte!

 

Hva tenker du om at bloggen din har forårsaket et slik "vendepunkt" i den norske bloggosfæren?

Det er en kjennsgjerning at mennesker er forskjellige og at vi ikke kan forstå hverandre på alle plan vi burde. Djevelen i hodet mitt godter seg kanskje. Engelen rister litt på hodet og rekker tunge til hun med hornene, men det er ikke noe å gjøre med det. Likevel synes jeg det er fantastisk at lille meg kan påvirke den norske bloggosfæren på denne måten, ved hjelp av noen få ord. Kanskje det var på tide?

 

Hvilke kommentarer har du fått på dette i ettertid?

Både positive og negative, selvsagt. Men det må sies at det aldri var meningen å skape noe oppstyr, jeg vil bare skrive. Det er dog flott at det er så mange som engasjerer seg. Det betyr at det er håp.

 

Bloggblogg har også bedt Beathe om å redegjøre for sitt forhold til blogging, inspirasjon og besøkstall:

 

Bloggurl: http://beathe.blogspot.com/

Alder: 20-årene

 

Hva gjør du når du ikke blogger?
Oj, det var et vanskelig spørsmål. Det er veldig mye forskjellig egentlig. Når jeg er hjemme, liker jeg veldig godt å høre på musikk, helst noe gladmusikk som gir meg litt energi, slik at jeg kan ta til å gjøre de mer hverdagslige oppgavene mine som ikke er verdt å nevne her. Ellers er jeg mye med venninner, trener (når jeg blir dratt med på det), frekventerer café med jevne mellomrom og er selvfølgelig med på en fest:)

 

Hva var det som fikk deg til å begynne å blogge?
Jeg har flere venninner som blogger og det er blitt veldig på moten å blogge, virker det som. Det er liksom ikke lenger bare noe man gjør hvis man er en innbitt datanerd, og det sammenfaller fint med min interesse for å skrive. Det er et fantastisk medium hvor man kan uttrykke seg for et uendelig stort publikum, avhengig av man blir 'oppdaget'.

 

Har du en plan eller et mål?
Hehe, det er et morsomt spørsmål, men hvis jeg har en plan eller et mål, er det kanskje ikke så lurt å avsløre det her og nå? Hvor strategisk er vel det?

 

Hva er dine motiver for å blogge?
Gudene må vite hvor mange motiver jeg har for å blogge, men først og fremst er det nok mest for min egen skrivetrening og fordi jeg synes det er gøy å få tilbakemeldinger.

 

Hva skriver du om?
Det ser du vel.

 

Har du et fokus eller et tema?
Det var noen som sa bloggen min er en temablogg, men jeg bare skriver ordene, så får det vel være opp til leseren hvor de legger fokus og hva de velger å tro er tema.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?
Jeg skriver når jeg føler for det, i tide og utide.

 

Hvordan finner du inspirasjon?
Godluktende såper er inspirerende, akkurat som et overdrevent inntak av melkerull.

 

Hva får du ut av bloggingen?
Noen ganger kiler det i magen, andre ganger banker det i hodet, og i bunn og grunn er jeg usikker på om utbyttet rettferdiggjør akten.

 

Hva slags forhold har du til anonymisering?
Det vet jeg ikke.

 

Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?
Jeg er så ærlig som leseren tror at jeg er. Jeg er så privat som jeg tror leseren har godt av, og jeg er så personlig som ordene tillater. Jeg tør ikke fortelle noe, men det ser ut som jeg gjør det likevel.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?
Det var et av standardoppsettene til blogger.com og jeg orker ikke kaste bort tid på estetikk. Det er ikke min greie. Ordene er min greie.

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?
Designet og brukervennligheten er god nok så lenge den som besøker siden klarer å tyde ordene.

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?
Det ville vært løgn å si at jeg ikke bryr meg om den slags. Jeg ønsker at flest mulig skal lese. Kommentarer er fine, både fordi det betyr at noen leser, at noen bryr seg, og fordi det tilfredsstiller mitt søte, deilige ego.

 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?
Jeg vet ikke. Det er mange blogger der ute, og det hender jeg skumleser meg gjennom en del av dem, men det er ytterst få jeg klarer å lese fra A til Å, innlegg etter innlegg. En slik er Røntgenpåstander.

 

Skrevet av Kirsebæret


Kildevern for bloggere

04.apr.2005@ 19:00:15

En blogg i USA hadde klart å snuse opp en nyhet om et produkt Apple planla å lansere. Datafirmaet likte dårlig lekkasjen og saksøkte skribenten for å få navnet på informanten. Dermed er spørsmålet hvilken rett en blogger har til å få beskyttet sine kilder, en rettighet journalister ofte påberoper seg.

 

Dommen unngår å gå opp grensen mellom media og bloggere. Den sier kun at ingen har rett til å offentliggjøre konfidensiell informasjon. Men før eller senere vil diskusjonen komme opp i en rettsal i USA.

 

Journalisten David Shaw i Los Angels Times omgår en interessant diskusjon ved å gå i strupen på bloggerne. En av begrunnelsene hans for at de ikke bør har rett til å verne sine kilder er deres lave moral: “Many bloggers — not all, perhaps not even most — don't seem to worry much about being accurate. Or fair. They just want to get their opinions — and their "scoops" — out there as fast as they pop into their brains.”

 

Mange om og men i den setningen som tyder på liten kjennskap til blogging. Heldigvis stemmer dette så dårlig med virkeligheten at Shaw ikke klarer å nevne ett eksempel. Diskusjonen på Bloggblogg i artikkelen om etikk tyder på at folk er svært oppmerksom på hva man kan og ikke kan skrive om.

 

Jack Shafer i Slate kjenner miljøet langt bedre og tar bloggerne i forsvar. Han forstår hvordan diskusjonen mellom et utall stemmer fører til bedre informasjon. Tar noen feil, er alle velkomne til å si i fra.

 

Kildevern er en utfordring som journalister og bloggere har felles. Å nekte dette til noen medier vil kunne resultere i at det undergraves for alle.

 

Skrevet av Tor Andre


Kort artikkel (Grunnleggende format i bloggartikler, del 5)

03.apr.2005@ 22:33:49

Av Amy Gahran

 

Vær oppmerksom på at dette er del 5 i en serie på 7 som beskriver hovedtypene av formater på bloggartikler. Se oversikten over serien for en innholdsfortegnelse.

 

Denne upresise kategorien inkluderer alle bloggartikler som er opptil 500 - 700 ord lange. Vanligvis er disse artiklene lange nok til kreve en egen side for blogger som kun viser starten på artikkelen, men ikke så lange at de tar mer enn et par minutters å lese. Der ligger forskjellen mellom korte artikler og korte kommentarer.

 

Korte artikler kan inneholde hva som helst, inkludert lenker til andre sider på internett.

 

Eksempel: (Oversetters anmerkning: Lenken til det opprinnelige eksempelet er dødt, så jeg velger å bruke ’Pratmakere til besvær’ fra Spaltet.net som eksempel)


 

FORDELER: Forholdsvis rask å lese, tiltrekker seg lenker, gir godt rykte

 

Gode og korte artikler er en utmerket måte å etablere og forbedre bloggens omdømme som et sted for kvalitetsinnhold. De er bra for å stimulere til en konversasjon som andre bloggere kan slenge seg på. Og - dette er bare mitt inntrykk, ikke vitenskapelig bevist - jeg tror den korte bloggartikkelen i særlig grad tiltrekker seg kommentarer. Formatet er  perfekt for å si noe som setter tankeprosessen til leserne i gang, engasjerer sterkt eller får folk til å tenke nytt.

 

Siden korte artikler er originalt innhold (det vil si at hovedfokuset er på hva bloggeren har å si, ikke en lenke eller referanse til innhold et annet sted) er det mer sannsynlig at de tiltrekker seg lenker fra andre sider. Dette bidrar til å bygge bloggens trafikk og faste leserkrets.

 

ULEMPER: Vanskeligere å skrive enn man skulle tro

 

Det er et sitat jeg virkelige liker: ”Jeg har bare gjort dette lengre fordi jeg ikke hadde tid til å gjøre det kortere.” (Blaise Pascal, Lettres Provinciales, 1657)

 

Husk hver gang du ser en god, kortfattet tekst at det sannsynligvis ligger atskillig redigeringsjobb bak. Vær forberedt på å bruke atskillig tid på å finpusse teksten når du skriver kort. Korte artikler som er velskrevet gir et varig, positivt inntrykk. Korte artikler som er dårlig skrevet blir oversett.

 

TIPS

 

Jobb med å utvikle kunsten og håndverket det er å skrive korte artikler. Det er en utrolig nyttig kunnskap. Bloggen din er et ypperlig sted å trene. Enten de er bevisste på det eller ikke, så foretrekker som regel leserne dette artikkelformatet.

 

NESTE: Formatet for lange artikler

 

FORRIGE: Liste-artikler

 

INNHOLDSFORTEGNELSE for serien

 

Publisert og oversatt med tillatelse fra Amy Gahran. Oversatt av Tor Andre.


En Japansk Bloggers Love Story

03.apr.2005@ 15:17:50

"Densha "Trainman" Otoko er en 22 år gammel japaner som fikk millioner av lesere hektet på innlegg i et japansk web-forum der han skrev om sine forsøk på å gjøre kur til en ukjent kvinne ("Miss Hermes") som han traff på et tog. Lesere av forumet kunne legge igjen tips og råd til ham--med tilsynelatende ingen hell.

Nylig ble hele prosjektet utgitt som bok og den er nå en bestselger i Japan. Hele historien kan du lese her.

 

Skrevet av Elise.


Kirsebærkompott

03.apr.2005@ 11:51:07

Kirsebæret er som kirsebær flest: myk utenpå, men med en hard kjerne. Om det smaker surt eller søtt vet du igrunnen ikke før du har satt tenna i det...

 

Navn: Kirsebæret

Bloggurl: http://kirsebaeret.blogspot.com

Bosted: Bergen

Alder: Tjue-og-noe.

Hva gjør du når du ikke blogger?

Studerer. Trener litt innimellom. Prater fjas med gutta jeg bor sammen med. Leser gode bøker. Drikker kaffe og spiser sjokolade.

Hvor lenge har du blogget? Siden august 2004.

 

Hva var det som fikk deg til å begynne?

 

Jeg satt og kjedet meg på sommerjobben jeg hadde. En av nettavisene, jeg tror det var VG hadde et oppslag om blogging. Jeg leste artikkelen, og et par blogger som var dratt frem som eksempler. Jeg tenkte at en blogg kunne være en fin måte å få utløp for skrivekløen jeg lider av. Dessuten hadde en blogg den fine bieffekten at folk kunne gi meg tilbakemelding på det jeg skrev, ikke bare fra venner og kjente som en sjelden gang fikk innsyn i mine skriblerier, men fra fremmede også.

 

Har du en plan eller et mål?

 

Jeg skriver ikke bare for min egen del. Jeg vil gjerne ha lesere (ikke hør på de bloggerene som sier at de slett ikke bryr seg om de har lesere eller ikke- de lyver. Dersom en ikke vil ha lesere for en skrive dagbok og legge den i nattbordskuffen etterpå!) og skal ærlig innrømme at jeg hver dag sjekker hvor mange som har vært innom på siden min.

 

Hva er dine motiver for å blogge?

 

Jeg vil bli en bedre skribent, jeg vil ha tilbakemeldinger på det jeg skriver, og diskutere interessante emner med andre. Dessuten ser jeg på bloggen som en fin måte å lette hjertet innimellom, med ting som jeg kanskje ikke ønsker eller kan diskutere med kjæresten eller vennene mine. Hva skriver du om? Jeg skriver om det meste, egentlig. Det går mye på min hverdag, hva som skjer, og hvordan jeg ser på det. Av og til ser jeg interessante artikler i media, leser interessante bøker (de skriver jeg forresten om i en egen blogg) eller en god film. Da skriver jeg ofte om mine tanker rundt dette.

 

Har du et fokus eller et tema?

 

Tja, det spørs hvordan en definerer det. Jeg skriver jo om det allermeste som oppptar meg, så det er jo et slags fokus, eller retning. Men samtidig er jeg jo opptatt av så mangt… Når, hvor ofte og hvordan skriver du? Jeg skriver fra hybelen min, på et beist av en stasjonær PC. Mitt største ønske er å kunne bytte den ut med en "lettvekter" (dvs bærbar) om ikke så lenge. Jeg forsøker å etterleve regelen om at "har du ikke noe å si, så hold kjeft". Det vil si at jeg bare skriver når jeg selv mener jeg har noe på hjertet. Dette varierer veldig. Ellers har jeg laget meg den policyen at bloggen min skal være kjemisk fri for beskrivelser av fyllekuler (mine egne OG andres) samt Idol/reality-synsing. (Jeg forsøker å idet store og det hele å benekte, ved "tie-i-hjel-metoden", at den slags programmer i det hele tatt eksisterer. Med mindre jeg eksplisitt kritiserer dem!)

 

Hvordan finner du inspirasjon?

 

I hverdagen. Gjennom folk jeg omgås hjemme og i skole sammenheng. Dessuten står det mye i avisene som det er verd å ta tak i. Hva får du ut av bloggingen? Jeg har vel egentlig kommet til den konklusjonen at det har blitt en hobby. Det er i alle fall slik jeg forsvarer at jeg bruker så mye tid på bloggingen. Hyggelig tilbakemelding og, til tider, arge debatter gjør det verd all den tiden jeg legger ned i bloggingen. Dessuten har jeg lært mye om internett, HTML (skulle kanksje ikke tro det ved å se på siden min, men så kunne jeg absolutt ingenting i utgangspunket heller!) og om folk. Ikke minst.

 

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat?

 

Jeg blogger anonymt. Det er ingen andre enn kjæresten min som vet at det er jeg som står bak Kirsebæret-bloggen. Ikke engang venner og familie. Jeg har gjort det slik av flere grunner, de kan du lese om her. Derfor er jeg også ganske så ærlig i når jeg skriver. Jeg skriver ting jeg aldri i verden kunne tatt opp med venner og kjente. Men selv om jeg godt kan skrive om de helt private tingene, er det ganske hverdagslige ting jeg ikke kan skrive om, av frykt for å bli "avslørt". Dette er selvsagt en fin balansegang, men jeg ser selv en tendens i bloggen min til at jeg avslører stadig mer, kanskje også ting jeg i utgangspunktet ville holdt hemmelig.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?

 

Jeg vil ikke ha en masse dilldall og blinkende greier på bloggen min. Det skal være ryddig. Dette har i grunnen ordnet seg selv hele tiden, da jeg ikke kan nok til å lage det mer kompliseret enn det er nå uansett. Grovt sett kan man si at det som ikke finnes på bloggen min aner jeg ikke hvordan jeg skal få til uansett, mens det som er der har jeg enten fått hjelp til, eller tilfeldigvis fått til selv, etter gjentatt prøving og feiling.

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?

 

Det er viktig. Derfor syntes jeg det er synd at jeg ikke kan lage kategorier hos blogger.com

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?

 

He, he. Det er som sagt ganske viktig. Jeg følger hele tiden med på hvor mange som er innom siden min, og gleder meg stort over hver eneste kommentar jeg får!

 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?

 

Flere. De som ligger på linkelisten min leser jeg hver dag. Jeg vil trekke frem bloggen til Andreas alias ½ lærer, og Ragnhild alias Parafina. Dette er blogger som stort sett ligger innenfor samme bloggesjanger som meg selv, og som jeg leser med stor glede, og inspireres av.

 

Skrevet av Kirsebæret


WordPress på kant med Google

02.apr.2005@ 09:06:24

WordPress er et meget populært bloggsystem med åpen kildekode. Derfor er det mange som lenker til WordPress sine hjemmesider, noe som igjen gjør at WordPress får høy status hos Google. (På grunn av deres PageRank-system.)

 

melder Slashdot at WordPress har utnyttet denne situasjonen. WordPress har, ettersom bloggblogg forstår, tatt i mot penger for å legge inn rene spam-sider under wordpress.org med usynlige lenker fra førstesiden. På denne måten har de spammet Google sitt reklamesystem AdSense. Matt Mullenweg, skaperen av WordPress hevder at han gjorde dette for å holde prosjektet igang. Waxy.org har mer om saken.

 

Skrevet av Børge


Kunsten å blurbe

01.apr.2005@ 16:54:24

Du har altså skaffet deg en blogg og nå verker du etter å bli oppdaget av lesere og potensielle fans. En enkel måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på, er å ha en god blurb; en kort presentasjon/beskrivelse av bloggen. Denne kan du for eksempel bruke i oppdateringstjenester som Bloggrevyen, Imperfektum og Nettdagbok, eller andre oversikter over blogger

 

Det er vanskelig å oppsummere en weblogg i et par korte og fengende linjer, men fall ikke for fristelsen til falsk ydmykhet. Ikke skriv at bloggen din er uvesentlig, og ikke be lesere om å klikke videre, for da gjør vi nettopp det. Det er ikke noe i veien for å ha litt selvtillit, og la gjerne denne skinne gjennom i blurben din. I denne artikkelen finner du flere tips om hvordan du kan lage en god presentasjon.

 

Skrevet av Tonje.


Nettet snevrer seg inn

01.apr.2005@ 15:13:21
Microsoft kjøper Blogger fra Google! Også på en dag som denne!

Utseendet på bloggen

01.apr.2005@ 11:46:13

Hva betyr utseendet på bloggen? Hvor vesentlig er det i en blogg som hovedsaklig er ren tekst og ord, eller kanskje bilder, som skal videreformidles og forstås av leseren?

 

Det er kanskje ikke så veldig viktig, helt til man kommer til en side hvor alle fargene kolliderer, bakgrunnen skriker med en liten font i nesten samme farge som den er skrevet på. Skal en leser tilbringe tid på et nettsted, lese det som står der og kanskje komme tilbake igjen, har det alt å si. Layouten er en del av helheten og hensikten er å gjøre det mest mulig behagelig for leseren.

 

Ordet layout betyr komposisjon, planlegging av sidens utseende. Det kan gjøres enkelt og nøytralt; en kan velge standardmaler og lett sette sammen en layout. Den vil bli gjenkjent av leseren og være lett å navigere. Men med enkle vrier er det også mulig å skape et personlig preg, lage et utseende som også samstemmer med det du forteller om i bloggen.

 

En bloggs layout er gjerne delt i to eller flere kolonner: En for tekst, en for lenker og kanskje også noe personlig informasjon. Uansett hvordan en velger å sette den opp, vil det alltid være mer behagelig å se på om en lar det fungere sammen som en helhet.

 

Selv vil jeg alltid sette sammen en layout på samme måte som jeg lager et hvilket som helst bilde eller tegning. Jeg starter helst på tegnebordet, for jeg liker å lage alt selv. Men det er absolutt ikke nødvendig.

 

Det dreier seg mest om smak og behag, men finnes det noen fasitløsning? Noen farger som fungerer for folk flest? Man trenger ikke kunne noe særlig om design eller for å se hva som virker, det holder lenge å være bevisst, bruke øynene.

 

Se på et bilde du finner estetisk, se hvordan fargene er satt sammen: Hva gjør noe behagelig og hvilke sammensetninger virker forstyrrende? Disse inntrykkene og fargekombinasjonene kan du ta med deg og bruke når du velger utseendet på bloggen din. Hvor komfortabelt er det for eksempel å lese lengre tekster i rødt på svart bakgrunn,  Eller er egentlig kombinasjon av marineblå og orange behagelig og se på?

 

Skrevet av Ida


Liste (Grunnleggende format i bloggartikler, del 4)

01.apr.2005@ 11:15:14

Av Amy Gahran

 

Vær oppmerksom på at dette er del 4 i en serie på 7 som beskriver hovedtypene av formater på bloggartikler. Se oversikten over serien for en innholdsfortegnelse.

 

En bloggeartikkel formattert som en liste kombinerer flere korte saker i en artikkel. Dette kan være en samling anekdoter, eksempler, kategorier, lenker eller lenkeomtaler, sitater, produktanbefalinger og så videre. Det kan også være en serie med instruksjoner til leseren.

 

Artikler formattert som lister innledes med en kort introduksjon, men en konklusjon er ikke alltid nødvendig.

 

Eksempel: De fleste av mine Grab Bag-artikler er samlinger av lenkeomtaler. Min 10 Cool things to do with Furl-post var en liste. (Oversetters anmerkning: Siden en av lenkene til eksempler i den opprinnelige artikkelen er døde, bruker jeg en artikkel fra min egen blogg som oppsummerer filmåret 2004).

 

FORDELER: Lett å hurtiglese og lese, mulighet for detaljer

 

Hvis bloggen din dekker flere emneområder kan en listeartikkel hjelpe deg å samle sammen saker som hører til et gitt emne. I noen tilfeller (avhengig av malen du bruker på bloggen) kan dette gjøre innholdet lettere å hurtiglese enn om du hadde lagt ut sakene separat - spesielt hvis alle sakene kun er lenker eller lenkeomtaler.Hvis bloggen din i hovedsak publiserer artikler som går i dybden kan listeformatet nå og da gi deg mulighet til å publisere flere mindre saker uten å forlede leserne til å tro at alle sakene er lange artikler.

 

I tilfeller hvor du har behov for å publisere en masse detaljer om et emne eller en prosess kan listeformatet gjøre detaljene enklere å hurtiglese og forstå. Strukturen i en liste viser automatisk forbindelser og sammenhenger mellom atskilte informasjonsbiter.

 

Listeartikler kan enten være originalt innhold eller henvise til innhold - eller en blanding av begge deler. Også her er forskjellen fokuset:

 

  • For henvisninger er hovedfokuset i artikkelen en lenke til en annen side, kanskje med noen tilleggskommentarer eller en forklaring. Alt annet innhold enn lenken i artikkelen er der først og fremst for å støtte opp om lenken (som i en kun lenke-artikkel, lenkeomtale).
  • For originalt innhold er hovedfokuset i artikkelen hva skribenten har å si (som i kort kommentar, kort artikkel, lang artikkel, serie). En hver lenke lagt inn i artikkelen eksisterer først og fremst for å støtte opp om skribentens budskap. Generelt sett virker det som om originalt innhold har større sannsynlighet for å tiltrekke seg inngående lenker (fra andre sider, blogger og så videre).

 

ULEMPER: Lesere kan gå glipp av viktig innhold

 

Hvis du velger å bunte flere korte saker sammen i en listeartikkel kan det hende at lesere som hurtigleser bloggen din (eller leser et mail-varsel eller en webfeed) ikke skjønner bredden i informasjonen som skjuler seg bak en overskrift. På den måten kan de gå glipp av innhold som interesserer dem.

 

TIPS

 

Prøv å gjøre sakene i listen din temmelig kortfattet - maksimum et eller to avsnitt. Prøv også å la sakene være av omtrent samme lengde. Dette vil gjøre det lettere for en leser å ta til seg en stor mengde innhold delt opp i mindre biter.

 

Hvis du publiserer en webfeed og/eller et mail-varsel: Hver gang du legger ut en listeartikkel hvor ikke overskriften indikerer et spesifikt tema du fokuserer på, bør du inkludere i annonseringen en innholdsfortegnelse med hovedoverskrifter for listen. Dette gir leserne nok informasjon til å avgjøre om de vil lese hele artikkelen.

 

Her er for eksempel hvordan jeg annonserte en listeartikkel i en tidligere CONTENTIOUS mail-varsel:

 

9. AMY’S GRAB BAG: AUG. 26, 2004

 

Once again, here’s a smattering of interesting items which have caught my attention lately.TOP OF THE LIST: The ASTD E-Learning Handbook, edited by Allison Rossett. My Dad just got me this book for my birthday. (See, my BestBookBuys wish list came in handy!) It’s fabulous. I’ve been devouring it in spare moments.

 

The ASTD E-Learning Handbook, edited by Allison Rossett. My Dad just got me this book for my birthday. (See, my BestBookBuys wish list came in handy!) It’s fabulous. I’ve been devouring it in spare moments.

 

I’ve read several books on e-learning, mostly how-to and theory. This book offers unique appeal because it’s actually a compilation of articles where e-learning practitioners discuss (mostly in plain language) the practicalities, possibilities, and pitfalls of this field. It’s fascinating reading – right up there with my other favorite title in this genre, “Michael Allen’s Guide to E-Learning.” Thanks, Dad!** READ THE REST OF THE GRAB BAG: http://tinyurl.com/4ea62

 

The ASTD E-Learning Handbook, edited by Allison Rossett. My Dad just got me this book for my birthday. (See, my BestBookBuys wish list came in handy!) It’s fabulous. I’ve been devouring it in spare moments.

 

It includes:
Personal knowledge management tools
How sleazy can search engine spamming get?
Innovation in blog design
HTML email is not evil

 

Si også i fra om sakene i listen skal leses i rekkefølge eller som et hierarki. I så fall er det best å si det rett ut. Ikke forvent at leserne dine skal forstå det av seg selv.

 

NESTE: Korte artikler

 

FORRIGE: Korte kommentarer

 

INNHOLDSFORTEGELSE for serien

 

Publisert og oversatt med tillatelse fra Amy Gahran. Oversatt av Tor Andre.


Børge blogger

01.apr.2005@ 10:54:57

Til daglig forteller Børge om livet. Her forteller han om seg selv, og sitt forhold til blogging.

 

Navn: Børge

Bloggurl: http://blogg.forteller.net/

Bosted: Drammen.

Alder: Gjett!

 

Hva gjør du når du ikke blogger?

Jeg studerer exfac, og lederskap og personlig utvikling på Menighetsfakultetet i Oslo.

 

Hvor lenge har du blogget?

Jeg starta opp en blogg en gang som jeg bare posta to innlegg på eller noe sånt. Noen år etterpå starta jeg min nåværende blogg og den har ettårsdag den 25. mai.

 

Hva var det som fikk deg til å begynne?

Jeg husker ikke lenger hvordan jeg kom på idéen, verken første eller andre gang jeg begynte å blogge. Første gang kan jeg tenke meg at det at blogging var en ganske ny og hått greie på nettet var en av årsakene til at jeg prøvde meg. Jeg er litt sånn tech-junkie av meg..

 

Har du en plan eller et mål?

Ja, men hvis jeg fortalte deg det måtte jeg drepe deg.. :P

 

Hva er dine motiver for å blogge?

Jeg vil prøve å få fram sannheten. På flere forskjellige plan..
Om jeg får det til eller ikke er jeg ikke så sikker på, men hvor hadde verden vært hvis ingen prøvde.. :)

 

Hva skriver du om?

Mest det som faller meg inn i øyeblikket. Ting jeg syns er viktig at flere får vite om. Mange viktige nyhetssaker blir ikke nevnt av de største mediekanalene og det er farlig. Så det blir jo en del politikk, men forhåpentligvis er det ikke like kjedelig å lese som det folk forbinder politikk med. Ellers blir det også litt om tvil og tro og ganske mye om forskjellig data/internett-ting. Jemnfør tech-junkie siden av meg.. :)

 

Har du et fokus eller et tema?

Nei, jeg har ikke valgt å ta utgangspunkt i et tema. Jeg føler det er best å stå fri til å skrive det jeg har lyst til å skrive.

 

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?

Vanskelig spørsmål. Jeg har ikke noen bestemt rytme. Noen ganger annen hver dag, noen ganger to-tre ganger i uka. Sjelden hver eneste dag. Det er heller ikke særlig ofte det går en hel uke uten oppdateringer tror jeg.

 

Hvordan finner du inspirasjon?

Jeg leser nyheter som jeg føler at er viktig at andre mennesker får vite om. Eller jeg opplever noe spesielt. Eller også bare føler jeg at nå er det alt for lenge sida sist jeg oppdaterte.. :)

 

Hva får du ut av bloggingen?

Tja.. Jeg blir jo glad de få gangene jeg får noen kommentarer da.. :) Og så har jeg jo blitt så vidt kjent med noen som jeg har hatt litt mer kontakt med en gang i blant. Det er selvsagt veldig hyggelig. Jeg blir også veldig glad når noen gir tilbakemelding om at det jeg har skrevet har hjulpet dem på noen måte. Det er ikke så ofte, men det har hendt.

 

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?

Jeg er egentlig veldig opptatt av anonymitet. En stund brukte jeg alltid en tjeneste som gjorde at jeg var annonym da jeg surfa på nettet. Jeg er en stor fan av 1984 av George Orwell og synes han tar mye av det som skjer i dag på kornet. Mange ville nok kallt meg litt små-paranoid. Likevel har jeg valgt å gå ut med både fornavn, bosted, og hva jeg driver med. Men lenger enn det går jeg ikke.

 

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?

Altså.. Det var rett og slett bare det jeg syntes var best av de ferdiglagde alternativene jeg hadde på Blogger.. Jeg har ikke mye peiling på koding, men skulle selvsagt gjerne hatt en litt mer spesiell design. Noen som melder seg frivillig til å hjelp? :P

 

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?

Tenker nok at det er ganske viktig ja.. :)

 

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?

Jeg sjekker statistikken min flere ganger om dagen for å si det sånn.. :)
Ja, jeg er nok litt opptatt av besøkstall og kommentarer, men nå begynner jeg å bli så vant til å nesten ikke få noen kommentarer at jeg slapper litt mer av på det området enn før.

 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?

En stund var redemption in a blog en av de bloggene jeg leste mest, men den er veldig sovende nå. Jeg tar en tur innom The Unofficial Google Weblog en gang i blant. Bluebird skriver veldig fint på bluebird sine blå tanker. Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på leser jeg noen ganger et par ganger om dagen. Filter må også nevnes så klart!

 

Skrevet av Kirsebæret


hits