Bloggbloggs valgekstra 10: KrF, Høybråten og Bondevik

06.sep.2005@ 21:51:46
Kristelig Folkeparti har gjort en god valgkamp så langt, ihvertfall hvis man skal tro på meningsmålingene. Er det "verdian" som gjør susen igjen? Hvis KrF holder  koken helt inn og Venstre kommer seg over sperregrensen kan det ende med fire nye år for Bondevik og co, men Bondevik er jo faktisk ikke på valg i år. Er det helt greit? Vårt panel greier ut.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)

For noen år siden hadde komikere og kommentatorer det mye morsomt med Kristelig Folkeparti, Bondeviks "verdian" og den famøse verdikommisjonen. I år ser vi imidlertid at det er flere partier, og kanskje da særlig SV, som forsøker å ta opp kampen med KrF i såkalte verdispørsmål. Uten særlig hell ser det ut til, for KrF ser ut til å ha gjort en god valgkamp. Høybråtens mål om 10% oppslutning er plutselig innen rekkevidde, etter at partiet i noen  meningsmålinger var nede og luktet på sperregrensen for ikke så mange månedene siden. Hva er årsaken til dette comebacket? Har all fokuseringen på Høybråten som intolerant mørkemann gitt en slags boomerangeffekt? Er KrF det partiet med størst troverdighet i verdispørsmål?

Pleym: Liberaleren er som liberalister flest tilhenger av verdiliberale standpunkter; bort med statskirken, kristen formålsparagraf, ekteskapets særstilling, sensur, pornosladd osv osv. KrF har troverdighet på illiberale verdistandpunkter. Det kan knapt kalles troverdighet. Som jeg skrev på Liberaleren for en stund siden, er det tvilsomt om vi i valgkampen får se oppslaget ”Hard kamp om hedningene”. Det foregår en voldsom mobilisering i kristne menigheter, til fordel for KrF og FrP. På den verdiliberale siden prøver SV å frata Venstre og deler av Høyre troverdighet på liberale verdier. Snakk om å skyte seg selv i foten!

Morten: Problemet med begrepet ”verdier” er at det har en innebygd relativisme: Jeg har mine verdier, du har dine. Underforstått, verdiene våre er like bra, og vi må respektere hverandres verdivalg. Derfor blir det meningstomt når KrF hevder å være opptatt av ”verdier”. Det er jo hvilke verdier de er opptatt av som er det interessante, og som gjør dem til det mest menneskevennlige av partiene. Jeg håper de fleste velgere gjennomskuer Høybråtens ”mørkemannsstempel” som en grov forvrengning. Ser man på hvilken politikk han står for, og hva han sier i debatter, blir denne merkelappen bare feilaktig og ondsinnet. Det er godt mulig at kampanjen mot Høybråten derfor har gitt KrF mer sympati.

Drusilla: Grøss og gru, det er godt mulig. Jeg tror ikke man skal undervurdere folks ønske om å identifisere seg med sine politikere og deres syn på mus og menn. Skatt, pensjon, renter og sånt = komplisert. Liker ikke homoer=enkelt. Drusilla for eksempel, ble drevet rett i armene på Sponheim etter å ha bivånet Aps Martin Kolberg i debatt.

norvegia: Her er det gjerne viktig hvem som først starter gnålet om «verdian». Hvis KrF er de som har dratt ordet verdi og «verdispørsmål» inn i den politiske gjørma, så kan det være dem som tjener på det. De kan da få definisjonsmakt. Deres verdier er verdier, mens alle andres verdier ikke er det. SVs tidligere krigsmotstand og nei til Vietnamkrig, napalmdusjing av barn og andre NATO-verdier er plutselig ikke verdier, men «noe litt ekstremt».
Politikk er et spill der de rikeste eier arenaen, trekker i trådene og stadig reviderer spillereglene. Politikken har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, bortsett fra at den narrer så mange til å tro at den er en farbar vei for nødvendig forandring, slik at disse som narres til å tro dette avstår fra å sette alle kluter til på andre arenaer.

October: KrF liker verdidebatt. De tar kanskje ikke velgere fra SV så mye på disse spørsmålene, men når verdidebatten kommer opp har KrF en mulighet til å hente tilbake velgere som vurderer KrF og som hadde "glemt" dem litt. Trygghet har vært sentralt i valgkampen. Trygghet blir ofte å handle om det konservative, å motvirke endringsprosesser. Kanskje KrF treffer noen der?

Øyvind: For meg fremstår KrF mer som et moralistisk parti enn som et moralsk parti. Det er mulig moralisme gir troverdighet i enkelte kretser, og at et ønske om å trykke sin egne verdier nedover hodet på andre gir troverdighet i verdispørsmål.

Brigt: Dette kommer selvfølgelig an på øyet som ser; dette øyet (eller retter: begge mine lyseblå) ser mest dobbeltmoral, stivbeinthet og reaksjonisme i Krf's verdisyn. Kyss en komiker med en politiker, og bannlys følgene av den type kyssing med en annen, liksom.

Vam Pus: Tror verken KrFs oppgang eller SVs nedgang har med verdispørsmål å gjøre. Når SVs politikk har kommer mer frem i lyset hjelper det ikke at Halvorsen er "ei morsom dame". De taper på å måtte være ansvarlige. SV gikk tilbake på at de skulle fjerne all fattigdom innen 2009 og Halvorsen sa selv at det ikke var mulig. Som om ikke vi visste det. KrF vinner på å bli frontet som partiet med statsministerkandidaten, ikke på sine verdispørsmål. Tvert i mot stupte meningsmålingene da de sa de ville satse på verdier i årets valgkamp rett etter landsmøtet sitt.

Etter valget kan vi komme i den litt merkelige situasjonen at vi får en statsminister som ikke er valgt inn på Stortinget. Kjell Magne Bondevik stiller jo ikke til valg rent formelt sett,og er bare aktuell som en eventuell statsminister. Statsrettslig så er det ingenting i veien for dette, men er det ikke egentlig litt tvilsomt sånn rent politisk? Rett og slett litt udemokratisk det hele?

Brigt: Rett og slett, ja. Men nå er hele forretningsministeriet til stasministeren tuftet på politisk tivilsomt grunnlag.

Øyvind: Hvorfor det? Det er ikke mer udemokratisk enn parlamentarismen i seg selv. Vi velger folk til å gjøre valg for oss og dersom de velger å ha en statsminister som ikke er blant dem, så er det ikke det særlig mer udemokratisk enn at de velger å gi oss høyere eller lavere skatter. Selvsagt ville mer direkte demokrati kunne være mer demokratisk. Vi kunne lære av amerikanerne og ha direkte valg av president, men da må vi kanskje sparke kongen ut av slottet først? Da ville iallfall det norske statsoverhodet ha hatt flertallet av de som stemte i et valg bak seg - og det blir vel neppe realiteten om Bondevik får sitte i stolen i enda noen år?

norvegia: Hehehehe. Ja, og var det ikke annet som var tvilsomt ved dette «folkestyret», så kunne vi laget en stor gele av hele Mjøsa og hatt vaniljesaus på og spist og veltet oss i geleen til vårflommen kom. Bombis har gjort en stor historisk innsats ved å gjenreise det borgerlige regjeringsalternativet og vitne om Jesus som toppolitiker, skriver Norge Idags leder for 26. august. Men det blir regjeringsskifte uansett valgutfall, da hverken Jens eller Carl vil støtte en mindretallsregjering med Bombis som hærfører.

Vam Pus: Kjell Magne Bondevik ER tvilsom sånn rent politisk. Det hadde dog vært verre om partiene ble enig om en utenforstående statsminister etter valget. Så lenge kandidaten har vært kjent før valget så er ikke dette svært problematisk.

Pleym: Det er ingenting iveien for å ha en statsminister som ikke er folkevalgt. Men jeg tror folk er lei av Bondevik, bl.a pga. måten han frarøvet 2001-vinneren Høyre den posten. Han er litt for mye stats – og litt for mye sutring hver gang noen går ham inn på klingen. Høyre er kommet i skyggen i denne valgkampen, omtrent som om vi har et presidentvalg (for noen kandidater!). Hvis vi hele perioden har fått høre at vi har en høyredominert regjering, så må de jo for svingende selge gjennomslagene de har fått på sakene! Jo mer oppslutning om Høyre – jo mer høyrepolitikk! Akkurat som Venstre burde markedsført mer kraftig påstanden om at et sterkere Venstre vill gjøre Høyre mer sosiale og KrF mer liberale (det siste er vel tvilsomt).  Jeg synes regjeringspartiene har vært utrolig tafatte i valgkampen – men de kan berge seg på oppsvinget V opplever i innspurten – og på en ansvarliggjøring av velgerne.

Bjørn Stærk: Det er ikke udemokratisk når folk vet hva de stemmer på.  Folk som stemmer på KrF og Høyre vet at de stemmer på Bondevik som statsminister, om han faktisk sitter på stortinget eller ikke er mindre viktig.  Men dette er uansett en hypotetisk problemstilling. Bondevik kommer ikke til å fortsette som statsminister, det sørger FrP og venstresiden for.

October: Det er uinteressant hvem partiene velger som statsminister, eller andre ministre. Det er politikken man stemmer på, eller det burde i alle fall vært slik, ikke hvem som skal snakke for partiets vedtatte politikk. Det spiller egentlig liten rolle. Jeg forakter personfokuset mange velgere har, som media dyrker og som også partiene spiller på.

Drusilla: Tja. Kan jeg bare si at jeg ikke vil ha Bondevik. Da sier vi det. Udemokratisk. Rett og slett.

Pleym: Problemet med Bondevik og hans posisjon er at velgerne ikke forstår (og FrP ikke vil forstå) at veien til makt går via sentrum. Hvis folk ikke liker Bondevik så får de heller styrke H og V. Dessuten burde regjeringspartiene møtt argumentet fra sosialistene om troverdig flertallsalternativ at Samarbeidsregjeringen blir et flertallsalternativ hvis mange nok av ikke-sosialistiske velgere stemmer på et av regjeringspartiene. Det er ikke for sent!

Neste: Ytringsfrihet og velferdsstat

Forrige: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=203621
hits