Bloggbloggs valgekstra 9: Skole og utdanning

04.sep.2005@ 19:00:30
En valgkamp uten fokus på skole og utdanning er vel nesten utenkelig? Vi slipper nok ikke unna temaet her på bloggblogg heller. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre, og er debatten om friskolene bare en avsporing? Panelet har svar.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Så til Skole/Utdanning. Dette er jo den evig tilbakevendende valgkampsak hvor alle er enige om at norsk skole burde være best i verden, og at det for en stor del er alle de andre partienes skyld at den ikke en gang er best i skandinavia. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre?

Andreas: Fordi den norske skolen får for lite penger, det kuttes i lærerårsverk, skolebygningene holder på og falle sammen og elevene blir dårlige av den elendige innelufta. Mens det i 2003 gikk 4000 flere elever i den offentlige grunnskolen i Oslo enn i 1997 (barn nok til å fylle ti hele barneskoler), ble det 700 færre lærere (like mange som personlaet på 15 barneskoler). Dette viser tydelig hvorfor kvaliteten i skolen går ned.

Drusilla: Flere årsaker til det. Penger og lærertetthet er ikke de viktigste. Ikke svimete elever med tom mage heller. Andre land får til mer med mindre ressurser. (Drusilla har dessuten fått servert hest på skole i utlandet, og det kan ikke anbefales). Men kanskje har for mange lærere vært mer opptatt av "å jobbe med barn og unge" og mindre opptatt av læring og kunnskap? Kanskje er vi litt for redde for å sette krav og gi de små håpefulle sår på sjelen med brysom rettskriving og slemme tall. Kanskje har man ønsket seg så mye av skolen og prøvd å få den til å gjøre så mange gode og fine ting at kunnskapen har forsvunnet i grauten av gode intensjoner og velmenende tiltak.

Morten: Skolens oppgave er å foredle mennesket. For å kunne det, er det grunnleggende med et syn på hvordan det gode menneske skal være. Jeg tror partiene generelt har undervurdert betydningen av kunnskap som sentralt for det gode menneske. Man har i stedet en overtro på betydningen av nymotens pedagogiske metoder. Men hva man lærer er altså langt viktigere enn måten man lærer det på. Den canadiske legen og college-direktøren John Patricks enkle filosofi er at alt en lærer trenger er kjærlighet til sitt fag og til sine elever.

Brigt: For det første: Ideen om at lille Norge skal ha verdens beste skilag, fotballag, helsevesen og utdanningssystem er på grensen til megalomani. Ikke dermed sagt at vi bør nøye oss med middelmådighet. Men vi er nok kanskje litt for redd for å slippe til enere, samtidig som at mangt og mye kan sies om hvordan lærernes innsats nedvurderes av den sittende regjering.

Øyvind: Fordi den er basert på feil prinsipper. Skolen vår er fremdeles bygget opp etter den prøyssiske modellen, med litt tall- og målingspedagogikk slengt inn annensteds fra. Her kommer kunnskapen ovenfra og alskens reformer handler stort sett om hvordan man best mulig skal presse kunnskap inn i de stakkars små hodene. En slik skole fungerte dårlig i et samfunn der folk fremdeles fryktet autoritetene, men enda dårligere i et samfunn der mye av frykten har forsvunnet. Det vi trenger er en mer demokratisk skole, en skole som Nyskolen i Oslo.

October: Jeg mistenker det for å være at fokuset har vært for mye på andre ting enn læring. Det har vært fokus på den ikke-eksisterende gjennomsnittseleven, og på de stakkarene som ikke har klart å følge med de andre i utviklingen. Det har vært for mye fokus på det jeg vil kalle "dill" i skolen. Tross høy ressursbruk, høy lærertetthet og alle slike ressursmessige spørsmål, så lærer elevene for lite. Det viktigste i skoleprogrammet burde jo derfor å fokusere på innhold, hvordan lære mer. Kanskje må man faktisk stille litt krav til elevene også.

norvegia: Nå er det ikke én fløy som vil ha skolen bedre, og en annen som vil ha den dårligere. Altså ligger konflikten et annet sted. Høyresiden vil privatisere og markedstilpasse både skolen og universitetene, uansett konsekvenser for fx elever og studenter. Utdanning er nemlig en gryende vekstnæring med enormt profittpotensiale. Erfaring fra utlandet viser at elevene og studentene ikke forbedrer resultatene sine ved private skoler, men at direktørene og aksjonærene selvsagt velter seg i sine resultater.
Skolene er også en viktig symbolsak for høyresiden. For prinsippet om at ingenting er for hellig for samfunnet til å overlates til profittjagende selskap.

Vam Pus: Enhetsskolen til Arbeiderpartiet har ødelagt mye, det er ingen kultur i skolen for å gjøre det bra eller lykkes. Enhver reform er fokusert på å ivareta de med spesielle behov, ansvar forvitres i at man har "lærevansker" – enten dette skyldes dårlig hjem, dårlig luft, dårlig skolemat – man fokuserer på alt annet enn å få ungene til å stå på og jobbe med fagene. Vi trenger litt færre unnskyldninger og litt mer ansvarliggjøring. Det må da gå an å få til det uten å ta frem spanskrør og gå tilbake til 50-tallet?

Veldig mye av debatten om skolene den siste tiden har omhandlet de såkalte friskolene. Skal man tro på retorikken så er AP og SVs syn på friskolene at dette er døden for den norske enhetsskolen og noe man må sky som pesten, de vil kun ha friskoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, eller religion.I Sverige derimot så har man gjort seg ferdig med denne debatten for ti år siden. Der har ikke
sosialdemokratene lenger noen større problemer med friskolene. Til tross for at eierene der, i motsetning til i Norge, har muligheten til å ta ut utbytte fra skoledriften. Uansett så er friskolene noe som bare vil berøre noen få prosent av elevene i den norske skolen i dag. Er friskolene et blindspor i skoledebatten, og kommer dette spørsmålet i veien for problemer i den norske skolen som vi heller burde fokusere på?

Drusilla: Ja, så lenge lovgivningen er som den er,  er det et blindspor.

norvegia: Vel, Hjorthen, la oss si du har barn på et lite sted ute i havgapet, som Florø eller noe enda mer eksotisk. Du har hørt om Jahve & Jesus, men har ikke bilde av dem på kjøleskapet. Nesten alle de andre foreldrene på stedet er gladkristne, lavkristne, indre- og ytrekristne, så alle barna går på en såkalt kristen «friskole». Det er ingen offentlig skole der, pga «manglende behov». «Friheten» til barna dine vil da bestå i å enten gå eller sykle til friskolen.

October: Jeg kan ikke se hvorfor akkurat kristne privatskoler er noe bedre enn andre privatskoler. En skole med et spesielt tilbud som det offentlige ikke har er da like mye fornuftig, eller ikke, om den er kristen eller ikke. Det er noe hyklerisk over at en privat kristen idrettskole er helt greit, mens en privat idrettskole er forferdelig og ødeleggende. Friskoleloven har også strammet inn regelverket på dette med å drive med overskudd, innhold, siling av elever og at det ikke skal gå ut over det offentlige tilbudet. Siden man ikke må være kristen for å drive privatskoler, så åpner det for flere privatskoler. Men egentlig innenfor strengere rammer. De private skolene er et nyttig supplement.

Øyvind: Det kan diskuteres om Sverige er ferdig med denne debatten, men la gå. Hadde det ikke vært for friskoleloven hadde neppe så radikale løsninger som skolen jeg nevnte ovenfor vært en realitet. Loven har vært en måte å rive bort litt av åreforkalkningen i hvordan man tenker om skole i dette landet, og regjeringen fortjener litt av æren for det.

Brigt: Jeg tror politikerne gjør klokt i å fokusere på hvordan de kan gjøre enhetsskolen bedre og mer tilgjengelig for folk. Rundt byen der jeg bor har man sett flere eksempler på at privatskoler med alternativ pedagogikk eller religiøst fundament har dukket opp; ikke fordi det har vært etterspurt, men fordi grende- eller lokalskolen er lagt ned. De nye skolene etableres i enhetsskolens gamle lokaler, og blir som oftest lite tilfredsstillende kopier av det som engang var. Så skal man selvfølgelig monitorere og påse at disse skolene faktisk følger det lovverket de erhjemlet under; å avvise å lære bort evolusjonistisk teori på grunn av religiøs overbevisning burde umidellbart diskvalifisere.

Andreas: Friskoler (eller privatskoler), er i høyestegrad et relevant spørsmål i den norske skoledebatten Privatskoler vil gjøre at de rikeste foreldrene kan kjøpe barna sine ut av den offentlige skolen gi de en bedre utdanning slik at de igjen får de best betalte jobbene, mens barna til fattige foreldre får dårligere utdanning. Som igjen gjør at de får dårligere jobber. Privateskoler med høy foreldrebetaling vil ha vesentlig bedre økonomi slik at de kan ansette de beste lærerene og kjøpe det beste utstyret, slik blir undervisningen der bedre.

Morten: Venstrepartiene ønsker å beholde kontrollen over hva slags mennesker skoleverket former. De ønsker nyttige samfunnsborgere indoktrinert med de samme verdier de selv holder høyest (som toleranse, multikulturalisme og åpenhet). Å lese ”Si ;D”-spalten i Aftenposten er en studie i den politiske korrektheten ungdom oppdras i. Et sunt samfunn trenger gode kår for friskoler. Jeg er derimot skeptisk til at friskoler skal få tjene penger.

Vam Pus: Forhåpentligvis ER dette døden for enhetsskolen, og det kom ikke en dag for tidlig! Friskolene er kanskje et sidespor, men et nødvendig skritt på veien for å få opp alternativer. Selvsagt burde også eierne få ta ut utbytte fra skoledriften. VamPus håper Høyre her lider av et midlertidig ideologisk kollaps, og at de tar til vettet snart.

Øyvind: Samtidig er friskolene et blindspor i debatten, skoler er noe samfunnet som helhet burde være engasjert i å drive. I motsetning til likhetsskolen er enhetsskolen ingen dårlig ide, og det hadde vært fantastisk om offentlig skole kunne forandre til en skole der det sosiale ble viktigere, en demokratisk skole, en skole der barn selv kunne velge mer hva de vil lære, og når de vil lære det. Høyre vil gi en liten dose frihet - "de flinke" skal iallfall få sjanse til å lære mer - tilsynelatende kombinert med en strengere og mer autoritær skole på andre områder. Vi trenger en langt større dose frihet enn som så for å kvitte oss med "samfunnets moralske syfilis".

October: Skoledebatten er på blindspor. Privatskoler er ett område, men vi har også dette fokuset på skolebygninger, på toaletter, svømmebasseng og skolemat. Men det er jo innholdet man burde tatt tak i.

Forrige: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Kommentarer:
Postet av: October

Det er ille å se partier som nekter å svare på gjentatte spørsmål om hvorfor forholdet mellom ressursbruk og kvalitet/resultatet er så dårlig som det er, om vi skal tro på de undersøkelsene som har blitt gjort allment kjent.

Det er en unnfallenhet politikerne ikke bør komme unna med. Løsninger bør ikke være mer penger, uten at man tenker over hvorfor pengene som brukes ikke gir så gode resultater som de burde. Det er farlig i vår tid med oljepengeblindhet og nok av gode formål som også kunne trenge mer penger.

05.sep.2005@ 10:54:18
URL: http://october.motime.com
Postet av: boggen

I en skole skal man lære noe. Dette noe er det læreplanen som bestemmer.For at unger skal lære, ja voksne også, må det settes krav og mål. I den norske skole har man i de senere år satt for lite krav, vært redd for å såre, gi mindreverd osv. Men krav må settes i forhold til yteeevne ,og barn er forskjellig utrustet. Vii må ha tid og lærere som kan lære barna å kjenne og gi dem de utfordingene de har krav på og stille krav til elene og til foreldrene som skal hjelpe dem. Vårt moderne samfunn trenger voksne som kan sine ting, fag, på alle områder og vi har bruk for alle.

05.sep.2005@ 11:45:42
E-post: boeggen@hotmail.com
URL: http://detgodeliv
Postet av: Wilhelm Espegard

Heller DØD enn RØD!

06.sep.2005@ 07:47:37
E-post: dkmwilhelm@gmail.com
URL: http://dkmwilhelm.abcblogg.no
Postet av: Leonella

Jeg tror skolen ikke kan ta ansvaret for dårlige resultater alene. Har selv barn i ungdomsskolen, og de har ingen arbeidsmoral. Dette har de ikke fått med seg hjemmefra, mange har fått alt opp i hendene, plikter hjemme begynner å bli ukjent, barn skal jo ikke jobbe ! Men lærer de aldri å ta ansvar og å jobbe, så kan man jo ikke forvente at de jobber hardt på skolen heller. Noen er jo naturlig strebere, og dette er vel de som blir skoleflinke. Det har lite med intelligens å gjøre, mer med en utvidet pliktfølelse.

Elever, som andre mennesker er forskjellige, og skolen stimulerer kun spesiellt interesserte. Kreativitet blir ofte sett på som brysomt, elever som bruker hodet, svarer og ber om forklaringer blir ofte "problembarn". Dermed får vi ikke de som har kreativitet og potensialet frem med en streberskole som vi har idag. Vi får frem folk som stor sett holder seg til boklig lærdom og ikke til ny tenkning. Ikke rart man stagnerer.

Jobber også som mellomleder i en bedrift, og har ansatt en del som kommer rett fra skoleverket. De fleste utmerker seg med at de må faktisk bli fortalt alt de skal gjøre (på en kreativ arbeidsplass) og har liten verdi for oss. I tillegg har de begrenset ansvarsfølelse, - man går hjem fra jobb, rett før en deadline, uten å ha fullført.

Det er jo ikke min skyld ! Kjenner den desverre igjen fra egne poder og ser at man kanskje skulle ha gitt de flere oppgaver å løse, - samt mer ansvar tidligere.

06.sep.2005@ 18:18:26
E-post: spacelings@hotmail.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=203607
hits