Bloggbloggs valgekstra 8: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

02.sep.2005@ 15:09:42
Vi slipper til nok en innsender med et spørsmål til panelet. Klarer politikerene og samfunnet forøvrig å finne frem til de sakene som virkelig betyr noe, eller går mesteparten av debatten med til mer eller mindre uvesentlige ting? Ikke vet jeg, men det gjør panelet.

De som er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Et annet innspill jeg har fått formulerer følgende spørsmål: Klarer samfunnet å identifisere dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Klarer samfunnet å gjøre noe med dagens største og viktigste problemer og utfordringer? og Hvordan kan samfunnet finne  frem til dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Innsender mener at en reklame og mediestyrt offentlighet ikke klarer disse oppgavene i dag. Hva mener panelet? Hva er vår tids største og viktigste utfordringer?

Vam Pus: Litt forvirret her. Hva er spørsmålet? JA, samfunnet klarer å identifisere problemstillinger, JA, samfunnet kan og vil håndtere dem dersom man ikke legger store begrensninger på innovasjon og utvikling. Hva menes med en reklame og mediestyrt offentlighet? Fordi vi har aktører som selger varer og tjenester i markedet så klarer ikke enkeltmennesker å reflektere over tingenes tilstand? Sosialistisk vås. Vår tids største utfordringer lokalt er grensegangen mellom individ og stat – en utfordring som man i liten grad klarer å adressere i et land som har gjort sine borgere avhengig av statlige overføringer. Utlendinger sjokkeres ofte av hvor villige nordmenn er til å ofre frihet for den falske tryggheten staten gir. Globalt er utfordringen helt klart å utbre demokrati og frihet – en forutsetning for å redusere fattigdom, adressere miljøproblemer og bekjempe sykdom. VamPus er fremtidsoptimist – det er mindre krig, sult og nød i verden i dag enn det var for 100 år siden – og utviklingen går raskere enn noen gang.

Brigt: En åpenbar utfordring er hvordan man kan fortsette å la Shabana vise rumpa (eller gjøre andre, smakløse, meningsløse, provokative stunts) uten å støte noen.

October: En mediestyrt offentlighet vil fokusere på det som jo har blitt kalt "den velfødde middelklassen" sine problem. I media skal man ha konfliktvinklinger mer enn å finne samarbeid og kompromisser. I media får spesielle, litt rare, saker større oppmerksomhet enn grunnleggende viktige saker. I media favoriseres de som har store grupper bak seg, som roper høyest og gir flest lesere, mens de som faller utenfor i samfunnet også ofte faller utenfor mediebildet. Media er en dårlig forvalter at sin fjerde statsmakt. Men det er jo på sin side leserenes skyld i stor grad også.

Øyvind: Uten å ha sett svaret til Norvegia, tipper jeg det handler om hvor slemme USA er. Andre vil snakke om innvandring eller om økonomisk politikk. Men den viktigste utfordringen er som den alltid har vært, politikk handler om å skape et samfunn som gir flest mulig mennesker mest mulig lykke.

Drusilla: Jeg tenker at den største utfordringen vi står overfor er å bli en skikkelig kraftfull og ansvarlig nasjon som ligger langt fremme innenfor kunnskap. Samtidig som vi legger forholdene til rette for, og noen ganger hjelper til med, at den enkelte mobiliserer det hun har av styrke, engasjement og kreativitet. Politikerne kan ikke skape dette samfunnet for oss, selv om de later som det. De kan gjøre sitt innenfor de rammene de opererer under, og de må gjerne inspirere oss til handling. Men det er vi  som må  delta i samfunnsutviklingen og kjempe for det vi tror på. Vekk med stakkarsliggjøring, sutring, grådighet og cellulittkrem!

Norvegia: Her vil jeg ta utgangspunkt i ordet «folkestyre». Hvilken del av dette ordet er det som er så ubegripelig for politikerne, for mediene og næringslivet? Eller hva med «folkemøte»?
For å finne ut hvilke problemer som er de største og viktigste, kunne NRKs distriktskontorer, som jo er eid av folket og skal stå i folkets tjeneste, arrangert reelle folkemøter. Altså møter der også folket fikk lov å si noe, og ikke bare Knut Olsen.
Tenk deg at alle på folkemøtet fikk nevne sin prioriterte sak i løpet av sendingen. Gjennom de lokale NRK-nettsidene kunne alle seerne i distriktet så stemme for å prioritere mellom alle utfordringene. Stemmetellesystemet måtte selvsagt ha åpen kildekode og overses av eksperter fra flere fløyer av politikken. Et nytt folkemøte med de 50 heteste problemene fra avstemningen kunne belyse disse enda mer, før man gikk over til å finne talsmenn (og –kvinner) som kunne målbære disse bekymringene og søke løsninger på problemene.
Folkestyre er ikke rocket science. Første steg er å innse at folket ikke styrer idag.

Andreas: Vår tids største utfordring er kapitalismen, som fungerer slik at man bare skal gjøre det som lønner seg. Når kapitalister brenner matvarelagre sammtidig som folk dør av sult. Og sammtidig så sulter folk seg for å bli så slanke at de passer inni reklameindustriens fotomanipulerte skjønnhetsideal. Kapitalismen gjør at man bygger forrurensende gasskraftverk sammtidig og smelter nordpolen istedefor miljøvennlige kraftverk. Og det er kapitalister som tjener seg rik på at verdens tre største handelsobjekter er våpen, sex/porno og narkotika. 
Og kapitalismen gjør at fordelingen av verdensressurser blir skjevere og skjevere fordelt hvor de rikeste blir rikere og de fattige fattigere.

October: Vår tids største og viktigste utfordringer er å finne ut hvordan vi skal ha det fremover på en del svært sentrale områder. Hvordan skal vi fortsette velferdssamfunnet der de generelle universalordningene eser ut enormt kostnadsmessig, mens noen faller utenfor. Hvordan skal vi håndtere miljøproblematikken, skal vi håpe den går over av seg selv? Og vi står midt i et kryssningspunkt innenfor næringsutviklingen - hvor vi trenger nye strategier for å møte en globalisert verden.

Om det er en av våre største utfordringer kan nok diskuteres, men man kommer ikke unna skole og utdanning i noen valgkamp. Ei heller her i bloggbloggs valgekstra. Heng med videre!

Forrige: Hvor går skillelinjene?

Neste: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Kommentarer:
Postet av: boggen

Har vi det for godt i Norge?
Heldigvis har vi mange gode ordninger som skal sikre oss når det er nødvendig, men hva gjør det med oss som folk? Blir vi for late, vil vi arbeide mindre og mindre, vil vi ha mer og mer?
Kanskje vi skal se litt til siden på de som faller utenfor av noen grunner og som ikke systemet fanger opp. For de fleste har det godt, bedre enn på mange år. Jeg har opplevd at det store problemet ikke var huslånet, men hvor mange og nye mobiler som skulle kjøpes. Vi må ha frihet til å velge, men også lære å velge og vise ansvar.

02.sep.2005@ 20:22:12
E-post: boeggen@hotmail.com
URL: http://detgodeliv
Postet av: norvegia

Så fett at Øyvind og jeg endelig er enig om noe da.

Jeg vil vel legge til at også ikke-mennesker bør få ha det litt bra, ikke bør utryddes som art etc, akkurat som jeg mener ikke-nordmenn fortjener et OK liv, og ikke-menn også kan få drive med sitt uten å vansmekte.

Den eldste av alle "rasistiske" holdninger er vel den om at 1) bare vi menn med fast eiendom er verdt noe, 2) bare vi menn av vår stamme er noe, 3) bare vi rikfolk av vår nasjon betyr noe, 4) bare vi borgere av vår nasjon er noe, 5) bare vi kristne vestlige er noe, 6) bare vi mennesker betyr noe på denne planeten.

All senere oppvåkning tyder på at grensene vi trekker mellom dem som har krav på liv & respekt og dem som ikke har det, som vi bare kan herse med og utrydde for fote, er kunstige og selvsentrerte.

02.sep.2005@ 20:38:16
E-post: norvegiablogg@gmail.com
URL: http://norvegia.motime.com/
Postet av: Tor Andre

Tror jammen jeg er enig med norvegia i vurderingen av folkemøtene. Om NRK (TV2s Holmgang gidder jeg ikke se en gang) hadde brukt en lignende fremgangsmøte så hadde det vært et stort fremskritt. I dag setter programlederen en dagsorden på siden av folks interesser ledsaget av en 'latterboks' styrt av overivrige cheer leaders rekruttert av partiene.

Det har vært en lettelse på de to siste spørsmålene har snakket mer eller mindre fornuftig om andre temaer enn USA :o)

03.sep.2005@ 10:15:29
URL: http://www.typiskta.com
Postet av: Øyvind, Mechelen

Norvegia:

Jeg tror faktisk vi er enige både her og der, det vi er uenige om er nok hovedsakelig temaet du til min store forbauselse ikke brakte opp denne gang. Pluss den greia med Hercule Poirot, og en del om bloggingens muligheter eller fravær av slike.

Folkestyre er absolutt et ord som er verdt å dvele litt ved, og "folkemøte" likedan. Med unntak av behandlingen av kvinner, slaver og utlendinger har vi kanskje noe å lære fra de gamle grekere, i stedet for bare å ha lært fra amerikanere, franskmenn og briter?

Et mer direkte demokrati er, slik jeg ser det, bare mulig gjennom et mer lokalt demokrati. Diskusjoner om lokaldemokrati har jeg ikke hørt mye til i valgkampen, kanskje er det fordi jeg ikke har fulgt med, muligens er det fordi det ikke egentlig er et eneste av partiene som har et spesielt pent rulleblad på området?

04.sep.2005@ 13:06:21
E-post: post@dilettant.no
URL: http://malines.blogspot.com
Postet av: Tor Andre

Er et bedre lokalt og mer direkte demokrati en felles interesse over andre politiske skillelinjer i den norske bloggosfæren?

Det er absolutt et av mine yndlingstemaer på Typisk Tor Andre.

04.sep.2005@ 13:50:10
URL: http://www.typiskta.com
Postet av: October

Mer lokaldemokrati er definitivt et synspunkt jeg deler. Direktedemokrati er jeg mer skeptisk til. Jeg ønsker ikke flere folkeavstemninger, for eksemepel. Både fordi jeg er redd for at engasjementet og deltagelsen i dem kan bli for lav til at den kan sies å være mer representativ enn vårt representative demokrati. Men også fordi aktuelle saker er veldig komplekse, og jeg føler meg faktisk mer bekvem med at vi velger representanter som står oss nærmest i hvordan de tenker omkring politikk som på sin side jobber på et mye grundigere nivå rundt disse sakene, enn hva folk flest vil gjøre.

Men tilbake til lokaldemokratiet. Jeg finner det pussig at man har større tillit til at velgerne for hele klarer å velge politikere som kan prioritere best for min kommune, enn hva man tror om velgerne her hjemme i min kommunene. Mulig er det en likhetstyrannisk redsel som ligger bak og skaper mistro til lokale løsninger og prioriteringer.

04.sep.2005@ 14:47:10
E-post: ottobre@gmail.com
URL: http://october.motime.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=203573
hits