Bloggbloggs valgekstra 7: Hvor går skillelinjene?

31.aug.2005@ 21:21:19
Bloggbloggs valg-ekstra ruller inn i sin nest siste uke. Har du ikke bestemt deg for hva du skal stemme ennå? La deg veilede av vårt velinformerte og velformulerte panel av kjente og ukjente bloggere. Denne ukas første spørsmål er inspirert av et svar Drusilla leverte tidligere i diskusjonen, og er innsendt fra en av våre lesere. Her handler det om skillelinjer i dagens politikk.

De som snakker denne gangen er:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

En av våre lesere har tatt utgangspunkt i ett av Drusillas tidligere svar på spørsmålet om hvorfor innvandrere, og særlig unge innvandrere, ikke stemmer. Hun sa: "Generelt er det vel et problem at unge ikke stemmer. Dette har kanskje noe med at skillelinjene i norsk politikk  ble satt for mange, mange år siden. De oppleves kanskje ikke som relevant for denne gruppen." Det vi da lurer på er følgende: Hvor går de store norske skillelinjene i norsk politikk? Er dette relevante skillelinjer i dag eller er det en etterlevning fra tidligere tider? Hva ville være de mest relevante skillelinjene i dag?

norvegia: Vel, Hjorth, og Drusilla, dere spør jo litt vanskelig. Men tanken var vel at pengefolk skulle stemme på Høyre, kristenfolk på KrF, arbeidsfolk på AP, bønder på SP og krigs- og NATO-motstandere på SV. Anders Langes Parti For Varige Overføringer Til Høyrefolk (Frp) slang seg rundt leggen på Høyre. Skillelinjene idag går vel mellom folk som er samfunnsengasjert, på den ene siden, og folk som er opptatt av makt & ære & karriere, på den andre. Skal du fx slå deg opp som SVer på tinget, må du først legge fra deg alle prinsipper og hjertesaker ved foten av Løvebakken. "Den som her trer inn, lar alt håp fare."

Morten: Jeg ser ingen soleklare skillelinjer i dag, men jeg frykter at det følgende kan komme til å utkrystallisere seg i framtida: På den ene siden partier som ser på mennesket som en avansert ape, og som med overtro på politikkens plass og muligheter vil ta kontroll over alle samfunnsområder, under det fromme forsett å bedre menneskenes kår – og med den interessante bieffekt at politikernes makt øker betraktelig. På den andre siden partier som klarer å holde fingrene fra fatet, og forstår at individuelle valg er det som i størst grad påvirker hvordan vi har det i Norge.

Andreas: De fleste partiene prøver jo å sette denne skillelinjen slik at arbeiderpartiet, senterpartiet, SV og Rv (samt en del småpartier på venstresiden), er på den ene siden og er "sosialistene", mens resten av partiene er borgelige. Dette stemte nok en gang i tiden og henger med "fra gammelt av". Men jeg mener den er feil, et sosialistisk parti skal ikke gi skatteletter til de rikeste og privatisere selskaper slik arbeiderpartiet har gjort. Skillelinjer i dag er nok mer slik:
Populistiske partier som stort sett er enige i de  siste gallupene (her vil jeg plassere SV og FrP), så har du de "ansvarlige" partiene, som alle i realiteten er blå, som går inn for privatisering, krigsdeltagelse, eu og skattelettelser til de rikeste. Utenfor disse skillelinjene er RV og NKP, som ønsker seg et helt annet sammfunn enn det kapitalistiske.

Drusilla: Vanskelig. Et interessant eksempel på en ny skillelinje kan være kvinner og menn. De stemmer allerede nokså ulikt, har ulike jobber og opplever ulike utfordringer. I Sverige ser det imidlertid ut til at det feministiske initiativet strander på høyre-venstre-linja. Det er også mulig at det ligger en linje mellom by og land som blir visket ut av stortingets distriktsvennlige profil. (Distriktspolitikk, ass, det er døden for Norge som kunnskapsnasjon). Og det kan hende at den yngste generasjonen opplever en verden som er så radikalt forskjellig fra det jeg gjorde som fjortis, at det ligger en ny virkelighet der som vil utfordre den politiske verdenen helt grunnleggende. Jeg vet ikke.

Bjørn Stærk: Skillelinjen i dag går mellom de som vil ha en velferdsstat som drives etter tradisjonelle sosialdemokratiske prinsipper, og de som vil ha en velferdsstat som bygger på konkurranseutsetting og privatisering.  Det er få med reell innflytelse som stiller spørsmål ved om vi egentlig er tjent med en velferdsstat, eller, fra venstre, om vi egentlig er tjent med et fritt marked.  Og det er jo ikke noen krise, for samfunnet vårt fungerer, men jeg skulle selvsagt ønske at vi fikk inn en del liberale impulser i norsk politikk, og ikke bare tenker på effektivisering av det offentliges ansvarsområder, selv om det er viktig det og.

Vam Pus: Rødt og blått er borte, vi står igjen med nyanser av beige – "alle er sosialdemokrater". Dødskjedelig. De store spørsmålene handler om stat vs. individ, hvor går grensene for staten? Så lenge ingen – og da tenker jeg spesielt på Høyre – utfordrer det hegemoniet Ap har fått som "moralsk" bærer av begreper som rettferdighet og solidaritet, så kommer vi ingen vei. Dernest går det et stort og markert skille i utenrikspolitikken – globalisering; u-hjelp vs. frihandel, reduksjon av fattigdom og demokratisering. Her kommer virkelig de ideologiske forskjellene til syne. Merk mine ord; ideologi vil bli mer og mer viktig i politikken fremover!

October: Skillelinjene er i sannhet utydelige. Ideologiske verdilinjer går for eksempel på tvers av regjeringsalternativene, med verdiliberale- og konservative på begge sider av gjerdet. De økonomiske skillelinjene er fortsatt gjeldende. Men forskjellene er mer i nyanser enn de store dogmatiske endringene som politikerne prøver å tegne ved å løpe rundt og kalle hverandre for den røde fare eller nyliberalister. Mange skillelinjer går altså på tvers av den gammelmodige høyre/venstre aksen, men i politikk er økonomi ganske grunnleggende - slik at man har valgt å allierere seg etter den aksen.

Øyvind: Før trodde jeg at skillelinjene mellom de fleste partiene i Norge ikke var så store, og at de skillelinjene som eksisterte stort sett gikk midt i SV og midt i FRP et sted. Jeg tok feil, og det er to ting som har fått meg til å forstå det.
For det første en regjering der Høyre har klart å dra med seg både KrF og sukkersøte Venstre på en utvikling som er alt annet enn konservativ. Her skal det sies at den nye regjeringen bare har fortsatt prosjektet Ap begynte på, nemlig å rive ned sosialdemokratiets suksesser, men den nye regjeringen har tatt det enda lenger og virker langt stoltere over å gjøre det. Historiene om dårlig kommuneøkonomi blir ofte regnet som skrekkpropaganda fra venstresiden.
Jeg kommer fra en liten vestlandskommune og vet at propaganda i blant er basert på sannheten. Det er ikke bare den nåværende regjeringens skyld, men i motsetning til vår meget hyggelige KrF-ordfører så er Bondevik blant dem jeg klandrer.
Jeg vokste opp i en kommune med svømmebasseng, det har vært stengt i mange år nå, men nå er kommunen i gang med å oppruste det gamle igjen etter å ha skrapt sammen noen kroner jeg ikke egentlig vet hvor de har funnet. Kommunen hadde egen ambulansetjeneste, som statlige Helse Bergen flyttet til nabokommunen uten å en gang spørre innbyggerne i min kommune hva vi mente, så mye for helsereformen - la folk vente en ekstra halvtime. Jeg skal ikke en gang begynne med postkontorene, men kan nevne at det er en smule irriterende å måtte kjøre tre mil for å kunne sende en pakke til utlandet, når jeg tidligere kunne gå i fem minutter.
Det andre som har lært meg om skillelinjer er å bo i et land der Arbeiderpartiet aldri har vært så stort og sterkt som i Norge. Den norske velferdsstaten er fantastisk! Og mange av de beste tingene i den har blitt vedtatt mot Høyres stemmer.
Så joda, det finnes skillelinjer mellom høyre- og venstreside, selv om det også finnes andre viktige skillelinjer i norsk politikk, f.eks. i EU-saken.

Brigt: I den grad det finnes store skillelinjer i norsk politisk virkelighet, så går de i mindre grad mellom partier enn de går mellom grupperinger og strømninger i samfunnet forøvrig. Det tidligere avbalanserte forholdet (gjennom avtalen om moderasjonslinjen på 90-tallet) mellom LO og NHO er avløst av et forhold der det synes som om de begge har gått i skyttergravene; LO virker mer aggressivt enn på lenge, mens NHO syter over umulige arbeidsforhold i landet nesten uansett; er det ikke renta det er noe i veien med, så er det lønnsnivåene, eller arbeidsmoralen, eller investeringslysten, eller...(gjesp)
Jeg er langt på vei enig med Tor Andre som i sin egen blogg ber om mer visjoner, mindre detaljer. Man kan neppe kalle ønsket om barnehageplass eller kontantstøtte for et relevant ideologisk skille, selv om det kan være et uttrykk for et ideologisk skille. Problemet er at det ikke er den moralske eller ideologisk bakgrunnen for partienes veivalg som diskuteres; man ender som oftest opp med å diskutere hva som lønner seg for denne eller disse.
Uansett; det er i utenriks- og sikkerhetspolitikk og finanspolitikk de viktigste skillelinjer vil kunne manifestere seg; det er bare det at det synes som om disse går på tvers av de mulige regjeringskonstellasjonene. Dermed diskuteres detaljer i stedet.

Der overlater vi diskusjonen til leserne og kommentarfeltet. Vi er snart tilbake med nok et spørsmål fra en av våre lesere. Følg med!

Forrige: Sosialisme og personangrep

Neste: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Kommentarer:
Postet av: BRD

Det er mulig jeg en småstressa morgenstund ikke har fått inn ironikanalen ennå, men skrev Drusilla virkelig at distriktspolitikk er døden for Norge som kunnskapsnasjon? Hun vet vel at en vesentlig del av det som foregår av kunnskapsprodukjson i dette landet skjer utenfor Oslogryta (eller andre gryter for den del)? At man har tenketanker, kunnskapsparker, universiteter, høyskoler, tekologiske småbedrifter, nybrottsarbeid i primærnæringene der nye teknologier og nye produkter introduseres og testes ut, laboratorier, vellykkede film- og TVproduksjonssentre, skipsverft, oppdrettsanlegg for fisk, stålindustri, aliminiumindustri, oljeproduksjon, gassverksanlegg langt unna strebekulekafeene på Grünerløkka?
Det kan være jeg hisser meg unødig opp av dette, og jeg vil ha meg frabedt illusjonen om at hvis man er opptatt av distriktene så er Sp eneste mulighet -

jeg er ikke opptatt av å holde et retrospektivt kveletak på distriktene, men at det sørges for at man kan utvikle nye måter å bo desentralisert på.

Så kan man fortsette å utforske nye barista-ulogistiske teorier i hovedstaden... ja, også sørge for mat, drikke, transport ogsåvidere for politikere og statstjenestemannsapparatet, selvfølgelig.

Hvis noen synes dette var useriøst, ja så var det nettopp poenget. Det er nettopp dette nivå argumentasjonen ligger hva gjelder distriktspolitikk.

02.sep.2005@ 10:11:15
URL: http://brigtdale.weblogg.no/inntastet/
Postet av: Drusilla

He, he, et sleivspark, men ikke et ubegrunnet et. Det jeg mener er IKKE at det ikke foregår verdiskaping i distriktene. Det gjør det, som du helt rett påpeker. Jeg mener at vår forsknings, utdannings- og næringspolitikk bør understøtte det som er liv laga, i distriktene og i byene. Slik jeg oppfatter det i dag er det vanskeligere å få støtte til en fantastisk ide fra type InnovasjonsNorge dersom du har tilholdssted i Oslo enn å få støtte for en middelmådig ide dersom du har tilhold på et sted langt fra byområder.

Forskning viser at regional utvikling er tingen (samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv), men man må også ta innover seg at ikke ethvert nes med en høyskole kan få til dette. Norge er et lite land. Det bør også distriktspoltikken reflekterer.

Men sorry, nå må jeg ut å drikke latte sammen med de andre uvirksomme løkka-vennene mine ; )

Postet av: brd

Det er type umulig å få støtte til nærsagt noesomhelst hvis du ikke får det fra type Innovasjon Norge og ikke bor i en bygryte. Enten ideen er god eller ikke. Forskning finansiert av samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv viser at forskning gjennomført i samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv er fruktbar. Bukken og havresekken. Enhver på et hvilketsomhelst lite nes kan se det.

05.sep.2005@ 08:31:02

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=202192
hits