Bloggbloggs valgekstra 3 : Valgdeltakelse og interessen for politikk

19.aug.2005@ 22:09:56
Bloggbloggs evigvarende paneldiskusjon ruller videre med sin tredje utgave. Vi er takknemlige for innspill og forslag til kommende spørsmål på hjortheblogg@gmail.com.

I panelet denne gangen:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Arne Borge (fra Arnes Anarki.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Halvor Sevatdal (fra Hablog)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)

Vi fortsetter der vi slapp i forgårs:

Norge har den laveste valgdeltakelsen i Skandinavia, for fire år siden var den på 75,5 prosent. Er det en borgerplikt å stemme, slik mange hevder? Bør man stemme selv om man ikke helt har satt seg inn i politikken og vet hva man stemmer på?

Vam Pus
: Tidligere het det "Gjør din plikt, krev din rett". Norge per 2005 har mistet den første delen av setningen. Partiene er mer opptatt av hvor mye penger de kan kaste etter ulike "svake grupper" uten å kreve at noen skal gjøre noe for pengene. Derfor er det ufint å be om at folk faktisk skal bruke av sin fritid til å gå å stemme.

October: Dette er et dilemma. At folk engasjerer seg i demokratiet er utrolig viktig for samfunnet, men på den annen side så kan man jo lett se poenget med at veldig mange kun har overfladiske kunnskaper om hva partiene står for og som stemmer på personer som gjør seg godt på TV.
Det er lett å være en "protestvelger", men har man egentlig forståelsen for hvordan ting faktisk henger sammen? Det er å håpe at media gjør en bedre jobb i å holde saklighetsnivået, nøytraliteten og fokuset i valgkampen på et fornuftig nivå enn de dessverre har hatt for vane.

Arne Borge: Så lenge man foretrekker demokratiet, mener jeg det er en plikt å stemme. Da bør man også sette seg litt inn i de grunnleggende verdiene til hvert parti og følge med noe i politikken. Samtidig er det forståelig at mange mister lysten etter gjentatte runder med tomme løfter og sirkustilstander i valgkampen.

norvegia: Det er en god skikk å ta folket med på råd. Men når samtlige partier på Tinget vil fjerne rettsstaten og folkeretten og støtte ethvert USA-felttog på Østfronten, mener jeg folk bør vise sin motstand ved å avstå fra å stemme.

Bjørn Stærk: Å stemme innebærer et ansvar for å sette seg inn i det politiske bildet.  De som ikke gidder å gjøre dette bør ikke stemme.  Ikke fordi jeg er redd for at de skal stemme på ett eller annet parti jeg ikke liker, men fordi det er anti-demokratisk å kaste terning, å stemme basert på overfladiske faktorer som ikke har noe som helst med politikk å gjøre.  Jeg mener ikke at vi skal stille krav til folk for å få lov til å stemme, bare at det er feil å oppfordre alle til å stemme uansett, fordi dette er en slags tillitserklæring til demokratiet.  Det man burde gjøre er å oppfordre så mange som mulig til å sette seg inn i politikken, og stemme hvis de føler at de har noe å bidra med.  Å ikke stemme er helt greit, og ikke en trussel mot noe som helst.

Øyvind: Jeg tror ikke på stemmeplikt, men det er klart - et fungerende demokrati er avhengig av engasjement. Og dersom man ikke stemmer, er det ikke sofaen man stemmer på. Man stemmer på dem som vinner valget. Dersom du ikke kan fordra Kristin Halvorsen, men lar være å stemme og hun ender opp som minister... vel, da blir det litt dumt å klage i etterkant.

Morten: Jeg slutter meg helt til Bjørn Stærks syn, presentert i Dagbladets Politikkblogg: "Hvis du ikke følger med, hvis du ikke egentlig foretrekker noen partier, hvis du ikke har meninger, da er det bedre at du holder deg hjemme." Det paradoksale ved demokratiets natur er at det er et styresett der de som ikke er egnet til å styre landet likevel har makt til å velge sine herskere. Dette paradokset er demokratiets svakhet.

Drusilla: Jeg  vil ikke kalle det en borgerplikt. Det er en ærlig sak å sitte på rompa og klage. Men spar meg for politikerforakt-argumentet. Hvis du ikke er fornøyd er det bare å gjøre det sjøl. Alle klarer dessuten å eliminere et par partier. Så er det bare å stemme på et av dem som er igjen. For eksempel: Ikke FrP, ikke KrF, ikke Senterpartiet. Hm. Ikke SV, ikke Høyre.

October: Man skylder jo på politikerforakt selvsagt, og det skal man ikke fornekte. For den er sterk. Men hva den skyldes er et åpnere spørsmål. Jeg vil hevde at det i det minste må finnes en skylddeling mellom politikerne, media og velgerne selv. Media forsterker det med å være konflikt- og personorientert mer enn å drive saklig opplysning, kritikk og samfunnsdebatt. Mange velgere har dårlig forståelse for de politiske prosesser. Hvorfor det tar tid å få gjennomført politikk, begrensninger for hva man kan oppnå med virkemiddelene man har, hvorfor ting ikke alltid er like enkelt som det ser ut som. Og at utviklingen i et år skyldes mer enn bare dagens politikk. Politikerne deltar jo i dette. De forenkler debatten, selv om det kanskje er nødvendig for å nå frem. De sitter på Holmgang og snakker i munnen på hverandre der de nærmest roper ut planlagte slagord de har fått fra sine rådgiverne, nesten uansett hva de får spørsmål om, de går i fella for personangrep. Og så videre. Men en skylddeling er det likefullt.

Andreas: Man skal velge selv om man vil stemme eller ei, men det at så mange lar være og stemme er mer et tegn på at folk føler at det ikke nytter uansett hvem de stemmer på, ingenting blir forandret på. Det viser rett og slett hvor like de etablerte partiene egentlig er.

- Er det noen grense for hvor lav valgdeltagelsen kan bli før det begynner å bli en fare for demokratiet?

Arne Borge: 36,9

norvegia: Nei, det viktigste her er illusjonene og hvilket inntrykk folk har av regimet. Så lenge en stor del av folket tror vi har et ekte folkestyre, kan deltagelsen være så lav den vil. Vi har også eksempler på at stemmeandelen kan justeres kunstig - opp mot 100% - dersom dette er viktig for regimet.

Andreas: Selvfølgelig er det det, men løsningen er ikke å tvinge folk til å stemme, løsningen er å få klarere skillelinjer mellom partiene og at de må stå for det de sier i valgkampen.

Øyvind:  Demokrati betyr folkestyre. Dersom folk ikke deltar - noe jeg forsåvidt ikke har noen problemer med å forstå, som den politikerforakteren jeg er - blir samfunnet overlatt til broilerne og dressmennene. Politikk er for viktig til at vi kan overlate den til politikerne.

October: Når hjemmesitterne er det største partiet, da har vi problemer. Med lav deltagelse får vi en vond spiral. Forakten for politikken forsterkes fordi flere og flere føler at politikerne opererer i en verden utenfor deres hverdag. Da blir det en selvforsterkende utvikling, er jeg redd.,

Drusilla: Deltakelsen bør ikke falle mye under 70% før det begynner å lukte fallitterklæring.

Morten: Hvis valgdeltakelsen kryper langt ned, har det skjedd ett av to: Enten er folk flest så fornøyd med tingenes tilstand og konsekvensene av politikernes styre at de ikke ser noen grunn til å engasjere seg. Eller så har Norge blitt et diktatur der "frie valg" kun er et skuespill. Jeg holder det første scenarioet som klart mest sannsynlig i Norge!

Bjørn Stærk: Det kommer an på årsaken til at folk ikke stemmer.  Hvis det er fordi de ikke bryr seg eller ikke følger med, så er det helt greit.  Litt synd, men ikke så farlig så lenge det er andre som bryr seg og følger med, og så lenge politikerne ikke bruker dette til å argumentere at demokratiet er utdatert.  Hvis ikke-velgerne derimot bryr seg men bare ikke har funnet et parti de liker så kan dette være et problem.  Hvis det er mange av disse indikerer det at politikerne har mistet bakkekontakten, at de lever i en separat verden som velgerne ikke klarer å påvirke, og det er isåfall et stort problem.  Jeg tror de fleste i Norge som ikke stemmer tilhører den første gruppen, og at det i tillegg er mange som stemmer av ren innbilt borgerplikt, så jeg blir ikke bekymret om deltakelsen synker en god del.  Men for å være på den sikre siden burde vi begynne å telle og offentliggjøre blanke stemmer.  Gi folk muligheten til å si "jeg bryr meg om politikk men jeg liker ikke noen av alternativene".

Vam Pus: De aller fleste som har vært engasjert i et politisk parti er enige om at den største faren for demokratiet er å faktisk gi vanlige folk stemmerett. Ser vi på det politiske Norge i dag, så er det liten tvil om at vi som enkeltmennesker overhodet ikke er i stand til å ta vare på oss selv gjennom for eksempel å selv prioritere sykeforsikring, pensjon og skole av lønnen vår. Dette er valg politikerne mener at de er bedre skikket til å gjøre enn oss selv. Derfor skal vi være glade for at ikke flere stemmer.
Så lenge statsministerposten allikevel går til et av de minste partiene, så er jo debatten om valgdeltakelse meningsløs.

- Mens valgdeltagelsen totalt i Norge falt med 2.8 prosentpoeng i 2001 så falt den ganske dramatisk for våre ikke-vestlige innvandrere. Fra 58 prosent i 1997 til 45 prosent i 2001. Mye av årsaken var at det blant de unge i aldersgruppen 18 til 21 var svært få som benyttet seg av stemmeretten. Kun hver tredje velger i denne gruppen gikk til urnene for å stemme. Hvorfor er det slik, og er dette noe vi burde bekymre oss over?

Bjørn Stærk: Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det burde noen forsøke å finne ut.  Helst ved å reise seg opp fra lenestolen og spørre dem.  Om vi burde bekymre oss eller ikke kommer an på hvorfor de ikke stemmer, fordi de ikke bryr seg eller fordi de ikke liker noen av alternativene.

Andreas: Sannsynligvis er det slik av samme grunn som at valgdeltagelsen generelt synker, samt at de ikke har noen tradisjon for å stemme på det ene eller andre partiet.

October: Dette bekymrer meg ikke noe spesielt. På mange måter er det bare sunt at ungdommen venter litt med å stemme. Den politiske modningstiden går raskt på dette tidspunkt, så jeg tror ikke det er noe spesielt tap for samfunnet at de venter. Så lenge de kommer med senere, selvsagt.

Drusilla: Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Generelt er det vel et problem at unge ikke stemmer. Dette har kanskje noe med at skillelinjene i norsk politikk ble satt for mange, mange år siden. De oppleves kanskje ikke som relevant for denne gruppen.

Arne Borge: At unge ikke stemmer er et problem, og enda en grunn til at man ikke skal sette ned stemmegrensen. Kanskje man skulle vært flinkere på skolene til å involvere elevene i politikken, og i større grad åpne for små debatter. Det er vel og bra å vite hvordan det politiske systemet fungerer, men det er ikke mye vært om man ikke benytter seg av det. Det er et integreringsproblem at innvandrere ikke engasjerer seg i valget. Om man ikke føler seg inkludert i et system ser man kanskje ingen grunn til å engasjere seg i det. Tvungen norskundervisning har jeg tro på, og det vil kanskje slå ut her.

Vam Pus: Dersom dette fører til at man på lang sikt får grupper i samfunnet som ikke er representert og derfor faller utenfor i enda større grad enn i dag, så vil jo det ha konsekvenser. Men nå hører man så mye om disse godt utdanna overkvalifiserte innvandrerne som ikke får jobb i Norge. Vi mangler jo godt utdanna overkvalifiserte politikere. Kanskje de burde øyne muligheten her?

norvegia: Vi skal ikke se bort fra at våre nye landsmenn har større forståelse for maktens veier enn oss med jetski i rompa. Folk gidder ikke stemme uten tillit til systemet, det er vel kjernen her, enten man nå er svart eller blå eller gul eller hudfarget.

Der slutter denne første sesjonen med spørsmål og svar fra en bønsj med bloggere. Ordstyrer har vært Hjorthen, vi er tilbake med flere spørsmål og enda flere svar over helgen.  




Kommentarer:
Postet av: Simon

fin side du har laget

20.aug.2005@ 18:21:33
URL: http://simon/absblogg.no
Postet av: Tor Andre

Mange takk fra redaksjonen, Simon.

Å la være å stemme er et realt valg og kan være helt rasjonelt. Å telle opp blanke stemmer hadde vært et skritt på riktig vei for å kunne si med moralsk autoritet at alle bør komme seg opp av sofaen på valgdagen.

Problemet er at velgerne ofte forventer at ikke bare et parti, men et helt flertall, skal ha samme mening som dem i de fleste saker. Det er å forvente alt for mye av et politisk system.

20.aug.2005@ 19:08:42
URL: http://www.typiskta.com
Postet av: Amos Keppler

Mange som lar være og stemme har mye bedre greie på politikk enn stemmekveget. Demokratiet er også et åpenbart bedrag, skapt for å gi folk en illusjon av medbestemmelse.

21.aug.2005@ 14:20:51
URL: http://midnightfire.blogspot.com
Postet av: JF Olsen

På den ene side burde jo alle stemme, men i Norge har vi ikke stemmeplikt, bare stemmerett, dermed kan vi ikke klage på at folk ikke stemmer. Det er en helt legitim måte å uttrykke seg på ved å ikke stemme. Det er ingen fare for demokratiet at antallet som stemmer synker. En fare for demokratiet blir det først når folk ikke aksepterer at stemmeresultatet er det som teller, og da er det ikke relevant om det er 10 % eller 90 % som stemmer.

Hvis 10 % stemmer og 99 % mener stemmeresultatet er legitimt og skal danne grunnlaget for sammensetningen av Stortinget så er 10 % valgdeltagelse nok. Om 90 % stemmer og bare 10 % mener stemmeresultatet er legitimt og skal danne grunnlaget for sammensetningen i Stortinget har Norge som nasjon et problem og et opprør eller en revolusjon vil komme. Antallet som stemmer teller ikke, men antallet som akseptere stemmeresultatet som legitimt er det viktige.

23.aug.2005@ 18:40:53
E-post: jf_olsen@yahoo.no
URL: http://valg2005.blogspot.com
Postet av: Trond

Folk får det styret de fortjener.Stemmer de ikke ved valget er de like ansvarlig for den politikken som føres på godt og vondt.

23.aug.2005@ 22:09:57
URL: http://trond.weblogg.no/

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=181336
hits