Har vi solgt oss?
Vi har vel såvidt nevnt det før her på Bloggblogg, at Dagbladet har satt sammen sitt eget lille dream team av det som de selv kaller for norges beste bloggere. Vi i Bloggbloggredaksjonen er godt representert i dette drømmelaget, så her er det åpenbart lett å møte seg selv i døra. For var det ikke slik at bloggosfæren skulle være et tilskudd til de forhatte midtstrømsmediene? En slags vaktbikkje som skulle sørge for at journalistene skjerper seg og gjør en bedre jobb? Litt av noen bikkjer vi er, du. Så fort noen av de etablerte mediene viser oss interesse så ruller vi rundt, gir labb og håper på en liten godbit. Jommen sa jeg Bloggermanpinchere.
Hvorfor i all verden gjør vi dette? Dagbladets påstand om at vi er de beste bloggerne i kongeriket kan absolutt diskuteres, men vi er utvilsomt blant de mer profilerte. Vi blir lest, Dagbladet eller ei. Har vi virkelig solgt oss for noen skarve lesere ekstra?
Jeg kan bare svare for meg selv, men når Dagbladet først kontaktet meg for å få meg med så ble jeg først veldig smigret av oppmerksomheten. Jeg svarte vel riktignok ikke med høye hurrarop og spretting av champagnebrusen, men jeg sa meg nå villig til å være med og se hvordan det gikk. Man skal jo liksom gjøre seg litt kostbar. Men med var jeg altså.
Når den første opprømtheten hadde gitt seg begynte jeg imidlertid å tenke litt igjen. Det lønner seg aldri. Saken er nemlig den at jeg har hatt litt med Dagbladet å gjøre i en annen sammenheng også. Jeg var moderator for et par av Dagbladets mer hissige debattforum i en god stund. La ned ganske mye arbeid i det, men uheldigvis så var ikke Dagbladet selv særlig interessert i hva som gikk for seg på disse forumene. Etter en stund sluttet de rett og slett å svare på henvendelser. Etterhvert som moderatorjobben ble mer og mer tidkrevende mens Dagbladet brydde seg mindre og mindre så ble jeg lei og gadd ikke mer. Nå hadde jeg plutselig sagt ja til å gjøre en jobb for avisa igjen, og nok en gang på frivillig basis og uten vederlag. Kall meg en dum mediahore og jeg nikker megetsidene. Jeg har solgt meg, og det for knapper og glansbilder.
Nå går det an å se dette på en annen måte også. Greit nok, vi får ikke betalt av Dagbladet, men hvem får nå egentlig penger for å blogge? De fleste gjør det fullstendig gratis. Valutaen i blogosfæren er som regel ikke penger. Vi handler i troverdighet, og kanskje er en plass i Dagbladets dream team en god ting for troverdigheten vår? Har vi ikke troverdighet er det ingen som gidder å lese oss, og jo mer troverdighet jo flere lesere? Dessuten så ser det jo stilig ut på CV'en at man blogger for en av norges ledende nettaviser, og det oppleves vel dessuten som en bekreftelse på at faktisk har noe for seg å bruke tid på denne bloggingen?
Selv sitter jeg altså med en nagende følelse av at jeg har solgt meg for billig, men hva betyr egentlig dette for bloggosfæren? Er det bra eller dårlig? Betyr det at grasrotmakta som blogosfæren er et potensielt uttrykk for bare er et fata morgana? At vi bare er i opposisjon helt til noen lokker med penger, prestisje og slikt? Eller er dette helt uproblematisk?
Kjør debatt!
Skrev Hjorthen
Sjekk også diskusjonen av Dagbladets Politikkblogg på thinking with my fingers.
Jeg ser ikke problemet.
Blogging er gøy og jeg får sagt (skrevet) endel ting som jeg har lyst til å si. For meg er det ikke noe poeng i å gå til angrep på eksisterende media. Noen ganger gjør jeg det, men det er ikke på noe prinsipiellt grunnlag.
Vi kan være et motstykke, eller vi kan være utfyllende i forhold til "the mainstream media". Samme for meg. Vi bringer inn allsidighet, kritikk og nye vinklinger.
Hvis noen ender opp som betalte journalister etter å ha blogget en stund er det flott. Hvis noen ender opp med å jobbe gratis for massemediene bare fordi de skriver en blog og ikke en artikkel så får dere selv vurdere om det er flott eller ikke. Man ender opp med å gjøre en gratisinnsats i mange sammenhenger.
Fortsett å skriv politikkerbloggen hvis dere føler at det gir dere noe. Hvis ikke er det bare å slutte.Glem opprør for opprørets skyld.
Uavhengigheten deres går til helvete. Det er måneklart. Det er et problem, det er sikkert. Nå er ikke blogging nødvendighvis verdens navle. Det finnes mange andre måter å uttrykke seg på. Men det er ingen grunn til å skrive for dagbladet eller noen andre. Min henstilling er: slutt med en gang.
Vil dere fremdeles kritisere f.eks dagbladet? Hvordan tror du dagbladet vil reagere på på kritikk? Jeg ser for meg at blogger som er for kritiske blir tatt ut av politiker-bloggen.
De vil jo tross alt ikke risikere noe som gir redusert opplag og mindre penger i kassen.
Når jeg ble spurt om å bidra så nevnte jeg at jeg jo ikke har vært helt snill med Dagbladet på min egen blogg. Det var visst ikke noe problem det, for kritikk skulle visst virke skjerpende. (og da tør vi ikke tenke på hvordan det hadde stått til uten kritikk...)
Så lenge kritikken er rimelig saklig så vil det vel være dårligere reklame for Dagbladet å la oss holde på enn å kaste oss ut vil jeg anta?
Jeg tror Dagbladet takler den kritikken som kommer ganske bra, og jeg er mer bekymret for snikende selv-sensur hos Hjorthen enn at Dagbladet setter foten ned (og dermed skyter seg i foten). Jeg er selv positiv til at dere har begynt å skrive for Dagbladet, selv om jeg er overrasket over at dere ikke får noe økonomisk kompensasjon for jobben dere gjør. Men det kommer vel senere; Dagbladet vil vel ikke ta en for stor økonomisk risiko i starten.
New York Times og flere andre store publikasjoner internasjonalt planlegger nå også å tilnærme seg bloggingen. Blogging er kommet for å bli, og slik sett er det bra å se at denne tendensen også begynner å merkes i Norge. Altså, at man får såkalte "kjendis-blogger" og en A-list. Jeg er personlig imot slike distinksjoner i superbloggere og vanlige dødelige, men det er unektelig et poeng at noen er mer konsistente i sin høye kvalitet på innlegg enn andre.
Dagbladet har gjort et kjempescoop med denne avtalen, og jeg håper at dere ikke blir misbrukt og så spyttet ut igjen. I så fall kan dere bare blogge om det etterpå :)
Lykke til, ingen vits i å bekymre dere for mye om denne problemstillingen, men husk å vær bevisst på enhver form for selv-sensur som kan dukke opp. Den lille norske bloggosfæren vi har her i Norge ville ikke hatt godt av å miste dere til the big machine :)
Raymond M. Kristiansen
- som prøvde å sende en trackback hit men det fungerte ikke? hmm må teste det videre
Altså, Hjorthen, jeg mener ikke - hverken her eller i diskusjonen på thinking with my fingers - å kritisere dere som enkeltpersoner fordi dere skriver for Dagbladet.
Men jeg er spent. Spent på hva dette vil ha å si for eksisterende og nye lesere, eksisterende og nye bloggere, det at Norges kanskje, som du sier, mest profilerte bloggere blir 'brukt' av et så etablert medium som Dagbladet.
Fordi, hva om en nysgjerrig bloggleser som går med en blogger i magen ender opp på en av deres blogger (altså deres personlige blogger) og tenker "aha! dette har jeg lyst til også!". Hva da når vedkommende nysgjerrigper stikker innom DB og ser på forsiden "Hjorthen blogger X"?
Jeg har jo ingen kompetanse på dette feltet i det hele tatt, men jeg tenker: hva om denne bloggeraspiranten reagerer med et "åja, dette har noe med Dagbladet å gjøre, dette" og deretter blir enig med seg selv om at blogging kanskje ikke er noe for ham/henne allikevel?
Hadde vedkommende på den andre siden møtt bloggverdenen i Norge gjennom deres personlige blogger (som jo også er blitt rimelig profilerte og som ett hundre prosent er på deres egne premisser), hadde muligens vedkommende handlet ut fra tanken om at "hei, dette vil jeg også, dette tror jeg at jeg kan klare, når disse personene har klart det"?
Dette er forferdelig interessant, dette forholdet mellom blogging og troverdighet. Og jeg tror det er fruktbart at dere går inn i denne problematikken her på bloggblogg.
Raymond M. Kristiansen: Dagbladet har gjort et kjempescoop med denne avtalen, og jeg håper at dere ikke blir misbrukt og så spyttet ut igjen.
Det gjør isåfall meg ingenting. For min del er poenget å spre en idé, at det finnes mye utenfor de etablerte mediene som er verdt å få med seg. Om dette bare varer et par måneder, før en eller annen redaktør går lei av å poste skriverier fra i stor grad høyreorienterte amatører på forsiden, så har vi allikevel vist at vi finnes. Og de leserne som har lagt merke til dette og synes dette med amatørskriverier på nettet ikke er så dumt vil begynne å lete etter mer. Husk at de fleste avisleserne i Norge har ikke vært klar over at amatører har noe som helst seriøst å bidra med. Det vil dette bidra til å endre på - selv om det blir kortvarig.
Alternativt ser Dagbladet på dette som en suksess, (bredere profil, bedre debatter, flere annonser), noe som øker sjansen både for at andre aviser setter i gang noe lignende, og for at man begynner å betale for bidrag.
Uansett er dette en seier for det norske blogmiljøet - spørsmålet er bare om den blir liten eller stor.
Thomasm: Jeg har jo ingen kompetanse på dette feltet i det hele tatt, men jeg tenker: hva om denne bloggeraspiranten reagerer med et "åja, dette har noe med Dagbladet å gjøre, dette" og deretter blir enig med seg selv om at blogging kanskje ikke er noe for ham/henne allikevel?
Derfor er det viktig at vi som skriver der gjør det klart at vi er en del av et større miljø som inkluderer våre egne private blogger og en haug andre. At det finnes mer av dette der ute. Tror ikke det er så vanskelig å få til.
Dere har solg dere til storkapitalen. Fytte rakkern. De små må alltid lide, de store går klar og orkla soper inn gevinsten. Dessuten, dere tar jobben fra journalistene, de blir jo oppsagt i hopetall
http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=76199
Det foregår for tiden en interessant debatt i den norske bloggosfæren om mainstream blogging og hvorvidt det er et problem når bloggere begynner å jobbe for midtstrømsmedier. Hjorthen spør seg på bloggblog ...
Det norske bloggermiljøet er ikke veldig stort, men stort nok til at det ligger prestisje i å være blant de beste. Dagbladet har gjort den genistrek å samle kremen av norske bloggere til samfunnsdebatt i sin Politikkblogg. Her fin ...
