Bloggblogg flytter til bedre adresse

03.okt.2005@ 19:26:36
Har du noen gang ved en feiltakelse skrevet www.bloggblogg.no? Jeg er helt enig i at dette er den logiske adressen for siden, så nå flytter vi dit. Meta-blogging på norsk blir dermed enklere å finne. Det er kjempefint om du oppdaterer lenkene og RSS-feeden dine. Gamle lenker til artikler vil fortsatt vil virke.


Skrevet av Tor Andre


Blogg og Bibliotek

03.okt.2005@ 15:01:32
Blogg og bibliotek er en av de bloggene jeg har stor nytte av. Skrevet av Even Flood og Thomas Brevik handler Blogg og bibliotek om - ja - blogg og bibliotek.

Eksempler på interessante poster på Blogg og bibliotek er:

Bibliotekutredning - på tide med kvotering?
Dataspill i biblioteket

I tillegg til bloggen har forfatterne også en podcast (RSS) som de hoster hos ITavisens FreeCast. Jeg kan anbefale deres andre podcast som handler om TabletPC og bruk av e-boklesere i biblioteker.


Jeg sendte noen spørsmål til Even Flood, og her kommer altså det korte e-intervjuet:

Jeg har nå lest "Blogg og bibliotek" i et par uker og jeg ser at dere hadde noen problemer med serveren i August slik at en del av arkivet deres forsvant. Hvor lenge har dere egentlig blogget på denne siden?
Ca ett år, mer eller mindre.

Hva var det som fikk dere å begynne på "Blogg og bibliotek"?
Ønsket et forum for å formidle informasjon til bibliotekansatte og andre intresserte, og som var mindre efemerisk enn biblioeklistene. I betraktning av hva som skjedde med arkivet er det et paradoks! Men en weblogg er mer tigljengelig en postlisten biblioteknorge.no, som var alternativet.

Det finnes en god del bibliotekblogger både her i Norge og internasjonalt. Jeg ser for eksempel på "bibfeeds" (http://www.esbenfjord.dk/bibfeed/) at det er omkring 40 bibliotekblogger bare i Skandinavia. Hvordan ser dere på utviklingen av antall bibliotekblogger? Hvordan er den generelle holdningen til blogging blant bibliotekarer?
Generell holdning - vanskelig å si. Man må vel bygge opp en interesse. Jeg tror ikke for mange vanlige bibliotekarer er brukere eller lesere for øyeblikket, desverre.

Hvilken effekt ser dere blogging kan ha for bibliotekfaget på lengre sikt?
Vanskelig å si, spesielt om fremtiden

Det snakkes mye om kunnskapssamfunnet og behovet for å både produsere og formidle kunnskap i samfunnet. Hvordan ser dere på RSS og syndikering som byggestener i en slik økonomi?
Det er forferdelig mange RSS feeds, det skaper problemer å ha oversikt over alle. Via min Firefox abonnerer jeg på 15 relevante RSS (relevant for å følge med på hva som skjer med søkemaskiner og bibliotekarbeide).

En samle RSS for flere  bibliotekeblogger, som den du nevnte over (Bibfeed) er meget interessant og slike sentraler er viktige. Takk for tipset! Jeg tenker på å blogge det!

Har dere noen avsluttende kommentarer?
Problemet med blogger er at det er veldig mange og kanskje litt for personlige. Det er etterhvert blitt tre viktige fora for diskusjoner på web, wikier, blogger og postlister. Jeg må desverre utelukke usenet, det har visst utspilt sin rolle som seriøst diskusjonsforum. Hver har sine fordeler. Mye av min beste informasjon om have som skjer og hva som foregår kommer for eksempel via postlisten web4lib. (http://lists.webjunction.org/web4lib/) som desverre ikke har noen RSS. Så for øyeblikket har jeg ikke none spesiell preferanse.

Skrevet av Raymond

Kutt blogg-snakket

02.okt.2005@ 18:24:23
Nå er det på tide at avisene slutter å skrive om blogging og legger ned bloggene som har vært startet de siste månedene. Jeg vil at folk skal gå lei av fenomenet. Tidligere ivrige bloggere vil snakke seg i mellom og konkluderer med at skrivingen ikke levde opp til forventningene. Alle er enig om at det langt fra var så interessant som først antatt. Først da kan blogging bli stort.

På slutten av 90-tallet opplevde internett en stor boom. Selv de luftigste forretningsidéer fikk millioner kastet etter seg. Det gikk som det måtte. Bedrifter gikk over ende når alle skjønte at det var umulig å tjene penger på internett.

Mange konkurser og noen år senere er alle på nettet. De fleste bedrifter har internettsider som en naturlig del av sin kommunikasjon med kundene. Annonseveksten i de store mediaselskapene kommer på nett. Konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted fortalte om utviklingen i Dagens Næringsliv i går: 'I andre kvartal kom 29 prosent av lønnsomheten på bunnlinjen fra online-virksomhet. Noen analytikere tror 50 prosent av vår bunnlinje neste år vil komme fra online'.

At internettboblen sprakk har gitt gode resultater!

Et annet eksempel er den utskjelte WAP-teknologien som ble lansert med brask og bram for noen år siden. Den ble solgt inn som internett på mobilen. Kundene oppdaget fort at WAP var lite brukervennlig og treig. Telefonselskapene fikk lite igjen for investeringene i teknologi og reklame. Alle anså internett på telefonen for å være mislykket.

Tar vi en titt på situasjonen noen år etter katastrofen så renner penger fra WAP inn i teleselskapene. Nye brukergrensesnitt gjør at kundene bruker teknologien uten å vite det. VG har 40.000 lesere som bare leser VG på mobiltelefonen.

Det mest ekstreme eksempelet på en teknologi som vender tilbake fra de døde ble beskrevet på forsiden av Wired i 1997. "Webbrowseren er død, nå kommer push," var budskapet. Finnes det noen som husker Pointcast og push i dag? Neppe. Vidunderet samlet inn nyhetsmeldinger fra en lang rekke nyhetskilder og leverte det til abonnenter i et eget program. Selskapet gikk konkurs etter noen år og push ble lagt dødt uten at brukerne gråt.

Men ligner ikke prinsippet bak teknologien veldig på Bloglines og andre systemer som bruker feeds til å samle inn og publisere nyheter fra media og blogger? Millioner på internett bruker feeds på egen og andre websider, ofte uten å vite hva nøysktig hva det er. De som leser mest systematisk klarer seg ikke uten teknologien. Forskjellen fra Pointcast er at den nye inkarnasjonen av push har vokst frem som en åpen standard på en organisk måte frigjort fra de opprinnelige hype-forventningene.

Selv om blogging dør i sin nåværende form, vil den oppstå kraftigere og mektigere enn noen gang. Kanskje er det sånn at først når hypen dør og folk gir opp teknologien vil den nå sitt potensiale.

Da vil journalister bruke blogger som kilde for egne nyheter, istedenfor å skrive artikler om et merkelig, nytt fenomen som har oppstått på internett. Folk lager en ny blogg for å løse et problem, ikke fordi alle andre gjør det. Og media bruker teknikker som toveis-kommunikasjon, lenker og kommentarfelt som en del av alt de gjør, istedenfor å lage en egen ghetto på en del av websiden som kalles blogg.

Innlegg holdt på Bloggforum av Tor Andre

Velkommen til Norges første Bloggforum

27.sep.2005@ 22:32:45
Jeg minner om at lørdag 1. oktober klokken 1300 markerer det første norske Bloggforumet. Programmet finnes i en annen artikkel, men jeg kan raskt nevne en paneldebatt om hvilken rolle blogging vil spille i fremtiden, et innslag om videoblogging/podkasting og markedsføring av din egen side.

Gå til egen artikkel for fullt program og informasjon om transport.

Arrangementskomitéen (Raymond Kristiansen og jeg) håper flest mulig har mulighet til å bidra til et interessant møte for de som leser og skriver blogger i Norge.

Skrevet av Tor Andre


Håndbok for cyber-dissidenter

25.sep.2005@ 00:26:17

Den annerkjente ytringsfrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser (Reporters sans frontières, RSF) har skrevet en håndbok til hjelp for bloggere og andre som vil uttale seg anonymt på nettet. Det er mange som lever i land med undertrykkende regimer som ikke vil la sine innbyggere si sin mening, eller fortelle omverdenen om forholdene i landet, og det er disse denne boken er til for.

Boka ved navn “Handbook for bloggers and cyber-dissidents” er på 87 sider og forteller deg om hvordan du kan starte en blogg og hvordan du kan holde den mest mulig anonym. Kapittlene i boka går på alt fra det mest elementære som “Hva er en blogg?” og “Velge det beste verktøyet”, til “Hvordan blogge anonymt” og “Tekniske måter å omgå sensur”. Et kapittel er også satt av til å ta opp blogge-etikk. Men RSF har forstått at det ikke nytter om du uttaler deg aldri så fritt og fryktløst om ingen finner bloggen din og begynner å lese. Derfor har de også et kapittel om hvordan du kan sørge for at bloggen din blir plukket opp av søkemotorer og tips om hvordan gjøre bloggen lesverdig. I tilegg er det en seks personer fra seks forskjellige land som forteller om sine anonyme blogger.

Et interesant og gledelig aspekt ved denne boka er at den er delvis finansiert av den franske regjeringen.

[Via]

Skrevet av Børge


Vloggeren

23.sep.2005@ 19:38:52
De siste månedene har Raymond M. Kristiansen vært flittig omtalt i internasjonale medier. Han er svært aktiv i et verdensomspennende miljø for videoblogging. For å få tid til alt han holder på med har han en døgnrytme som om han bor i New York og en videoblogg hvor det meste går på engelsk.

Navn:
Raymond M. Kristiansen
Bloggurl:
  http://raymond.blogg.no (norsk) og http://dltq.org (engelsk)
Bosted:
Bergen
Alder:
27

Hva gjør du når du ikke blogger?
Leser blogger og videoblogger fra inn- og utland, går nattlige runder i Bergen, er aktiv i Unge Venstre og jobber i BlogSoft med - overraskelse - blogging.

Hvor lenge har du blogget?
Jeg har hatt flere blogger siden jeg lekte med LiveJournal i '99 men det var først i 2002 at jeg begynte å blogge seriøst på TakingITGlobal
 
Hva var det som fikk deg til å begynne?
Jeg ville holde kontakten med mine kontakter primært i utlandet. Jeg så blogging som en enkel måte å holde denne kontakten samtidig som jeg kunne utforske egne temaer og selvfølgelig også etterlate et spor av min hverdag for ettertiden.

Har du en plan eller et mål?
Bidra til å knytte sammen forskjellige grupper/subkulturer.

Hva er dine motiver for å blogge?
Dele mine tanker med andre, få skrivetrening, og ikke minst å ha muligheten for å huske saker senere. Det blir interessant om ti år å se hvordan jeg tenkte i dag. I og med at jeg faktisk jobber i et selskap som rådgir kunder i hvordan de kan blogge er det viktig at jeg også selv blogger og føler blogger-hverdagen på kroppen. Hvordan det er å blogge hvis systemet du bruker ikke fungerer, for eksempel. Så jeg har altså både en personlig glede av å blogge i tillegg til at det skjerper meg i forhold til jobben.  

Har du et fokus eller et tema?
Som regel blogger jeg om noe i skjæringspunktet mellom teknologi og politikk, da det er dette som egentlig interesserer meg mest. Noen ganger blir det også mer personlig, især på den engelske bloggen.

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?
Jeg skriver når jeg finner noe interessant å skrive om og tror at dette kan være av nytte for andre. Siden jeg ikke bare skriver men også bruker video så blir det noen ganger rene stemningsbilder. Jeg eksperimenterer ofte med mediene og bruker tekst, video og lyd om hverandre.

Hvordan finner du inspirasjon?
Andre blogger og videoblogger, aviser, nettmedier, og det som skjer rundt meg.

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat?

Jeg er ganske ærlig, men avdekker egentlig lite av mitt privatliv.  

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?

Jeg regner med at de fleste leser bloggen gjennom en RSS-leser og jeg tar følgelig ikke utseendet helt på alvor.

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?
Jeg er nok ganske sløv her - jeg bruker lite tid på design og brukervennlighet, og regner med at folk klarer å navigere siden. Især er DLTQ.org meget rotete og jeg bør vel snart bruke litt tid på å gjøre det mer oversiktlig. Ikke akkurat min sterke side :)

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?
Min målgruppe er mine venner og bekjente og det er dem jeg skriver til. Samtidig opplever jeg at mine sider nevnes i midtstrømsmedier og da kan det kanskje virke litt rart at jeg skriver/videoblogger som jeg gjør. 

Har du noen favorittblogger? Hvilke?
Jeg leser en god del blogger og liker dem av forskjellige grunner. Noen fordi de gir meg en god oversikt over ting som skjer, andre fordi de gir alternative syn på tilværelsen.
Et lite utvalg norske blogger jeg vil trekke frem er Hjorthen, Androida, tenke.no, Anders Brenna, jill/txt, Kirsebæret, Mandag Morgen og October.
Av utenlandske er det for eksempel Scoble, Brad Feld, Ross Mayfield, Ryanne Hodson og 29fragiledays.

Skrevet av Raymond

Bloggforum: En rikere bloggopplevelse

22.sep.2005@ 19:04:35
Under Bloggforum den 1. Oktober i Oslo vil vi ta for oss podkasting og videoblogging i en workshop som vil gi deg full oversikt over hvordan du med lite utstyr kan få din egen radiokanal eller videokanal på nettet. Blogging kan altså være mer enn bare tekst og bilder.

Podkasting er blitt meget populært de siste månedene, især etter at iTunes i versjon 4.9 ga deg muligheten til å abonnere på podkasts og få programmene automatisk levert til deg.

I Norge har ikke podcasting tatt helt av enda, men vi ser spede forsøk med det og nå har for eksempel både Kanal 24 og NRK begynt å podkaste enkelte sendinger. I tillegg har ITavisen sin egen ukentlige podkast.

I denne workshoppen vil Anders Brenna, som er podkastentusiast og har gjort noen eksperimenter på sin blogg gi en introduksjon til podcasting og hvordan du ved hjelp av små investeringer kan skaffe deg din egen "radiokanal" på nettet. En av fordelene til podkasting er at kan abonnere på dem ved hjelp av RSS og at du for eksempel kan la din mp3-spiller automatisk oppdateres med de siste podcastene fra hele verden. Men det er også mulig å enket lage podkasts selv, og det er dette som vil være fokuset i denne delen av workshoppen.

Videoblogging (eller video podkasting om du vil) er, overraskende nok, podkasting med video. I stedet for at du inkluderer en mp3-fil i din blogg kan du nå inkludere en videofilm. De fleste nyere stillbildekameraer har i tillegg en video-funksjon og da er det bare å oppgradere minnekortet og begynne å ta opp filmsnutter. I denne delen av workshoppen vil Raymond M. Kristiansen, som er en av Norges mest erfarne videobloggere, ta for seg metoder og tilnærmingsmåter. Hvordan kan du bruke videoblogging til å promotere ditt politiske parti, din speiderklubb eller dine personlige hobbyer? Kan videoblogging fungere som en demokratiserende faktor i Norge?

Workshoppen vil vare en time og vi håper at det kan bli nyttig for de som er interessert i en av disse nye teknlogiene. Husk å få med deg programmet og husk at Bloggforum er lørdag den 1. oktober.


Pulsen på bloggebyen: Regjeringsskifte

20.sep.2005@ 06:54:54
Da var spaserskoene på plass igjen, og siden sist vi gikk oss en runde så har det blitt klart at Norge vil få en ny regjering om ikke så veldig lenge. Det er vel derfor ikke så veldig overraskende at ordet vi kaster ut via Technorati denne gangen er nettopp "regjeringsskifte". Her er de ferskeste bloggene som bruker nettopp dette ordet:

Vi møter først en kar ved navn Olaf E.Roalkvam fra Flisa. Han kan vi vel kanskje få lov til å kalle en seniorblogger, pensjonert salgssjef som han titulerer seg, og bloggen hans har fått det litt trauste navnet. "Norsk politikk og politikere." I sin post fra den 16.9 skriver han ganske riktig om det forestående regjeringsskiftet, og Reiakvam spår likesågodt at samarbeidet mellom SV, AP og Sp vil bli svært så kortvarig:

- Allerede under regjeringsforhandlingene vil det spisse seg til. ET AP uten erfaring i å samarbeide med andre partier i regjering vil ventelig komme til å kjøre de to andre mot veggen på grunnlag av sin størrelse. SV vil bøye seg og bite i gresset for AP når det gjelder Barentshavet. SP vil nok tenke seg nøye om når forhandlingene starter. AP vil nok prøve å kjøpe SP med viktige statsrådposter etc. Dette kan ikke SP gå med på. Det kommer nye valg om 2 år. Dette vet Åslaug Haga meget vel. Ergo tror jeg ikke at den nye regjeringen er liv laga. SP kommer til å trekke seg ut av samarbeidet og etablere samtaler med KRF, Venstre og Høyre. Til sammen vil disse få 55 mandater. AP og SV sitter igjen med 76 mandater. Frp har sagt at de vil støtte et borgerlig regjeringsalternativ med en annen statsminister enn Kjell Magne Bondevik. De må vise at de nå holder ord. En mindretallsregjering bestående av SP, KRF, V og Høyre støttet av Frp, vil få 93 mandater bak seg i Stortinget. Dette kan komme til å skje snarere enn vi tror.

Alle andre kommentatorer har vel så langt ment at forhandlingene disse tre partiene er dømt til å lykkes, men det blir spennende å se om Reiakvam får rett. Bloggen hans er uansett et velkomment tilskudd til bloggebyen, og et tegn på at bloggefenomenet blir mer og mer mainstream. Kanskje?

Nummer to på lista er imidlertid en gammel kjenning. Der finner vi nemlig bloggen "Sosial-liberalistisk forum," og bak den bloggen finner vi Trond Wathne Tveiten, som er en aktiv politiker med tilhold i Venstre. I tillegg til andre verv, blant annet i Europabevegelsen. Trond er vel dermed en av dem som ikke er helt fornøyd med at det blir regjeringsskifte, hvis da ikke spådommen til Reiakvam slår til, men i posten som Technorati byr oss er han mer såret og vonbråten fordi Venstre ikke var  invitert til partilederdebatt i NRK:

- Det er klart at lederen for NRKs nyhetsavdeling har uttalt at hun ønsket seg et regjeringsskifte. Nå har hun fått det hun ønsket seg, men en slik ignorering av Venstre kan ikke fortsette. Hjelper det med noen epost- eller telefonaksjoner?

Tja, det vil vel bare tiden vise. Vi går videre til neste blogg mens vi venter.

Blodappelsiner mener jeg bestemt at jeg har vært borti før, men i hvilken sammenheng kan jeg ikke huske. Skribenten bak er ihvertfall åpenbart ikke på den sosial-liberale Trond W.Tveitens side:

- Jeg synes det er fint at vi har fått et regjeringsskifte, og håper vi aldri får flertall på borgerlig side i stortinget noen gang i framtiden, men jeg er likevel ikke fornøyd med resultatet. Den ideelle situasjonen i mine øyne hadde vært at RV kom seg inn, venstre ble sparka komplett ut. RV i vippeposisjon med andre ord. De som skulle vært vår garantist for en ekte “rød” politikk.

Men ellers så har ikke Blodappelsinene vært veldig opptatt av valget. Posten som Technorati kaster opp er faktisk bare en av to som, så vidt jeg kan se. omhandler dette temaet. Blodappelsiner er i grunnen en ganske typisk sånn derre "løst og fast" blogg, og et positivt bekjentskap. Vi hopper til fjerde på lista:

Her er nok en gammel kjenning, BLOGG; Rune Henning Johansen har jeg lest sporadisk ganske lenge, og det er det ingen grunn til at ikke flers skulle begynne med. I posten som gjør ham fortjent til å bli med i denne runden handler det om valgordningen, og det faktum som flere andre også har blogget om, at de borgerlige faktisk fikk flere stemmer enn de rød-grønne. Valget var allikevel ikke så helt urettferdig konkluderer Rune Henning med. Vi er i grunnen ganske enige i det.

Noe sier meg imidlertid at siste bloggen vi presenterer denne gangen ikke er helt på linje med Rune Henning i hvor rettferdig dette egentlig var:

- Tusen takk for at det rødgrønne alternativet vant valget. Nå venter det fire år der Gerd Liv Valla og alle pampene i LO skal styre landet, og det er nødt til å bli en suksess. Samtidig skal partiene SV og SP ha innflytelse i økonomi- og utenrikspolitikken, og dette er jo områder vi vet disse partiene innehar en enorm kompetanse. Nei dette blir moro dere. Fordi det var jo kjempebra at den forrige regjeringen ble kastet. Økonomisk gikk det elendig for Norge, nå får vi endelig en økonomisk politikk som er moderne med økte offentlige utgifter. Og vi trives med økt rente og høy inflasjon. Så takk for et godt valg. Selv om det rødgrønne alternativet fikk færre stemmer enn den borgerlige regjeringen så er det nok rettferdig med et regjeringsskifte. Vi vet jo fra USA at antall stemmer ikke er så nøye når et valg skal avgjøres.

Bloggen heter "Hysj, jeg har ordet," og er ellers dominert av små bokanmeldelser. Mannen bak denne bloggen er Arne Mathiesen, 24 år gammel student fra Trondheim, og siden vi er i det hyggelige hjørnet i dag så slenger vi på en link til storesøsteren hans også. Vi vil jo ikke ha på oss at vi skaper splid mellom søsken her på bloggblogg. Dere finner henne her:

Skrevet av Hjorthen

Delirisk skyggespill

16.sep.2005@ 20:49:22
Det har vært mye snakk om politikk på Bloggblogg den siste tiden. Naturlig nok, kanskje, i disse valgtider, men det finnes også mange blogger som har et mer personlig preg. Slik er det med Deliriums blogg Bak skyggene. Det er en jordnær blogg, som omhandler Deliriums gjøren og laden, på jobb, på trening og hjemme:

Navn: Delirium
Bloggurl: http://bakskyggene.sprayblogg.no/
Bosted: Oppland
Alder: 29
Hva gjør du når du ikke blogger? Det føles som jeg pendler til Oslo og venter på helg. Men jeg trener også yoga, leser en masse, ser mye på film (men lite på tv), snakker med folk jeg liker og lytter til musikk.

Hvor lenge har du blogget?
Jeg har blogget siden januar 2003. ”Bak skyggene” er min andre blogg som jeg opprettet mai i år etter at den gamle bloggen skrev seg selv mer enn at jeg skrev den - og jeg likte ikke retningen den hadde tatt.

Hva var det som fikk deg til å begynne?
En personlig krise. Jeg trengte rett og slett å ha et sted der jeg kunne avreagere.

Har du en plan eller et mål?
Ikke egentlig…

Hva er dine motiver for å blogge?
Jeg trenger å skrive ned det som skjer med meg – det jeg tenker og føler og mener – på en strukturert måte. Det at andre leser hva jeg skriver setter større krav til meg selv, både i forhold til ærlighet, sannhet og sammenheng. Ved å blogge skaper og finner jeg mer form i min egen hverdag. Og jeg har et sted hvor jeg kan få avreagert. I tillegg mistenker jeg at jeg har blitt noe avhengig av selve konseptet av å blogge…

Som jeg skrev i den første posten i ”Bak Skyggene”: ”Jeg kommer helt sikkert fortsatt til å veksle mellom å være kjedelig, litt morsom, dagligdags og ikke minst pinlig og brutalt ærlig til tider. Det er hva blogging er for meg - et slags renselsesprosjekt og en container for alt det som foregår i livet mitt; ikke minst det livet som lever seg selv både rundt meg og inne i meg.”

Hva skriver du om?
Jeg har en dypt personlig blogg, så jeg skriver om meg og mitt. Om ting jeg funderer på, opplever eller reagerer på. Så de gangene jeg har samfunnsengasjerende tema er det rent tilfeldig! Bloggen min er et offentlig dagboksprosjekt.

Har du et fokus eller et tema?
Nei. Jeg hadde det i bakhodet da jeg opprettet en ny blogg, men må vel innrømme at bloggen min spriker noe veldig. Den eneste røde tråden der er vel strengt tatt meg.

Når, hvor ofte og hvordan skriver du?
Jeg skriver nesten daglig, og noen ganger flere ganger hver dag. Jeg skriver både spontane ting, og også ting jeg tenker på over lengre tid. Jeg er ikke en spesielt tålmodig person så jeg flikker ikke så mye på det jeg skriver, men ofte er det gjennomtenkt likevel.

Hvordan finner du inspirasjon?
Det er masse inspirasjon inne i meg. Jeg tilhører den gruppen mennesker som tenker alt for mye på alt for mange ting. I tillegg blir jeg ofte inspirert av ting jeg leser og ser.

Hva får du ut av bloggingen?
Jeg får tilfredsstilt et behov for å skrive som alltid har vært hos meg. Men det viktigste er at jeg får mer grep om meg og mitt, samt et sted å bare si ting. I tillegg er det moro!

Hva slags forhold har du til anonymisering? Hvor ærlig er du, hvor setter du grensen mellom å være personlig og privat? Hvor mye tør du å fortelle?
Når det gjelder anonymisering benytter jeg aldri noens navn. Det er viktig for meg at ikke noen skulle snuble over bloggen min og se sitt eget navn på trykk. Jeg er selv anonym, noe som gir meg stor frihet i forhold til hva jeg tør å skrive om meg selv.

Jeg er en av de bloggerene som balanserer på den knivskarpe eggen mellom å være personlig og privat. Jeg setter nok grensen for privat litt løsere enn mange andre – jeg har visse emner jeg ikke vil skrive om da jeg føler de er private, men ellers er målet mitt å alltid være dønn ærlig. Denne bloggen er aller mest for meg selv – og er den noen som fortjener min ærlighet må det da være meg? Jeg er ikke skvetten for hva jeg skriver, men forsøker av og til å få en allmenngylding vinkling på det hele. Det er viktig for meg selv også da jeg ikke tror noen har godt av å være alt for navlebeskuende.

Hvorfor har du valgt akkurat ditt utseende på bloggen?
Det er litt tilfeldigheter. Jeg er ikke god på html og koding så jeg har brukt den hjelpen jeg har fått fra andre bloggere samt det som falt meg inn der og da. Jeg strebet etter et ryddig, oversiktlig og pent design. Overskriften er jeg dessverre ikke helt fornøyd med, kanskje jeg endrer den en gang jeg har tid til å knote rundt i photoshop.

Hvordan tenker du om design og brukervennlighet?
Det er viktigere enn jeg først trodde. Etter å ha lest en del blogger selv merker jeg at jeg kjapt går ut av blogger som er rotete eller min oppfatning av stygge. Et flott design fanger oppmerksomheten og gir en fin ramme rundt det man skriver.

Hvordan forholder du deg til leseren? Hvor viktig er besøkstall og kommentarer?
Jeg forholder meg til at leseren er der selv om jeg skriver mest for meg selv. Jeg passer på å ikke skrive kryptisk som ”i går skjedde det noe spennende, men det kan jeg ikke si noe om”, eller å være usammenhengende og springende. Av og til skriver jeg også poster som er direkte myntet på leserne mine.

Besøkstall er ikke så viktig, selv om jeg ikke ville hatt noe i mot litt flere enn det jeg har i dag. Men jeg sjekker ikke telleren min daglig for å si det slik!

Jeg setter enormt stor pris på kommentarer. Det er en mulighet ikke bare til kommunikasjon, men også til korrigering av hva jeg tenker på. Mange av kommentarene jeg får er også oppmuntrende til å skrive videre.. Ettersom bloggen min er såpass personlig er det flere som har skrevet at de har tenkt seg om et par ganger i forhold til eget liv etter å ha lest skribleriene mine – slikt varmer veldig. I tillegg synes jeg som de fleste andre at det er gøy å bli sett!

Har du noen favorittblogger? Hvilke?
Absolutt. Jeg har flere blogger jeg er innom daglig, og som jeg trives godt med å lese. Dessverre faller en del gode blogger av lasset etter hvert – det er synd når hyppig oppdaterte blogger blir neglisjert over en periode.

Hvis jeg skal peke ut noen som anbefalelsesverdige favoritter (akkurat nå) må det være noen blogger som tilfredsstiller alle disse tre kriteriene: fin design, hyppig oppdateringsfrekvens og som skriver ekstra godt. Dette blir et tilfelle av noen nevnt og andre ikke glemt. Se linkelisten min for andre blogger jeg synes det er vel verdt å besøke.:

Marinas gale verden 
Dagens Onde Kvinner
Hjorten uttaler seg om ting han ikke har greie på
Prinsesse Ragnhild
VamPus
PostSecret

Skrevet av Kirsebæret

Bloggforum: Skaffe og holde på lesere

15.sep.2005@ 20:55:19
En av to workshops på bloggforum 1. oktober vil dreie seg om hvordan du sprer budskapet på bloggen din ved å skaffe lesere og holde på dem. Vi vil diskutere det som i det private næringsliv ville bli kalt markedsføring og distribusjon.

Sekvensen ledes av Tor Andre Wigmostad, redaktør på bloggblogg. Spesielt invitert gjest vil være Bjørn Stærk, en av Norges mest erfarne bloggere. Sammen med deltagerne venter vi å få frem masse gode tips om hvordan du kan få flere til å lese og få dem til å diskutere innleggene dine.

Vi minner om at dette kun er ett av flere innslag på bloggforumet som vil bli arrangert på ettermiddagen i Oslo lørdag 1. oktober.

Skrevet av Tor Andre


Google Blog Search lansert

14.sep.2005@ 15:36:25
For bare noen få timer siden lanserte Google sin nyeste tjeneste, Google Blog Search, en egen søkemotor for å finne blogger. Google lover at alle blogger skal være tilgjengelig fra deres Blog Search, og ikke bare de som bruker Googles egen blogg-tjeneste, Blogger. For at din blogg skal bli indeksert av Google Blog Search trenger du bare å pulisere en RSS- eller Atom-feed, og pinge en ping-tjeneste, for eksempel via Ping-o-Matic.

Med Blog Search innfører Google fire nye søkeparametere for å hjelpe deg å lettere finne det du leter etter, og i tillegg er dette den første søkemotoren fra Google som har den lenge etterlengtede muligheten til å abonnere på søkeresultater via feeds.

Jeg har ikke hatt tid til å teste ut Blog Search skikklig enda, men jeg har tatt en kjapp søk etter mitt eget navn. Resultatet var ikke veldig lovende. Riktig nok fant den mange av mine poster, men alle resultatene på første side, utenom ett, var fra juli. Men da jeg forsøkte å søke etter navnet på mitt nyeste innlegg som jeg har pinget, så dukket det opp.

En annen merkelig ting var at første gang jeg søkte etter navnet mitt ble det øverst på siden listet opp tre blogger med "børge" i navnet sitt, inkludert min, men da jeg noe senere søkte etter det samme var det bare én blogg på lista.

Det vil bli spennende å følge utviklingen til denne nye blogg-søke-tjenesten og se om den etterhvert kan bli en verdig konkurrent til Technorati.

Skrevet av Børge

Pulsen på bloggebyen: Åge Hareide

12.sep.2005@ 23:07:44
Det er dags for vår ukentlige vandring rundt på blogger som er mer eller mindre tilfeldig utvalgte fra søketjenesten Technorati. Denne gangen har vi valgt å la politikk være politikk, og i stedet konsentrert oss om viktigere ting. Nemlig fotball.

Landslaget gikk jo på en smell mot Skottland, etter først å ha tatt en solid seier i Slovenia. Er dette noe man er opptatt av ute på bloggene? Vi ba Technorati om å skaffe oss de seneste oppdateringene på navnet Åge Hareide, og her er det vi fant.

Første treff er en svenske ved navn Hans Kullin. Bloggen har fått det velklingende navnet Media Culpa, og her foregår det på engelsk.  Bloggens tema er ifølge vaskeseddelen media og PR, og hva gjør Hareide på denne bloggen da? Jo, Kullin har fått med seg at Andre Bergdølmo kritiserte pressen etter tapet  på Ullevaal, og stiller seg dermed spørsmålet om hvorvidt det er pressens oppgave å spille på lag med sine nasjonale fotballag:

- A common term in Swedish when describing media policies regarding this issue is that journalists should be "konsekvensneutrala" which means media must be neutral to the consequenses of an article. If a story is relevant from a news perspective, the fact that one party might suffer is not reason enough to stop the article. Like in this news policy from Swedish Radio "Ekot".

Kullin mener altså at Bergdølmo ikke har noe særlig å klage på:

- Support for the home team is great, but it's by no means mandatory. Or maybe Bergdølmo expected the same support as the Sun gave the English team before the historic 5-1 win against Germany. The paper hired a bus with a band that went to the German team's hotel in the middle of the night and woke them up.

PS. Never forget - what Carew does with a football, Zlatan can do with an orange.

Jada, selvfølgelig måtte han komme trekkende med Zlatan, og da beveger vi oss heller til neste blogg på lista. Her møter vi etter alt og dømme en Brannsupporter, og bloggen går under navnet, Geir klager, syter og synser. Joda, han har nok Brann i sitt hjerte ja. Dette er en ekte fotballblogg, det handler ikke bare om Brann, (bare nesten) og  Geir var ganske riktig tilstede på Ullevaal og så Norge tape. Hareide dukker imidlertid ikke opp der, men i  en post skrevet før kampen der Geir mener at Martin Andresen burde bruke hodet og takke nei till spill i Skottlandkampen på grunn av skadesituasjonen, men siden Åge Hareide er en av Andresens favoritt-trenere så konkluderer Geir med at sånn blir det nok ikke. Og sånn ble det ikke. Fin blogg Geir! Anbefales for fotballinteresserte.

Geir holdt med Brann, men holdt for tiden til i Oslo. Derfra beveger vi oss til Hundvåg i Rogaland. Der kommer Tronny med tips til hvordan Åge Hareide burde komponert laget sitt mot Skottene. Kanskje burde Hareide hørt på Tronny? Ellers på TM -null kontroll så handler det om litt løst og fast. Dette er i grunnen en ganske typisk dagbok-blogg såvidt jeg kan se, og det har vi ingenting i mot. Tvert om.

Neste post på lista er en Livejournal-blogg som kun presenterer nyheter fra VG-nett. Ikke vet jeg hva dette er for noe, men særlig interessant er det vel ikke? Vil man lese VG så gjør jeg man vel det best på VG.no? Vi stopper ikke opp der, men ser videre på lista fra Technorati. De neste bloggene som omtaler Åge Hareide har poster som er over en måned gamle, så det vil være en sterk overdrivelse å påstå at bloggebyen har fotballdilla. Det kan faktisk se ut som om håndarbeidsbloggene er har en langt hyppigere forekomst enn fotballbloggene. På en måte er vel det i grunnen bare bra? Vi stopper altså vår jakt på Åge Hareide i bloggebyen der. Innehaverene av  Molly Snuppah og AK Lindmo's Blog får ha oss unnskyldt. Kanskje vi stikker innom en annen gang...

Skrevet av Hjorthen

Bloggbloggs valgekstra 12: Blogging, forventninger, vinnere, tapere og gode råd

11.sep.2005@ 11:50:23
Aller siste runde av bloggbloggs valgekstra er på vingene. Her spør vi om bloggingen har forandret valgkampopplevelsen, om forventninger er innfridd, hvem som er vinnere og tapere, og ikke minst så kommer vårt velduftende og velinformerte panel med noen siste råd på veien til valglokalet. Etter dette er det ihvertfall ingen grunn til å ikke gjøre seg opp en mening om hvem man skal stemme på.

Disse er med:

Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

Jeg vil anta at dette, for de fleste av dere ihvertfall, har vært den første valgkampen dere har vært igjennom som bloggere. Har det påvirket eller forandret måten dere har opplevd valgkampen på? I såfall, på hvilken måte?


Øyvind: Ikke i noen særlig grad. Jeg har selvsagt lest litt blogger i valgkampen også, og det gjorde jeg i mindre grad ved forrige valg. Da leste jeg til gjengjeld en god del i leserbrevspalter. Som regel er forskjellen mellom de to ikke så stor, tross i alskens RSS-feeds og kommentarfelt. 

Pleym: Blogger er alternative nyhetskilder – og kilder for annerledes vinklinker enn de tabloide media som jager i flokk. Noe mer fordummende enn norsk presse er det vanskelig å tenke seg – selv om de skryter av å være kritiske til makten. Med mindre valget gir store overraskelser tyder likevel mye på at det er tradisjonelle mediekanaler (og internett må nå regnes som tradisjonelt) som fortsatt avgjør valget. Lokale variasjoner kan forekomme – men dog.

Brigt Dale: Jeg har sett mindre tv under denne valgkampen enn noen annen, og er svært fornøyd med det. Jeg vet at det er slik at de fleste og viktigste debattene tas på tv, men jeg er også overbevist om at tv-underholdningsaspektet ved valgkamp er med på å fjerne fokus fra sakene.
Det er dog allikevel interessant å se hvordan medias fokus på Solbergs dårlige opptredener i begynneslen av valgkampinnspurten har vært med å henlede folks oppmerksomhet mot Høyre, som igjen har grepet sjansen, fokusert på saker, hviket har ført til at det kan se ut som om Høyre gjør et brukbart valg.
Bloggene og avisene gir meg en rask og grei innføring i sladderet, slik at jeg kan gå videre med de sakene som interesserer meg.
Bjørn Stærk: Da det var valg for to år siden hadde jeg stort sett bare utenlandske lesere, så jeg brukte en del tid på å forklare hva norsk politikk går ut på.  I år har jeg mest følt behov for å markere avstand til hele valgkampen.  Det er et spill med regler jeg ikke liker for et publikum jeg ikke forstår, og da er det vanskelig å være entusiastisk, selv om dette hadde vært "riktigere" med tanke på "rollen" blogging visstnok skal spille i mediene.  For meg er det viktig å få fram at man kan bry seg om og skrive om politikk uten å følge de vanlige spillereglene. 

Knut Stian: Ja, dette er min første valgkamp som blogger, og det har nok utvilsomt forandret måten jeg har fulgt med i politikken og valgkampen på. Jeg selv har blitt mer politisk interessert og politisk bevisst på at det valget jeg gjør den 12. september faktisk er viktig. Jeg har selv også beveget meg i det politiske landskapet fra Frp og over til Venstre i den tiden jeg har blogget. Nå vet jeg ikke om det er bloggingen som har skylda for det altså, men det er da en besnærende tanke synes jeg, at min egen blogging er med på å forandre mitt politiske syn.

VamPus: Definitivt påvirket valgkampsopplevelsen. Til forskjell fra tidligere så har VamPus denne gang vært langt mer unna partiene og langt mer "utenfor", på tross av tidligere aktivt politisk engasjement. I stedet for å måtte forsvare noe hele tiden har det vært godt å kunne sparke litt til alle. Det betyr ikke at vi som bloggere bare skal kritisere, vi kan/skal/bør også heise flagg og vise hvor vi står - men det skinner vel igjennom :-))

October: Nei, egentlig ikke. Gjennom bloggosfæren har jeg rett nok fått utvidet min analysehorisont, men ellers tror jeg ikke det er store forskjeller.

norvegia: Jeg tror erfaringene fra det å blogge har gjort det enda vanskeligere å ta noe av valgstoffet på TV seriøst. Bloggosfæren truer Norge. Er det terror den truer oss med? Hva mener du, Carl I. Hagen?
TV-mediet ble utviklet av Goebbels, bloggosfæren ble utviklet av geeks. Folk har alltid likt goebbelser bedre enn geeks.

Valgkampen er nå på det nærmeste over. Har den svart til forventningene? Tør dere prøve dere på å utrope vinnere og tapere i dette valget nå?

Øyvind: Joda, den har vel forsåvidt svart til forventningene, men det sier mer om forventningene enn om svarene, for å si det slik. Valgkampen har vært en latterlig affære. Jeg har fremdeles ikke helt klart å bestemme meg hvem som har vært mest latterlig, men Høyre kommer iallfall på medaljeplass der, med sine ofte så meningsløse angrep på "sosialistene", I blant får jeg en følelse av det er Stalin som er Arbeiderpartiets statsministerkandidat, og slett ikke Stoltenberg.

VamPus: Dette har vært tidenes kjedeligste valgkamp. Kanskje nettopp, slik vår ærede utspørrer påpekte, fordi debatten om velferdsstaten uteble (igjen). Jens er vel den som har kommet best ut av partilederne - hadde Ap stilt alene så hadde de kunnet regjere i en mindretallsregjering alene. Slik det er nå tør ikke VamPus spå, men det er kanskje fordi hun forsøker å lukke øynene for at det blir regjeringsskifte?

October: Valgkampen har svart til alle forventninger. Dessverre. Valgkampen i media har vært pinlig for de aller fleste, ikke minst media selv som har vist en begredelig evne til å fylle sin rolle som fjerde statsmakt, med sporadiske unntak naturligvis. Jeg kan ikke se at man har gått i dypden i det hele tatt på noen saksfelt. Vinneren denne gangen tyder det meste på at blir Jens Stoltenberg og AP. Og det uten å egentlig ha trengt å si noe som helst om politikk. Det ser ut til å holde at han er den ansvarlige part på et regjeringsalternativ mange tar det for gitt at vi får, og i mellomtiden kan ha peke på uorden i de borgerlige rekkene - og fortsette med svartmalingen de har bygget opp gjennom flere år mens regjeringen var opptatt av å snakke om renten .

Pleym: Forventninger? Er det noen som har forventninger til en valgkamp? Må være de som liker gjørmebryting, tallkasting og sleske smil, det da. Valgkampen har vært like ille som forutsatt. Spesielt fordi noen som ikke stiller til valg, stadig blander seg inn (LO). Ideologisk valgkamp? Neppe. Ap og FrP blir vel vinnere, mens SV og Sp (forhåpentligvis) taper. KrF taper dessverre ikke så mye som ønsket. Høyre taper nok litt – mens V kan komme til å klare sperregrensen med god margin, hvis ikke en del H-velgere får panikk og trekker tilbake sine sympatistemmer. Jeg håper i det lengste vi slipper massemorderheiagjengen RV og subsidierytterne i Kystpartiet.

norvegia: Om den har svart til forventningene? I den grad jeg hadde noen forventninger til en norsk valgkamp, så har den vel det. Muslimspørsmålet har som forventet seilt opp som hovedspørsmålet. Krekar-saken ble spart helt til slutt, og skaper nå harmoni og forbrødring mellom de blåbrune. Det hele er ganske forutsigbart og gjennomskuelig. Nesten som avtalt spill.
Dog er det bedre at Staten bruker Krekar-saken for å få innført de avskyelige folkeundertrykkelseslovene sine, i stedet for å sprenge uskyldige nordmenn i lufta. La oss håpe de nøyer seg med å spille Krekar-jokeren.

Brigt Dale: Det er vanskelig å utrope vinner og tapere i denne valgkampen, mye fordi vinden de siste dagene synes å ha snudd noe. Det blir flere spennende momenter; hvis Venstre kommer godt over sperregrensen, kan de få opp mot ti.ellve mandater og dermed avgjøre regjeringskabalen. Hvis Venstre gjør et dårlig valg, kan Kystpartiet bli liggende på vippen, hvilket i følge partilederen betyr at de vil gå i forhandlinger. To til tre mandater for dette lille partiet kan bety at de blir sittende med makt lik den Venstre har hatt i denne perioden (dog vil de neppe bli invitert inn i noen regjering).
Det finnes med andre ord flere potensielle vinnere og tapere; det kan synes som om valget avgjøres blant de små og mellomstore partiene - de store (Stoltenberg, Solberg og Hagen) vil uansett kunne skylde på andre.
Jeg tipper følgende vinnere: Lars Sponheim og Venstre og Jens Stoltenberg og Ap (fordi jeg tror på regjeringsskifte).
Tapere: Høybråten og Krf (ok da, litt ønsketenkning inne i bildet her...) og Kristin Halvorsen og SV (som ligger an til et dårligere valg enn ventet - selv om jeg tror de havner i regjering).

Knut Stian: Så langt i valgkampen så tyder de siste meningsmålingene (6.september er dette skrevet) på at Venstre kan bli et uhyre viktig joker på borgerlig side og det er da svært så gledelig sett med mine øyne. Men om de kommer til å regnes som en vinner etter valget er vel heller mer tvilsomt. Desverre. Hvis jeg skal prøve meg på å utrope noen vinner nå så blir det sannsyneligvis Ap og Frp som blir de to store vinnerne. SV og H sammen med Krf faller på både målingene og i skolevalget. Om valgkampen har svart til forventningene så må jeg si at det har den så absolutt. Dette valget vil bli uhyre spennende og for aller første gang (siden EU-avstemningen i 1994) kommer jeg til å sitte oppe hele valgnatta og følge hver eneste telling og måling som kommer inn. Jeg gleder meg faktisk!

Øyvind: Frp gjorde noe så overraskende som å snakke om innvandring, kriminalitet og bensinpriser og Venstre; ja, hva snakket egentlig Venstre om?  Jeg tør ikke å gjette på vinnere og tapere i regjeringskampen, vi kan få både Kystpartiet og RV på vippen, og da får vi det valgforskere kaller "en interessant parlamentarisk situasjon". Det jeg kan tippe på er at Arbeiderpartiet blir en valgvinner.

Bjørn Stærk: Vinnerne blir vel de som får flertall på valgdagen?  Og så kan vi etterpå begynne å spekulere om årsaken.  Noen vil f.eks. mene at vinnerne vant fordi de fikk mange folk til å stemme på seg, og kanskje er det noe i det.

Og til slutt: Det er hemmelig valg, så jeg skal ikke spørre dere hva dere skal stemme på, men har dere noen siste stalltips til leserene før de går til urnene? Hva bør de stemme på, og hvorfor?

norvegia: Ikke gå til urnene. Døden kommer tidsnok.
Folk bør ikke legge engasjementet i en urne. Da dør det. Det brennes opp, og asken lines opp og snortes gjennom tusenlapper, opp i feite politikernesebor. Og går til hodet på livsfjerne politikere som er profesjonelle kvakksalvere og lurendreiere.
For å gi etpar stalltips: SV sier de er mot ulovlige kriger, men for NATO. Venstre sier de vil sikre rettsstaten, men undergraver den og innfører Kafka-staten, paragraf for paragraf.
Og dette er de ytre sett hyggeligste og mest menneskelige partiene. Så kan man jo bare tenke seg hva alle de andre partiene juger om.

Brigt Dale: Stem på venstrealternativet, vi trenger en ny regjering. Hvis man er usikker på hvilket parti man bør stemme på blant de rødgrønne, - dropp de grønne. Hvis man ikke får bestemt seg, stem i det minste blankt, så får vi håpe på at noen snart finner det viktig å telle de blanke stemmene også.

October: - Stem ansvarlig! Det kan det være mange måter å gjøre på. Stem taktisk for å sikre ditt ønskede regjeringslalternativ, om det er det viktigste for deg, for eksempel. Det skulle innebære Venstre, eller på et av de to andre som kniver om mandat i ditt fylke, eller SV/SP som kan finne på å bli for små til at de tør å sitte i regjering. Stem på ditt parti, om det er viktig for deg å støtte visse kjernesaker. Eller stem taktisk avhengig av hvem som kniver om mandatene i ditt fylke! Lykke til...

Bjørn Stærk: Stem på FrP, ikke fordi alt de står for er riktig, eller engang virkelighetsbasert, men for å skyve den politiske balansen i retning høyre.  Jeg stoler på at samarbeid og pragmatisme vil ufarliggjøre FrP og etterlate en kjerne av liberale ideer,  som er noe vi trenger.  Eller kanskje Venstre, da.  De er jo hyggelige og oppegående folk, mange av dem.  F.eks. har ikke ungdomsparti-bloggerne deres store bilder av seg selv på forsiden hvor de poserer som en liksomfolkelig mediekåt broiler, og det er jo noe. 

VamPus: Drit i det politiske spillet, regjeringsalternativene og taktikk. Stem det partiet du selv har mest tro på! Har du ingen bestemte meninger og ikke vet hva partiene står for - gjør demokratiet en tjeneste og bli hjemme. VamPus har ikke stemt ved stortingsvalg siden 1993, og har litt eksistensiell angst for tiden. Det blir Høyre eller ingenting.  VamPus provoseres av Høyre, men virkelig virkelig hater det nasjonalsosialistiske alternativet. Er det rart man drikker...

Knut Stian: Det er jo ingen hemmelighet at jeg vil stemme Venstre ved dette valget og det er ikke på grunn av taktikk. Jeg har funnet ut at Venstre faktisk er det partiet som står meg aller nærmest i de sakene som er viktige for meg. Og jeg vil gjerne oppfordre alle andre til å stemme Venstre også. Men, som ved alle valg så er det opp til hver enkelt å finne ut av hvilket parti de mener står dem selv nærmest i de viktigste spørsmålene. Man kan lete og lete for å finne et parti som er enig med en selv i alle saker, men det partiet finnes nok ikke. Det vil alltid være enkeltsaker i et parti man ikke er enig i. Kluet da er å finne det partiet som man selv mener står for det meste av den politikken en selv er enig i. Mitt stalltips går selvsagt til Venstre denne gangen, men nesten enda viktigere er at man faktisk går å stemmer. Det er viktig med hver enkelt stemme og det er bra for demokratiet at vi har så høy valgdeltakelse som mulig. Lykke til med valget alle sammen.

Pleym: Hvis du ønsker en sosialistisk regjering må du naturligvis stemme på Ap, SV og SP. Hvis du ikke ønsker regjeringsskifte må du stemme på et av regjeringspartiene (men helst ikke KrF). Hvis du ønsker mer kaos må du bare stemme FrP. Hvis du orker Bastesen i fistel fire nye år må du bare stemme Kystpartiet. Synes du arbeidsleire, Vømmøl, Mao og Pol Pot er kult kan du bare stemme på retropartiet RV.Er det virkelig ikke mer å velge i? Sukk.

Øyvind: Tja, det finnes da mange trivelige partier der ute? Jeg har jo drevet litt reklamereklame for Abortmotstandernes liste tidligere. Hvorfor stemme på Høyre og få et forsiktig presteregime, når du kan stemme på biskop Børre Knudsen i stedet? Og stemmer man på Kristent Samlingsparti kan man kanskje få prost Per Kørner?

Nei, stalltipset mitt blir vel å stemme på noe litt rødere. Det rød-grønne alternativet er mer sosialdemokratisk enn det er noe annet, og det verste man kan si om sosialdemokrater er at de er venstrevridde konservative. Hordalendinger bør stemme RV. Jeg er ikke i tvil om at vi trenger en stor, skallet, homofil, kommunistisk økonom på Stortinget.

Pleym: Jeg velger meg Venstre – så slipper vi kanskje en regjering med Kristin Halvorsen, Hallgeir Langeland og Øystein Djupedal, Åslaug Haga, Per Olaf Lundteigen og gjengen fra den alternative virkeligheten. Hvis du stemmer Venstre i Akershus slipper du kanskje Åslaug Haga på Stortinget, også! Jeg stemmer V på de verdiliberale sakene; skille av kirke og stat, fjerning av kristen formålsparagraf i skoler og barnehaver (hva har den der å gjøre??), kjønnsnøytrale ekteskap, homofiles rett til å bli vurdert som adoptivforeldre, bort med pornosladden, høyere bunnfradrag. Var det noen som sa jeg ikke har verdier? Jo da, liberale verdier!

Staten ut av lommeboken og sengen din!

Knut Stian: - Jeg vil tilslutt også få rette en takk til alle her på bloggblogg som har startet denne valgekstrabloggen og for at jeg fikk lov til å delta med mine synspunkter. Så nå er det bare å glede seg til neste valg om to år... Stå på alle sammen.

Og vi på bloggblogg takker alle som har bidratt til denne diskusjonen, både deltagere, dere som har kommentert og alle dere som har lest dette. Vi håper dette har vært et positivt tilskudd til valgkampen og ønsker alle sammen et godt valg.

Forrige: Ytringsfrihet og velferdsstat

Neste: Dette var siste utgave av valgekstra i denne omgang

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 11: Ytringsfrihet og velferdsstat

10.sep.2005@ 11:16:50
Både valgkampen og bloggbloggs valgekstra går mot slutten nå. Her er nest siste runde, hvor panelet er rørende enige i sitt forsvar for ytringsfriheten, samt at de snakker litt om velferdsstaten og hvordan den vil se ut etter fire nye år med borgerlig styre. Vi kjører i gang:

Disse er med:

Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)
Knut Stian Olsen (Fra Meninger om mangt.)

I desember 2002 vedtok landets øverste dommere - i plenum - at det ikke er i strid med Straffelovens paragraf 135a å hevde at «innvandrere hver dag raner, voldtar og dreper nordmenn» og at «vårt land og vårt folk hver dag blir plyndret og ødelagt av jødene».

Slapp av folkens, vi er ferdig med innvandringsspørsmålene, dette handler om ytringsfrihet. Denne beslutningen av høyesterett vakte en god del debatt, og de mosaiske trossamfunnene i Oslo og Trondheim, samt Antirasistisk senter tok saken videre til FNs antirasismekomite, hvor de hevdet at avgjørelsen er i strid med deninternasjonale konvensjonen mot rasediskriminering.

FN var enige, og har bedt Norge sørge for at slike ytringer som dette ikke lenger skal vernes av ytringsfriheten i Norges lovverk. Hvem er det som har rett her? Er det vår høyesterett, eller er det FNs antirasismekomite? Bør vi gjøre som FN sier?

VamPus: *grøss* Slike uttalelser gir VamPus vondt i magen. Umiddelbar reaksjon er å forby dem, men på en annen side; VamPus er en sterk tilhenger av ytringsfrihet nettopp fordi det gir oss en mulighet til å bekjempe denne type holdninger. De forsvinner jo ikke bare fordi vi forbyr folk å si det offentlig. Vern om ytringsfriheten, ikke FN!

Knut Stian: Nei, jeg synes ikke at vi bør gjøre som FN sier. Ytringsfriheten er en så fundametal og vel innarbeidet rett i vårt lille demokrati her i nord at vi ikke bør bøye oss for litt småfurtne trossamfunn. Disse trossamfunnene predikerer jo omtrent hva det skal være fra sine prekestoler, men tåler altså ikke kritikk (velbegrunnet eller ei).

Det gjelder forøvrig også Antirasistisk senter, som gjør en meget god innsats mot rasisme her i landet. Men om man skal begynne å lovregulere hva som er lov av ytringer og påstander (uansett hvor gale eller riktige de måtte være) så slår det bare tilbake på dem selv og kan være med på faktisk å skape mer rasisme enn det var ment å forhindre.

October: Vi bør gjøre som høyesterett sier. Vi skal ofte høre på FN, men et sterkt vern for menneskerettigheten "ytringsfrihet", skal vi ikke kompromisse på. Det er ille nok med de begrensningene rasismeparagrafen gir. Det skal mye til før jeg forsvarer et forbud mot ytringer som rettet seg mot grupper, og ikke enkeltpersoner. Både fordi ytringsfriheten er en sterk verdi for meg, og fordi meninger man er uenig i bør bli, og er best, bekjempet i det offentlige rom. Jeg tror antirasistene, og innvandrerne, skyter sin kamp for baugen, ved å angripe ytringsfriheten.

norvegia: Vel, for det første snakker vi her om to ytterst udemokratiske organer: Hverken høyesterett eller FN-komiteen står med føttene plantet i noe mandat fra folket. Det er med andre ord ingen grunn til å lytte for mye til noen av dem.

I England kan nå justisministeren personlig — i egen høye person — utvise deg fra landet dersom du ytrer deg kritisk til England eller Vesten. Det blir omtrent som å få grisebank for å heie på feil lag under en cupfinale. Staten er altså blitt en bande voldelige fotballpøbler.

Folk må få si hva de vil. Så kan de aller lureste få velge hvem de vil lytte til, mens resten roper på politi og mamma.

Brigt Dale: Spørsmålet om ytringsfrihet kontra diskriminerende og/ eller støtende ytringer er komplisert, og dreier seg ikke om svart/ hvitt-tolkninger av lovverk som stort sett alltid fremstår som stivbeinte i denne sammenhengen. I den grad Shabana føler behov for å vise rumpa på scenen, er det muligens noe vi bør akseptere (men ikke nødvendigvis like). Når hun starter stuntet med å si at hun nå skal gjøre noe det blir bråk av i det pakistanske miljøet, så er hun ute etter å provosere, og vet at det vil virke støtende. Men bør hun av den grunn nektes å ytre seg? Venstreeliten synes å mene det.

En tilsvarende situasjon - men en der venstreeliten i større grad støttet kunstneren - dukket opp for et par år siden i Sverige, der en kunstner opplevde at hans kunstverk ble forsøkt ødelagt og deretter krevd fjernet av den israelske ambassadøren. Årsaken var at kunstverket sammenlignet den israelske behandlingen av palestinerne med den tyske behandlingen av jøder under 2. verdenskrig. Kontroversielt på et helt annet nivå en Shabanas rumpe, men de fleste var enige i at ambassadøren hadde gått altfor langt i å kreve kunstnerens stillhet i denne saken.

Bør vi så gjøre som FN sier når små, marginale grupper ønsker å ytre seg på en måte som de fleste ser på som latterlig, forenklet og prematur? Ikke nødvendigvis, selv om det selvfølgelig må gås opp grenser her. En forsker påpekte herom dagen (i db.no's artikkel om innvandringsfientlighet i bloggosfæren) at høyreekstremistiske miljø som forties ofte vokser seg både større og farligere enn dem som må vise sitt sanne ansikt utad. Da kan de avkles og avkreves logiske resonnementer. Slik kan svineriet bekjempes.

Bjørn Stærk: Problemet med sensur er at det skader nettop de ideene vi ønsker å forsvare.  Gode ideer er avhengige av å bli testet, å bli tvunget til å forsvare seg selv, hvis ikke råtner de opp og ender opp som tomme fraser.  Dette gjelder også ideer de fleste av oss ser på som åpenbare.  At de er åpenbare betyr jo også at de er lette å forsvare, så da er det ganske feigt å gi opp og si at antirasismen ikke er levedyktig utenfor rettsvesenet. 

På den andre siden er konspirasjonsteorier dyktige parasitter på åpne debatter, [sett inn utlegning om internt konsistente verdensbilder som bruker aggressiv informasjonsfiltrering til å underbygge seg selv], men de er enda vanskeligere å bekjempe under lukkede forhold, så å sensurere rasismen for å bekjempe den er som å slukke brann med bensin. 

Jeg tror vi alltid vil ha konspirasjonsteoriene blant oss, men med åpen informasjonsflyt kan vi holde både dem og generell uvitenhet til et minium.  I tillegg må vi jo alltid være forberedt på at ideer vi tar for gitt .. er feil.  Det er bedre med ingen sensur i det hele tatt enn at vi blir overivrige og risikerer å slå gode ideer ihjel med lov og dom. 

Pleym: Nei. Ytringsfriheten bør gjelde uavkortet. Dårlige meninger bekjempes best med bedre meninger i full frihet. Forbys ytringer går de under jorden og lever som buskagitasjon. FN har ikke alltid rett. Meninger uttrykker holdninger. Noen holdninger bør naturligvis motarbeides og bekjempes. Men disse holdningene vil være skjult hvis det ikke eksisterer full ytringsfrihet.

Et annet forhold som opptar meg, er at rasistiske ytringer skal være så mye verre enn kommunistiske ytringer som forherliger diktatur og massemord, jfr AKP/RV om Pol Pot og Kambodsja, evt om Mao og Kina.

Øyvind: Vi trenger ikke snakke om nynazistene for å se hatpropaganda som blir spredt i Norge. Gyldendal har gitt ut "Fornuftens styrke", en bok som neppe kan kalles noe annet, og som likevel blir rost som bare det av en av Norges viktigste blogger, document.no. Norske aviser har i sine anmeldelser vært ganske entydige i å slå fast at dette er hatsk propaganda, og det har de helt rett i. Men Fallacis tilhengere synes bare det er fint å høre dette fra "venstresidens lakeier i media" og Fallaci vinner sympati på å leke martyr.

Slikt bør ikke ties i hel. Det bør slås i hel med argumenter. Og det er slett ikke vanskelig å argumentere mot Fallacis bok, så full av faktafeil som den er.

En annen interessant ting i Fallacis bok er at hun i sitt angrep på antirasisme-lovgivningen i Sveits nevner tre eksempler på folk som har blitt dømt. Ingen av dem ble dømt for sitt angrep på muslimer, alle for angrep på jøder. To av dem er holocaustrevisjonister, blant dem fransk-engelske Robert Faurisson. Oriana Fallaci forteller oss selvsagt ikke hvem eksemplene hennes er, men hennes støtte til dem er faktisk noe av det jeg har minst problemer med. Selv tullinger har rett til ytringsfrihet.

Jeg slutter meg til Noam Chomsky, som fikk mye pepper for å støtte Faurissons rett til å ytre seg. I et intervju i Le Monde i 1998 ble han spurt: "Men tror du ikke at det er i demokratiets og frihetens interesse å i blant begrense ytringsfriheten?". Han svarte: "Det er Göbbels syn, og Zhdanovs og Khomeinis, og jeg er ikke enig. Ytringsfrihet er essentielt for menneskeheten. Det er en ukrenkelig rett".

For en gangs skyld er jeg helt enig med Chomsky. Høyesterett har rett.

Dagbladet ba forleden LO og Høyre om å komme med sine verste skrekkvisjoner om hvordan Norge vil se ut om fire år hvis motparten vinner valget. Det kan virke som om LO har mest å hente i skrekkfilmbransjen, selv om Høyre også gjorde et ærlig forsøk. LO hevdet blant annet at en borgerlig valgseier vil bety slutten på den nordiske velferdsmodellen. Det høres jo voldsomt ut, men Dagfinn Høybråten har jo varslet at det i løpet av neste år skal gjennomføres radikale omlegginger av det norske trygdesystemet.

Farer LO med skremselspropaganda her? Eller må vi faktisk ha en slik radikal gjennomgang av trygdesystemet? Hvorfor har ikke dette vært et større tema i valgkampen?


Øyvind: Valgkampen har stort sett vært en fordummende affære. Man kan vel ikke vente at politikere snakker om politikk, kan man?  LO har selvsagt helt rett i at Høyre kan ta knekken på den nordiske velferdsmodellen i Norge, men jeg tror ikke det skjer i den førstkommende regjeringsperioden. Alternativet til den nordiske velferdsmodellen er da heller ikke en skrekkfilm, men en velferdsstat som sikkert ville ligne mer på den franske, den belgiske, den nederlandske. Det betyr ikke at samfunnet kommer til å bryte sammen, men det betyr økt fattigdom, større forskjeller, flere som faller utenfor, svakere trygdeordninger, etc. etc.  Til gjengjeld vil nordmenn få skattelette og mer privat rikdom seilende rundt i havnene. Trivelig. 

Pleym: Dessverre vil ikke borgerlig valgseier bety slutten for en nordisk velferdsmodel efter statlig diktat. Til det er selv FrP blitt for sosialdemokratiske. Folk burde selv ha ansvar for å sikre sin pensjon, forsikre seg mot uførhet, arbeidsledighet etc. Altfor mye betales av oss alle over skatteseddelen. Som sagt av Bastiat: Staten er den fiksjon hvor alle lever på alles bekostning. 80% av folket berøves sin inntekt, som staten så omfordeler til stort sett de samme 80%.

Hvorfor kan ikke hver og en få lov til å ta ansvar for seg selv? I dag er det helt OK å bruke egne penger på selvskadelig adferd (cola og burgere) men ikke på egen helse og utdannelse. Venstre er for øvrig for borgerlønn, som vil fjerne den milimeter(u)rettferdige behovsprøvede sosialdemokratiske velferdsstaten – og en masse papirflyttende, kikkende byråkrater.

Brigt Dale: Hvis radikale endringer i trygdesystemet betyr mer telling av antall arbeidstimer som grunnlag for utbetalinger, enda mindre stønad til de som trenger medisiner, omsorg eller akutt medisinsk hjelp - så trengs det overhodet ikke. Men hvis ønsket er å forenkle og forbedre byråkratiet rundt disse tjenestene, samt utarbeide presiseringer slik at tjenestene faktisk vil gå til de som virkelig trenger dem, så er det et gode.

Bjørn Stærk: Alle truer med fordervelse om motparten kommer til makten, og det er like lite troverdig som løftene om radikale forbedringer hvis de selv får bestemme.  Vi kommer fremdeles til å ha en velferdsstat også etter fire år med høyre-regjering, men kanskje en mer effektiv velferdsstat.  Og vi kommer fremdeles til å ha en markedsøkonomi også etter fire år med venstre-regjering, men kanskje en litt mindre effektiv en.  På sikt kan vi bevege oss langt, slik vi allerede har gjort det siden AP's maktdager, men årets valg er isåfall bare ett av mange små skritt i en retning.

Knut Stian: - Dette er selvsagt ikke noe annet enn skremselspropaganda fra LO og gammelkommunisten Gerd-Liv Valla sin side. Vi har et stort behov for en skikkelig gjennomgang av trygde- og sosialsystemet her i landet, både for å effektivisere og sikre at alle brukere får de samme rettighetene. Nå skal ikke jeg uttale meg om jeg mener at det Høybråten nå har satt i gang er den rette veien å gå, det gjenstår å se. Men at behovet for en slik gjennomgang av systemene er til stede, er hevet over enhver tvil.

VamPus: Hadde LO hatt rett ville VamPus ikke bare stemt Høyre, men meldt seg inn og jobbet aktivt for dem! Vi burde gjennomføre radikale omlegginger, men så lenge regjeringspartiene ikke har gått til valg på dette så har de ikke noe mandat til i folket til å gjøre noe. Dessverre. Dette er det ene tema som manglet - men ingen på borgerlig side har baller nok til å ta tak i det - og det er jo de som ønsker endringene som må ta debatten. De små blå (Unge Høyre), ved lederen Torbjørn Røe Isaksen, gjorde et tappert forsøk på å reise debatten i Morgenbladet, men ble tiet i hjel av sine egne. Synd, feigt og pinglete. Typisk Høyre.

October: Vi bør innrette nye satsninger innenfor velferdssystem til å være mer målrettede mot de som trenger det mest. Vi trenger å se på hva man kan gjøre for å kombinere økt satsning på de som faller utenfor - samtidig som velferdssystemets kostnadsvekst spiser opp mye av mulighetene til å satse mer penger på gode formål. Så det er utfordringer å ta tak i, men å si at regjeringen er på vei mot å utradere den nordiske velferdsmodellen er jo litt drøyt da. Heller ikke vårt velferdssystem, som er helt i verdenstoppen, er optimal. Jeg mener at politikerne er for feige til å tørre prioritere om innenfor systemet. Gjerne fordi de som har det veldig bra er flere enn de som faller utenfor.

norvegia: For det første er det lite sexy for en politiker å stå på for noe som eksisterer. Det skal nå helst være noe «helt nytt», reformer, omlegging etc. For det andre kommer også sosialdemokratene til å skyte løs på velferdsstaten dersom de vinner valget, akkurat som «røde» Schröder har gjort det i Tyskland, uansett hvor dårlig folk liker det. Sovjetunionen ble nedkjempet av muslimske terrorister med USA-støtte i Afghanistan, før de ga fullstendig opp og oppløste hele unionen i 1991. Altså trengs ikke lenger velferdsstaten i det beinhardt kapitalistiske Vesten, som en buffer mot kommunismen.

Forrige: KrF, Høybråten og Bondevik

Neste: Blogging, forventninger, vinnere, tapere og gode råd

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Romantisering av bloggosfæren

09.sep.2005@ 23:16:17
Mandag Morgens og Observers analyse av norske blogger gjorde at medieprofessor Martin Eide i Morgenbladet beskyldte publikasjonen for romantisering (artikkelen er ikke tilgjengelig på internett). Han syntes analysen av at bloggerne diskuterte mer sak enn spill i politikken var for optimistisk på vegne av kommunikasjonsformen.

Redaktør Olav Anders Øvrebø i Mandag Morgen svarer i dagens Morgenbladet med at det de skrev var svært edruelig:

"Norske bloggere forholder seg til politikk på en helt annen måte enn de etablerte mediene". Og dette "kan indikere et skille mellom måten politikernes og medienes profesjonelle politiske arena fungerer på, og befolkningens oppfatning av politikk". En skal være svært lite bevandret i debattene om bloggernes mulige samfunnsbetydning for å kalle dette romantisering.

Selv var jeg nysgjerrig på grunnlaget for kommentaren til Martin Eide og sendte følgende mail til han på søndag 4. september:

"Hei,

Jeg leste kommentaren din i Morgenbladet på fredag om blogging. I den forbindelse hadde det vært fint om du kunne tenke deg å svare på noen spørsmål i forbindelse med en artikkel jeg planlegger å skrive til bloggblogg.abcblogg.no. Den er laget av og for bloggere for å skape diskusjon rundt fenomenet.

Du får selvsagt artikkelen til gjennomlesning før den publiseres.

Hvilke blogger følger du med på?

Hva er dine favorittblogger?

I artikkelen i Dagbladet stiller du spørsmål ved metoden MandagMorgen og Observer har brukt i en undersøkelse av norske blogger. I en (upublisert) kommentar til resultatet sa jeg til journalisten som jobbet med saken "de fleste bloggerne som skriver om politikk vil gjerne bidra med noe nytt, men får samtidig stadig anfektelser om vi er for avhengig av dagsorden i media.". Jeg har en klar følelse av at det er mer diskusjon om spill enn undersøkelsen gir inntrykk av, basert på egen lesing av bloggene som ble brukt. Hvilket inntrykk har du og tror du at denne typen konklusjoner vil bli etterprøvd av norske medievitere?

Science fiction-forfatteren har sagt 80 % av alt i genren er dritt, men 80 % av alt er dritt. Det gjelder vel i stor grad både det som skrives i media og blogger også. Mitt inntrykk er likevel at de mest leste bloggene er langt mer underholdende og informative enn sentrale kommentatorer i media. At hver enkelt artikkel er et engasjert overskuddsfenomen på en blogg og samtalen kommentarene bidrar i stor grad til dette. Hvis vi tar de beste i media og blant bloggerne, hva synes du er styrkene og svakhetene deres?

Jeg håper du finner spørsmålene interessante og vil bidra med dine kommentarer til spørsmålene over."

Ingen svar har kommet så langt.

Skrevet av Tor Andre


Bloggforum: Er det makt i de bloggende hender?

08.sep.2005@ 21:17:35
1. oktober avholdes et åpent bloggforum i Oslo. Et av temaene er hvilken rolle blogging spiller og ville spille i samfunnsdebatten. Et panel på fire personer vil se på situasjonen i dag og hva som vil skje i årene fremover i Norge.

Fire spennende mennesker som har synspunkter på blogging fra forskjellige ståsteder har sagt ja til å komme:

Andres Giæver, mediakommentator i VG
Bente Kalsnes, community ansvarlig i Dagbladet
Rune Karlsen, statsviter som jobber med tema elektronisk demokrati
Morten Drægni, bloggende SV-politiker

Panelet vil kommentere blogging i samfunnsdebatten fra sitt ståsted, deretter åpner vi for en diskusjon med salen.

Vi minner om at dette kun er første post på et program som vil strekke seg over ettermiddagen lørdag 1. oktober. Alle bloggbloggs lesere er hjertlig velkommen!

Skrevet av Tor Andre


Internasjonal bloggkåring

07.sep.2005@ 21:36:31
For andre gang har Deutsche Welle gått i gang med å kåre verdens beste blogger. I motsetning til andre prisutdelinger er denne virkelig internasjonal. Fjorårets resultat viste bredden i den verdensomspennende bloggosfæren.

Skrevet av Tor Andre

Bloggbloggs valgekstra 10: KrF, Høybråten og Bondevik

06.sep.2005@ 21:51:46
Kristelig Folkeparti har gjort en god valgkamp så langt, ihvertfall hvis man skal tro på meningsmålingene. Er det "verdian" som gjør susen igjen? Hvis KrF holder  koken helt inn og Venstre kommer seg over sperregrensen kan det ende med fire nye år for Bondevik og co, men Bondevik er jo faktisk ikke på valg i år. Er det helt greit? Vårt panel greier ut.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)
Pleym Christensen (Fra Liberaleren.no)

For noen år siden hadde komikere og kommentatorer det mye morsomt med Kristelig Folkeparti, Bondeviks "verdian" og den famøse verdikommisjonen. I år ser vi imidlertid at det er flere partier, og kanskje da særlig SV, som forsøker å ta opp kampen med KrF i såkalte verdispørsmål. Uten særlig hell ser det ut til, for KrF ser ut til å ha gjort en god valgkamp. Høybråtens mål om 10% oppslutning er plutselig innen rekkevidde, etter at partiet i noen  meningsmålinger var nede og luktet på sperregrensen for ikke så mange månedene siden. Hva er årsaken til dette comebacket? Har all fokuseringen på Høybråten som intolerant mørkemann gitt en slags boomerangeffekt? Er KrF det partiet med størst troverdighet i verdispørsmål?

Pleym: Liberaleren er som liberalister flest tilhenger av verdiliberale standpunkter; bort med statskirken, kristen formålsparagraf, ekteskapets særstilling, sensur, pornosladd osv osv. KrF har troverdighet på illiberale verdistandpunkter. Det kan knapt kalles troverdighet. Som jeg skrev på Liberaleren for en stund siden, er det tvilsomt om vi i valgkampen får se oppslaget ”Hard kamp om hedningene”. Det foregår en voldsom mobilisering i kristne menigheter, til fordel for KrF og FrP. På den verdiliberale siden prøver SV å frata Venstre og deler av Høyre troverdighet på liberale verdier. Snakk om å skyte seg selv i foten!

Morten: Problemet med begrepet ”verdier” er at det har en innebygd relativisme: Jeg har mine verdier, du har dine. Underforstått, verdiene våre er like bra, og vi må respektere hverandres verdivalg. Derfor blir det meningstomt når KrF hevder å være opptatt av ”verdier”. Det er jo hvilke verdier de er opptatt av som er det interessante, og som gjør dem til det mest menneskevennlige av partiene. Jeg håper de fleste velgere gjennomskuer Høybråtens ”mørkemannsstempel” som en grov forvrengning. Ser man på hvilken politikk han står for, og hva han sier i debatter, blir denne merkelappen bare feilaktig og ondsinnet. Det er godt mulig at kampanjen mot Høybråten derfor har gitt KrF mer sympati.

Drusilla: Grøss og gru, det er godt mulig. Jeg tror ikke man skal undervurdere folks ønske om å identifisere seg med sine politikere og deres syn på mus og menn. Skatt, pensjon, renter og sånt = komplisert. Liker ikke homoer=enkelt. Drusilla for eksempel, ble drevet rett i armene på Sponheim etter å ha bivånet Aps Martin Kolberg i debatt.

norvegia: Her er det gjerne viktig hvem som først starter gnålet om «verdian». Hvis KrF er de som har dratt ordet verdi og «verdispørsmål» inn i den politiske gjørma, så kan det være dem som tjener på det. De kan da få definisjonsmakt. Deres verdier er verdier, mens alle andres verdier ikke er det. SVs tidligere krigsmotstand og nei til Vietnamkrig, napalmdusjing av barn og andre NATO-verdier er plutselig ikke verdier, men «noe litt ekstremt».
Politikk er et spill der de rikeste eier arenaen, trekker i trådene og stadig reviderer spillereglene. Politikken har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, bortsett fra at den narrer så mange til å tro at den er en farbar vei for nødvendig forandring, slik at disse som narres til å tro dette avstår fra å sette alle kluter til på andre arenaer.

October: KrF liker verdidebatt. De tar kanskje ikke velgere fra SV så mye på disse spørsmålene, men når verdidebatten kommer opp har KrF en mulighet til å hente tilbake velgere som vurderer KrF og som hadde "glemt" dem litt. Trygghet har vært sentralt i valgkampen. Trygghet blir ofte å handle om det konservative, å motvirke endringsprosesser. Kanskje KrF treffer noen der?

Øyvind: For meg fremstår KrF mer som et moralistisk parti enn som et moralsk parti. Det er mulig moralisme gir troverdighet i enkelte kretser, og at et ønske om å trykke sin egne verdier nedover hodet på andre gir troverdighet i verdispørsmål.

Brigt: Dette kommer selvfølgelig an på øyet som ser; dette øyet (eller retter: begge mine lyseblå) ser mest dobbeltmoral, stivbeinthet og reaksjonisme i Krf's verdisyn. Kyss en komiker med en politiker, og bannlys følgene av den type kyssing med en annen, liksom.

Vam Pus: Tror verken KrFs oppgang eller SVs nedgang har med verdispørsmål å gjøre. Når SVs politikk har kommer mer frem i lyset hjelper det ikke at Halvorsen er "ei morsom dame". De taper på å måtte være ansvarlige. SV gikk tilbake på at de skulle fjerne all fattigdom innen 2009 og Halvorsen sa selv at det ikke var mulig. Som om ikke vi visste det. KrF vinner på å bli frontet som partiet med statsministerkandidaten, ikke på sine verdispørsmål. Tvert i mot stupte meningsmålingene da de sa de ville satse på verdier i årets valgkamp rett etter landsmøtet sitt.

Etter valget kan vi komme i den litt merkelige situasjonen at vi får en statsminister som ikke er valgt inn på Stortinget. Kjell Magne Bondevik stiller jo ikke til valg rent formelt sett,og er bare aktuell som en eventuell statsminister. Statsrettslig så er det ingenting i veien for dette, men er det ikke egentlig litt tvilsomt sånn rent politisk? Rett og slett litt udemokratisk det hele?

Brigt: Rett og slett, ja. Men nå er hele forretningsministeriet til stasministeren tuftet på politisk tivilsomt grunnlag.

Øyvind: Hvorfor det? Det er ikke mer udemokratisk enn parlamentarismen i seg selv. Vi velger folk til å gjøre valg for oss og dersom de velger å ha en statsminister som ikke er blant dem, så er det ikke det særlig mer udemokratisk enn at de velger å gi oss høyere eller lavere skatter. Selvsagt ville mer direkte demokrati kunne være mer demokratisk. Vi kunne lære av amerikanerne og ha direkte valg av president, men da må vi kanskje sparke kongen ut av slottet først? Da ville iallfall det norske statsoverhodet ha hatt flertallet av de som stemte i et valg bak seg - og det blir vel neppe realiteten om Bondevik får sitte i stolen i enda noen år?

norvegia: Hehehehe. Ja, og var det ikke annet som var tvilsomt ved dette «folkestyret», så kunne vi laget en stor gele av hele Mjøsa og hatt vaniljesaus på og spist og veltet oss i geleen til vårflommen kom. Bombis har gjort en stor historisk innsats ved å gjenreise det borgerlige regjeringsalternativet og vitne om Jesus som toppolitiker, skriver Norge Idags leder for 26. august. Men det blir regjeringsskifte uansett valgutfall, da hverken Jens eller Carl vil støtte en mindretallsregjering med Bombis som hærfører.

Vam Pus: Kjell Magne Bondevik ER tvilsom sånn rent politisk. Det hadde dog vært verre om partiene ble enig om en utenforstående statsminister etter valget. Så lenge kandidaten har vært kjent før valget så er ikke dette svært problematisk.

Pleym: Det er ingenting iveien for å ha en statsminister som ikke er folkevalgt. Men jeg tror folk er lei av Bondevik, bl.a pga. måten han frarøvet 2001-vinneren Høyre den posten. Han er litt for mye stats – og litt for mye sutring hver gang noen går ham inn på klingen. Høyre er kommet i skyggen i denne valgkampen, omtrent som om vi har et presidentvalg (for noen kandidater!). Hvis vi hele perioden har fått høre at vi har en høyredominert regjering, så må de jo for svingende selge gjennomslagene de har fått på sakene! Jo mer oppslutning om Høyre – jo mer høyrepolitikk! Akkurat som Venstre burde markedsført mer kraftig påstanden om at et sterkere Venstre vill gjøre Høyre mer sosiale og KrF mer liberale (det siste er vel tvilsomt).  Jeg synes regjeringspartiene har vært utrolig tafatte i valgkampen – men de kan berge seg på oppsvinget V opplever i innspurten – og på en ansvarliggjøring av velgerne.

Bjørn Stærk: Det er ikke udemokratisk når folk vet hva de stemmer på.  Folk som stemmer på KrF og Høyre vet at de stemmer på Bondevik som statsminister, om han faktisk sitter på stortinget eller ikke er mindre viktig.  Men dette er uansett en hypotetisk problemstilling. Bondevik kommer ikke til å fortsette som statsminister, det sørger FrP og venstresiden for.

October: Det er uinteressant hvem partiene velger som statsminister, eller andre ministre. Det er politikken man stemmer på, eller det burde i alle fall vært slik, ikke hvem som skal snakke for partiets vedtatte politikk. Det spiller egentlig liten rolle. Jeg forakter personfokuset mange velgere har, som media dyrker og som også partiene spiller på.

Drusilla: Tja. Kan jeg bare si at jeg ikke vil ha Bondevik. Da sier vi det. Udemokratisk. Rett og slett.

Pleym: Problemet med Bondevik og hans posisjon er at velgerne ikke forstår (og FrP ikke vil forstå) at veien til makt går via sentrum. Hvis folk ikke liker Bondevik så får de heller styrke H og V. Dessuten burde regjeringspartiene møtt argumentet fra sosialistene om troverdig flertallsalternativ at Samarbeidsregjeringen blir et flertallsalternativ hvis mange nok av ikke-sosialistiske velgere stemmer på et av regjeringspartiene. Det er ikke for sent!

Neste: Ytringsfrihet og velferdsstat

Forrige: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 9: Skole og utdanning

04.sep.2005@ 19:00:30
En valgkamp uten fokus på skole og utdanning er vel nesten utenkelig? Vi slipper nok ikke unna temaet her på bloggblogg heller. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre, og er debatten om friskolene bare en avsporing? Panelet har svar.

Disse er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Så til Skole/Utdanning. Dette er jo den evig tilbakevendende valgkampsak hvor alle er enige om at norsk skole burde være best i verden, og at det for en stor del er alle de andre partienes skyld at den ikke en gang er best i skandinavia. Hvorfor er ikke den norske skolen bedre?

Andreas: Fordi den norske skolen får for lite penger, det kuttes i lærerårsverk, skolebygningene holder på og falle sammen og elevene blir dårlige av den elendige innelufta. Mens det i 2003 gikk 4000 flere elever i den offentlige grunnskolen i Oslo enn i 1997 (barn nok til å fylle ti hele barneskoler), ble det 700 færre lærere (like mange som personlaet på 15 barneskoler). Dette viser tydelig hvorfor kvaliteten i skolen går ned.

Drusilla: Flere årsaker til det. Penger og lærertetthet er ikke de viktigste. Ikke svimete elever med tom mage heller. Andre land får til mer med mindre ressurser. (Drusilla har dessuten fått servert hest på skole i utlandet, og det kan ikke anbefales). Men kanskje har for mange lærere vært mer opptatt av "å jobbe med barn og unge" og mindre opptatt av læring og kunnskap? Kanskje er vi litt for redde for å sette krav og gi de små håpefulle sår på sjelen med brysom rettskriving og slemme tall. Kanskje har man ønsket seg så mye av skolen og prøvd å få den til å gjøre så mange gode og fine ting at kunnskapen har forsvunnet i grauten av gode intensjoner og velmenende tiltak.

Morten: Skolens oppgave er å foredle mennesket. For å kunne det, er det grunnleggende med et syn på hvordan det gode menneske skal være. Jeg tror partiene generelt har undervurdert betydningen av kunnskap som sentralt for det gode menneske. Man har i stedet en overtro på betydningen av nymotens pedagogiske metoder. Men hva man lærer er altså langt viktigere enn måten man lærer det på. Den canadiske legen og college-direktøren John Patricks enkle filosofi er at alt en lærer trenger er kjærlighet til sitt fag og til sine elever.

Brigt: For det første: Ideen om at lille Norge skal ha verdens beste skilag, fotballag, helsevesen og utdanningssystem er på grensen til megalomani. Ikke dermed sagt at vi bør nøye oss med middelmådighet. Men vi er nok kanskje litt for redd for å slippe til enere, samtidig som at mangt og mye kan sies om hvordan lærernes innsats nedvurderes av den sittende regjering.

Øyvind: Fordi den er basert på feil prinsipper. Skolen vår er fremdeles bygget opp etter den prøyssiske modellen, med litt tall- og målingspedagogikk slengt inn annensteds fra. Her kommer kunnskapen ovenfra og alskens reformer handler stort sett om hvordan man best mulig skal presse kunnskap inn i de stakkars små hodene. En slik skole fungerte dårlig i et samfunn der folk fremdeles fryktet autoritetene, men enda dårligere i et samfunn der mye av frykten har forsvunnet. Det vi trenger er en mer demokratisk skole, en skole som Nyskolen i Oslo.

October: Jeg mistenker det for å være at fokuset har vært for mye på andre ting enn læring. Det har vært fokus på den ikke-eksisterende gjennomsnittseleven, og på de stakkarene som ikke har klart å følge med de andre i utviklingen. Det har vært for mye fokus på det jeg vil kalle "dill" i skolen. Tross høy ressursbruk, høy lærertetthet og alle slike ressursmessige spørsmål, så lærer elevene for lite. Det viktigste i skoleprogrammet burde jo derfor å fokusere på innhold, hvordan lære mer. Kanskje må man faktisk stille litt krav til elevene også.

norvegia: Nå er det ikke én fløy som vil ha skolen bedre, og en annen som vil ha den dårligere. Altså ligger konflikten et annet sted. Høyresiden vil privatisere og markedstilpasse både skolen og universitetene, uansett konsekvenser for fx elever og studenter. Utdanning er nemlig en gryende vekstnæring med enormt profittpotensiale. Erfaring fra utlandet viser at elevene og studentene ikke forbedrer resultatene sine ved private skoler, men at direktørene og aksjonærene selvsagt velter seg i sine resultater.
Skolene er også en viktig symbolsak for høyresiden. For prinsippet om at ingenting er for hellig for samfunnet til å overlates til profittjagende selskap.

Vam Pus: Enhetsskolen til Arbeiderpartiet har ødelagt mye, det er ingen kultur i skolen for å gjøre det bra eller lykkes. Enhver reform er fokusert på å ivareta de med spesielle behov, ansvar forvitres i at man har "lærevansker" – enten dette skyldes dårlig hjem, dårlig luft, dårlig skolemat – man fokuserer på alt annet enn å få ungene til å stå på og jobbe med fagene. Vi trenger litt færre unnskyldninger og litt mer ansvarliggjøring. Det må da gå an å få til det uten å ta frem spanskrør og gå tilbake til 50-tallet?

Veldig mye av debatten om skolene den siste tiden har omhandlet de såkalte friskolene. Skal man tro på retorikken så er AP og SVs syn på friskolene at dette er døden for den norske enhetsskolen og noe man må sky som pesten, de vil kun ha friskoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, eller religion.I Sverige derimot så har man gjort seg ferdig med denne debatten for ti år siden. Der har ikke
sosialdemokratene lenger noen større problemer med friskolene. Til tross for at eierene der, i motsetning til i Norge, har muligheten til å ta ut utbytte fra skoledriften. Uansett så er friskolene noe som bare vil berøre noen få prosent av elevene i den norske skolen i dag. Er friskolene et blindspor i skoledebatten, og kommer dette spørsmålet i veien for problemer i den norske skolen som vi heller burde fokusere på?

Drusilla: Ja, så lenge lovgivningen er som den er,  er det et blindspor.

norvegia: Vel, Hjorthen, la oss si du har barn på et lite sted ute i havgapet, som Florø eller noe enda mer eksotisk. Du har hørt om Jahve & Jesus, men har ikke bilde av dem på kjøleskapet. Nesten alle de andre foreldrene på stedet er gladkristne, lavkristne, indre- og ytrekristne, så alle barna går på en såkalt kristen «friskole». Det er ingen offentlig skole der, pga «manglende behov». «Friheten» til barna dine vil da bestå i å enten gå eller sykle til friskolen.

October: Jeg kan ikke se hvorfor akkurat kristne privatskoler er noe bedre enn andre privatskoler. En skole med et spesielt tilbud som det offentlige ikke har er da like mye fornuftig, eller ikke, om den er kristen eller ikke. Det er noe hyklerisk over at en privat kristen idrettskole er helt greit, mens en privat idrettskole er forferdelig og ødeleggende. Friskoleloven har også strammet inn regelverket på dette med å drive med overskudd, innhold, siling av elever og at det ikke skal gå ut over det offentlige tilbudet. Siden man ikke må være kristen for å drive privatskoler, så åpner det for flere privatskoler. Men egentlig innenfor strengere rammer. De private skolene er et nyttig supplement.

Øyvind: Det kan diskuteres om Sverige er ferdig med denne debatten, men la gå. Hadde det ikke vært for friskoleloven hadde neppe så radikale løsninger som skolen jeg nevnte ovenfor vært en realitet. Loven har vært en måte å rive bort litt av åreforkalkningen i hvordan man tenker om skole i dette landet, og regjeringen fortjener litt av æren for det.

Brigt: Jeg tror politikerne gjør klokt i å fokusere på hvordan de kan gjøre enhetsskolen bedre og mer tilgjengelig for folk. Rundt byen der jeg bor har man sett flere eksempler på at privatskoler med alternativ pedagogikk eller religiøst fundament har dukket opp; ikke fordi det har vært etterspurt, men fordi grende- eller lokalskolen er lagt ned. De nye skolene etableres i enhetsskolens gamle lokaler, og blir som oftest lite tilfredsstillende kopier av det som engang var. Så skal man selvfølgelig monitorere og påse at disse skolene faktisk følger det lovverket de erhjemlet under; å avvise å lære bort evolusjonistisk teori på grunn av religiøs overbevisning burde umidellbart diskvalifisere.

Andreas: Friskoler (eller privatskoler), er i høyestegrad et relevant spørsmål i den norske skoledebatten Privatskoler vil gjøre at de rikeste foreldrene kan kjøpe barna sine ut av den offentlige skolen gi de en bedre utdanning slik at de igjen får de best betalte jobbene, mens barna til fattige foreldre får dårligere utdanning. Som igjen gjør at de får dårligere jobber. Privateskoler med høy foreldrebetaling vil ha vesentlig bedre økonomi slik at de kan ansette de beste lærerene og kjøpe det beste utstyret, slik blir undervisningen der bedre.

Morten: Venstrepartiene ønsker å beholde kontrollen over hva slags mennesker skoleverket former. De ønsker nyttige samfunnsborgere indoktrinert med de samme verdier de selv holder høyest (som toleranse, multikulturalisme og åpenhet). Å lese ”Si ;D”-spalten i Aftenposten er en studie i den politiske korrektheten ungdom oppdras i. Et sunt samfunn trenger gode kår for friskoler. Jeg er derimot skeptisk til at friskoler skal få tjene penger.

Vam Pus: Forhåpentligvis ER dette døden for enhetsskolen, og det kom ikke en dag for tidlig! Friskolene er kanskje et sidespor, men et nødvendig skritt på veien for å få opp alternativer. Selvsagt burde også eierne få ta ut utbytte fra skoledriften. VamPus håper Høyre her lider av et midlertidig ideologisk kollaps, og at de tar til vettet snart.

Øyvind: Samtidig er friskolene et blindspor i debatten, skoler er noe samfunnet som helhet burde være engasjert i å drive. I motsetning til likhetsskolen er enhetsskolen ingen dårlig ide, og det hadde vært fantastisk om offentlig skole kunne forandre til en skole der det sosiale ble viktigere, en demokratisk skole, en skole der barn selv kunne velge mer hva de vil lære, og når de vil lære det. Høyre vil gi en liten dose frihet - "de flinke" skal iallfall få sjanse til å lære mer - tilsynelatende kombinert med en strengere og mer autoritær skole på andre områder. Vi trenger en langt større dose frihet enn som så for å kvitte oss med "samfunnets moralske syfilis".

October: Skoledebatten er på blindspor. Privatskoler er ett område, men vi har også dette fokuset på skolebygninger, på toaletter, svømmebasseng og skolemat. Men det er jo innholdet man burde tatt tak i.

Forrige: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Gjennomslagskraft i samfunndebatten

04.sep.2005@ 13:45:11
I dagens VG kommenterer jeg utviklingen av mer meningstunge blogger i Norge. Artikkelen til Jan Omdahl er ikke tilgjengelig på internett, men for å gi alle en mulighet til å komme med innspill og motforestillinger siterer jeg mine uttalelser her på bloggblogg.

I hvilken grad norske blogger har gjennomslagskraft i mediedebatten

Foreløpig er de utenfor bloggmiljøet mest opptatt av fenomenet i seg selv. Bloggen som kilde for interessante synspunkter og informasjon har ikke fått fullt gjennomslag ennå. Først når dette skjer kan vi si at blogging setter agenda i samfunndebatten.

Om antall blogger som er interessante for samfunndebatten

[Jeg] anslår at det kanskje er så lite som 10 - 15 som i miljøet anses som seriøse bidragsytere til samfunndebatten.

Det jeg sa i svaret mitt var litt annerledes, men ikke la oss henge oss for mye opp i det i kommentarfeltet. Uttalelsen er en referering, ikke et sitat i artikkelen. Mulig at det er grunnen til at Jan Omdahl følte at han kunne pynte litt på den. Jeg følte meg trygg på jeg kunne dokumentere hva jeg hadde sagt hvis noen angrep meg for noe journalisten feilsiterte meg på, så jeg sa at det var unødvendig for meg å lese sitatene.
 
Her er det fulle svaret sitert fra mailen jeg sendte Jan Omdahl: 10 - 15 blogger vil nok de fleste i miljøet være enig om er interessante. Deretter spørs det hvilke krav leseren stiller.

Om 'makta' som blogger:

For meg er blogging først og fremst en kommunikasjonsmetode hvor man skriver personlige artikler og inviterer leseren til å delta i en samtale. Det er helt greit at politikere og maktpersoner bloggere, men skal det bli vellykket, må de by mer på seg selv.

Skrevet av Tor Andre

Pulsen på bloggebyen: Bensinprisen

03.sep.2005@ 22:38:55
Da har bloggblogg vært på en ny spasertur rundt i bloggebyen for å se hva som rører seg. Her er en oppsummering av hvem vi støtte på når vi ba Technorati finne frem de nyeste postene som inneholdt ordet "Bensinprisen". Flere nye bekjentskaper denne gangen også gitt, og det er jo det som er hele poenget. En fremmed er jo bare en venn som du ikke har møtt enda. Her er de vi traff;

Den første vi møtte på vår vandring var Martin fra Trondheim, han har skrevet en sylfersk post på det som han insisterer på å kalle vloggen sin, Traces of Martin's state, som egentlig omhandler den kristne formålsparagrafen i barnehagene. Bensinprisene er bare nevnt i en parantes som slår fast at det er disse FrP baserer politikken sin på. Ting tyder vel på at Martin ikke liker verken kristen formålsparagraf eller FrP. Av det vi ellers kan se av vloggen til Martin er at det er mange bilder på førstesiden. Blant annet fra Japan og Nice.
Nice!

Vi går imidlertid videre, og ikke lenge etterpå dumper vi borti en vaskeekte popstjerne, ihvertfall hvis vi skal tro på tittelen på bloggen. Popstjerne Bjørnson er ihvertfall en fengende tittel, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes disse MSN - Spaces bloggene ofte ser litt stusselige ut.
Nåvel, design er uansett for pyser, her er vi opptatt av det skrevne ord.
Popstjerne Bjørnson synes det er helt greit at bensinen er dyr og sier at det er helt greit for ham at bensinen er dyr, ja faktisk kunne den godt ha kostet 1000 kroner literen! Selv synes jeg nok det var litt vel dyrt, men skitt au. Popstjerne Bjørnson skriver ellers om Føkkings Jævla Byråkrat-Norge, den amerikanske uavhengihetserklæringen, og skadedyr. Det vil si mennesket.
Popstjerne Bjørnson demonsterer ellers god smak ved å linke til bloggblogg-favoritt, Drusilla, og har dessuten en rekke med linker til gitar/tabulator-sider. Det er lurt og gjør at jeg nok kommer til å stikke innom fra tid til annen. Men nå må vi skynde videre.

Kveldssong for hydrokarboner er neste stoppested. Her er det Tomtønna som ramler i vei, og dette ser i utgangspunktet meget interessant ut. En temablogg om uttømmingen av oljeressursene og den kommende energikrise høres ut som en sjelden plante her i bloggebyen vår. I vaskeseddelen til denne bloggen kan vi lese følgende:

- Verda står føre eit vendepunkt av historiske dimensjonar.. Om kort tid startar oljeutvinninga sitt lagnadsbundne fall, og vil halde fram med det i all framtid. Då er det duka for vanskar, alvorlege vanskar!

Litt smalt kanskje, men viktig? Det vil jeg anta.

Vårt neste tilfeldige møte er Erlend. Han er fra Trondheim og New Orleans, og bloggen hans har det tidsaktuelle navnet Erlend vs. Katrina. Erlend har nemlig evakuert New Orleans på grunn av den slemme orkanen, og blogger stort sett om dette. Bedre enn VG! Bensinprisene han er opptatt av er de amerikanske, så de forbigår vi vel i stillhet?

Den siste vi møter på denne byvandringen er en av Unge Venstres utallige bloggere, nemlig Jan Kenneth, som er internasjonal leder og altså holder seg med bloggen, Tanker om stort og smått. Eller som onde tunger kanskje ville sagt, Tanker om stort og Venstre? Her handler det altså mest om politikk, og det er naturligvis helt greit. Hva skriver så Jan Kenneth om bensinprisen? Jo, han skriver følgende:

- Der andre snakker om bensinprisen vil Sponheim og Venstre gå over til hydrogen som drivstoff.

Okay, hvis det er Sponheims vilje så blir det nok slik...

Skrevet av Hjorthen

Forrige: Bondevik

Dagbladet vil betale for utvalgte bloggartikler

03.sep.2005@ 08:50:33
Bredden og aktiviteten på bloggene i Dagbladet har vært imponerende. De har vist en utstrakt vilje til å eksperimentere. Aktivitetene har hatt sine barnesykdommer, men nå virker det som om de går over i en ny fase. I nærmeste fremtid ønsker de å innføre et nytt bloggsystem, starte opp flere temablogger og honorere et innlegg som trykkes i papiravisen på en daglig basis.

Community-ansvarlig i Dagbladet, Bente Kalsnes, deler noen av tankene sine om blogging i avisen i dette intervjuet med Tor Andre. Hun forteller hvordan avisen på forskjellige måter ønsker å bruke internett for å bringe leserne nærmere det redaksjonelle stoffet.

Hun inviterer også interesserte bloggere som ønsker å skrive på Dagbladet til å kontakte henne.

Av de store mediehusene i Norge har Dagbladet det mest ambisiøse bloggutvalget. Hva er grunnen til at dere har satset på dette?

Dagbladet.no har hatt blogger på nettsiden siden 2003, og det en kontinuerlig utvikling som nå skjer når vi skal utvide med enda flere blogger. En viktig årsak er at vi ønsker å åpne opp avisa, gjøre den mer gjennomsiktig og engasjere leserne mer i sakene vi skriver om. Media har tradisjonelt hatt rollen som portvakter over hva som kommer på trykk eller hvem som blir intervjuet foran kamera. Den epoken er nå i ferd med å gå over i en annen og åpnere medieeppoke. Noe av grunnen til det er at vi har tilgang på verktøy som tillater større interaktivitet med leserne, som for eksempel blogger.

Men det er ikke bare leserne vi vil engasjere. Med temabloggene på Dagbladet.no har vi invitert mange eksterne bloggere til å skrive for oss om tema som politikk, teknologi og romfart. På den måten får vi frem mange nye, gode stemmer, engasjement og debatt. Kanskje rett og slett en ny form for journalistikk?

Dagbladet har i dag 11 temablogger. Hvilke synes du har vært mest vellykket? Planlegger dere å avslutte noen eller legge til nye?

Vel, vi har ni temablogger, en generell blogg for Dagblad-journalister og en blogg for Sportmagasinet som ikke er i aktivitet. Av de ni er jeg personlig mest begeistret for politikkbloggen, men det har med mine interesser å gjøre. Ellers vil jeg framheve spill,- teknologi,- og fotballbloggene som de jevnt over mest aktive og engasjerte temabloggene.

Det er selvfølgelig mange måter å vurdere hvor vellykket en vellykket blogg er; kvantitet (hvor mange kommentaren den får), kvalitet (på bloggen og kommentarene), aktivitet (hvor ofte den blir oppdatert), kommunikasjon mellom bloggeren og leserne, osv. Tanken bak temabloggene var at vi ville invitere inn gode skribenter som allerede blogget, som allerede hadde innsikt i bloggverktøyet. Nå ønsker vi å få med oss enda flere folk innen  flere tema. Vi vil utvide debatten, og starte opp blogger om blant annet juss, økonomi, medisin, miljø/klima, samfunnsvitenskap, naturvitenskap, religion.

Dersom du som leser dette kunne være interessert i å være med på laget, og blogge om noen av disse temaene på Dagbladet.no, ta kontakt med meg på bka@dagbladet.no.

I vår var det en diskusjon om bruken av frivillige bloggere som blogget gratis. Har dere vurdert å betale folk for å blogge?

Ja, til en viss grad! Helt konkret er det snakk om at vi nå i høst kommer til å velge ut en daglig bloggtekst som skal trykkes i papiravisa. Forfatteren av bloggen får betalt 500 kroner for teksten som kommer på trykk. På den måte ønsker vi å belønne bloggeren både med enda større synliggjøring og litt penger.

Dessuten er bloggen som fenomen ikke-kommersiell. Det vil aldri bli annet enn et ørlite mindretall som kan honoreres, og slike ordninger kan stenge kanaler for de mange. Men det er interessant å se på den løsningen den amerikanske avisa Greenville News & Record har, som sluser annonser til bloggerne.

Noe av det en får igjen for å blogge på Dagbladet.no er synliggjøring, et stort publikum, publisitet i andre medier og muligheten til å få stor oppmerksomhet rundt debatter en starter. Om det er nok, må den enkelte blogger vurdere selv.

Har dere noen idéer om hvordan bloggen kan bli et mer integrert del av nettutgaven og avisen? Hvordan vil de bli presentert på forsiden av nettutgaven fremover?

Som dere kanskje har sett, er måten vi presenterer bloggene på Dagbladet.no noe som forandrer seg hele tiden. Akkurat nå har vi en blå banner på forsiden der fire blogger kontinuerlig blir presentert. Om tre måneder gjør vi det kanskje på en annen måte.

Bloggene er allerede en integrert del av nettavisen. Det har blitt skrevet flere blogger i etterkant av artikler, og omvendt, bloggkommentarer har blitt brukt i flere artikler. Et interessant eksperiment er Mina Hauge Nærlands blogg ”Blir innvandrings-motstand sensurert i norsk medier?”, der bloggkommentarene er utgangspunktet for artikkelen hun nå jobber med.

Som en følge av omleggingen av debattsiden, vil vi i høst daglig velge ut en leder/debatt-artikkel fra papiravisa som blir utstyrt med et kommentarfelt på nettet. I et døgn vil vi gi leserne mulighet til å kommentere teksten. En eller noen få av kommentaren blir valgt ut og kommer på trykk i papiravisa neste dag.

Dagbladet slapp billig unna i valgkampblogg-gjennomgangen, så vi får ta igjen nå ved å stille noen spørsmål om begrensninger i systemet. Planlegger dere å utvikle dette, for eksempel med trackback, utvidelse av lengden det er mulig å poste på artikler og mulighet til å lenke til egen blogg for de som kommenterer?

Vi har vært klar over begrensningene i systemet svært lenge, noe som er grunnen til at vi vil ta i bruk pLog som vårt nye bloggsystem i høst. Det gir oss mulighet til å bruke trackback, utvide lengden på bloggene (som for øvrig allerede er fikset i dagens system), poste på artikler og lenke til egen blogg, samt andre gøye ting :)

Mengden kommentarer kan noen ganger være overveldende på en artikkel, flere hundre, noe som skaper en uoversiktlig diskusjon med mye støy. Har dere trukket noen konklusjoner fra synspunktene dere ba om fra leserne om et bedre kommentarsystem?

Det var nyttig og inspirerende å få så mange gode forslag fra leserne. Noen av forslagene som gikk igjen var innlogging med brukernavn og passord, et karmasystem ala Slashdot, og rett og slett behovet for moderering når kommentarmengden vokser, noe vi er enig i. Med det nye bloggsystemet får vi flere verktøy som vil gjøre det lettere for oss å moderere kommentarene.

Vil Dagbladet trekke leserne mer inn i avisens redaksjonelle stoff ved å åpne for kommentarer og trackbacks? Er Dagbladets journalister forberedt på møte leserne på nettet i utvalgte saker?

Ang. redaksjonelt stoff og kommentarer, se svar lenger oppe. Dagbladets journalister er absolutt forberedt på å møte leserne, det har vi gjort flere ganger allerede.

Hvis vi skal løfte blikket, hvordan tror du blogging og andre fenomener der mediebrukerne blir mer aktive vil endre avisene i fremtiden?

Det er vanskelig å si hvordan avisenes blogginnsats vil se ut om fem år, men noe jeg er helt sikkert på, er at ulike medier vil ta enda mer hensyn til leserne/lytterne/tilskueren i tiden fremover. I USA snakket mange om civic journalism på 90-tallet, en bevegelse som gikk ut på at mediene måtte involvere leserne mer i sakene de skrev om, ikke bare som forbrukere, men også som samfunnsdeltakere.

Jay Rosen ved New York University og forfatter av bloggen Pressthink har skrevet mye om dette. Bloggverktøyet har gjort civic journalism mulig. Jeg tror dere må være forberedt på se enda mer citizen journalism på Dagbladet.no, med andre ord at lesernes stemmer blir tydeligere i avisa.


Norsk videoblogger intervjuet på BBC

03.sep.2005@ 00:16:56
Bloggbloggs redaksjonsmedlem Raymond Kristiansen er omtalt på The World BBC. Du finner innslaget nederst på siden for programmet (Video blogger in Norway). Vi omtalte tidligere Raymonds intervju av journalisten som laget programmet.

Skrevet av Tor Andre

Bloggbloggs valgekstra 8: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

02.sep.2005@ 15:09:42
Vi slipper til nok en innsender med et spørsmål til panelet. Klarer politikerene og samfunnet forøvrig å finne frem til de sakene som virkelig betyr noe, eller går mesteparten av debatten med til mer eller mindre uvesentlige ting? Ikke vet jeg, men det gjør panelet.

De som er med:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

Et annet innspill jeg har fått formulerer følgende spørsmål: Klarer samfunnet å identifisere dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Klarer samfunnet å gjøre noe med dagens største og viktigste problemer og utfordringer? og Hvordan kan samfunnet finne  frem til dagens største og viktigste problemer og utfordringer? Innsender mener at en reklame og mediestyrt offentlighet ikke klarer disse oppgavene i dag. Hva mener panelet? Hva er vår tids største og viktigste utfordringer?

Vam Pus: Litt forvirret her. Hva er spørsmålet? JA, samfunnet klarer å identifisere problemstillinger, JA, samfunnet kan og vil håndtere dem dersom man ikke legger store begrensninger på innovasjon og utvikling. Hva menes med en reklame og mediestyrt offentlighet? Fordi vi har aktører som selger varer og tjenester i markedet så klarer ikke enkeltmennesker å reflektere over tingenes tilstand? Sosialistisk vås. Vår tids største utfordringer lokalt er grensegangen mellom individ og stat – en utfordring som man i liten grad klarer å adressere i et land som har gjort sine borgere avhengig av statlige overføringer. Utlendinger sjokkeres ofte av hvor villige nordmenn er til å ofre frihet for den falske tryggheten staten gir. Globalt er utfordringen helt klart å utbre demokrati og frihet – en forutsetning for å redusere fattigdom, adressere miljøproblemer og bekjempe sykdom. VamPus er fremtidsoptimist – det er mindre krig, sult og nød i verden i dag enn det var for 100 år siden – og utviklingen går raskere enn noen gang.

Brigt: En åpenbar utfordring er hvordan man kan fortsette å la Shabana vise rumpa (eller gjøre andre, smakløse, meningsløse, provokative stunts) uten å støte noen.

October: En mediestyrt offentlighet vil fokusere på det som jo har blitt kalt "den velfødde middelklassen" sine problem. I media skal man ha konfliktvinklinger mer enn å finne samarbeid og kompromisser. I media får spesielle, litt rare, saker større oppmerksomhet enn grunnleggende viktige saker. I media favoriseres de som har store grupper bak seg, som roper høyest og gir flest lesere, mens de som faller utenfor i samfunnet også ofte faller utenfor mediebildet. Media er en dårlig forvalter at sin fjerde statsmakt. Men det er jo på sin side leserenes skyld i stor grad også.

Øyvind: Uten å ha sett svaret til Norvegia, tipper jeg det handler om hvor slemme USA er. Andre vil snakke om innvandring eller om økonomisk politikk. Men den viktigste utfordringen er som den alltid har vært, politikk handler om å skape et samfunn som gir flest mulig mennesker mest mulig lykke.

Drusilla: Jeg tenker at den største utfordringen vi står overfor er å bli en skikkelig kraftfull og ansvarlig nasjon som ligger langt fremme innenfor kunnskap. Samtidig som vi legger forholdene til rette for, og noen ganger hjelper til med, at den enkelte mobiliserer det hun har av styrke, engasjement og kreativitet. Politikerne kan ikke skape dette samfunnet for oss, selv om de later som det. De kan gjøre sitt innenfor de rammene de opererer under, og de må gjerne inspirere oss til handling. Men det er vi  som må  delta i samfunnsutviklingen og kjempe for det vi tror på. Vekk med stakkarsliggjøring, sutring, grådighet og cellulittkrem!

Norvegia: Her vil jeg ta utgangspunkt i ordet «folkestyre». Hvilken del av dette ordet er det som er så ubegripelig for politikerne, for mediene og næringslivet? Eller hva med «folkemøte»?
For å finne ut hvilke problemer som er de største og viktigste, kunne NRKs distriktskontorer, som jo er eid av folket og skal stå i folkets tjeneste, arrangert reelle folkemøter. Altså møter der også folket fikk lov å si noe, og ikke bare Knut Olsen.
Tenk deg at alle på folkemøtet fikk nevne sin prioriterte sak i løpet av sendingen. Gjennom de lokale NRK-nettsidene kunne alle seerne i distriktet så stemme for å prioritere mellom alle utfordringene. Stemmetellesystemet måtte selvsagt ha åpen kildekode og overses av eksperter fra flere fløyer av politikken. Et nytt folkemøte med de 50 heteste problemene fra avstemningen kunne belyse disse enda mer, før man gikk over til å finne talsmenn (og –kvinner) som kunne målbære disse bekymringene og søke løsninger på problemene.
Folkestyre er ikke rocket science. Første steg er å innse at folket ikke styrer idag.

Andreas: Vår tids største utfordring er kapitalismen, som fungerer slik at man bare skal gjøre det som lønner seg. Når kapitalister brenner matvarelagre sammtidig som folk dør av sult. Og sammtidig så sulter folk seg for å bli så slanke at de passer inni reklameindustriens fotomanipulerte skjønnhetsideal. Kapitalismen gjør at man bygger forrurensende gasskraftverk sammtidig og smelter nordpolen istedefor miljøvennlige kraftverk. Og det er kapitalister som tjener seg rik på at verdens tre største handelsobjekter er våpen, sex/porno og narkotika. 
Og kapitalismen gjør at fordelingen av verdensressurser blir skjevere og skjevere fordelt hvor de rikeste blir rikere og de fattige fattigere.

October: Vår tids største og viktigste utfordringer er å finne ut hvordan vi skal ha det fremover på en del svært sentrale områder. Hvordan skal vi fortsette velferdssamfunnet der de generelle universalordningene eser ut enormt kostnadsmessig, mens noen faller utenfor. Hvordan skal vi håndtere miljøproblematikken, skal vi håpe den går over av seg selv? Og vi står midt i et kryssningspunkt innenfor næringsutviklingen - hvor vi trenger nye strategier for å møte en globalisert verden.

Om det er en av våre største utfordringer kan nok diskuteres, men man kommer ikke unna skole og utdanning i noen valgkamp. Ei heller her i bloggbloggs valgekstra. Heng med videre!

Forrige: Hvor går skillelinjene?

Neste: Skole og utdanning

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

Bloggbloggs valgekstra 7: Hvor går skillelinjene?

31.aug.2005@ 21:21:19
Bloggbloggs valg-ekstra ruller inn i sin nest siste uke. Har du ikke bestemt deg for hva du skal stemme ennå? La deg veilede av vårt velinformerte og velformulerte panel av kjente og ukjente bloggere. Denne ukas første spørsmål er inspirert av et svar Drusilla leverte tidligere i diskusjonen, og er innsendt fra en av våre lesere. Her handler det om skillelinjer i dagens politikk.

De som snakker denne gangen er:

Andreas (fra Andreas sin blogg,den eneste i panelet som driver aktiv partipolitikk. For RV.)
Bjørn Stærk (Bjørn Stærk blog)
Brigt Dale (fra Inntastet.)
Drusilla (fra Dagens Onde Kvinner)
Torstein Viddal (fra norvegia)
October (Octobers Blog)
Vam Pus (fra Vam Pus' verden)
Øyvind Strømmen (Stemmen fra Belgia, Dilettant.no og Moonshine from Malines)
Morten Magelssen (fra Morbus Norvegicus)

En av våre lesere har tatt utgangspunkt i ett av Drusillas tidligere svar på spørsmålet om hvorfor innvandrere, og særlig unge innvandrere, ikke stemmer. Hun sa: "Generelt er det vel et problem at unge ikke stemmer. Dette har kanskje noe med at skillelinjene i norsk politikk  ble satt for mange, mange år siden. De oppleves kanskje ikke som relevant for denne gruppen." Det vi da lurer på er følgende: Hvor går de store norske skillelinjene i norsk politikk? Er dette relevante skillelinjer i dag eller er det en etterlevning fra tidligere tider? Hva ville være de mest relevante skillelinjene i dag?

norvegia: Vel, Hjorth, og Drusilla, dere spør jo litt vanskelig. Men tanken var vel at pengefolk skulle stemme på Høyre, kristenfolk på KrF, arbeidsfolk på AP, bønder på SP og krigs- og NATO-motstandere på SV. Anders Langes Parti For Varige Overføringer Til Høyrefolk (Frp) slang seg rundt leggen på Høyre. Skillelinjene idag går vel mellom folk som er samfunnsengasjert, på den ene siden, og folk som er opptatt av makt & ære & karriere, på den andre. Skal du fx slå deg opp som SVer på tinget, må du først legge fra deg alle prinsipper og hjertesaker ved foten av Løvebakken. "Den som her trer inn, lar alt håp fare."

Morten: Jeg ser ingen soleklare skillelinjer i dag, men jeg frykter at det følgende kan komme til å utkrystallisere seg i framtida: På den ene siden partier som ser på mennesket som en avansert ape, og som med overtro på politikkens plass og muligheter vil ta kontroll over alle samfunnsområder, under det fromme forsett å bedre menneskenes kår – og med den interessante bieffekt at politikernes makt øker betraktelig. På den andre siden partier som klarer å holde fingrene fra fatet, og forstår at individuelle valg er det som i størst grad påvirker hvordan vi har det i Norge.

Andreas: De fleste partiene prøver jo å sette denne skillelinjen slik at arbeiderpartiet, senterpartiet, SV og Rv (samt en del småpartier på venstresiden), er på den ene siden og er "sosialistene", mens resten av partiene er borgelige. Dette stemte nok en gang i tiden og henger med "fra gammelt av". Men jeg mener den er feil, et sosialistisk parti skal ikke gi skatteletter til de rikeste og privatisere selskaper slik arbeiderpartiet har gjort. Skillelinjer i dag er nok mer slik:
Populistiske partier som stort sett er enige i de  siste gallupene (her vil jeg plassere SV og FrP), så har du de "ansvarlige" partiene, som alle i realiteten er blå, som går inn for privatisering, krigsdeltagelse, eu og skattelettelser til de rikeste. Utenfor disse skillelinjene er RV og NKP, som ønsker seg et helt annet sammfunn enn det kapitalistiske.

Drusilla: Vanskelig. Et interessant eksempel på en ny skillelinje kan være kvinner og menn. De stemmer allerede nokså ulikt, har ulike jobber og opplever ulike utfordringer. I Sverige ser det imidlertid ut til at det feministiske initiativet strander på høyre-venstre-linja. Det er også mulig at det ligger en linje mellom by og land som blir visket ut av stortingets distriktsvennlige profil. (Distriktspolitikk, ass, det er døden for Norge som kunnskapsnasjon). Og det kan hende at den yngste generasjonen opplever en verden som er så radikalt forskjellig fra det jeg gjorde som fjortis, at det ligger en ny virkelighet der som vil utfordre den politiske verdenen helt grunnleggende. Jeg vet ikke.

Bjørn Stærk: Skillelinjen i dag går mellom de som vil ha en velferdsstat som drives etter tradisjonelle sosialdemokratiske prinsipper, og de som vil ha en velferdsstat som bygger på konkurranseutsetting og privatisering.  Det er få med reell innflytelse som stiller spørsmål ved om vi egentlig er tjent med en velferdsstat, eller, fra venstre, om vi egentlig er tjent med et fritt marked.  Og det er jo ikke noen krise, for samfunnet vårt fungerer, men jeg skulle selvsagt ønske at vi fikk inn en del liberale impulser i norsk politikk, og ikke bare tenker på effektivisering av det offentliges ansvarsområder, selv om det er viktig det og.

Vam Pus: Rødt og blått er borte, vi står igjen med nyanser av beige – "alle er sosialdemokrater". Dødskjedelig. De store spørsmålene handler om stat vs. individ, hvor går grensene for staten? Så lenge ingen – og da tenker jeg spesielt på Høyre – utfordrer det hegemoniet Ap har fått som "moralsk" bærer av begreper som rettferdighet og solidaritet, så kommer vi ingen vei. Dernest går det et stort og markert skille i utenrikspolitikken – globalisering; u-hjelp vs. frihandel, reduksjon av fattigdom og demokratisering. Her kommer virkelig de ideologiske forskjellene til syne. Merk mine ord; ideologi vil bli mer og mer viktig i politikken fremover!

October: Skillelinjene er i sannhet utydelige. Ideologiske verdilinjer går for eksempel på tvers av regjeringsalternativene, med verdiliberale- og konservative på begge sider av gjerdet. De økonomiske skillelinjene er fortsatt gjeldende. Men forskjellene er mer i nyanser enn de store dogmatiske endringene som politikerne prøver å tegne ved å løpe rundt og kalle hverandre for den røde fare eller nyliberalister. Mange skillelinjer går altså på tvers av den gammelmodige høyre/venstre aksen, men i politikk er økonomi ganske grunnleggende - slik at man har valgt å allierere seg etter den aksen.

Øyvind: Før trodde jeg at skillelinjene mellom de fleste partiene i Norge ikke var så store, og at de skillelinjene som eksisterte stort sett gikk midt i SV og midt i FRP et sted. Jeg tok feil, og det er to ting som har fått meg til å forstå det.
For det første en regjering der Høyre har klart å dra med seg både KrF og sukkersøte Venstre på en utvikling som er alt annet enn konservativ. Her skal det sies at den nye regjeringen bare har fortsatt prosjektet Ap begynte på, nemlig å rive ned sosialdemokratiets suksesser, men den nye regjeringen har tatt det enda lenger og virker langt stoltere over å gjøre det. Historiene om dårlig kommuneøkonomi blir ofte regnet som skrekkpropaganda fra venstresiden.
Jeg kommer fra en liten vestlandskommune og vet at propaganda i blant er basert på sannheten. Det er ikke bare den nåværende regjeringens skyld, men i motsetning til vår meget hyggelige KrF-ordfører så er Bondevik blant dem jeg klandrer.
Jeg vokste opp i en kommune med svømmebasseng, det har vært stengt i mange år nå, men nå er kommunen i gang med å oppruste det gamle igjen etter å ha skrapt sammen noen kroner jeg ikke egentlig vet hvor de har funnet. Kommunen hadde egen ambulansetjeneste, som statlige Helse Bergen flyttet til nabokommunen uten å en gang spørre innbyggerne i min kommune hva vi mente, så mye for helsereformen - la folk vente en ekstra halvtime. Jeg skal ikke en gang begynne med postkontorene, men kan nevne at det er en smule irriterende å måtte kjøre tre mil for å kunne sende en pakke til utlandet, når jeg tidligere kunne gå i fem minutter.
Det andre som har lært meg om skillelinjer er å bo i et land der Arbeiderpartiet aldri har vært så stort og sterkt som i Norge. Den norske velferdsstaten er fantastisk! Og mange av de beste tingene i den har blitt vedtatt mot Høyres stemmer.
Så joda, det finnes skillelinjer mellom høyre- og venstreside, selv om det også finnes andre viktige skillelinjer i norsk politikk, f.eks. i EU-saken.

Brigt: I den grad det finnes store skillelinjer i norsk politisk virkelighet, så går de i mindre grad mellom partier enn de går mellom grupperinger og strømninger i samfunnet forøvrig. Det tidligere avbalanserte forholdet (gjennom avtalen om moderasjonslinjen på 90-tallet) mellom LO og NHO er avløst av et forhold der det synes som om de begge har gått i skyttergravene; LO virker mer aggressivt enn på lenge, mens NHO syter over umulige arbeidsforhold i landet nesten uansett; er det ikke renta det er noe i veien med, så er det lønnsnivåene, eller arbeidsmoralen, eller investeringslysten, eller...(gjesp)
Jeg er langt på vei enig med Tor Andre som i sin egen blogg ber om mer visjoner, mindre detaljer. Man kan neppe kalle ønsket om barnehageplass eller kontantstøtte for et relevant ideologisk skille, selv om det kan være et uttrykk for et ideologisk skille. Problemet er at det ikke er den moralske eller ideologisk bakgrunnen for partienes veivalg som diskuteres; man ender som oftest opp med å diskutere hva som lønner seg for denne eller disse.
Uansett; det er i utenriks- og sikkerhetspolitikk og finanspolitikk de viktigste skillelinjer vil kunne manifestere seg; det er bare det at det synes som om disse går på tvers av de mulige regjeringskonstellasjonene. Dermed diskuteres detaljer i stedet.

Der overlater vi diskusjonen til leserne og kommentarfeltet. Vi er snart tilbake med nok et spørsmål fra en av våre lesere. Følg med!

Forrige: Sosialisme og personangrep

Neste: Klarer vi å identifisere våre viktigste utfordringer?

Bloggbloggs valgekstra hovedkvarter

hits